Endringer i skipsarbeidsloven, lov om europeisk samarbeidsutvalg m.v., forskrift om europeiske samarbeidsutvalg m.v. og lønnsgarantiforskriften

Nærings- og fiskeridepartementet sender i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet på høring forslag til endringer i lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven)§ 5-1, § 5-6 og § 11-1 og lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. (lov om europeiske samarbeidsutvalg m.v.) § 1.

Videre sendes på høring forslag til endringer i forskrift 28. oktober 1998 nr. 999 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (lønnsgarantiforskriften) § 1-1 og forskrift 28. juli 2000 nr. 797 om europeiske samarbeidsutvalg mv. (forskrift om europeiske samarbeidsutvalg mv.) § 1.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for skipsarbeidsloven, mens Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for lov om europeiske samarbeidsutvalg m.v. og lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (lønnsgarantiloven) med tilhørende forskrifter. Bakgrunnen for samtlige forslag til endringer er gjennomføringen av direktiv 2015/1794/EU i norsk rett og det er derfor naturlig for departementene å samarbeide om utsendelse av høringsbrev.

Frist for å sende høringssvar er 12. mai 2017.

Høringer er åpne og alle kan sende innspill til oss.

1. Bakgrunn

Hensikten med endringene er å tilrettelegge for gjennomføring av direktiv 2015/1794/EU om styrking av arbeidstakerrettigheter for sjøfolk ved innlemmelse i EØS-avtalen. Direktivet endrer fem horisontale arbeidsrettsdirektiver:

• Direktiv om vern av arbeidstakerne ved arbeidsgiverens insolvens (2008/94/EC)

• Direktiv om europeiske samarbeidsutvalg (2009/38/EC)

• Direktiv om informasjon og drøfting (2002/14/EC)

• Direktiv om masseoppsigelser (98/59/EC)

• Direktiv om virksomhetsoverdragelse (2001/23/EC)

Arbeidsrettsdirektivene er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Direktivene gjør unntak for, eller åpner for unntak for, sjøfolk. Hensikten med direktiv 2015/1794/EU er å gi tilsvarende vern til arbeidstakere på skip som det arbeidstakere på land har. Det har vært viktig for EU å sikre like rettigheter for arbeidstakere på land og til sjøs for å gjøre det attraktivt å jobbe på skip.

Direktiv 2015/1794/EU er basert på flere års arbeid og dialog med partene i arbeidslivet på europeisk nivå. Kommisjonens opprinnelige forslag er fra 18. november 2013 og var gjenstand for betydelig diskusjon. Direktiv 2015/1794/EU ble vedtatt av Parlamentet og Rådet 6. oktober 2015 og bygger på et kompromiss mellom den europeiske rederiorganisasjonen (ECSA) og den europeiske transportarbeiderorganisasjonen (ETF). Direktivet trer i kraft 10. oktober 2017.

Det har også vært avholdt nasjonale høringer om saken. Sjømannsorganisasjonene og organisasjonene på arbeidsgiversiden har vært hørt, både da direktivet var på forslagsstadiet og etter vedtakelsen i EU. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden støtter kompromissforslaget som er vedtatt.

2. Gjeldende rett og forslag til endringer

2.1 Endringer i skipsarbeidsloven § 5-1 (drøfting før beslutning om oppsigelse)

2.1.1 Gjeldende rett

Direktiv 98/59/EC regulerer informasjon og drøfting ved masseoppsigelser og har som formål å forebygge, redusere og lette følgene av oppsigelser. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) som ikke gjelder for skipsfart.

Arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje ledd inneholder krav til hvilke opplysninger arbeidsgiver har plikt til å gi de tillitsvalgte ved masseoppsigelser. Informasjonen skal gis i en skriftlig melding. Listen i arbeidsmiljøloven er ikke uttømmende og opplysninger utover de som er nevnt eksplisitt i bestemmelsen kan være nødvendige i det enkelte tilfelle.

Skipsarbeidsloven § 5-1 har saksbehandlingsregler som bygger på prinsippene nedfelt i direktivet. Det er ikke lovfestet hvilke opplysninger de tillitsvalgte har krav på, men i forarbeidene^[1] er det vist til at opplistingen i arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje ledd vil være relevant.

2.1.2 Departementets vurdering

For å sikre at de krav som stilles i direktivet gjennomføres også i skipsarbeidsloven, foreslås det derfor at tilsvarende opplisting som i arbeidsmiljøloven § 15-2 (3) tas inn som et nytt tredje ledd i skipsarbeidsloven § 5-1.

