Endringer i gravferdsforskriften

Kirkelige fellesråd, kommunene, bispedømmerådene
Fylkesmennene 

 

Nr. P-12/2012

Vår referanse 12/1719

Dato: 18.12.2012

 

Forskrift til lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsforskriften) ble fastsatt av departementet 10. januar 1997 i medhold av gravferdsloven §§ 2, 4, 25 og 26. På bakgrunn av utviklingen som har skjedd og erfaringene som er gjort, har departementet foretatt endringer i forskriften. Endringene trer i kraft 1. januar 2013, se likevel merknaden til forskriften § 4.

Enkelte av endringene har også sammenheng med oppfølgingen av kirkeforliket (avtale 10. april 2008 mellom stortingspartiene om det framtidige forholdet mellom stat og kirke). I forlikets punkt 5 om gravferdsforvaltningen heter det at dagens lovgivning på området skal videreføres, samtidig som det skal gjøres ”tilpasninger som ivaretar minoritetene”.

Med virkning fra 1. januar 2012 ble uttrykket ”kirkegård” i gravferdsloven og i en rekke andre lover endret til ”gravplass” for å gjøre lovenes ordlyd mer livssynsåpen. Den samme endringen er nå gjennomført i forskriften, også slik at betegnelsen ”kirkegårdsplan” erstattes med ”plan for gravplassen”. Dette får virkning for ordlyden i en rekke bestemmelser. Navnet på gravplasser er ikke et lovregulert spørsmål. Det vil fortsatt være adgang til å bruke begrepet kirkegård som en del av navnet på en konkret gravplass.

I det følgende redegjør departementet for de øvrige endringene som er gjort i forskriften. De konkrete endringene i bestemmelsene er markert med kursiv. Hele gravferdsforskriften, slik den foreligger etter endringene, følger som vedlegg til dette rundskrivet. Forskriften kan lastes ned fra Lovdata.
 

§ 2. Anlegg mv. av gravplass

            Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal selv, i samråd med kirkelig fellesråd, regulere slikt areal etter kapittel 12 i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Regulert areal til ny gravplass eller utvidelse av gravplass skal om mulig også omfatte en buffersone mellom gravplassareal og naboskap. Gravplass skal skjermes mot støy i samsvar med gjeldende retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Bispedømmerådet skal som statlig fagmyndighet ha anledning til å uttale seg før kommunen gjør vedtak, jf. plan- og bygningsloven kapittel 11 og 12.

            Anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass skal skje i henhold til plan for gravplassen som vedtas av kirkelig fellesråd og godkjennes av bispedømmerådet, jf. gravferdsloven § 4 første ledd. Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring skal behovet for særskilt tilrettelagte graver vurderes. Helsefaglig myndighet i kommunen skal gis anledning til å uttale seg om plan for gravplassen før vedtak fattes. 

            Kirkelig fellesråd er ansvarlig for utarbeidelse av plan for gravplassen og gravkart og for igangsetting av arbeidet. 
 

Merknad:
Departementet har sett behov for å klargjøre ansvarsfordelingen mellom kommune og kirkelig fellesråd i planprosessen. Det er kommunens ansvar å regulere areal til gravplass, og dette arbeidet skal gjøres i samråd med kirkelig fellesråd.  Kommuneplan og reguleringsplan er regulert i plan- og bygningsloven kapittel 11 og 12. Det skal i planprosessen legges til rette for medvirkning, jf. plan- og bygningsloven kapittel 5. Bispedømmerådet skal som statlig fagmyndighet ha anledning til å uttale seg før kommunen treffer vedtak om regulering.

Miljøverndepartementet har fastsatt retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 MD2005). Anbefalt støygrense for gravplass er fastsatt til 45–50 dB.

Med henvisning til den nye fanebestemmelsen i gravferdsloven § 1, ser departementet det som viktig at kommunene og fellesrådene vurderer behovet for særskilt tilrettelagte graver i arbeidet med anlegg av ny gravplass og ved endringer av en eksisterende gravplass.
 

