Europakommisjonens forslag til nye regler om europeisk standardisering

Nærings- og handelsdepartementet sender med dette på høring Europakommisjonens forslag til forordning om europeisk standardisering som ble lagt frem 1. juni 2011. Regelverket legger til rette for en videreutvikling av det europeiske standardiseringssystemet og skal bidra til at tiden det tar å lage en europeisk standard reduseres.

Forslag til forordning kan lastes ned her. Forslaget er også publisert på Europakommisjonens hjemmesider. Her ligger også en meddelelse med strategi for europeisk standardisering frem mot 2020 (COM (2011) 311). Meddelelsen inneholder en oversikt over ulike tiltak Europakommisjonen vil iverksette og anbefalinger rettet mot andre aktører, inkludert medlemsstater og nasjonale standardiseringsorganer. Noen av tiltakene som oppstilles i meddelelsen krever at det gjøres endringer i det eksisterende rettslige grunnlaget for europeisk standardisering. Forslag til forordning inneholder de nødvendige endringer, og samler reglene om europeisk standardisering i en rettsakt. Det kan således være nyttig å se meddelelsen og forslag til forordning i sammenheng. Høringen er imidlertid begrenset til å gjelde forslaget til forordning.

Departementet har vurdert å få forslaget oversatt til norsk i forbindelse med høringen. Hensynet til at norske innspill (eventuelt EFTA-innspill) til forslaget kan gis i god tid før forordningen ferdigstilles tilsier imidlertid at høringen gjennomføres uten at forslaget først oversettes til norsk. Forordningen vil når den vedtas i EU også kunne skille seg vesentlig fra det forslaget som foreligger. Hovedelementene i forslaget er nærmere beskrevet i høringsbrevet.

Bakgrunn
Standardisering spiller en viktig rolle i EUs Europa 2020-strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Standarder er dokumenter som definerer tekniske krav eller kvalitetskrav som eksisterende eller fremtidige varer, produksjonsprosesser, tjenester eller fremgangsmåter skal oppfylle. Det er frivillig å benytte standarder. Standarder er resultatet av samarbeid mellom industri, myndigheter og andre aktører som har interesse av å delta.

EU-rettsakter som harmoniserer vilkårene for markedsføring av varer i EØS har stått sentralt i arbeidet med å fjerne hindringer for fritt varebytte. En vanlig metode for slik harmonisering er at kun vesentlige krav som berører helse, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved en vare nedfelles i direktiver. Direktivene henviser så til europeiske standarder som utarbeides av europeiske standardiseringsorganisasjoner på oppdrag fra EU og EFTA. I standardene spesifiseres de tekniske kravene. Standarder som lages på bakgrunn av direktiver kalles harmoniserte standarder. Dersom en vare er produsert i samsvar med en harmonisert standard, anses varen å oppfylle kravene i direktivet.

Europakommisjonens forslag til forordning er basert på en bred gjennomgang av det europeiske standardiseringssystemet som ble utført i perioden 2008-2010. Nærings- og handelsdepartementet har fulgt prosessen med gjennomgang av det europeiske standardiseringssystemet og utforming av tiltak som skal forbedre systemet, blant annet gjennom deltakelse i Europakommisjonens rådgivende gruppe for standardisering og handelsforenkling. Det er også gitt EFTA-innspill til Europakommisjonen i forkant av at standardiseringspakken ble lagt frem.

Det europeiske standardiseringssystemet skal fortsatt drives av de tre europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI. I Norge er det tre standardiseringsorganisasjoner: Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komité og Post- og teletilsynet.

Nærmere om forordningens bestemmelser
Forslaget til forordning erstatter regler om standardisering i tre eksisterende EU-rettsakter (rådsbeslutning 87/95/EØF om standardisering innen informasjonsteknologi og telekommunikasjon; europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter; europaparlaments- og rådsbeslutning 1673/2006/EF om finansiering av europeisk standardisering). Samtidig foretas endringer i regelverket som anses nødvendige for å forbedre det europeiske standardiseringssystemet og sikre at det vil bidra til bærekraftig vekst i europeisk økonomi i tiden fremover.

