Endringer i rovviltforskriften - godtgjøringsordning for forsøk på skadefelling av rovvilt

Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften). Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen ønsker at det offentliges praktiske og økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres, med sikte på at andelen vellykkede skadefellingsforsøk skal øke.

Det foreslås en endring av § 9 og en ny § 9a i rovviltforskriften. Departementets forslag innebærer at det innføres en godtgjøring for skadefellingsforsøk utført av kommunale og interkommunale fellingslag, og at det kan utbetales godtgjøring fra første dag av skadefellingsforsøket.

Nedenfor følger forslag til endring av forskrift, og en nærmere redegjørelse for de ulike elementene i forslaget. Eventuelle uttalelser til forslaget bes sendt til:

Miljøverndepartementet, Avdeling for naturforvaltning, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo. I tillegg bes det om at uttalelsene sendes per e-post til gkm@md.dep.no. Liste over høringsinstansene er vedlagt.

Høringsfristen i saken settes til 6 uker. Dette innebærer at fristen for å fremme høringsuttalelse er 15. desember 2010.

Bakgrunn

Skadefellingsforsøk har vist seg å kunne være meget krevende, blant annet på grunn av rovviltets store vandringskapasitet og arealbruk, samt at det kan være vanskelig å finne spor og sportegn etter rovviltet. Miljøverndepartementet ønsker å innføre en godtgjøringsordning som åpner for at deltagere i fellingslag kompenseres for innsatsen ved forsøk på skadefelling. Målet med denne nye ordningen er å sikre at fremtidige fellingsforsøk skal kunne utføres på en mest mulig effektiv måte, og at ordningen skal gi insentiver for effektive skadefellingsforsøk så tidlig som mulig i skadefellingsperioden. Jamfør her kunnskap om at sannsynligheten for å lykkes med forsøket og muligheten for å ta ut rett individ er størst tidlig i perioden. For å effektuere skadefellingstillatelsen er man avhengig av god kompetanse i fellingslagene. Miljøvernforvaltningen mener ordningen kan bidra til å beholde dyktige deltagere i skadefellingslagene. Det foreslås at ordningen trer i kraft så raskt som mulig etter høring, med tilbakevirkende kraft fra 1. juni 2010.

Kort historikk

Miljøverndepartementet fastsatte 28. august 2008 Midlertidig forskrift 28. august 2008 nr 956 om godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt, gjeldende fra 1. juni 2008 til 31. desember 2009. Formålet med forskriften var, gjennom en prøveordning, å gi godtgjøring til deltagere i kommunale/interkommunale fellingslag som hadde deltatt i skadefellingsforsøk i minst én uke. Godtgjøringen ble differensiert på grunnlag av om deltagerne kunne dokumentere tapt arbeidsfortjeneste eller ikke. En evaluering gjennomført i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene i Hedmark og Nord-Trøndelag konkluderte med at ordningen burde endres. De mente blant annet at den midlertidige ordningen var komplisert og ressurskrevende å følge opp, og at det viste seg å være vanskelig å frembringe tilstrekkelig dokumentasjon for tap av arbeidsfortjeneste. Ordningen stimulerte ikke til økt effektivitet i skadefellingsforsøkene, og det var liten forståelse for at det ikke ble gitt godtgjøring for skadefellingsforsøk med kortere varighet enn en uke. Man så også at skillet mellom fellingsvederlag og godtgjøring ikke fremsto klart. Etter utvalgets mening var det også tvilsomt om ordningen fungerte konfliktdempende.

I august 2009 gav Miljøverndepartementet en arbeidsgruppe ledet av Sigbjørn Johnsen (Fylkesmann i Hedmark)/Tormod W. Karlstrøm (fungerende Fylkesmann i Hedmark) i oppgave å foreslå tiltak for å effektivisere forsøk på skadefelling av rovvilt i Hedmark. I mars 2010 fikk Miljøverndepartementet overlevert rapporten ”Effektivisering av skadefellingsforsøk på rovvilt i Hedmark”. Denne rapporten tar opp ulike faktorer som kan påvirke effektiviteten av skadefellingsforsøk, og viser spesielt til behovet for en godtgjøringsordning.

Godtgjøring for forsøk på skadefelling – forslag til permanent modell og endringer i rovviltforskriften

Under følger departementets forslag til endring (i kursiv tekst) av § 9 og forslag til ny § 9a i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt, samt overgangsbestemmelse.