§ 3. Plan for gravplassen

            Ved anlegg og utvidelse skal plan for gravplassen inneholde følgende deler:

a) oversiktsdel som viser beliggenhet, grenselinjer, trafikkforhold og plassering av nye og gamle gravfelt

b) teknisk del som viser gravfelt, veger, driftsarealer, bygninger, beplantning, inngjerding, planering, drenering og andre ledninger i bakken, detaljer av gjerde, vannpost mv. og gravkart, samt eventuelle særskilte bestemmelser for gravminner

c) geoteknisk vurdering med undersøkelse av jordbunnen som redegjør for jorddybder, kornfordeling og grunnvannsnivå

            Ved vesentlig endring skal plan for gravplassen illustrere nåværende og framtidig situasjon. 
 

Merknad:
En rekke gravplasser har dårlige jordforhold, som blant annet fører til manglende nedbrytning og dårlig arealutnyttelse. Endringen innebærer at det i plan for gravplassen skal ligge en faglig vurdering av jordkvaliteten ved nyanlegg og ved utvidelse av gravplass.
 

§ 4. Inndeling av gravplass. Gravkart

            Gravplass inndeles i gravfelt. Hvert gravfelt inndeles i graver som normalt er ordnet i rekker og kolonner.

            Ved anlegg og utvidelse av gravplass skal gravplassen, hvert gravfelt og hver grav ha egen ID i henhold til standard fastsatt av Statens kartverk (SOSI). Gravene bør være stedfestet ved hjelp av koordinater og skal være forankret i marken med gravfeltfastmerker, som regel minst fire for hvert gravfelt. Graver skal kunne påvises entydig, enten direkte ved hjelp av koordinater eller ved utmål fra gravfeltfastmerkene.

            Det skal foreligge gravkart for hvert felt på gravplassen, som viser fastmerkene. Gravkartet skal også gi opplysninger om hvem som er gravlagt i vedkommende grav, eventuelt i form av en kode. Deler av gravplass som er fredet av eller i medhold av kulturminneloven, skal avmerkes på gravkartet.

            Der SOSI-standarden ikke er innført, skal likevel hver gravplass, hvert gravfelt og hver grav ha sin egen ID. Ved bruk av analoge kart skal de foreligge i målestokk 1:100 og gravfeltfastmerkene skal være koordinatberegnet.
 

Merknad:
Den nye § 4 innebærer at det skal innføres en ny digital modell for inndeling av gravplass ved nyanlegg og ved utvidelse av gravplass. Gode grunner taler for at standarden innføres også ved vesentlige endringer på gravplasser. Standarden for fagområdet ”gravplass” i landets samordnede opplegg for stedfestet informasjon (SOSI) er utarbeidet av Statens Kartverk. Gravkartet (tidligere kalt gravplanen) får en standard utførelse, og det skal foreligge gravkart for hvert gravfelt. Modellen er først og fremst ment som et verktøy for kirkelig fellesråd.

Det vil bli utarbeidet en egen veileder om bruk av modellen. Arbeidet med forvaltning, drift og vedlikehold av gravplassen kan effektiviseres ved blant annet å registrere flere objekter på gravplassen enn i dag og sette disse sammen med annen stedfestet informasjon. Der standarden ikke er innført, vil det stilles krav om inndeling av gravplassen og til gravkart for hvert gravfelt

Veilederen om bruk av modellen vil ikke foreligge til 1. januar 2013. Kravet om bruk av SOSI-standarden ved nyanlegg og utvidelse av gravplass, jf forskriften

§ 4 annet ledd, settes foreløpig ikke i kraft. Departementet vil komme tilbake til ikrafttredelsen av det nye kravet når veilederen er ferdigstilt.
 

§ 5. Endring av gravplass, annet, tredje og fjerde ledd

            Dersom gravstørrelse, jorddybde eller grunnvannsstand ikke samsvarer med forskriftens krav, kan enkeltgrav, deler av en gravplass eller hele gravplassen stenges permanent for kistegravlegging. Berørte rettighetshavere skal så langt det er mulig varsles skriftlig i god tid og senest tre uker før permanent stenging for kistegravlegging iverksettes. Kirkelig fellesråd kan vedta stenging for enkeltgrav. Stenging av hele eller deler av gravplassen må fastsettes i vedtektene for gravplassen. 

            Kirkelig fellesråd kan stenge gravplassen eller deler av den midlertidig for all gravlegging ved ekstreme værforhold.

            Bestemmelsen i § 11 første ledd gjelder tilsvarende ved permanent eller midlertidig stenging.
 

