Endringer i utlendingsloven - politiets tilgang til opplysninger om beboere i asylmottak
Høring | Dato: 07.03.2017 | Justis- og beredskapsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 84 b. Forslaget innebærer i korthet at politiet i større grad kan gis tilgang til visse opplysninger om beboere i asylmottak.
I henhold til forslaget skal politiet, etter skriftlig anmodning og uten hinder av taushetsplikt, få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet til nåværende og tidligere beboere i mottak. Politiet skal også få slike opplysninger om beboere med permisjon fra mottaket. Opplysningene skal kunne benyttes til politiets arbeid med utlendingskontroll og andre oppgaver etter utlendingsloven. Videre skal opplysningene kunne benyttes til politimessige formål, herunder oppgaver knyttet til sikkerhet og beredskap, forebygging og etterforsking av kriminelle handlinger. Forslaget bør ses i sammenheng med andre aktuelle lovgivningsprosesser omtalt i høringsnotatets pkt. 2.2.
Departementet vurderer også om lovforslaget skal omfatte politiets tilgang til tilsvarende opplysninger (navn, fødselsdato og nasjonalitet) på beboere og tidligere beboere i omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år, se omtale i høringsnotatets pkt. 5.
Vi ber om at høringsinstansene forelegger høringsnotatet for underliggende etater eller tilknyttede virksomheter, organisasjoner eller lignende som ikke er oppført på adresselisten.
Frist for å sende inn høringssvar er 18. april 2017.
Les og svar på høringen her: www.regjeringen.no/id2539767. Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.
Med vennlig hilsen
Nina E. D. Mørk e.f.
avdelingsdirektør
Anne Kari Braathen
seniorrådgiver
HØRINGSNOTAT – ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN – POLITIETS TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM BEBOERE I ASYLMOTTAK
1 Innledning
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i utlendingsloven, slik at politiet i større grad kan gis tilgang til visse opplysninger om personer som er eller har vært beboere i asylmottak.
Asylmottak fører lister over hvem som til enhver tid bor der. Dette gjøres i form av rapport om beleggslister og rapport om beboere (beboerlister). Samlet inneholder de to listene navn, alder, fødselsdato og nasjonalitet på alle beboerne i det enkelte mottaket. Mottakene har også oversikter over personer med permisjon fra mottaket og, i en viss utstrekning, oversikt over tidligere beboere.
Departementet foreslår å innføre et klart rettslig grunnlag for politiets tilgang til opplysningene i disse listene, jf. forslag til endringer i utlendingsloven § 84 b. I henhold til forslaget skal politiet, etter skriftlig anmodning og uten hinder av taushetsplikt, få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet til nåværende og tidligere beboere i mottak. Politiet skal også få slike opplysninger om beboere med permisjon fra mottaket. Opplysningene skal kunne benyttes til politiets arbeid med utlendingskontroll og andre oppgaver etter utlendingsloven. Videre skal opplysningene kunne benyttes til politimessige formål, herunder oppgaver knyttet til sikkerhet og beredskap, forebygging og etterforsking av kriminelle handlinger.
Departementet vurderer også om lovforslaget skal omfatte tilgang til tilsvarende opplysninger (navn, fødselsdato og nasjonalitet) på beboere og tidligere beboere i omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år, se omtale under punkt 5.
2 Bakgrunn og forholdet til andre lovgivningsprosesser
2.1 Bakgrunn
Tidligere utleverte enkelte mottak ankomst- og flyttemeldinger til politiet ved beboerens ankomst og avreise. Etter Datatilsynets tilsynsrunde i 2008 konkluderte tilsynet med at utleveringen var i strid med personopplysningsloven § 11 bokstav a om rettslig grunnlag, UDIs konsesjon fra Datatilsynet og internkontrollplikten etter personopplysningsloven § 14. Det ble lagt til grunn at der politiet ikke utøver oppgaver etter utlendingsloven, er det begrenset adgang til å utveksle informasjon med politiet. Etter dette fikk samtlige mottak pålegg fra Utlendingsdirektoratet (UDI), som er behandlingsansvarlig i denne sammenheng, om at denne praksisen måtte opphøre.
