Forskrift om endring i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften)

Departementet sender med dette på høring forslag til endringer i valgforskriften. Forslag til endringer med merknader er vedlagt. Eventuelle merknader må være departementet i hende innen 11. mai 2009.

Vi gjør oppmerksom på at høringsfristen er forkortet. Endringene som foreslås er en oppfølging av forslag fremmet i Ot.prp.nr. 32 (2008-2009) som nå ligger til behandling i Stortinget. Av denne grunn og av hensyn til tidspress foran høstens valg har vi derfor besluttet å korte ned høringsfristen.

Vi gjør oppmerksom på at forslag til endringer i valgforskriften forutsetter vedtagelse av forslag i nevnte lovproposisjon i Stortinget.

Med hilsen

UTKAST 19. mars 2009

Forskrift om endring i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) med KRDs merknader

I forskrift 2. januar 2003 nr. 5 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer gjøres følgende endringer:

Ny § 24 a skal lyde:

§ 24 a. Forhåndsstemmegivning innenriks i perioden 1. juli til 9. august

(1) Valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i perioden 1. juli til 9. august får avgitt stemme.
(2)Valgstyret angir sted for slik stemmegivning. Valgstyret plikter å ta hensyn til velgers ønske med hensyn til tidspunkt for stemmegivning.
(3)Valgloven og valgforskriftens regler for forhåndsstemmer gjelder tilsvarende.

Merknad til § 24 a
Bestemmelsen fastslår kommunens forpliktelse til å tilrettelegge for at velgere kan avgi tidligstemme, jf. forslag til nytt fjerde legg i valgloven § 9-1. Kommunen trenger ikke tilrettelegge for forhåndsstemmegivning i alle lokaler.

 
Alle velgere skal kunne kontakte kommunen, ved oppmøte eller på annen måte, fra 1. juli og be om å få stemme. Selv om det i loven fremgår at ordningen er ment for velgere som ikke har mulighet for å forhåndsstemme eller stemme på valgdagen, er det ikke et krav at velgerne dokumenterer dette for å avgi stemme. Velgere kan avgi stemme i hvilken som helst kommune i landet.

Valgstyret skal sørge for at det i aktuell periode har ett lokale hvor velger kan avgi stemme. Valgstyret bestemmer selv hvilket lokale som skal benyttes, aktuelt lokale kan være å legge til rette for stemmegivning for eksempel på rådhuset eller på servicekontor. Det kan benyttes ordinære stemmeavlukker eller et eget rom til avgivelse av stemmer.

Når det gjelder tidspunktet for stemmegivning, må det være greit at velger henvises til å avgi stemme innenfor ordinær arbeidstid/åpningstid. Valgstyret plikter likevel å ta hensyn til ønske fra velgeren.

Bestemmelser for forhåndsstemmegivning gjelder tilsvarende ved mottak og behandling av tidligstemmer. Dette innebærer blant annet at kravet til at stemmer skal avgis i ”enerom og usett” gjelder tilsvarende. Det skal benyttes stemmeseddelkonvolutt, valgkort (eller duplikatvalkort) og omslagskonvolutt. Krav i valgforskriften til oppbevaring, forsegling og transport av materiell gjelder tilsvarende.

 
Dersom velger ikke har med seg valgkort skal det skrives ut dublikatvalgkort. De valgstyret har pekt ut til å ta i mot stemmene, skal ikke ta stilling til om disse skal godkjennes eller ikke. De skal heller ikke krysse av i manntallet. Avkryssing i manntallet kan bare skje dersom en stemmegivning godkjennes. Stemmene vurderes for godkjenning av valgstyret når manntallet er klart. Inntil da må valgstyret sørge for betryggende oppbevaring av stemmene. Tidspunktet for prøving og kontroll skal fastsettes av valgstyret.

 
Dersom fylkesvalgstyrets/valgstyrets stemmesedler er klare før 1. juli, kan disse brukes ved tidligstemmegivningen. I motsett fall skal avkryssingsstemmesedlene til departementet brukes.

§27 sjette ledd bokstav b) skal lyde:
b) velgerens navn og fødselsnummer,

Merknad til § 27
For sikker identifisering av velger foreslås det at velgers fødselsnummer fremgår av omslagskonvolutten som benyttes utenriks.

§ 28 tredje ledd bokstav b) skal lyde:
b) navn og fødselsnummer,

Merknad til § 28
For sikker identifisering av velger foreslås det at velgers fødselsnummer fremgår av omslagskonvolutten som benyttes utenriks ved brevstemmegivning.