Merknad:
Det er nå åpnet for å stenge en gravplass permanent for kistegravlegging. Kirkelig fellesråd gis myndighet til å stenge enkeltgraver, mens stenging av deler av en gravplass eller hele gravplassen for kistegravlegging gjøres av bispedømmerådet gjennom bestemmelse i vedtektene. Stenging skal bare kunne skje når det foreligger slike tungtveiende grunner som er listet opp i § 5 annet ledd, og slike forhold ikke kan utbedres ved utarbeidelse av nytt gravkart, oppfylling av jord, eller drenering omkring et utsatt gravfelt. Stenging av hele eller deler av gravplass for kistegravlegging kan ikke være begrunnet i at det aktuelle gravfeltet for eksempel er vanskelig tilgjengelig, eller at jorda der det skal graves, inneholder store røtter eller stein.

Permanent stenging griper inn i rettighetene til festere av kistegrav. Av hensyn til festerne bør det tilstrebes å ta slike områder ut av bruk til kistegravlegging ved at fester fra neste forfall bare får anledning til å gjenfeste graven som urnegrav.
 

§ 6 Byggetillatelse og ferdigattest, første ledd første punktum 

            Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kreves byggetillatelse og ferdigattest etter plan- og bygningslovens bestemmelser.
 

Merknad:
Anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass krever byggetillatelse og ferdigattest etter plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 21-10. I slike saker skal godkjenning av eller uttalelse om gravplassplanen fra bispedømmerådet følge søknaden. Hva som vil være å regne som en vesentlig endring, reguleres av plan- og bygningsloven og forskrifter til denne.
 

§ 7 Utrustning og adkomst, annet ledd 

            Gravplassen skal tilrettelegges etter gjeldende regler for universell utforming.
 

Merknad:
Forskriften tilpasses de generelle kravene til universell utforming og tilgjengelighet som til enhver tid følger av diskriminerings- og tilgjenglighetsloven, plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Gravplass er å regne som uteområde rettet mot allmennheten og skal sammen med publikumsbygninger og arbeidsbygninger, være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av Kommunal- og regionaldepartementet, jf. plan- og bygningsloven §§ 28-7 og 29-3. I Byggteknisk forskrift kapittel 8 er nærmere krav til uteareal omtalt, blant annet adkomst og parkering.

Plan- og bygningslovens krav til universell utforming gjelder ved nybygging og nyanlegg av gravplass, samt søknadspliktig ombygging og omlegging av eksisterende uteareal og bygninger.
 

§ 8 Grunnvann og drenering m.v. annet ledd

            På et gravfelt som er tatt i bruk, kan det bare legges nye drensledninger når det er godkjent av bispedømmerådet.
 

Merknad:
På en del gravplasser ønsker man å drenere for å bøte på problemet med at grunnvann siver inn i kistegraven når den åpnes eller etter at den er åpnet. På grunn av liten avstand mellom rekkene kan dette fort komme i konflikt med eksisterende graver. For å sikre at alle forhold er nøye vurdert før drenering foretas, kreves en særskilt godkjenning av bispedømmerådet før drenering kan utføres på et gravfelt som er tatt i bruk. Departementet vil understreke at det skal foreligge et uttrykkelig behov, og denne løsningen skal anses som eneste mulighet før en eventuell stengning for kistegravlegging, jf. merknadene til forskriften § 5. Plassering av drensrør på områder som ikke er i direkte berøring med gravene, krever ikke godkjenning av bispedømmerådet.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
 

§ 12 Gravlegging, første, annet og nytt fjerde ledd

            Gravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Lørdag regnes ikke som virkedag. Kirkelig fellesråd fastsetter nærmere tidspunkt for den enkelte gravlegging. Fellesrådets vedtak kan ikke påklages.

            Grav skal åpnes så nær gravlegging som mulig og lukkes umiddelbart etter gravlegging. Dersom kistegrav blir stående åpen før gravlegging, skal åpningen sikres forsvarlig. En representant for gravplassmyndigheten skal være tilstede under gravlegging.

            På gravplass kan bare levninger etter mennesker gravlegges.
 

Merknad:
Gravferdsloven bestemmer i §§ 10 og 12 at fristen for gravlegging og kremasjon er 10 ”virkedager”. For å sikre en ensartet praksis har departementet valgt å definere virkedagsbegrepet i forskriften. Lørdag skal ikke regnes som virkedag.