§ 9. Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling
Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften § 8, eller Direktoratet for naturforvaltning, jf. § 13. Fylkesmannen kan delegere sin myndighet til iverksetting av slik felling til kommunen i særskilte tilfeller. 
Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften § 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til
a) områdets betydning som beitemark
b) skadenes omfang og utvikling
c) potensialet for fremtidige skader
d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak 
Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven § 35.

§ 9a. Godtgjøring ved fellingsforsøk

Der fellingsforsøk etter § 9 utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registerte lisensjegere, jf. § 15. Utbetalingen skjer på grunnlag av satser fastsatt [i Stortingets årlige budsjettvedtak] [av Miljøverndepartementet][av Direktoratet for naturforvaltning] samt rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket og antall døgn som er benyttet. Utbetalingen må ikke overskride de rammer som fremgår av fylkesmannens vedtak om felling.

Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring utbetalt etter vilkårene over.

Overgangsbestemmelse:

Bestemmelsen gjelder med tilbakevirkende kraft fra og med 1. juni 2010.

Merknader til forslag om endring i § 9 og ny § 9a

§ 9. Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling

Ordningen med dekning av faktiske og dokumenterte påløpte utgifter videreføres. Eksempel på slike utgifter kan være bompenger og kjøregodtgjøring. Denne ordningen vil også gjelde de som deltar på skadefellingsforsøk uten å være tilknyttet et kommunalt eller interkommunalt skadefellingslag eller uten å være registrert som lisensjeger.

§ 9a. Godtgjøring ved fellingsforsøk

Departementet ønsker med dette å fastsette en ordning som kan fungere som insentiv til å øke innsatsen i den første tiden etter at skadefellingstillatelse er gitt for å øke graden av suksess. For at skadefelling skal fungere effektivt og selektivt er det viktig at forsøket skjer raskt etter at skade har oppstått. Forslaget til ny godtgjøringsordning innebærer at deltagere i kommunale og interkommunale fellingslag kan få godtgjøring i fra første dag av skadefellingsforsøket.

Forslaget til ordning innebærer at fylkesmannen fastsetter en budsjettramme for hver skadefellingstillatelse med utgangspunkt i en fast sats per døgn.  Det er foreløpig ikke avklart om satsen skal fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak, av Miljøverndepartementet eller av Direktoratet for naturforvaltning. Budsjettrammen kommuniserer fylkesmannen ut til kommunene i forbindelse med at skadefellingstillatelse blir gitt (normalt i vedtaket). I fastsettelsen av budsjettramme skal det tas hensyn til hensiktsmessig antall deltagere og lengde på skadefellingsforsøket. Fylkesmannen kan bestemme at det gis godtgjøring for hele fellingstillatelsens lengde eller bare for en begrenset del av perioden, dersom erfaring tilsier at forsøk på skadefelling mot slutten av fellingstillatelsens lengde har liten effekt. Det bør gis en økning i budsjettrammen dersom tillatelsen forlenges.

Når det gjelder satsens størrelse, mener departementet at en sats per deltager per døgn av skadefellingsforsøket på 1000,- kr er hensiktsmessig. Dersom det tas utgangspunkt i at det vil være hensiktsmessig å bruke inntil 5 deltagere per døgn, og at det er hensiktsmessig at skadefellingsforsøket pågår i 7 dager, vil budsjettrammen for skadefellingsforsøket være 35.000,- kr. Budsjettrammen inkluderer ikke dekning av faktiske og dokumenterte utgifter, som skal dekkes av § 9.

Gjennom tilskudd til kommunen dekker Fylkesmannen kommunens utbetaling av godtgjøring i overensstemmelse med § 9 a. Utbetalingen til kommunene skjer etter at Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon fra kommunen. Dokumentasjonen skal omfatte en rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket, inkludert hvor lang tid som er benyttet og hvor mange deltagere som har vært involvert. Kommunen skal fungere som regnskapsførende enhet for fellingslaget, og det er den enkelte kommune som administrerer utbetaling til fellingslag som har deltatt i skadefellingsforsøk.

Godtgjøringsordningen skal kun dekke skadefellingsforsøk gjennomført av kommunale eller interkommunale fellingslag.

Godtgjøringsordningen skal kun dekke utbetaling til deltagere i fellingslag som er registrert som lisensjegere. Departementet ønsker at vilkårene som gjelder for deltagelse i lisensfelling også skal gjelde for deltagere i fellingslag som skal ha godtgjøring.