Ny § 39 a skal lyde:

§ 39 a Manglende stempel på stemmesedler i særskilt omslag

Dersom en stemmeseddel som er lagt i særskilt omslag etter § 31 mangler offentlig stempel, skal valgstyret påføre slikt stempel i ettertid.

Merknad til § 39 a
Det følger av valgloven § 10-3 at det er et vilkår for godkjenning av stemmesedler avgitt på valgtinget at disse er påført offentlig stempel. Stempelet er erstatning for stemmeseddelkonvolutt og skal sikre at hver velger bare får godkjent én stemme. Stemmer fra velgere som er forhåndavkrysset i manntallet eller avgir stemme i en annen krets enn der de er manntallsført (fremmede), skal ikke legge sin stemme i urnen, men den legges i stedet i en stemmeseddelkonvolutt og deretter i særskilt omslag hvor navn påføres. Stemmegivningen godkjennes dermed ikke idet stemmen avgis, slik tilfellet er for de som legges i urnen, men i ettertid. Konvolutten sikrer at velger kun får godkjent en stemme, og det er derfor ikke noe i veien for at stemmeseddelen stemples i ettertid.

Overskrift kapittel 10 skal lyde:

Kapittel 10 Overtredelsesgebyr etter valgloven § 9-9, jf. valgloven § 15-11

Nye §§ 42-45 i kapittel 10 skal lyde:

§ 42 Betaling av overtredelsesgebyr

(1) Overtredelsesgebyr forfaller til betaling tre uker etter at underretning om endelig vedtak i sak om ileggelse av overtredelsesgebyr er kommet frem til foretaket.
(2) Ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr løper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
(3) Er overtredelsesgebyr ikke betalt ved forfall etter første ledd, kan gebyr og renter inndrives fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til foretaket.

§ 43 Klageorgan

(1) Vedtak om ilagt overtredelsesgebyr etter valgloven § 15-11 kan påklages til et uavhengig klageorgan.
(2) Klageorganets medlemmer oppnevnes av Kongen for fem år av gangen. Klageorganet skal bestå av tre medlemmer med adekvat kompetanse. Blant medlemmene oppnevner Kongen en leder som skal ha dommerkompetanse. Medlemmene kan ikke avsettes eller suspenderes i perioden med mindre det foreligger særlig grunn.
(3) Departementet utpeker et teknisk sekretariat for klageorganet. Sekretariatet skal legges til en advokat.
(4) Klageorganet kan ikke omgjøre Medietilsynets vedtak etter eget tiltak. Verken Kongen eller annet overordnet organ kan instruere klagenemnda eller sekretariatet verken om lovtolking, skjønnsutøvelse, avgjørelse av enkeltsaker eller saksbehandlingen.
(5) Klageorganets rådslagning skjer i møte. Beslutning treffes med alminnelig flertall.
 (6) Et vedtak i klageorganet kan ikke påklages, men kan på vanlig måte forfølges rettslig ved domstolene.
(7) Dersom tvisten er brakt inn, eller senere bringes inn, for retten eller til voldgiftsbehandling, skal klageorganet varsles samtidig. Behandlingen i klageorganet avsluttes da umiddelbart.  En tvist som er avgjort rettslig kan ikke bringes inn for klageorganet.
 (8) Klage til klagenemnda har ikke oppsettende virkning.

§ 45 Om klagebehandlingen

(1) Klagen skal sendes Medietilsynet som skal sørge for de undersøkelsene som klagen gir grunnlag for. Medietilsynet kan oppheve eller endre vedtaket dersom det finner at klagen er rimelig. Dersom Medietilsynet ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket, skal dokumentene sendes klagerorganets sekretariat.
(2) Klageorganet kan prøve alle sider av saken, også nye opplysninger i saken. Klageorganet skal vurdere de synspunktene som klager kommer med, og kan ta opp forhold som klager ikke har tatt opp.
(3) Klageorganet skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig.

Det vises til Ot.prp.nr. 32 (2008-2009) kapittel 4.3 om forslag om innføring av overtredelsesgebyr ved overtredelse av valgloven § 9-9.

Nåværende kapittel 10 blir nytt kapittel 11 og skal lyde:

Kapittel 11. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks.

Fylkeskommunene v/fylkesvalgstyret
Kommunene v/valgstyret
Medietilsynet
Kultur- og kirkedepartementet
NRK
TV2
Norsk redaktørforening
Norsk Presseforbund

Andre virksomheter enn de som står på høringslisten kan også avgi uttalelse. Dette gjelder også privatpersoner og foreninger.