Kirkelig fellesråd må med bindende virkning kunne fastsette det konkrete tidspunktet for kistegravlegging og urnenedsettelse. For å tydeliggjøre gjeldende rett er det tatt inn en egen bestemmelse i forskriften om at fellesrådets avgjørelse ikke kan påklages.  

En representant for gravplassmyndigheten skal være tilstede på gravplassen under gravlegging og urnenedsettelse. Dette er ikke til hinder for at det legges til rette for fleksible løsninger som tar hensyn til de etterlattes ønsker, for eksempel at de etterlatte selv fyller igjen graven. Slike tilpasninger må imidlertid ikke gå på bekostning av sikkerhetshensyn.

Tilføyelsen i fjerde ledd tydeliggjør at kjæledyr ikke kan gravlegges på gravplass som faller inn under gravferdsloven.
 

§ 13 Kistegrav, annet, tredje og fjerde ledd

            Kiste skal plasseres slik at den har minst 0,8 meter jordoverdekning og minst 0,3 meter jord under kistebunnen og på alle sider.

            Når særlige forhold tilsier det, kan kirkelig fellesråd fravike bestemmelsene i annet ledd. Kiste kan likevel ikke gis mindre enn 0,8 meter jordoverdekning. Dersom forholdene tilsier det, skal kirkelig fellesråd treffe bestemmelse om større jordoverdekning enn 0,8 meter.

            Når særlige forhold tilsier det, kan det i vedtektene fastsettes særskilte bestemmelser som fraviker kravene i første ledd.
 

Merknad:
Det reduserte kravet til jordoverdekning vil gi bedre oksygentilførsel til sonen der kistene ligger, og det vil bidra til kortere oppløsningstid. Endringene vil også kunne bidra til at områder som i dag ikke har tilstrekkelig jorddybde, vil kunne tas i bruk. Det innføres et minstekrav om minst 0,3 meter jord på siden av kistene for å hindre luktproblemer ved gravlegging innenfor forstøtningsmurer. Fellesrådet kan dispensere fra kravet om 0,3 meter jord under og på sidene av kisten. Departementet vil understreke at der forholdene tilsier det, skal fellesrådet bestemme større jordoverdekning enn 0,8 meter.

Med bakgrunn i begrenset areal på gravplasser i områder med stor muslimsk befolkning, og at barnegraver er et ønske fra de muslimske miljøene, åpnes det for at det i gravplassvedtektene kan gis anledning til å fravike størrelseskravet til kistegraver. Forutsetningen er at ordningen på disse feltene tilbys som et valgfritt alternativ til gravlegging i alminnelig grav, og det må gis klar informasjon om at valg av dette alternativet utelukker senere bruk av graven til voksengrav. Det er ikke departementets hensikt å åpne for redusert bruk av graver med voksenstørrelse som følge av generell plassmangel på gravplassen.
 

§ 15a Anonym og navnet minnelund

            Med minnelund forstås gravfelt på gravplass uten adgang til gravminne knyttet til den enkelte grav. §§13 første ledd og 15 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for grav i anonym og navnet minnelund.

            Gravens plassering på anonym minnelund er bare kjent for gravplassmyndigheten. Plassering av grav på navnet minnelund kan gjøres kjent. Anonym og navnet minnelund skal plasseres i atskilte gravfelt.

            Ved anonym minnelund kan det plasseres minnesmerke. Ved navnet minnelund skal det plasseres minnesmerke med navn og data på de gravlagte. 

            Grav på anonym minnelund har ingen ansvarlig. På navnet minnelund kan grav festes etter fredningstidens utløp. Nærmere bestemmelser gis i gravplassens vedtekter.
 

Merknad:
Ved å regulere navnet minnelund i forskriften vil departementet bringe regelverket mer i samsvar med praksis som har utviklet seg med grunnlag i dispensasjoner, samt bidra til en mer ensartet praksis på området.

Det skal også være anledning til å gravlegge anonymt i minnelund. Monumentet som skal plasseres ved minnelunden, må betegnes som et minnesmerke som bispedømmerådet skal godkjenne, jf. forskriften § 20 annet ledd. På minnesmerket setter man opp navn og data på alle de gravlagte. Det kan ikke plasseres individuelt gravminne på minnelund. Ytterligere reguleringer, herunder varigheten av grav i navnet minnelund og mulighet for feste av grav, fastsettes i vedtektene til gravplassen. Det er ingen plikt til å anlegge denne formen for minnelund, og det vil være opp til den enkelte gravplassmyndighet om de vil tilby ordningen.
 