Det vil være viktig for innehaver av fellingstillatelsen å organisere og dimensjonere fellingsforsøket på en mest mulig effektiv måte, samt målrette innsatsen i perioder da sannsynligheten for å lykkes med skadefellingsforsøket er størst. Departementet viser til at Fylkesmannen kan bistå innehaver av fellingstillatelsen med rådgivning og veiledning i slike vurderinger.

Ikrafttredelse.
Som signalisert i brev fra Miljøverndepartementet av 31. mai 2010 til rovviltnemndene skal godtgjøringsordningen ha tilbakevirkende kraft for beitesesongen 2010, fra og med 1. juni 2010.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Den midlertidige ordningen som ble avsluttet i 2009 hadde et budsjett på 2 millioner kr per år. Departementet ser at det vil kunne påløpe økte utgifter i forbindelse med en ny godtgjøringsordning. Totalkostnadene vil selvsagt avhenge av budsjettrammen per skadefelling og antall skadefellinger. Med et anslag på ca 110-120 fellingstillatelser per år vil man ut fra budsjettrammen som er skissert over få en samlet kostnad på 3,85 -4,2 millioner kroner per år. Godtgjøringen skal dekkes over kap. 1427 post 73 – Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. Disse midlene tildeles Direktoratet for naturforvaltning av Miljøverndepartementet, og fordeles fra Direktoratet for naturforvaltning til rovviltnemndene hvert år i februar/mars. Nemndene må selv sette av tilstrekkelige midler i sin region ut fra et anslag om behov for godtgjøring i løpet av sesongen. Samlede utgifter vil avhenge av hvilke budsjettrammer fylkesmennene setter på skadefellingsforsøkene. Dette vil igjen avhenge av hva som er hensiktsmessig antall deltagere og lengde på skadefellingsperioden.

Departementet er av den oppfatning at forslaget til ny godtgjøringsmodell er enklere enn prøveordningen fra 2008, og at den i større grad vil ivareta hensynet til likebehandling. Samtidig vil modellen stimulere til mer effektiv skadefelling og i sum virke mer konfliktdempende enn tidligere ordninger.

Med hilsen

Torkel Ramberg (e.f.)
ekspedisjonssjef

Brita Slettemark (e.f.)
avdelingsdirektør

Vedlegg:

Høringsinstansene

Direktoratet for naturforvaltning
Finansdepartementet
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
Foreningen våre rovdyr
Fremtiden i våre hender
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Greenpeace Norge
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunene
Kommunenes sentralforbund
Landbruks- og matdepartementet
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og ungdom
Norges Bondelag
Norges Jeger og Fiskerforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Sau og Geit
Norske Reindriftssamers landsforbund
Norskog
Rovviltnemnda i region 1 v/ Fylkesmannen i Rogaland
Rovviltnemnda i region 2 v/ Fylkesmannen i Buskerud
Rovviltnemnda i region 3 v/ Fylkesmannen i Oppland
Rovviltnemnda i region 4 v/ Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Rovviltnemnda i region 5 v/ Fylkesmannen i Hedmark
Rovviltnemnda i region 6 v/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Rovviltnemnda i region 7 v/ Fylkesmannen i Nordland
Rovviltnemnda i region 8 v/ Fylkesmannen i Troms 
Reindriftsforvaltningen
SABIMA
Sametinget
Statskog
Utmarkskommunenes sammenslutning
WWF - Norge

Direktoratet for naturforvaltning
Finansdepartementet
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
Foreningen våre rovdyr
Fremtiden i våre hender
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Greenpeace Norge
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunene
Kommunenes sentralforbund
Landbruks- og matdepartementet
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og ungdom
Norges Bondelag
Norges Jeger og Fiskerforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Sau og Geit
Norske Reindriftssamers landsforbund
Norskog
Rovviltnemnda i region 1 v/ Fylkesmannen i Rogaland
Rovviltnemnda i region 2 v/ Fylkesmannen i Buskerud
Rovviltnemnda i region 3 v/ Fylkesmannen i Oppland
Rovviltnemnda i region 4 v/ Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Rovviltnemnda i region 5 v/ Fylkesmannen i Hedmark
Rovviltnemnda i region 6 v/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Rovviltnemnda i region 7 v/ Fylkesmannen i Nordland
Rovviltnemnda i region 8 v/ Fylkesmannen i Troms 
Reindriftsforvaltningen
SABIMA
Sametinget
Statskog
Utmarkskommunenes sammenslutning
WWF - Norge