2.2 Endringer i skipsarbeidsloven § 5-6 (vern mot usaklig oppsigelse)

2.2.1 Gjeldende rett

Direktiv 2001/23/EC om virksomhetsoverdragelse er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i arbeidsmiljøloven som ikke gjelder for skipsfart. Arbeidsmiljølovens kapittel 16 omhandler arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse og kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver jf. arbeidsmiljøloven § 16-1 første ledd.

Det finnes en betydelig mengde rettspraksis på nasjonalt og internasjonalt nivå om rekkevidden av direktiv 2001/23/EC i ulike bransjer og ved ulike former for overførsel av virksomhet. Vurderingstemaet for når en virksomhetsoverdragelse har funnet sted er sammensatt og ofte vanskelig.

Det følger av skipsarbeidsloven § 5-6 fjerde ledd at overdragelse av en samlet virksomhet til en ny eier i seg selv ikke er saklig grunn for oppsigelse. Bestemmelsen gir vern mot oppsigelse ved overdragelse av rederi fra en eier til en annen, men vernet antas å være mindre omfattende enn det som følger av arbeidsmiljøloven. Forskjellen var tilsiktet og skulle gjenspeile at særlige hensyn gjør seg gjeldende i skipsfart. Det legges til grunn at det stilles strengere krav til omfanget av den overførte enheten i sjøfart^[2].

Direktivets unntaksbestemmelse for skipsfart oppheves nå, slik at direktivet i utgangspunktet gjøres fullt ut gjeldende for arbeidstakere på skip, når overføring skjer innenfor EØS. Den vedtatte rettsakten gjør imidlertid unntak for overføringer utelukkende bestående av et eller flere skip.

2.2.2 Departementets vurdering

Det foreslås at skipsarbeidsloven § 5-6 endres i tråd med direktivet slik at oppsigelsesvernet også gjelder ved overdragelse av del av virksomhet.

2.3 Endringer i skipsarbeidsloven § 11-1 (plikt til informasjon og drøfting)

2.3.1 Gjeldende rett

Direktiv 2002/14/EC pålegger statene å fastsette prinsipper, definisjoner og vilkår om arbeidstakeres rett til informasjon og konsultasjon. Retten til informasjon og drøfting anses å være en kollektiv rettighet som utøves gjennom arbeidstakernes representanter. Direktivet kan fravikes ved at det fastsettes særlige bestemmelser for besetninger på havgående skip, jf. art. 3 (3).

Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i arbeidsmiljøloven kapittel 8 og skipsarbeidsloven kapittel 11. Skipsarbeidsloven § 11-1 første ledd pålegger arbeidsgiver å informere om og drøfte spørsmål av betydning for ansettelsesforholdene med arbeidstakernes representanter. Annet ledd setter en begrensning for anvendelsen ved at bestemmelsene kun gjelder for passasjerskip og for skip i fart på innsjøer og elver. Det er dermed gjort unntak for skip i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) og for særskilte skip i norsk ordinært skipsregister (NOR).

2.3.2 Departementets vurdering

Med endringsdirektivet fjernes adgangen til å gjøre unntak for skipsfart. Dette medfører at skipsarbeidslovens kapittel 11 må endres tilsvarende. Det forslås derfor at skipsarbeidslovens § 11-1 annet ledd oppheves.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet legger til grunn at lovendringene ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen eller det offentlige.

2.5 Endringer i lønnsgarantiforskriften

2.5.1 Bakgrunn

Om insolvensdirektivet og lønnsgarantiordningen

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å ha en garantiordning som sikrer arbeidstakernes lønnskrav ved konkurs hos arbeidsgiver, jf. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/94/EF om vern av arbeidstakerne ved arbeidsgiverens insolvens (insolvensdirektivet). Formålet med direktivet er å sikre arbeidstakernes krav på utestående lønn mv. i de tilfellene hvor arbeidsgiver er insolvent/går konkurs, og det angir visse minimumskrav til medlemslandenes garantiordninger.

Insolvensdirektivet er implementert i norsk rett gjennom lønnsgarantiloven og lønnsgarantiforskriften.

Endringer i insolvensdirektivet

Insolvensdirektivets virkeområde er angitt i artikkel 1. I utgangspunktet gjelder det for alle arbeidstakergrupper som har en insolvent arbeidsgiver, jf. artikkel 1 nr. 1. Det er likevel åpnet for at medlemsstatene kan unnta enkelte arbeidstakergrupper og tilfeller fra sine garantiordninger.

