EU-delegasjonens halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker 1. halvår

Arbeids- og sosialråd ved EU-delegasjonen, Kristina Jullum Hagen, oppsummerer den siste utviklingen på arbeids- og sosialsaker i EU i sin rapport for 1. halvår 2023.

Nøkkelord for arbeidet i EU første halvår 2023 har vært økt geopolitisk spenning, fokus på europeisk konkurransekraft og motstandsdyktighet, grønn omstilling, og viktigheten av tilgang på arbeidskraft og riktig kompetanse for å kunne gjennomføre de store endringene Europa står overfor.

Rekordmange i jobb

Selv om Russlands invasjon av Ukraina i 2022 førte til en økonomisk nedbremsing i Europa, har arbeidsmarkedene i EU vist seg å være motstandsdyktige. Sysselsettingsraten i EU steg til et rekordhøyt nivå i starten av 2023: 74,6 prosent, eller 213,7 millioner mennesker mellom 20 og 64 år, er nå i arbeid. Arbeidsledigheten er historisk lav på 6,2 prosent.

Med dette stramme arbeidsmarkedet vokser også bekymringen for om virksomhetene i EU vil klare å fylle alle ledige jobber med den kompetansen de behøver. Mangelen på arbeidskraft er allerede stor i mange yrker. I tredje kvartal 2022 var prosentandelen ledige stillinger i EU på rekordhøye 3 prosent. Det er særlig innenfor bygg og anlegg, helse, teknologi og ingeniøryrker at det er utfordringer med å fylle stillingene. Fordi arbeidsstyrken i EU krymper, forventes utfordringen å vokse.

Kan tredjelandsinnvandring løse rekrutteringsutfordringen?

Et spørsmål er hvorvidt EU på mer målrettet vis bør rekruttere arbeidskraft fra land utenfor unionen for å fylle ledige jobber, såkalt tredjelandsinnvandring. Denne problemstillingen har for alvor kommet på dagsorden det siste halvåret.

I januar lanserte Europakommisjonen Labour Migration Platform, en arena som samler EUs eksperter på migrasjon og arbeidsmarkedspolitikk. I februar kom en høring om det nye EU-verktøyet EU Talent Pool, som skal legge til rette for internasjonal rekruttering og gi kvalifiserte tredjelandsborgere muligheter for å kunne arbeide i EU.

Det europeiske kompetanseåret 2023

Med en krympende arbeidsstyrke blir hver enkelt arbeidstakers kompetanse og produktivitet viktigere og viktigere. Europakommisjonen har lansert et Europeisk kompetanseår i 2023 for å promotere kompetanseheving og kompetanseomstilling. Formålet er å øke konkurransedyktigheten til europeiske bedrifter, skape kvalitetsjobber og bidra til å redusere mangelen på arbeidskraft.

Fra svensk til spansk formannskap

Sverige hadde formannskapet i Rådet for den europeiske union årets første halvår. De lyktes med å holde unionen samlet i en fortsatt sterk støtte til Ukraina, både økonomisk og militært, Det ble oppnådd enighet i Rådet om migrasjons- og asylpakken, og det ble levert gode resultater på miljø og klima. I tillegg lyktes Sverige med å løfte EUs konkurransekraft som et viktig tema.

Under svensk ledelse ble det fremforhandlet enighet i to saker på arbeidslivs- og sosialområdet: En rådsanbefaling om sosial dialog (partssamarbeid), den første i sitt slag og en revisjon av asbestdirektivet, som skal beskytte arbeidstakere bedre fra eksponering for asbest. I tillegg lyktes det Rådet å enes om felles forhandlingsposisjoner i en rekke saker, herunder plattformarbeiderdirektivet.

1. juli overtok Spania stafettpinnen. Som formannskapsland vil Spania prioritere større sosial og økonomisk rettferdighet som én av sine fire hovedprioriteringer. Det planlegges en rekke nye rådskonklusjoner, herunder om bedriftsdemokrati, med fokus på partssamarbeid og fagforeningenes rolle, om psykisk helse og atypisk arbeid, om digitalisering av sosialforsikringssystemer, og om tilgang til trygd/inntektssikring for selvstendig næringsdrivende. I tillegg vil Spania ha ansvar for videre forhandlinger om plattformarbeidere, farlige kjemikalier og trygdekoordinering.

Les hele rapporten for mer informasjon om disse sakene og andre saker som har preget sysselsettings- og sosialområdet i EU første halvår 2023.