Med bakgrunn i de store asylankomstene høsten 2015, instruerte departementet i juli 2016 om at politiet skal få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet på beboere i mottak til visse formål, jf. instruks GI-10/2016 og omtale nedenfor under punkt 3.3. Instruksen ble gitt med hjemmel i utlendingsforskriften § 4-26, jf. utlendingsloven § 20 første ledd bokstav c, som krever grunnlag i en spesiell situasjon («sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier det»). Instruksen ble dermed gjort tidsbegrenset fram til 31. desember 2017. Politiet hadde allerede adgang til å få opplysninger om utlendinger i forbindelse med en konkret sak etter utlendingsloven, for eksempel i forbindelse med retur og uttransportering av asylsøkere med avslag. Instruksen innebar at politiet nå kan få opplysninger over alle beboere i de enkelte mottakene, til bruk i politiets arbeid med utlendingskontroll, sikkerhet og beredskap.
Departementet mener det er behov for å gi politiet et klarere og mer varig hjemmelsgrunnlag for tilgang til opplysninger om beboere i mottak, samt å sikre at informasjonen også kan benyttes i politiets arbeid med å forebygge og etterforske straffbare handlinger.
2.2 Andre lovgivningsprosesser
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for tiden med ny personvernlovgivning basert på Europaparlamentets og rådets forordning (EU) 2016/679. Ny lovgivning planlegges å tre i kraft i mai 2018 og vil erstatte gjeldende personopplysningslov. Herværende forslag om politiets tilgang til opplysninger fra mottak er i overensstemmelse med kravene i ny personvernforordning, og departementet legger til grunn at det også vil være i overensstemmelse med ny personvernlovgivning.
Forøvrig har departementet nylig hatt på høring et forslag vedrørende politiets tilgang til opplysninger i utlendingsmyndighetenes registre (forslaget ble sendt på høring 30. august 2016, med høringsfrist 30. november s.å.). Forslaget innebærer en tydeligere hjemmel for politiets tilgang til opplysninger fra utlendingsmyndighetenes registre i forbindelse med grensekontroll og alminnelig utlendingskontroll. Videre ble det foreslått en ny bestemmelse om at taushetsplikten ikke er til hinder for at det utleveres opplysninger fra utlendingsmyndighetene til politiet når det er nødvendig for å forebygge og etterforske lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Det ble også foreslått hjemmel for at nærmere angitte opplysninger kan utleveres dersom det er nødvendig for politimessige formål og til kvalitetskontroll av politiets registre, og at slik utlevering kan skje i form av direkte søk. Herværende forslag om politiets tilgang til opplysninger om beboere i mottak er en ytterligere utvidelse av politiets tilgang til opplysninger om asylsøkere, i den forstand at politiet kan få oversikt over hvem som til enhver tid bor i mottak.
Utlendingsmyndighetenes behandling av personopplysninger, herunder mottakenes behandling av personopplysninger som databehandler for UDI, er ikke direkte regulert i lovgivningen. Det rettslige grunnlaget for behandling av opplysninger, samt formålet med behandlingen, følger dels av de oppgaver utlendingsmyndighetene skal utføre etter utlendingsloven, og dels av konsesjon fra Datatilsynet. Blant annet som følge av ny personvernforordning mener departementet at det er behov for å regulere det rettslige grunnlaget for behandling av opplysninger i utlendingsforvaltningen nærmere, herunder formålet med behandlingen. Dette arbeides det med i egen prosess parallelt med forslagene fra høringsbrevet av 30. august 2016 og herværende forslag.
3 Gjeldende rett
3.1 Rettslig utgangspunkt
Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt setter visse skranker for bruk av opplysninger i forvaltningen. Videre stiller personopplysningsretten krav til det rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger. I personopplysningsloven § 11 er det nedfelt visse grunnkrav for behandlingen. Formålsbestemthetsprinsippet innebærer et krav om at personopplysninger bare kan innsamles og nyttes til uttrykkelig angitte og saklig begrunnede formål. Videre slår prinsippet fast at personopplysninger ikke senere kan benyttes til formål som er uforenlige med det opprinnelige formålet, uten at den registrerte samtykker. Når den senere bruken av opplysninger er bestemt i særlov, vil denne bruken være forenlig med innsamlingsformålet, jf. Ot.prp. nr. 92 (1998–1999) s. 113.
Også legalitetsprinsippet setter visse skranker for behandling av personopplysninger, i det det stilles krav til hjemmel i lov for å utøve myndighetshandlinger overfor privatpersoner, jf. Grunnloven § 113. Legalitetsprinsippet kan ha innvirkning på tolkningen av hvor klart det rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger må være, og sentrale momenter i vurderingen vil være inngrepets art, styrke og formål.