Etter artikkel 1 nr. 2 kan visse arbeidstakergrupper unntaksvis holdes utenfor dersom de kan oppnå like god beskyttelse gjennom andre former for garantiordninger. Adgangen til å utelukke grupper på dette grunnlaget anses for å være meget snever.

Videre kan de medlemsstatene, som etter det tidligere insolvensdirektivet (80/987/EEC) hadde unntak for gitte arbeidstakergrupper, fortsatt gjøre unntak for disse, jf. artikkel 1 nr. 3. Dette gjelder "tjenestefolk, der beskjæftiges af en fysisk person", jf. artikkel 1 nr. 3 a). Medlemsstatene har dessuten kunnet unnta "partsfiskere", jf. artikkel 1. nr. 3 b). Med partsfiskere menes mannskap på fiske- og fangstfartøy som har part i båt eller redskap.

Insolvensdirektivet artikkel 1 er endret i endringsdirektiv 2015/1794/EU, slik at muligheten til å unnta partsfiskere er opphevet.

Insolvensdirektivet artikkel 12 c) åpner imidlertid for at medlemsstatene kan unnta arbeidstakere som har vært eier av en vesentlig del av virksomheten og som hadde en betydelig innflytelse på virksomhetens drift/aktiviteter fra garantiens dekningsområde.

2.5.2 Gjeldende rett

Den statlige lønnsgarantien omfatter krav på lønn og annet arbeidsvederlag som ikke kan dekkes på grunn av konkursåpning hos arbeidsgiveren, jf. lønnsgarantiloven § 1 første ledd. Videre følger det av lønnsgarantiloven § 1 andre ledd at garantien omfatter lønn mv. til arbeidstakere som har utført arbeid i annens tjeneste. Det innebærer følgelig at selvstendig næringsdrivende og andre oppdragstakere ikke er omfattet av ordningen.

Lønnsgarantiordningen gjelder for arbeidsforhold hvor det skal betales arbeidsgiveravgift til folketrygden, med mindre Kongen bestemmer noe annet. jf. lønnsgarantiloven § 2. Selv om det ikke skal betales arbeidsgiveravgift omfatter garantien også lønn mv. til arbeidstakere på norske fiske- og fangstfartøyer, jf. lønnsgarantiforskriften § 1-1 nr. 2 a) første punktum.

Mannskap som eier eller har part i vedkommende båt eller eier redskap av større verdi, regnes imidlertid ikke som arbeidstakere, jf. lønnsgarantiforskriften § 1-1 nr. 2 a) andre punktum. Dette betyr at de heller ikke er omfattet av lønnsgarantiordningen.

2.5.3 Departementets vurdering

Som det fremgår ovenfor, regnes mannskap på fiske- eller fangstfartøyer som eier eller har part i vedkommende båt eller eier redskap ikke som arbeidstakere i lønnsgarantilovens forstand, og er derfor heller ikke omfattet av lønnsgarantien, jf. lønnsgarantiforskriften § 1-1 nr. 2 a) andre punktum. Disse arbeidstakergruppene er altså unntatt fra dekning som sådan, (til dels) uavhengig av størrelsen på eller verdien av eierandelen og hvilken innflytelse de eventuelt har hatt på virksomhetens drift.

Ettersom muligheten til å unnta partsfiskere etter insolvensdirektivet artikkel 1 nr. 3 b) nå er opphevet, vurderer Arbeids- og sosialdepartementet det slik at det ikke lenger er anledning til å gjøre et generelt unntak for arbeidstakere på fiske- eller fangstfartøyer som eier eller har part i vedkommende båt eller eier redskap av større verdi. Departementet foreslår derfor at unntaket i lønnsgarantiforskriften § 1-1 nr. 2 a) andre punktum oppheves.

Det vil innebære at partsfiskere vil ha krav på lønnsgarantidekning på lik linje med, og på de samme vilkår, som alle andre arbeidstakere. Samtidig innebærer dette at også arbeidstakere på fiske- eller fangstfartøy vil være unntatt fra lønnsgarantidekning dersom de har hatt en eierandel på minst 20 prosent og det ikke er sannsynliggjort at vedkommende ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften, jf. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd jf. dekningsloven § 9-3 nr. 1 b).

2.5.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det antas at en oppheving av det generelle unntaket i lønnsgarantiforskriften § 1-1 nr. 2 a) andre punktum ikke vil medføre noen særlig økning av utgiftene til lønnsgarantiordningen eller når det gjelder antall saker. Antallet lønnsgarantisaker knyttet til fiskerinæringen er svært beskjedent. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det i 2015 kun åpnet 18 konkurser innenfor fiske, fangst og akvakultur.