§ 18 Gravlegging i to nivåer, første ledd

            Kister kan gravlegges i to nivåer i samme grav når festeren eller den som skal være ansvarlig for fri grav ønsker det og forholdene på gravplassen er lagt til rette for det. Den underste kisten skal ved gravlegging gis minst 1,5 meter jordoverdekning.
 

Merknad:
Kravet til jordoverdekning ved gravlegging i to nivåer reduseres i tråd med endringene i forskriften § 13 annet ledd.
 

§ 21 Tekst m.m. første ledd

            Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på gravminne skal være sømmelig, og det navn som settes på skal være identisk med navnet på den som er gravlagt. Personer som er omkommet på havet, i krig eller liknende og som ikke er gravlagt på gravplass, kan likevel få navnet satt på eksisterende eller nytt gravminne eller på minnesmerke ved navnet minnelund hvor dette er anlagt.
 

Merknad:
Personer som er omkommet på havet, i krig eller liknende og som ikke er gravlagt på gravplass, kan få navnet satt på minnesmerke ved navnet minnelund. Departementet finner ikke å kunne åpne for såkalt symbolsk flytting fra det opprinnelige gravminnet til navnet minnelund, da dette antas å ville få et langt større omfang. På grunn av minnelundenes innretning med like mange plasser på minnesmerket som det er graver i tilhørende gravfelt, ville symbolsk flytting til minnelund bli vanskelig å håndtere på sikt.
 

§ 23 Dimensjoner, nytt tredje ledd og fjerde ledd

            Ved anlegg og utvidelse av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for gravminner i vedtektene for gravplassen.

            Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesråd i enkeltsaker fravike bestemmelsene i denne paragraf. 
 

Merknad:
Ved anlegg og utvidelse av gravplass skal plan for gravplassen inneholde eventuelle særskilte bestemmelser for gravminner, jf. forskriften § 3 bokstav b. Slike bestemmelser må også fastsettes i vedtektene for gravplassen. Gravplassvedtekter skal godkjennes av bispedømmerådet, jf. gravferdsloven § 21 første ledd. De sentralt fastsatte dimensjonsbegrensningene kan ikke fravikes i forbindelse med at et eksisterende gravfelt endres, for eksempel ved utarbeidelse av nytt gravkart. I enkeltsaker kan kirkelig fellesråd fravike de sentralt fastsatte dimensjonsbegrensningene. Dette forutsetter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Bispedømmerådet vil som klageinstans i enkeltsaker kunne sørge for en ensartet praksis.
 

§ 24 Sikring

            Stående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke rustfrie bolter.

            Fundament skal ha en form og en størrelse som sikrer at gravminnet står stabilt og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred som gravminnets tykkelse. Fundamentet kan være opptil 10 cm lengre enn gravminnets bredde. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha en fundamentdybde som utgjør minst 20 % av gravminnets høyde over bakken. Fundament skal ikke være synlig over bakken.

Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for sikring av gravminner i vedtektene for gravplassen. 

             Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesråd i enkeltsaker skjerpe eller lempe kravene etter denne paragrafen.
 

Merknad:
Formålet med bestemmelsen er primært å forebygge ulykker som følge av at gravminner velter. Et gravminne skal stå stabilt og være forsvarlig sikret. Standardkravene tar sikte på de mest vanlige gravminnene. Når standardkravene ikke er tilpasset den belastning et gravminne kan bli utsatt for, bør kirkelig fellesråd fastsette særskilte krav. I forbindelse med anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser i vedtektene for gravplassen. For øvrig bør det alltid gjøres en konkret vurdering i forbindelse med godkjenning av et gravminne, men kravene til sikring gjelder også for eksisterende gravminner.

Fundamentet skal være jevnt med bakken. Kanten skal ikke ligge eksponert, uavhengig av om terrenget skråner eller ikke. Enkelte steder vil det ut fra lokale forhold være behov for pukksetting rundt fundamentet. Det forutsettes at kirkelig fellesråd vurderer de lokale forholdene og har pukk tilgjengelig hvis det er behov for dette ved den enkelte gravplass.
 