Innenfor rammene av Grunnloven og våre folkerettslige forpliktelser kan det gis regler som åpner for en videre bruk av personopplysninger enn det som følger av personopplysningsloven.
Grunnloven § 102 verner om privatlivet, familielivet og den personlige integritet. Bestemmelsen skal tolkes i lys av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8, jf. Rt. 2015 s. 93. Systematisk innhenting, oppbevaring og bruk av opplysninger om den enkeltes personlige forhold skal skje i henhold til lov, behandles i henhold til lov eller informert samtykke, og slettes når formålet ikke lenger er til stede, jf. Innst. 186 S (2013–2014) s. 27. Bestemmelsen har ingen anvisning på om det kan gjøres lovlige begrensninger i privat- og familielivet. Man må imidlertid innfortolke tilsvarende begrensning som følger av EMK artikkel 8 nr. 2, jf. Rt. 2015 s. 93 avsnitt 60 og Rt. 2014 s. 1105 avsnitt 28.
EMK artikkel 8 gir den enkelte en rett til respekt for sitt privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse. Det vil være legitimt å gjøre inngrep i denne retten på visse betingelser, jf. EMK artikkel 8 nr. 2. Både behandling og videreformidling av personopplysninger er å anse som et inngrep etter EMK artikkel 8, jf. bl.a. S og Marper mot Storbritannia (2008) avsnitt 67 og M.S. mot Sverige (1997) avsnitt 35. Man må derfor vurdere om behandlingen har hjemmel, et legitimt formål og er forholdsmessig. Ved forholdsmessighetsvurderingen må man se hen til balansen mellom hhv. individets beskyttede interesser kontra de legitime samfunnsbehovene som begrunner inngrepet. EMDs dom i H og J mot Nederland (2014) gjaldt en klage på at opplysninger, som var avgitt frivillig under asylintervju, ble videreformidlet til påtalemyndigheten for strafferettslig forfølgning. Klageren mente retten til privatliv var krenket. EMD avviste klagen under henvisning til at den var åpenbart grunnløs. Dommen gjaldt utlevering av opplysninger fra asylintervjuer, som er atskillig mer sensitive opplysninger enn det som etter herværende forslag skal kunne utleveres. Når det ble ansett forholdsmessig å utlevere slike opplysninger, legger departementet til grunn at forslaget her ikke vil utgjøre et uforholdsmessig inngrep.
Ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen artikkel 3. Barnets beste skal imidlertid kun være «et grunnleggende hensyn», og ikke det eneste avgjørende hensynet som kan tillegges vekt. Grunnloven § 104 tredje ledd første punktum slår fast at barn har rett til vern om sin personlige integritet.
3.2 Behandling av opplysninger i mottak
Utlendingsmyndighetenes behandling av personopplysninger, herunder mottakenes behandling av personopplysninger som databehandler for UDI, er som tidligere nevnt ikke direkte regulert i lovgivningen (med unntak for enkelte særbestemmelser blant annet i lovens kapittel 11 og 12). Det rettslige grunnlaget for mottakenes behandling av opplysninger, samt formålet med behandlingen, følger dels av de oppgaver mottakene skal utføre etter utlendingsloven, dels av konsesjon fra Datatilsynet.
Det følger av utlendingsloven § 95 at asylsøkere skal gis et tilbud om innkvartering i mottak. Det følger forutsetningsvis at utlendingsmyndighetene nødvendigvis må registrere og behandle personopplysninger for at asylsøkeren skal få et slikt tilbud, jf. personopplysningsloven § 9 bokstav e. Mottakene fører lister over hvem som til enhver tid bor der. Dette gjøres i form av rapport om beleggslister og rapport om beboere på mottak (beboerlister). Samlet inneholder de to listene navn, nasjonalitet, alder, og fødselsdato på alle beboerne i mottaket. Mottakene fører også oversikter i sitt saksbehandlingssystem over beboere med permisjon. Mottakene har videre rapporter over beboere som har oppholdt seg i mottaket 90 dager tilbake i tid. Disse rapportene inneholder blant annet opplysninger om personens navn, statsborgerskap og alder.
