EU-delegasjonens halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker 2. halvår

Arbeids- og sosialråd ved EU-delegasjonen, Kristina Jullum Hagen, oppsummerer den siste utviklingen på arbeids- og sosialsaker i EU i sin rapport for 2. halvår 2023

Arbeidslivspolitikerne i EU brukte høsten blant annet på å diskutere utfordringer og muligheter ved såkalt algoritmisk styring – når kunstig intelligens overtar lederoppgaver som vanligvis utføres av mennesker.

• På den ene siden advares det mot at ny teknologi som ikke reguleres godt nok kan føre til invaderende overvåkning av arbeidstakere, informasjonsasymmetri og personvernbrudd, samt diskriminering og psykisk uhelse på jobb.
• På den andre siden håper mange at kunstig intelligens vil gjøre arbeidslivet mer effektivt, interessant og tryggere. Med færre folk i arbeid i Europa vil ny teknologi kunne utfylle arbeidstakerne, og øke produktiviteten og konkurransekraften.

På sin årskonferanse om kunstig intelligens og arbeidsliv signaliserte Europakommisjonen ambisjoner om å ta ledertrøya og sette globale standarder for regulering av bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet.

Mange i jobb, men synkende reallønninger i Europa

De europeiske arbeidsmarkedene har klart seg godt i møte med krig og høy inflasjon i Europa. Arbeidsledigheten i EU falt til et historisk lavt nivå (6,0 %), og sysselsettingsraten var på 75,4 % i andre kvartal 2023. Det er godt over nivået før pandemien.

I nesten alle medlemslandene i EU økte de nominelle lønningene i 2022. Samtidig var det nedgang i reallønningene. Europakommisjonen påpeker at denne situasjonen tydeliggjør viktigheten av balanserte mekanismer for lønnsdannelse, et sterkt partssamarbeid og kollektiv lønnsdannelse. Tilstrekkelige minstelønninger kan bidra til å beskytte kjøpekraften hos dem som tjener minst, samtidig som husholdningenes etterspørsel opprettholdes.

Kan «Tinder for talent» løse arbeidskraftsbehovet?

Mangel på arbeidskraft og riktig kompetanse omtales som en flaskehals for videre økonomisk vekst i Europa. Et spørsmål er om EU bør rekruttere mer arbeidskraft fra land utenfor unionen for å fylle ledige jobber, såkalt tredjelandsinnvandring.

I november la Europakommisjonen frem en talentmobilitetspakke som skal gjøre det mer attraktivt for tredjelandsborgere å søke jobb i EU, og legge bedre til rette for mobilitet internt i EU. Blant forslagene er en forordning om et EU Talent Pool, et koblingsverktøy mellom arbeidsgivere i EU og arbeidssøkere utenfor unionen – av media døpt «Tinder for talent».

Denne plattformen skal legge til rette for raskere og lettere internasjonal rekruttering. Samtidig skal den støtte opp under rettferdig rekruttering og arbeidsvilkår. Arbeidssøkere fra tredjeland kan registrere en profil med sine kvalifikasjoner og kompetanse, erfaring og språkkunnskaper. Ledige stillinger i medlemslandene vil kunngjøres i den samme portalen.

Fra spansk til belgisk formannskap

Spania hadde formannskapet i Rådet for Den europeiske union årets andre halvår, i en krevende periode med både krigen i Ukraina og Gaza som bakteppe. Den historiske enigheten om å starte EU-medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova anses som en suksess for det spanske formannskapet, selv om det ennå mangler enighet om fortsatt økonomisk støtte til Ukraina.

Under spansk ledelse ble det fremforhandlet enighet om revisjon av to direktiver som skal beskytte arbeidstakere bedre mot farlige kjemikalier. I tillegg lyktes det Rådet å enes om en rekke rådskonklusjoner, med temaer som sosial beskyttelse for selvstendig næringsdrivende, psykisk helse og usikker tilknytning til arbeidslivet, samt demokrati på arbeidsplassen.

1. januar overtok Belgia stafettpinnen. Som formannskapsland vil Belgia arbeide for å befeste den europeiske sosiale søylen gjennom flere ministerkonferanser. Det er knyttet stor spenning til om Belgia kan lykkes med å sikre enighet om plattformarbeiderdirektivet på noen få korte vintermåneder.

Valg til Europaparlamentet

I juni 2024 er det valg til Europaparlamentet i alle EUs medlemsland. På grunn av valget vil arbeidet for EUs lovgivere i realiteten måtte fullføres i løpet første kvartal. Vi kan med andre ord vente oss noen hektiske vintermåneder, før valgkamp og utmeisling av prioriteringer for EUs neste lovgivningsperiode vil kreve det meste av oppmerksomheten i Brussel.

Les hele rapporten for mer informasjon om disse sakene og andre saker som har preget sysselsettings- og sosialområdet i EU første halvår 2023.