§ 25 Godkjenning

            Kirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på gravplassen. 

            Gravminnet skal plasseres på anvist plass ved merkepinne plassert i fundamentets bakre midtpunkt.
 

Merknad:
Det vil være opp til kirkelig fellesråd å etablere gode rutiner for praktisering av godkjenningsordningen i den enkelte kommunen. Departementet tar sikte på å utarbeide et søknadsskjema som vil kunne være til praktisk hjelp. For å lette arbeidet i forbindelse med montering av fundament og gravminne skal kirkelig fellesråd sørge for å sette opp en merkepinne som viser hvor det bakre midtpunktet til fundamentet skal monteres. Kirkelig fellesråd må sørge for gode rutiner for plassering av merkepinner og at disse blir gjort kjent for gravminneleverandørene. Merkepinnen bør normalt være plassert innen 14 dager etter at kirkelig fellesråd har mottatt søknad om godkjenning av gravminne.

Kirkelig fellesråd må være bevisst på sin rolle som forvaltningsorgan og godkjenningsmyndighet for gravminner. Denne rollen lar seg ikke forene med å formidle salg av gravminner.

Festeren eller den ansvarlige for fri grav har rett til å forsyne graven med gravminne. Dette innebærer at fellesrådet ikke kan nekte leverandør å montere gravminne selv. Vedtektene for gravplassen kan ha nærmere regler om at næringsdrivende som ønsker å utføre oppgaver på gravplassen, som for eksempel å montere gravminne, er avhengig av godkjenning fra fellesrådet. Alminnelige forvaltningsrettslige regler gjelder for fellesrådets myndighetsutøvelse.
 

§ 28 krav om kiste, nytt annet ledd

            Når særlige grunner tilsier det, skal kirkelig fellesråd gi tillatelse til gravlegging uten kiste. Fellesrådet kan sette vilkår for tillatelsen. Fellesrådets vedtak kan ikke påklages.
 

Merknad:
Det åpnes for at det i enkelte tilfeller skal være mulighet for å gravlegges uten kiste. Bestemmelsen er først og fremst begrunnet i de hensyn som ligger til grunn for første ledd i gravferdsloven § 1, hvor det heter at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Ønsket om å fravike kravet om kiste ved gravlegging kan også være begrunnet i andre forhold. Det legges til grunn at fellesrådet ikke stiller for strenge krav til begrunnelsen. Det er få som i praksis har ytret ønske om at gravlegging skal kunne skje uten kiste. For å sikre at gravlegging uten kiste skjer på en forsvarlig måte, og for å ivareta hensynet til de som arbeider på gravplassen, skal fellesrådet kunne sette vilkår for tillatelsen, for eksempel at de etterlatte selv fyller igjen graven.

Departementet vil vurdere om det er behov for en nærmere veiledning til kirkelig fellesråd og kommuner med forvaltningsansvar for gravplasser, med informasjon om praktisk tilrettelegging for gravlegging uten kiste og for å bidra til at hensynet til de ansatte på gravplassen kan bli ivaretatt på en god måte. Departementet mener det ikke er forsvarlig å fjerne kravet om bruk av kiste ved kremasjon.
 

§ 29 Krav til kiste, annet ledd og nytt femte ledd

       Kiste skal være forarbeidet av trevirke. Den skal ikke være lengre enn 230 cm, bredere enn 78 cm og høyere enn 60 cm inkludert håndtak og føtter. Det skal være minst fire føtter med høyde 5 cm.

       Når hensynet til sikkerhet ved krematoriet eller andre særlige grunner tilsier det, kan krematoriemyndigheten fravike dimensjonskravene i annet ledd eller stille krav til kiste utover det som fremgår av bestemmelsen.
 

Merknad:
De fleste krematorieovner er 80 cm i bredde, noe som medfører at kistene kan ha en maksimal bredde på 78 cm. Kisteprodusentene har i stor grad tilpasset seg ovnenes størrelse. Hensikten med endringen har vært å bringe bestemmelsen mer i samsvar med praksis.

Det forutsettes at kisten kan brennes på en sikker måte, og krematoriemyndigheten vurderer om kistene fyller kravene til sikkerhet. Krematoriemyndigheten kan avvise kister for kremasjon dersom de mener at kisten ikke fyller kravene til sikkerhet, eller det er andre hensyn som tilsier at kremasjon ikke kan utføres. Det må være anledning for krematoriet til å fravike forskriftens dimensjonskrav til kiste, for eksempel i de tilfellene kistene må være større enn maksimal bredde, og krematoriet har mulighet til å brenne større kister.
 