Informasjon om at en utlending har søkt beskyttelse er å anse som noens personlige forhold etter forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt. Informasjon om at en utlending bor, har bodd eller har permisjon fra mottak røper at vedkommende har søkt om beskyttelse i Norge og er dermed en taushetsbelagt opplysning. Både forvaltningslovgivningens regler om taushetsplikt og personopplysningsretten setter dermed skranker for utlevering av opplysninger om beboere i mottak. Formålsbestemthetsprinsippet begrenser den videre bruken av personopplysningene og stiller krav til rettslig grunnlag for å gjenbruke opplysninger til nye formål. For å utlevere opplysninger om beboere i mottak til politiet kreves et klart rettslig grunnlag.
3.3 Gjeldende grunnlag for utlevering av opplysninger om beboere i mottak
Utlendingsloven § 84 b gjør unntak fra taushetsplikt for ansatte på mottak og omsorgssentre mv. Ansatte skal etter anmodning gi utlendingsmyndighetene opplysninger om en beboer til bruk i sak etter utlendingsloven, herunder i sak om iverksetting av vedtak. De ansatte har også anledning til å gi opplysninger til utlendingsmyndighetene på eget initiativ. Det er gjort unntak for opplysninger om beboere som er enslige, mindreårige asylsøkere. I disse sakene kan utlendingsmyndighetene ikke anmode ansatte om opplysninger. Bestemmelsen om unntak fra taushetsplikt for ansatte i mottak gir ikke en klar hjemmel om utlevering av lister over alle nåværende og tidligere beboere i mottak, eller beboere med permisjon fra mottak.
Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 gir hjemmel for utlevering av opplysninger til politiet dersom slik utlevering fremmer avgiverorganets oppgaver. Hvorvidt utlevering av lister over alle beboere i mottak kan skje, må vurderes konkret på bakgrunn av anmodningen fra politiet. Om det for eksempel er tale om bråk, hærverk mv. på mottaket, vil det kunne fremme avgiverorganets oppgaver å utlevere opplysninger til politiet, ettersom plikten til å gi tilbud om innkvartering – og dertil underliggende forpliktelser – følger av utlendingsloven § 95.
Departementet har instruert om at politiet, uten hinder av taushetsplikten, skal få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet på beboere i mottak til visse formål, jf. instruks GI-10/2016. Utlevering kan skje etter skriftlig anmodning fra politiet til det enkelte mottak. Opplysningene kan kun benyttes av politiet i forbindelse med deres arbeid med utlendingskontroll, sikkerhet og beredskap. Instruksen er gitt med hjemmel i utlendingsforskriften § 4-26, jf. utlendingsloven § 20 første ledd bokstav c, som åpner for at departementet kan bestemme at enhver som lar en utlending overnatte hos seg, skal gi melding om dette til politiet når sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier det. Departementets beslutning etter utlendingsforskriften § 4-26 krever grunnlag i en spesiell situasjon («sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier det»). Bakgrunnen for departementets beslutning har vært de høye asylankomsttallene høsten 2015, samt usikkerhet knyttet til fremtidig ankomstsituasjon. Instruksen ble derfor gjort tidsbegrenset til og med 31. desember 2017.
Politiet skal for øvrig få de opplysninger fra folkeregistermyndigheten som politiet finner nødvendig, jf. folkeregisterforskriften § 9-3 nr. 1 femte ledd. Det materielle innholdet i forskriftsbestemmelsen er videreført i politiloven ny § 29 a, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88, som foreløpig ikke er trådt i kraft. Folkeregisteret angir blant annet hvor alle personer med oppholdstillatelse utover seks måneder har registrert bostedsadresse. Folkeregisteret angir også hvor utlendinger som har fått D-nummer er registrert bosatt. Denne informasjonen muliggjør en effektiv iverksettelse og håndheving av et vidt spekter av politioppgaver. Asylsøkere som er bosatt i mottak er imidlertid ikke bostedsregistrert i Folkeregisteret, men de kan være registrert i Folkeregisteret med et D-nummer, for eksempel i forbindelse med tildeling av fastlege. jf. lov om folkeregistrering § 1 c, jf. forskrift om folkeregistrering §§ 2-6 og 2-7.
4 Departementets forslag
4.1 Innledning
Departementet mener det er behov for å tydeliggjøre og utvide hjemmelsgrunnlaget for politiets tilgang til opplysninger om beboere i mottak. Der man etter gjeldende rett har måttet foreta en vurdering av om formålene er forenlige, vil det rettslige grunnlaget for behandling av opplysningene til andre formål fremgå av separat lovhjemmel.
Politiet bør ha oversikt over hvem som bor i sitt politidistrikt, ikke bare i forbindelse med deres arbeid med utlendingskontroll, sikkerhet og beredskap, men også i forbindelse med politiets arbeid med å forebygge og etterforske kriminelle handlinger. Departementet foreslår derfor å lovfeste at politiet kan få tilgang til opplysninger om navn, fødselsdato og statsborgerskap på beboere i mottak, jf. forslag til endringer i utlendingsloven § 84 b. I den utstrekning mottaket eller UDI har opplysningene politiet anmoder om, får disse også en plikt til å utlevere tilsvarende opplysninger om forhenværende beboere og beboere med permisjon fra mottaket.
Formålet med bestemmelsen er å bidra til at politiet får en fullstendig oversikt over utlendinger som bor eller har bodd i det enkelte politidistrikt, slik at politiet lettere kan utføre sine oppgaver som kontrollorgan på utlendingsfeltet, fremme arbeidet med sikkerhet og beredskap samt å lette arbeidet med å forebygge og etterforske kriminelle handlinger.
4.2 Hvilke opplysninger som kan innhentes og fra hvem
Forslaget innebærer at politiet skal kunne innhente opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet på beboere i mottak. Forslaget omhandler også innhenting av tilsvarende opplysninger om forhenværende beboere i mottaket, og om beboere med permisjon fra mottaket. Som hovedregel vil det enkelte mottak være nærmest til å gi ut opplysningene, men det kan tenkes at oppgavene med å utlevere disse bør foretas av UDIs regionkontorer. Mottakene eller UDI vil kun ha en plikt til å utlevere opplysninger de besitter. Om disse opplysningene finnes i en sammenstilling av informasjon som inneholder flere opplysningskategorier enn navn, fødselsdato og nasjonalitet, bør overskytende opplysninger fjernes.
4.3 Hvilke formål opplysningene kan innhentes for, herunder nødvendighetskriteriet
Lovforslaget innebærer at politiet skal få utlevert opplysninger når disse er nødvendige for utførelsen av politiets oppgaver etter «utlendingsloven eller oppgaver knyttet til politimessige formål». Politiets oppgaver etter utlendingsloven følger direkte av lovens bestemmelser. Politimessige formål skal i denne sammenheng forstås på samme måte som i politiregisterloven § 2 nr. 13. I nevnte bestemmelse er begrepet definert som:
a) politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, herunder etterforskning, forebyggende arbeid og ordenstjeneste, og
b) politiets service- og bistandsfunksjon samt føring av vaktjournaler.
En likelydende forståelse av «politimessige formål» er lagt til grunn i departementets høringsnotat om politiets tilgang til opplysninger fra utlendingsmyndighetenes registre, sendt på høring 30. august 2016 (omtalt under pkt. 2.2).
Politiets oppgaver etter utlendingsloven og oppgavene som faller inn under politiregisterloven § 2 nr. 13 bokstav a vil trolig være de mest aktuelle formålene som kan begrunne utlevering. Departementet antar at det i praksis vil være unntaket at oppgavene som følger av § 2 nr. 13 bokstav b kan begrunne utlevering av opplysningene omhandlet i forslaget, jf. omtalen av nødvendighetskriteriet i det følgende.
Lovforslaget inneholder et krav om at opplysningene bare kan innhentes og behandles av politiet når dette er «nødvendig». Opplysningene må være nødvendige for utførelsen av politiets oppgaver etter utlendingsloven eller oppgaver knyttet til politimessige formål. Nødvendigheten av opplysningene må vurderes konkret; hvorvidt en opplysning er nødvendig, vil variere ut fra sakens art og oppgaven det er tale om å utføre.
Når det gjelder det nærmere innholdet i kriteriet, viser departementet til tilsvarende krav i utlendingsloven § 84. I forarbeidene til sistnevnte bestemmelse uttalte departementet at nødvendighetskriteriet ikke skal forstås så snevert som at det er et vilkår for utlevering av opplysningene at de faktisk får avgjørende betydning i den konkrete saken. Dette kan utlendingsmyndighetene først ta stilling til etter å ha sett opplysningen. Vurderingstemaet for nødvendighetsvurderingen er om den aktuelle typen opplysning kan tenkes å få avgjørende betydning i den aktuelle sakstypen, jf. Prop. 95 L (2011–2012) s. 13.