2.6 Endringer i lov og forskrift om europeiske samarbeidsutvalg mv.

2.6.1 Bakgrunn

Om ESU-direktivet og norsk gjennomføring

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/38/EF om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en fremgangsmåte i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og i konserner som omfatter foretak i flere medlemsstater med sikte på å informere og konsultere arbeidstakere (ESU-direktivet), erstattet direktiv 94/45/EF med samme tittel, og er tatt inn i EØS-avtalen. Formålet med direktivet er å sikre informasjon og konsultasjon/drøfting med arbeidstakerne i grenseoverskridende foretak og konsern som har flere enn 1 000 ansatte innenfor EØS-området, og som har minst 150 ansatte i hver av minst to medlemsstater.

Direktiv 94/45/EF ble i sin tid implementert i norsk rett ved lov om europeiske samarbeidsutvalg m.v. og ved at tariffavtale mellom LO og NHO om europeiske samarbeidsutvalg ble gjort allment gjeldende med hjemmel i loven. I tillegg ble enkelte utfyllende regler fastsatt i forskrift 18. oktober 1996 nr. 992, som senere er erstattet av forskrift 28. juli 2000 nr. 797 om allmenngjøring av tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg mv.

I forbindelse med at det opprinnelige ESU-direktivet ble avløst av direktiv 2009/38/EF, oppdaterte også LO og NHO sin tariffavtale i tråd med sistnevnte, og den reviderte avtalen av 31. januar 2011 er gjort allment gjeldende, jf. forskrift 3. juni 2011 nr. 570 om endring i forskrift om europeiske samarbeidsutvalg mv.

Endringer i ESU-direktivet

Artikkel 1 angir direktivets formål og de situasjoner hvor det kommer til anvendelse. Som nevnt skal det ivareta arbeidstakernes rett til bli informert og konsultert i foretak eller foretaksgrupper/konsern som har virksomhet i flere medlemsstater. I artikkel 1 nr. 7 har det imidlertid vært åpnet for at medlemsstatene har kunnet "… fastsætte, at dette direktiv ikke gælder for besætningsmedlemmer i handelsflåden.".

Med direktiv 2015/1794/EF endres artikkel 1 nr. 7 slik at det ikke lenger vil være adgang til å unnta sjøfolk.

Videre er det i endringsdirektivet tilføyd et nytt ledd i artikkel 10 nr. 3 (dansk versjon): "Et medlem af et særligt forhandlingsorgan eller af et europæisk samarbejdsutvalg eller et sådant medlems suppleant, som er medlem af besetningen på et søgående skib, har ret til at deltage i et møde i det særlige forhandlingsorgan eller i det europæiske samarbejdsutvalg eller i ethvert andet møde i medfør af procedurer, der er indført i henhold til artikel 6, stk. 3,

hvis dette medlem eller dennes suppleant ikke er på havet eller i en havn i et andet land end det, hvor rederiet har hjemsted, når mødet finder sted.

Møder skal, når det er praktisk muligt, være planlagt med henblik på at lette deltagelse af medlemmer eller suppleanter, som er medlemmer af besætninger på søgående skibe.

I tilfælde, hvor et medlem af et særligt forhandlingsorgan eller af et europæisk samarbejdsutvlg eller et sådant medlems suppleant, som er medlem af besætningen på et søgående skib, ikke er i stand til at deltage i et møde, skal det overvejes at anvende nye informations- og kommunikationsteknologier, når det er muligt."

Denne bestemmelsen begrenser altså i en viss grad retten til å delta i møter for arbeidstakere som er mannskap på sjøgående skip. Samtidig gir bestemmelsen retningslinjer/anbefalinger for hvordan møtene bør planlegges og tilrettelegges for at denne arbeidstakergruppen likevel skal kunne delta.

2.6.2 Gjeldende rett

Etter lov om europeiske samarbeidsutvalg m.v. kan Kongen treffe vedtak om at bestemmelser i landsomfattende tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer skal gjelde i alle arbeidsforhold for å bedre arbeidstakernes rett til informasjon og konsultasjon i foretak og konsern som har virksomhet i flere EØS-stater, jf. § 1 første ledd og § 2.

Loven gjelder ikke for arbeidstakere i utenriks sjøfart, jf. § 1 siste ledd.

Det er gjort et tilsvarende unntak for arbeidstakere i utenriks sjøfart i forskrift om europeiske samarbeidsutvalg mv. § 1 siste ledd.