§ 30 Kiste som ikke fyller kravene

            Dersom avdøde er lagt i en kiste som ikke kan kremeres, skal den som sørger for gravferden gis anledning til å legge avdøde i en annen kiste som fyller kravene, slik at kremasjon kan skje.

            Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at kiste som ikke kan kremeres gravlegges. I tilfelle skal kisten om nødvendig gis 1,5 meter jordoverdekning eller graven belegges med uendelig fredning. Kirkelig fellesråd kan sette vilkår for tillatelsen.
 

Merknad:
Bestemmelsen klargjør hvem som har ansvaret for å legge avdøde i annen kiste som kan kremeres. Tidligere ordlyd i annet ledd var rettet mot gravlegging av sinkkister som ikke kan kremeres, og som heller ikke går i oppløsning på vanlig måte. For å tilpasse bestemmelsen til andre tilfeller av kistegravlegging skal fellesrådet om nødvendig gi 1,5 meter jordoverdekning eller belegge graven med uendelig fredning. Kravet til jordoverdekning reduseres i tråd med endringene i forskriften § 13 annet ledd.
 

§ 31 Krav til askeurne, første ledd

            Askeurne skal være forarbeidet av organisk materiale og være nedbrytbar i jord innen den fredningstid som gjelder for gravplassen, og urnen skal være av slik kvalitet at den tåler vanlig håndtering og forsendelse i posten.
 

Merknad: 
Uansett jordbunn og ytre forhold som fuktighet og temperatur bør det kunne forventes at urner går helt i oppløsning i løpet av 20 år. På grunn av ulike omsetningsforhold for stål i ulike jordarter har det oppstått uheldige situasjoner hvor urnen ikke går til grunne innen den fastsatte fredningstiden. For å sikre at urnene brytes ned innenfor fredningstiden er det lagt inn et krav i forskriften om at askeurner skal være forarbeidet av organisk materiale. Urner som er forarbeidet av heltre, trefiber, bark, maisstivelse og lignende, vil være et alternativ til dagens urner som er forarbeidet av stål.
 

§ 32 Bruk av krematorium, nytt annet ledd

            Der forholdene ligger til rette for det, bør de etterlatte gis anledning til å være til stede under selve kremasjonen.
 

Merknad:
De etterlatte bør gis mulighet til å være tilstede under selve kremasjonen dersom det praktisk ligger til rette for det, for eksempel i et tilstøtende rom hvor kremasjonsprosessen kan overværes. Tillatelse gis av daglig leder av krematoriet. Av hensyn til sikkerhet anbefales det ikke at de etterlatte oppholder seg i selve kremasjonsrommet. For enkelte trossamfunn er tilstedeværelse under kremasjon et viktig element i gravferdsprosessen. Etter departementets oppfatning er det imidlertid ikke grunn til å begrense muligheten til tilfeller der ønsket om tilstedeværelse har en religiøs eller livssynsmessig begrunnelse.
 

§ 33 Sikkerhet, første ledd

            Proteser og liknende som er operert inn i kroppen og som ikke brenner opp, skal skilles fra asken og graves ned under en grav på gravplassen eller gjenvinnes på en måte som krematoriemyndigheten finner forsvarlig.
 

Merknad:
Med bakgrunn i dispensasjonspraksisen som har utviklet seg med gjenvinning av metallrester etter kremasjon, er det åpnet eksplisitt for dette i forskriften. Gjenvinning vil kunne være et miljømessig bedre alternativ enn nedgraving. Departementet vil understreke at det vil være avgjørende at gjenvinning av metaller gjennomføres med verdighet og respekt for den døde, og på en måte som ikke virker støtende på de etterlatte. Det vil være et behov for at det etableres klare rutiner og retningslinjer ved det enkelte krematorium for håndtering av metallrester, og det bør stilles krav til de som har ansvar for å gjenvinne metallrester.

 

Med hilsen

 

Ingrid Vad Nilsen e.f.  ekspedisjonssjef

Anne E. Sæther seniorrådgiver

 

 

Vedlegg:
Gravferdsforskriften (pdf)