Det er politiet selv som skal foreta nødvendighetsvurderingen, ettersom politiet er nærmest til å foreta denne. Mottaket som anmodes om å utlevere opplysningene vil få en plikt til å utlevere opplysningene, og de skal ikke foreta noen selvstendig vurdering av om nødvendighetskriteriet er oppfylt. Forslaget innebærer ikke noe krav om at anmodningen om utlevering må være begrunnet.
Selv om forslaget i utgangspunktet åpner for innhenting av opplysninger i en relativt vid krets av sakskategorier, vil departementet understreke at nødvendighetskriteriet gir materielle føringer for hvorvidt politiet har hjemmel til å innhente opplysninger om navn, fødselsdato og statsborgerskap til beboere i mottak i den enkelte sak.
Forslaget har et uttrykkelig angitt formål som er saklig begrunnet. Formålet sammenfaller med formålet som er angitt i politiregisterloven § 2 nr. 13 og høringsnotatet som er omtalt over. Forslaget oppfyller kravene som stilles i personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav b. I tillegg setter nødvendighetskriteriet ytterligere krav til innhentingen i det enkelte tilfellet, noe som vil sikre at opplysningene er tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen, jf. personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav d.
4.4 Begrunnelse og vurdering
Opplysninger om navn, fødselsdato og statsborgerskap til beboere i mottak vil kunne være med på å bidra til effektiv forebygging av kriminalitet, kriminalitetsbekjempelse, etterforskning av lovbrudd og etablering av beredskapsplaner for politidistriktene. Norske myndigheter har et grunnleggende behov for å kontrollere hvilke utlendinger som oppholder seg i riket, og politiet er tillagt en rekke kontrolloppgaver gjennom utlendingsloven. Politiet har allerede adgang til å stanse enhver og kreve legitimasjon når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger og tid, sted og situasjon gir grunn til slik kontroll, jf. utlendingsloven § 21.
Kjennskap til hvilke enkeltpersoner som er bosatt i ulike mottak vil stille politidistriktene i en vesentlig bedre posisjon til å forebygge og forhindre forekomsten av kriminelle handlinger og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet. Slik informasjon vil stille politiet bedre forberedt i deres jevnlige kontakt med mottak og være av gjensidig nytte for både mottakene, beboerne og politiet. Videre vil opplysninger om hvem som bor i mottak kunne bidra til å avdekke og stanse kriminell virksomhet enten denne begås av, eller rettes mot beboere i mottak. I etterforskingsøyemed kan lister over beboere i mottak bidra til å eliminere mistenkte eller bekrefte eksisterende mistanker. Slik oversikt vil også bidra til at politidistriktene kan etablere bedre beredskapsplaner, noe som er nødvendig for at politiet skal være forberedt på potensielle faretruende situasjoner av større omfang. Opplysninger om forhenværende beboere i mottak og beboere med permisjon fra mottak vil også være viktig for politiets operative og beredskapsmessige oppgaver.
Departementets forslag innebærer å lovfeste politiets tilgang til opplysninger om samtlige beboere i mottak. Kravet om at inngrep i den enkeltes privatliv må ha hjemmel i lov er derfor oppfylt, jf. Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 nr. 2. Inngrepet er begrunnet i flere av de legitime formålene som følger av EMK artikkel 8 nr. 2, blant annet gjør hensynet til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet og forebygging av uorden eller kriminalitet seg gjeldende.
De fleste som bor i norske mottak eller omsorgssentre er ikke kriminelle og utgjør heller ingen sikkerhetsrisiko. Utlevering av lister over beboere i mottak og omsorgssentre vil derfor dreie seg om utlevering av opplysninger om mange personer som aldri vil komme i politiets søkelys. Asylsøkere er mennesker i en vanskelig livssituasjon, ofte på flukt fra krig og forfølgelse. Mange av dem frykter myndighetene i eget hjemland og har liten tillit til myndighetene i det landet de oppholder seg eller har søkt asyl i. Utlevering av opplysninger om dem til politiet vil derfor kunne oppleves som truende og skremmende for enkelte av beboerne, kanskje særlig for enslige, mindreårige asylsøkere i mottak og omsorgssentre. De legitime samfunnshensynene som gjør seg gjeldende for at politiet skal ha tilgang til opplysninger om hvem som bor i mottak, er imidlertid av grunnleggende karakter. Det må dessuten antas at de fleste beboerne er innforstått med at norske myndigheter, herunder politiet, har tilgang til opplysninger om navn, fødselsdato, statsborgerskap og hvor de bor, på samme måte som andre utlendinger som er registrert i folkeregisteret. Opplysningene det er tale om, er heller ikke av svært personlig eller intim karakter. De legitime formålene som begrunner inngrepet må derfor tilleggs mer vekt, sett i forhold til inngrepets art. Etter departementets vurdering er inngrepet forholdsmessig, jf. EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102.
