EU-delegasjonens halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker

Arbeids- og sosialråd Kristina Jullum Hagens halvårsrapport 1. halvår 2022.

24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. I månedene siden invasjonen har krigen ført til store tap av menneskeliv, massive ødeleggelser på infrastruktur og bygninger, og millioner av mennesker på flukt. Et samlet EU har fordømt Russlands handlinger på det sterkeste.

Krigen har både geopolitiske følger og direkte konsekvenser for folks hverdag. Fordi Russland er en av verdens største produsenter av olje, gass og kull, er verdens energimarkeder varig og fundamentalt påvirket av krigen. Europa opplever nå rekordhøye energipriser og høy inflasjon. Over hele kontinentet vokser uroen over hvordan situasjonen vil ramme folk med lav og middels inntekt. Sosialpolitiske spørsmål er kommet høyere på dagsorden.

Millioner på flukt krever stor integreringsinnsats

Per 1. juli hadde om lag 7,1 millioner mennesker flyktet fra Ukraina til EU-land, mer enn halvparten av disse til Polen. Antallet fordrevne er historisk høyt og savner sidestykke i Europa siden andre verdenskrig. Det er i all hovedsak kvinner, barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som flykter fra Ukraina.

EU vedtok formelt å aktivere EUs direktiv om midlertidig beskyttelse 4. mars. Midlertidig beskyttelse gis gjennom forenklede prosedyrer. Personer som får slik beskyttelse vil ha ulike rettigheter, som helsehjelp, skolegang, adgang til arbeidsmarkedet med videre. Ordningen gir ukrainske flyktninger adgang til å oppholde seg 3 år sammenhengende i EU uten å måtte søke asyl.

Gjennom å vri på bruken av EUs samhørighetsmidler bidrar Europakommisjonen gjennom CARE-pakken til finansiering av integreringsarbeidet. Kommisjonen har også kommet med flere meddelelser for å støtte medlemslandene i deres arbeid.

Vil EU nå sine ambisiøse sosiale målsettinger innen 2030?

EUs ambisjoner på sysselsettings- og sosialområdet er sammenfattet under paraplyen Den europeiske søylen for sosiale rettigheter fra 2017. Søylen skal være et kompass som viser veien mot et enda mer rettferdig og inkluderende Europa med velfungerende arbeidsmarkeder. Europas ferske erfaringer med konsekvensene av krig og pandemi har skjerpet oppmerksomheten om arbeidet.

Det er utarbeidet en handlingsplan og tallfestede mål som skal nås innen 2030: Sysselsettingen skal opp, flere voksne skal ta etter- og videreutdanning, og andelen fattige i Europa skal reduseres.

Medlemslandene i EU har denne våren utarbeidet nasjonale målsettinger på de samme tre områdene. Sett under ett viser de nasjonale målsettingene at EU-landene er på god vei til å nå eller overoppfylle målene under den sosiale søylen.

Enighet om et europeisk minstelønnsdirektiv

Blant de mer profilerte politiske sakene under den sosiale søylen har vært forslaget om et europeisk minstelønnsdirektiv. Formålet med minstelønnsdirektivet er å sikre at arbeidstakere i EU beskyttes av tilstrekkelige minstelønninger, som gir mulighet for en verdig tilværelse uansett hvor de arbeider.

16. juni ble EUs arbeidsministre med stort flertall enige om direktivet. Danmark og Sverige stemte mot, mens Ungarn avsto fra å stemme.

Formelt skal direktivet nå godkjennes av Europaparlamentet i plenum, før medlemslandene i EU får to år på seg på å innlemme minstelønnsdirektivet i nasjonal rett.

Med knapphet på arbeidskraft vendes blikket ut over unionens grenser

Etter noen år med høy arbeidsledighet som følge av koronapandemien, er situasjonen i europeiske arbeidsmarkeder i dag endret. Arbeidsledigheten i EU var i mai 2022 på rekordlave 6,1 %. Hvordan skal man møte knapphet på arbeidskraft og riktig kompetanse i Europa?

Ett svar på utfordringen er å legge bedre til rette for lovlig innvandring fra land utenfor EU, mener Europakommisjonen. I april la de frem en tiltakspakke med forslag som skal forenkle søknadsprosessen for å bo og arbeide i Europa, samt å forbedre rettighetene til dem som kommer til Europa for å jobbe.

Hvordan blir arbeidslivet etter pandemien?

Med lettelser i smitteverntiltakene har mange arbeidstakere i Europa returnert til kontorene sine. I EU er det samtidig nå svært vanlig å arbeide «hybrid», med deler av arbeidstiden på hjemmekontor.

Med de ferske erfaringene fra utbredt fjernarbeid under pandemien som bakteppe, rettes oppmerksomheten nå mot konsekvensene for arbeidsmiljøet.

På den ene siden fremheves de positive sidene ved hjemmekontor (som økt fleksibilitet og autonomi), men samtidig advarer flere mot økt tekno-stress, et utvisket skille mellom jobb og fritid og økt bruk av kunstig intelligens for å overvåke arbeidstakerne. Særlig på arbeidstakersiden har det vært bekymring for at skillet mellom jobb og fritid blir for utflytende, og at ansatte kan føle at de alltid må være tilgjengelige for arbeidsgiver gjennom ulike digitale kommunikasjonskanaler.

I sitt arbeidsprogram for 2022-24 signaliserer de europeiske sosiale partene at de ønsker å fremforhandle frem en avtale om fjernarbeid og retten til å koble seg av jobb (såkalt right to disconnect).

Les hele rapporten for mer informasjon om disse sakene og andre saker som har preget sysselsettings- og sosialområdet i EU første halvår 2022.