Enighet om direktiv som skal redusere negative miljøeffekter fra plastprodukter

• EU-landene støtter enighet fra forhandlingene om EU-direktivet som skal redusere negative miljøeffekter fra engangsplast, fiskeri- og oppdrettsutstyr i plast og produkter laget av oxo-nedbrytbar plast
• Direktivet innebærer at medlemslandene skal:
  • oppnå en ambisiøs og vedvarende reduksjon i bruk av engangs kopper og matbeholdere
  • innføre nasjonale forbud mot engangs ørepinner, bestikk, fat, sugerør, rørepinner, ballongpinner og mat- og drikkebeholdere laget av plasttypen EPS, og mot produkter laget av oxo-nedbrytbar plast
  • gi produsentene økt ansvar for sine engangs plastprodukter, også når de havner i miljøet, gjennom innføring av utvidet produsentansvar. Dette gjelder for matbeholdere, emballasje til chips og søtsaker, drikkevareemballasje, kopper, lette plastbæreposer, våtservietter, ballonger og sigaretter med plastfiltre
  • innføre utvidet produsentansvar og sette nasjonale mål for innsamling av fiskeri- og oppdrettsutstyr i plast
  • sikre 77 % innsamling for materialgjenvinning av plastflasker innen 2025 og 90 % innen 2029
  • sikre bruk av 25 % materialgjenvunnet plast i PET-flasker innen 2025 og 30 % i alle plastflasker innen 2030
• Neste steg er avstemming i Europaparlamentets miljøkomite 22. januar og deretter i plenum, før regelverket vedtas endelig av medlemslandene i Rådet

Etter 12 timer med harde forhandlinger klarte Rådet, Europaparlamentet og EU-kommisjonen å enes om direktivet om reduksjon av effekten av enkelte plastprodukter på miljøet i tidlige morgentimer 19. desember 2018. Bekymringen om de økende miljøproblemene fra plast har gjort at arbeidet har vært høyt prioritert, og partene var svært fornøyde over at de kom i mål med forhandlingene.

Direktivet adresserer fiskeri- og oppdrettsutstyr og engangsprodukter i plast, og alle produkter laget av såkalt oxo-nedbrytbar plast som brytes ned til små plastbiter i naturen. Det er estimert at det regulerer 86 % av engangsplasten som finnes på strendene i medlemslandene. Direktivet skal redusere negative effekter på miljø, klima og helse, fremme en innovativ og bærekraftig sirkulær økonomi og sikre et velfungerende indre marked med konkurranse på like vilkår.

Enigheten må gjennom noen formelle steg før regelverket vedtas endelig av medlemslandene i Rådet. I dag støttet medlemslandenes ambassadører enigheten, og da gjenstår kun avstemming i miljøkomiteen ENVI (22. januar) og plenum i Europaparlamentet før endelig vedtak. Direktivet kan leses her. 

Direktivet krever at medlemslandene skal oppnå en ambisiøs og vedvarende reduksjon i bruk av engangs kopper og matbeholdere i plast, og gjennom dette snu dagens trend med rask økning i forbruket. Landene kan f.eks. innføre nasjonale mål for redusert bruk, innføre tiltak som sikrer at ombrukbare alternativer er tilgjengelig for forbrukerne, sikre at disse ikke gis gratis til forbrukerne, inngå avtaler med næringslivet eller innføre markeds­restriksjoner. Landenes rapportering skal gi Kommisjonen grunnlag for å vurdere et kvantifisert EU-mål for redusert bruk ved revidering av direktivet.

Videre må medlemslandene innføre nasjonale forbud mot engangsplast der det finnes gode alternativer i markedet. Dette kravet gjelder ørepinner, bestikk, fat, sugerør, rørepinner, ballongpinner, beholdere til mat og drikke som er laget av plasttypen EPS og alle produkter i oxo-nedbrytbar plast.

Innføring av utvidet produsentansvar skal bl.a. sikre mer bærekraftige produkter, finansiering av avfallshåndtering og informasjon til forbrukerne og dermed mer bærekraftig bruk og håndtering. Produsentene skal også finansiere opprydning av forsøpling og behandling av dette avfallet, her vektlegges proporsjonalitet, transparens og at det skal være kostnadseffektive tiltak som gjennomføres av/på vegne av offentlige myndigheter. Medlemslandene må innføre utvidet produsentansvar for engangs beholdere til mat, emballasje til chips og søtsaker, drikkevare­emballasje, kopper til drikkevare, lette plastbæreposer, våtservietter, ballonger, sigaretter med plastfiltre og fiskeri- og oppdrettsutstyr i plast.

Landene skal også innføre nasjonale mål for innsamling av fiskeri- og oppdrettsutstyr til materialgjenvinning. Rapportering fra landene skal gi Kommisjonen underlag for å vurdere et kvantifisert EU-mål for innsamling av slikt utstyr ved revidering av regelverket.

Medlemslandene skal innføre tiltak som sikrer 77 % separat innsamling av plastflasker for materialgjenvinning i 2025, og 90 % i 2029. For å oppnå dette kan landene f.eks. innføre pantesystemer eller sette innsamlingskrav i produsentansvarsordninger.

Direktivet inneholder krav til design av drikkevareemballasje i plast. Medlemslandene skal sikre at korker på slik emballasje blir sittende fast under bruk, noe som reduserer risikoen for at disse havner i miljøet. Videre krever direktivet 25 % innhold av materialgjenvunnet råvare i flasker lagd av plasttypen PET fra 2025, og 30 % innhold av slik råvare i alle plastflasker fra 2030.

Det stilles også krav til merking av produkter, som skal gi forbrukerne informasjon om avfallshåndtering, innhold av plast og negative effekter ved uønsket håndtering. 

Medlemslandene skal påvirke forbrukernes adferd gjennom å sikre at de får kjennskap til alternativer som kan brukes flere ganger, avfallshåndtering, og om effekter av forsøpling, uønsket avfallshåndtering og på avløpssystemet som følger av at produkter som f.eks. bind, tamponger og våtservietter kastes i toalettet.