Samlet sett er departementet av den oppfatning at utlevering av opplysninger, særlig til bruk i politiets arbeid med forebygging og etterforsking av straffbare handlinger, bør ha en klar hjemmel. I sum ivaretar forslaget her en rimelig avveining mellom den enkeltes rettigheter, herunder retten til privatliv og personvern, og de legitime samfunnsbehovene som begrunner inngrepet.
4.5 Krav til behandlingen av opplysningene
Politiet vil være bundet av reglene om retting og sletting som følger av personopplysningsloven (der opplysningen er innhentet i forbindelse med politiets oppgaver etter utlendingsloven) og politiregisterloven (der opplysningene er innhentet til politimessige formål). Reglene om mottaksbeboeres rett til å få informasjon fra mottaket om at opplysningene vil bli utlevert til politiet, vil også kunne komme til anvendelse, jf. personopplysningsloven § 19 første ledd bokstav c sammenholdt med unntakene som følger av personopplysningsloven § 23 første ledd bokstav b.
5 Særlig om innhenting av opplysninger fra omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere
Departementet vurderer å inkludere omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere i forslaget, slik at politiet også kan anmode om opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet på beboere og tidligere beboere i omsorgssentre for mindreårige.
Enslige, mindreårige asylsøkere som er under 15 år når søknad om beskyttelse fremmes, får i dag tilbud om opphold i et omsorgssenter. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er ansvarlig for tilbudet, som er regulert i et eget kapittel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for slike sentre har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e, jf. barnevernloven § 6-7. I forbindelse med politiets arbeid med beredskapsplaner er det nødvendig å ha oversikt over alle beboere i eget politidistrikt. En plikt til å gi slike opplysninger til politiet vil innebære et unntak fra den lovpålagte taushetsplikten i barnevernloven § 6-7.
Gruppen av barn i omsorgssentrene er i en mer sårbar situasjon enn voksne asylsøkere, og de vil også kunne være mer utsatt for straffbare handlinger. Opplysninger om hvem som til enhver tid bor i omsorgssentre, vil kunne være nyttig i forbindelse med politiets arbeid med å opprettholde ro og orden, og for å ivareta sikkerheten for beboerne i omsorgssentrene. Opplysninger om beboere gjør at politiet enkelt vil kunne få bekreftet om en mindreårig asylsøker «tilhører» et omsorgssenter, og det vil legge til rette for at politiet kan etterforske saker som involverer mindreårige og foreta nødvendige skritt, som for eksempel å oppnevne bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 a. I mange tilfeller vil derfor formålene som begrunner behovet for opplysninger om beboere i omsorgssentre være sammenfallende med hensynet til barnets beste, jf. Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen artikkel 3. Ved vurderingen av inngrepet i barnets privatliv, gjør de samme hensyn seg gjeldende som ved vurderingen etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 foretatt over. Under henvisning til denne vurderingen og de legitime formål som begrunner inngrepet, finner departementet at innhenting av opplysninger fra omsorgssentrene ikke vil krenke retten til privatliv.
Departementet er åpen for å utvide forslaget om endringer i utlendingsloven § 84 b til også å gjelde informasjon om enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år i omsorgssentre og ber særlig om høringsinstansenes innspill her. Lovforslaget vil i så fall kunne lyde som følger:
«Politiet skal etter skriftlig anmodning til det enkelte mottak, omsorgssenter eller Utlendingsdirektoratet, og uten hinder av taushetsplikt, få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet på nåværende og tidligere beboere i mottak eller omsorgssentre for mindreårige, jf. barnevernloven kapittel 5 A, når dette er nødvendig for politiets oppgaver etter utlendingsloven eller oppgaver knyttet til politimessige formål. Tilsvarende kan politiet anmode om å få utlevert opplysninger om beboere med permisjon fra mottaket eller omsorgssenteret.»
6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget gir politiet bedre tilgang til opplysninger om hvor utlendinger er bosatt, samt oversikt over hvem som bor på aktuelle mottak. Forslaget innebærer at mottakene må overlevere lister som allerede eksisterer på en trygg og sikker måte. Slik overlevering kan føre til noe ekstraarbeid for driftsoperatørene, men lette arbeidet for politiet. Videre vil det kunne kreve noe ekstraarbeid å fjerne overskytende informasjon fra rapportene med oversikt over tidligere mottaksbeboere, som må gjøres for å hindre at det utleveres flere opplysninger enn forslaget gir hjemmel til.
Mottaksansatte har ikke tilgang opplysninger om beboere i mottak lengre tilbake i tid enn 90 dager. UDI kan ta ut opplysninger om beboere i mottak på et hvilket som helst tidspunkt, også mer enn 90 dager tilbake i tid. UDI kan imidlertid kun finne frem til lister over tidligere beboere i mottak for én dag om gangen. Dette innebærer at UDI kan ta ut fullstendige lister over mottaksbeboere på en bestemt dato, men ikke lister med mottaksbeboere over en lengre periode. Det er ikke meningen at UDI skal utvikle systemer som innebærer at politiet kan be om periodevise lister over beboere på mottak.
Når UDI henter ut opplysninger om tidligere beboere i mottak, må dette gjøres på databasenivå, og ikke gjennom utlendingsmyndighetenes fagsystemer (DUF og SESAM). Slike uttak fra databasen krever teknisk kompetanse og er ressurskrevende. Hvor store utgifter UDI vil ha knyttet til denne oppgaven, beror på hvor mange bestillinger de vil motta fra politiet, noe som p.t. er vanskelig å anslå. Det må imidlertid antas at de fleste henvendelsene fra politiet om tilgang til opplysninger om beboere i mottak, kan håndteres og utleveres av asylmottakene.
Opplysninger om beboere med permisjon eksisterer allerede i form av fraværsoversikter og vil ikke krev noe merarbeid.
Samlet sett antas konsekvensene av forslaget ikke å være av et slikt omfang at det får budsjettmessige konsekvenser.
7 Forslag til endringer i utlendingsloven
I lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) skal § 84 b lyde:
§ 84 b. Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for opplysninger om beboere i mottak og omsorgssentre mv.
Politiet skal etter skriftlig anmodning til det enkelte mottak eller Utlendingsdirektoratet, og uten hinder av taushetsplikt, få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet på nåværende og tidligere beboere i mottaket når dette er nødvendig for politiets oppgaver etter utlendingsloven eller oppgaver knyttet til politimessige formål. Tilsvarende kan politiet anmode om å få utlevert opplysninger om beboere med permisjon fra mottaket.
Ansatte som utfører arbeid eller tjeneste i mottak, skal etter anmodning gi utlendingsmyndighetene opplysninger om en beboer til bruk i sak etter loven her, herunder iverksetting av vedtak som innebærer at beboeren må reise ut av landet. De ansatte har adgang til å gi opplysninger om beboeren på eget initiativ. Opplysninger etter første og annet punktum kan gis uten hinder av reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 flg.
For beboere som er enslige, mindreårige asylsøkere, kan utlendingsmyndighetene ikke anmode ansatte som nevnt i annet ledd, og ansatte i omsorgssentre for mindreårige og barnevernsinstitusjoner, jf. barnevernloven kapittel 5 og 5 A, om opplysninger etter annet ledd.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om hvilke opplysninger som skal gis etter annet ledd, om fremgangsmåten for innhenting av opplysninger etter første og annet ledd, og den videre behandling av de innhentede opplysninger.
Alle departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt ID-senter
Norad
Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Språkrådet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Fylkesmennene
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bispedømmene (11 stykker)
Demokratene
Den norske dommerforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Det liberale folkepartiet
DROF - Driftsoperatørforum
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktninghjelpen
Fremskrittspartiet
Helsingforskomiteen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service (HRS)
Høyre
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Islamsk Råd
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Kontoret for fri rettshjelp
Kristelig Folkeparti
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Kystpartiet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Miljøpartiet De grønne
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norges Juristforbund
Norges Kommunistiske Parti
Norges politilederlag
Norsk Folkehjelp
Norsk Innvandrerforum
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS )
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Pensjonistpartiet
Peoplepeace
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
PRESS – Redd Barna Ungdom
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Rødt
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Seniorsaken
Senterpartiet
SOS Rasisme
Sosialistisk Venstreparti
Stiftelsen barnas rettigheter
Uføre Landsorganisasjon (ULO)
UNHCR Stockholm
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Venstre
Vergeforeningen Virke Hovedorganisasjonen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)