2.6.3 Departementets vurdering

Som følge av at adgangen i artikkel 1 nr. 7 til å unnta sjøfolk fra direktivet nå er opphevet, legger departementet til grunn at det heller ikke lenger vil være anledning til å unnta arbeidstakere i utenriks sjøfart fra de norske reglene om europeiske samarbeidsutvalg mv. Departementet foreslår som følge av dette at unntaket i henholdsvis lov og forskrift om europeiske samarbeidsutvalg m.v. § 1 siste ledd oppheves.

Det er også føyd til et nytt ledd i artikkel 10 nr. 3 i ESU-direktivet, som nærmere angir deltagelsen i møter for medlemmer i europeiske samarbeidsutvalg mv. som er en del av besetningen på sjøgående skip. Departementet foreslår at denne bestemmelsen tas inn som en egen bestemmelse i forskriften.

Bestemmelsen i artikkel 10 nr. 3 begrenser retten til å delta på møter i det europeiske samarbeidsutvalget eller en tilsvarende samarbeidsordning for medlemmer/varamedlemmer som er til sjøs eller befinner seg i en havn i et annet land enn der rederiet har sitt hjemsted når selve møtet avholdes. Samtidig legger bestemmelsen opp til at møter i disse organene, når det er praktisk mulig, skal planlegges på en slik måte at også de medlemmene/varamedlemmene som er ansatt på sjøgående skip skal få mulighet til å delta. Etter departementet vurdering innebærer dette at møtene, dersom det lar seg gjøre, bør forsøkes avholdt på et tidspunkt hvor medlemmer/varamedlemmer er i land.

I de tilfellene hvor medlemmet/varamedlemmet av de ovennevnte grunnene ikke (fysisk) har mulighet til å delta i et møte, legger imidlertid bestemmelsen opp til at det bør vurderes å benytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi slik at de likevel kan ta del i møtet. Departementet antar at dette for eksempel vil kunne gjøres ved at det tas i bruk telefon- eller videokonferanseutstyr, dersom det er tilgjengelig.

2.6.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet antar at forslaget om å innlemme arbeidstakere i utenriks sjøfart i virkeområdet til loven og forskriften om europeiske samarbeidsutvalg m.v. ikke vil ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det samme gjelder forslaget om at møter i det særlige forhandlingsutvalget eller det europeiske samarbeidsutvalget bør planlegges/tilrettelegges på en slik måte at også de medlemmene/varamedlemmene som er en del av mannskapet på sjøgående skip gis mulighet til å delta.

Departementet viser i den sammenheng til at reglene om europeiske samarbeidsutvalg mv. kun kommer til anvendelse for norske foretak med minst 1 000 ansatte innenfor EØS-området og med minst 150 ansatte i hvert av minst to EØS-land, eller for konserner/grupper av foretak med kontrollerende selskap i Norge og med minst 1 000 ansatte innenfor EØS, når konsernet omfatter minst to foretak i forskjellige EØS-land som hvert sysselsetter minst 150 arbeidstakere.

Med hilsen                                                                        

Gaute Sivertsen (e.f.)

avdelingsdirektør

                                                                                          Silje Skjævesland

                                                                                          rådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Vedlegg:

‐ Forslag til lov- og forskriftsendringer

Statsministerens Kontor

Barne- og likestillingsdepartementet

Finansdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Klima- og miljøverndepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kulturdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

ALT, Industri Energi

Akademikerne

Apotekerforeningen

Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Bedriftsforbundet

Den norske jordmorforening

Det norske maskinistforbund

Direktoratet for arbeidstilsynet

DNV GL

Fellesforbundet for Sjøfolk

Finans Norge (FNO)

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Fiskebåt

Fikseridirektoratet

KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

Kystrederiene

Kystverkets hovedkontor

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

LFF Luftfartens funksjonærforening

Lederne

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

NHO Sjøfart

NHO - Næringslivets Hovedorganisasjon

NITO

Nordisk institutt for sjørett

KS

Norges Bondelag

Norges Farmaceutiske forening

Norges Kommunerevisorforbund

Norges Lastebileier Forbund

Norges Rederiforbund

Norges Skogeierforbund

Norges Taxiforbund

Norskog

Norsk bonde- og småbrukarlag

Norsk Flygerforbund

Norsk Flygelederforening

Norsk Flytekniker Organisasjon

Norsk Journalistlag

Norsk Kabinforening

Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjøoffisersforbund

Norsk Skuespillerforbund

Norske Boligbyggelags Landsforbund A/L

Norske Meierifolks Landsforening

Petroleumstilsynet

Riksmeklingsmannen

SAMFO

Sjøfartsdirektoratet

Sparebankforeningen i Norge

Statens arbeidsmiljøinstitutt

UNIO

Virke

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund