Handlingsplanen Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005-2008)

Erfaring og aktuelle innsatsområder

Innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet har vært et satsingsområde gjennom flere år. En rekke aktører, både på statlig, regionalt og lokalt nivå, samt frivillige organisasjoner og næringsliv, har utviklet nye metoder og gjennomført gode prosjekter. Denne handlingsplanen bygger videre på erfaring fra igangsatte tiltak, prosjekter som er implementert og noen sentrale satsingsområder.

Konfliktrådsmegling

Dette er en metode som faller inn under paraplybetegnelsen "restorative justice". Norge har mange års erfaring med megling og gevinstene av dialog mellom gjerningsperson og offer. I stadig økende grad har man sett fordelen av å mobilisere nettverk og støttepersoner. Det prøves nå ut ulike tilnærminger for å samle alle som er berørt av en kriminell handling i et møte. Formålet er at de i fellesskap kan finne fram til og bestemme hvordan ettervirkningene av lovbruddet skal håndteres og hva lovbruddet vil ha å si for fremtiden.

Familierådslag "Family Group Conference" (FGC)

Familieråd er en modell som beskriver rammer, regler og prosedyrer for hvordan den utvidede familien (f.eks mor, far, søsken, foreldre, besteforeldre, venner) kan treffe forpliktende beslutninger. Modellen beskrives også som en prosess som starter med undersøkelsen av barnets eller ungdommens vanskelige forhold, og avsluttes når det ikke lenger er behov for oppfølging av familierådet. Modellen prøves nå ut i Norge (2002-2005) i et nasjonalt prosjekt innenfor barnevernets rammer. Metoden, som har sin opprinnelse fra New Zealand på slutten av 1980-tallet, er implementert i mange land.

Familieråd skiller seg fra meklingsordningen ved at offeret ikke er tilstede. Det er også mulig å tenke seg bruk av familieråd som et supplement til meklingen, for eksempel til planlegging av ungdommens egen framtid.

Det er gjort vellykkete forsøk ved at meglere fra konfliktråd i Rogaland og i Agder har bistått familier med unge lovbrytere med å tilrettelegge familieråd. Tilnærmingen ligner metoden som brukes i konfliktrådet. Familiene har fått anledning til å drøfte problemene i et nøytralt forum og har funnet løsninger selv. Meglerne, som også har fått opplæring i familierådsmetoden, har fungert som nøytrale tilretteleggere.

Snu unge lovbrytere i tide

Regjeringens pilotprosjekt "SNU unge lovbrytere i tide" med seks delprosjekter, er et fellesprosjekt for stat, kommune og lokalsamfunn med vekt på systematisk forvaltningssamarbeid for å hjelpe unge lovbrytere til et liv uten kriminalitet. Prosjektet ble startet opp etter felles beslutning og medfinansiering fra seks departementer i 2003. Prosjektet ledes av Justisdepartementet og skal vare til 2006. Målgruppene er unge på vei inn i kriminalitet og unge domfelte. Ungdommene skal møtes med konstruktive tiltak i et samarbeid mellom ungdommen selv, hjem, skole, politi, kriminalomsorg, hjelpeapparat og nærmiljø.

Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)

Dette er en forpliktende, tverretatlig samarbeidsmodell for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak i kommunene, mellom politiet og andre offentlige etater, frivillige organisasjoner og næringslivet. SLT har barn og ungdom som sin viktigste målgruppe. Etter en forutgående prosjektperiode er modellen nå tatt i bruk i om lag 140 kommuner (juni 2005).

Ungdomskontrakt

Forsøket med Ungdomskontrakter, som alternativ straffereaksjon overfor unge lovbrytere, ble startet opp i syv kommuner/politidistrikt i 2001. Forsøket ble avsluttet primo 2004. Les om sluttrapporten her.

Ungdomskontrakt er en avtale mellom en ung lovbryter med samtykke av foresatte på den ene side og politi og kommunale myndigheter på den andre. I kontrakten forplikter den unge seg til å gjennomføre spesifiserte aktiviteter mot at rettsmyndighetene avstår fra ytterligere rettsforfølgelse. Ungdomskontrakten krever et tett samarbeid mellom kommunale etater og politi, og skal inneholde tiltak som igangsettes raskt, og som bidrar til endret atferd. Miljøet rundt de unge, foreldre og andre viktige støttepersoner, må også bidra. Forsøket rettet seg særlig mot unge i alderen 15-17 år som ennå ikke hadde kommet inn i et fast kriminalitetsmønster.

Senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Som et ledd i Regjeringens arbeid med å forebygge, dempe og behandle atferdsproblemer, har flere departement gått sammen om å opprette et forsknings- og utviklingssenter tilknyttet Universitetet i Oslo. Implementering av metodene Multisystemisk terapi (MST) og Parent Management Training (PMT) har stått sentralt. Atferdssenteret skal drive forskning, utviklingsarbeid, opplæring, evaluering, veiledning og undervisning. Arbeidet ved senteret tar utgangspunkt i en overordnet målsetting om å styrke kunnskapen om og høyne kompetansen i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge. Senteret skal stimulere til tverrfaglig forskning og bidra til å organisere slik forskning. Senteret har også et ansvar for å styrke forbindelseslinjene mellom forskning og praksis. Virksomheten ved senteret skal preges av et tverrfaglig helhetsperspektiv, og skal ha et samlende fokus som fremmer samarbeid mellom ulike profesjoner og fagfelt. En viktig oppgave skal være å bygge et nasjonalt faglig nettverk på dette området.

Parent Management Training Oregon-modellen (PMT-O)

Modellen er rettet mot barn opp til 12 år. Metoden går ut på å trene foreldre i å bruke alternative og mer hensiktsmessige strategier i håndteringen av sitt barns atferd.

PMT-O-behandling tilbys innen psykisk helsevern for barn og unge og det statlige barnevernet. PMT-O på kommunenivå er under utvikling. I skoleprogrammet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) prøves

PMT-O ut som en skoleomfattende metode.

Det implementeres for tiden også en annen metode som er basert på de samme grunnleggende prinsippene for å stoppe eller redusere problematferd. ”De utrolige årene” (Webster-Stratton) består av program for foreldre, barn og lærere. Programmene er utviklet for å hjelpe yngre barn med atferdsvansker.

Multisystemisk terapi

For atferdsvanskelig ungdom er det satset på behandlingsmetoden "Multisystemic Therapy" (MST). Tilbudet, som gis gjennom det statlige barnevernet, er frivillig. Det er et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til ungdom med alvorlige atferdsproblem (lovbrudd og rusmisbruk). Behandlingen gjennomføres i ungdommens naturlige omgivelser og tar sikte på å bedre oppførsel og fremme positive ferdigheter hjemme, på skolen og i nærmiljøet. Alle aktuelle instanser er involvert, og gjennomsnittlig behandlingstid er fire måneder. I denne perioden er behandlerne tilgjengelige for familien hele døgnet så lenge behandlingen gjennomføres. For noen av ungdommene kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet.

Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse

Regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen for å bedre barn og unges psykiske helse og la høsten 2003 frem en strategiplan. Tittelen "Sammen om psykisk helse" gir uttrykk for en helhetlig politisk tenking for å bedre barn og unges psykiske helse. De 100 tiltakene i strategiplanen spenner over et vidt område, og hører inn under syv departementers ansvarsområder. Planen inneholder både generelle tiltak rettet mot alle barn og unge, og særskilte tiltak rettet mot barn og unge i risikogrupper, samt mot barn og unge som har psykiske problemer.

Prioriterte tiltak under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde for 2005, er å få iverksatt den tverrfaglige videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge, følge opp arbeidet med tidlig intervensjon ved helsestasjoner, systematisk arbeid med småbarn i risikofamilier, samt å utarbeide veiledende retningslinjer for de som skal yte tjenester til voksne med psykiske lidelser eller store rusproblemer slik at deres barn får nødvendig hjelp. Andre prioriterte tiltak er å kartlegge kommunale lavterskeltilbud som gir hjelp ved lettere psykiske vansker, samt kartlegging og evaluering av modeller for et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunen. I tillegg vil prioriterte tiltak være økt psykologkompetanse i kommunene, å systematisere erfaringer om ambulerende tjenester til barn og unge innen psykisk helsevern, samt barn og unges brukererfaringer fra hjelpen de har mottatt.

Barn av innsatte i fengsel

For disse barna er hjelpetiltak til foreldrene av vesentlig betydning for deres utvikling. Arbeid overfor innsattes barn er et eksempel på et målrettet tiltak for en risikoutsatt gruppe. I 2005 utformes en modell for veiledning tilrettelagt for foreldre innsatt i fengsel for å støtte og styrke dem i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner for egne barn, og gjennom dette søke å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge. Tiltaket skal prøves ut i enkelte fengsler i 2006.

Plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn

Barn og ungdom som har begått overgrep mot andre barn har rett til hjelp i samme grad som andre barn med problemer. Slik behandling er viktig også fordi dette er en gruppe som har høyere risiko for å begå overgrep i fremtiden enn befolkningen generelt. Tilbudet til disse barna er ikke systematisk utbygd. Det er behov for økt kompetanse for å kunne tilby tilfredsstillende hjelp. Fra denne planen siteres tiltak 15: "Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) skal bidra til at det utvikles systematisk kunnskap i hjelpe- og behandlingsapparatet i forhold til mindreårige og unge overgripere, og kunnskap om hjelpe- og behandlingsmetoder for disse. Arbeidet skal skje i samarbeid med relevante regionale kompetansesentra og kliniske miljøer".

Regjeringens handlingsplan "Vold i nære relasjoner"

Mellom 50-80 prosent av ungdom som bruker vold har selv vært utsatt for eller vært vitne til vold i egen familie, noe som har alvorlige konsekvenser for det enkelte barns psykiske helse og for deres relasjonsferdigheter. En stor andel av disse vil senere utøve vold mot partner og dermed mot barn. For å bryte denne voldssirkelen viser forskning at det kan være nødvendig med behandling i tillegg til atferdsmodifiserende tiltak.

Planen innbefatter tiltak som kan være relevante for risikoutsatte barn. Det er etablert et nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som skal bidra til økt forskning og kompetanse i hjelpeapparatet på tvers av fagdisipliner og ulike etaters ansvar. I 2005 etableres regionale ressurssentre for vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til økt kompetanse på området i alle deler av hjelpeapparatet og politiet. Ressurssentre skal bidra til økt samarbeid mellom tjenestene blant annet gjennom strukturert samarbeid om kompetanse og veiledningstiltak I tjenesteapparatet.

Planen fokuserer på barn som er vitne til vold. Et eksempel på målrettet innsats for denne gruppen er det tre-årige nasjonale prosjektet ”Barn som lever med vold i familien” som ble startet opp i 2004. Dette gjennomføres i samarbeid mellom Alternativ til Vold i Oslo (ATV) og Senter for Krisepsykologi i Bergen.

Rus

Forskning viser at barn og unge med alvorlige atferdsvansker er i risiko for å utvikle rusmisbruksproblemer senere i livet, og mange har allerede startet en tidlig misbrukskarriere. Jo lengre et rusmiddelproblem får utvikle seg, desto vanskeligere blir det å stanse og reversere utviklingen. Det rusforebyggende arbeidet er basert på betydelig lokal forankring og tilpasning. Kommunen er den sentrale forebyggingsaktøren på alle områdene og skal samarbeide om dette på tvers av etatene.

Ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008

Målsetning med handlingsplanen mot rusmiddelproblemer er blant annet å styrke arbeidet med tidligere intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge. Det er videre et mål at forebygging av rusmiddelproblemer i langt større grad skal ses i sammenheng med forebygging på andre områder, herunder kriminell atferd. Metodene som benyttes blant annet for å forebygge kriminell atferd, forebygger også rusmiddelproblemer.

Frivillige organisasjoner og det offentlige skal spille på lag og utfylle hverandre. Nærmiljøtiltak der kommune, politi, skole, foreldre og frivillige organisasjoner står sammen skaper trygge og oversiktlige lokalsamfunn. Det fokuseres på barn av rusmiddelmisbrukere, barn og unge med atferdsproblemer og barn og ungdom med innvandrerbakgrunn som har, eller som står i fare for å utvikle, rus-middelproblemer. For disse gruppene skal det utvikles metoder slik at hjelpeapparatet tidligere oppdager og intervenerer mot rusmiddelproblemer.

Publisert: 15.08.2005