Hovedelementer i forslag til forordning:

1. Tjenestestandarder
Tjenester er et område hvor fordelene med et felles europeisk marked er utnyttet i langt mindre grad enn hva som er tilfelle for varer. Standarder kan bidra til å styrke den europeiske tjenestesektoren og gjøre den mer innovativ og konkurransedyktig gjennom at tjenesters kompatibilitet og kvalitet blir bedre. På dette området har utviklingen gått langsomt. Standarder for tjenester utvikles hovedsakelig på nasjonalt nivå i stedet for at det utvikles felles europeiske tjenestestandarder. En slik utbredelse av nasjonale standarder vil kunne skape hindringer for flyten av tjenester i det indre marked ved at næringsdrivende må forholde seg til et stadig økende antall ulike nasjonale standarder.

Forordningen utvider det europeiske standardiseringssystemet til også å omfatte standarder for tjenester. I artikkel 2 nr. 4 bokstav c er tjenester tatt inn i definisjonen av tekniske spesifikasjoner.

2. Bedre involvering av små og mellomstore bedrifter og andre samfunnsaktører i standardiseringsprosessene
Gjennomgangen av det europeiske standardiseringssystemet som ble utført i 2008-2010 viste at det er behov for bedre involvering av små og mellomstore bedrifter og andre samfunnsaktører i arbeidet med utforming av europeiske standarder. Standarder har tradisjonelt vært brukt i forbindelse med teknisk koordinering, men etter hvert som standarder benyttes på stadig flere områder er det behov for bedre involvering av organisasjoner som representerer ulike interesser (for eksempel forbrukere, miljøorganisasjoner, arbeidslivets parter). Standardiseringsprosessene er i utgangspunktet åpne for de som ønsker å delta. For små og mellomstore bedrifter med få ansatte vil det imidlertid ofte ikke være mulig å avse de økonomiske og personellmessige ressurser som kreves for å delta i utviklingen av en standard.

Forordningen artikkel 5 nr. 1 fastslår at de europeiske standardiseringsorganisasjonene skal sikre passende representasjon fra små og mellomstore bedrifter, forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner og arbeidslivets parter ved utviklingen av europeiske standarder og europeiske standardiseringsprodukter.

3. Bruk av IKT-standarder utviklet av globale fora og konsortier
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et område hvor mange standarder som sikrer kompatibilitet ikke er utviklet av de tradisjonelle standardiseringsorganene, men av globale fora og konsortier. I offentlige anskaffelser som omfattes av direktiv 2004/18/EF er det i dag bare unntaksvis mulig å henvise til slike standarder. Forordningen vil etablere et system hvor de mest relevante standarder utviklet av globale IKT-fora og konsortier kan benyttes i offentlige anskaffelser, jf. artikkel 9 og 10. Slike standarder må oppfylle kriterier som er oppstilt i forordningens vedlegg II.

4. Reduksjon av tiden det tar å utvikle en standard
På noen områder skjer den teknologiske utviklingen stadig raskere. Det er viktig for europeiske bedrifters konkurranseevne at det europeiske standardiseringssystemet er tilpasset utviklingen globalt og økonomiske realiteter. Det er ønskelig at tiden det tar å utvikle en europeisk standard reduseres.

Europakommisjonen skal utforme årlige arbeidsprogrammer for europeisk standardisering som skal vise hvilke europeiske standarder og europeiske standardiseringsprodukter de europeiske standardiseringsorganisasjonene vil anmodes om å utvikle, jf. artikkel 6 nr. 1 i forordningen. Et slikt arbeidsprogram skal effektivisere samarbeidet mellom Europakommisjonen og de europeiske standardiseringsorganisasjonene.

Flere av EU-rettsaktene som harmoniserer vilkårene for å sette varer på markedet i EØS inneholder bestemmelser om fremgangsmåte dersom en EØS-stat mener at en harmonisert standard ikke oppfyller kravene i den aktuelle rettsakten. Artikkel 8 i forordningen skal strømlinjeforme prosessen med innvendinger til harmoniserte standarder og gjøre den kortere. Forordningen artikkel 8 erstatter tilsvarende bestemmelser i en rekke eksisterende rettsakter, jf. artikkel 20. Artikkel 8 gjelder kun for områder som ikke omfattes av andre EU-rettsakter som inneholder bestemmelser om fremgangsmåte ved innvendinger til harmoniserte standarder, jf. artikkel 22 annet ledd.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Formålet med forordningen er å gjøre nødvendige justeringer i det rettslige grunnlaget for europeiske standardisering. Forordningen konsoliderer eksisterende regelverk, som i stor grad videreføres. Flere av bestemmelsene i forordningen retter seg mot Europa-kommisjonen eller de europeiske standardiseringsorganisasjonene, og vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning for norske myndigheter eller næringsdrivende. Forordningen antas heller ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser for næringsdrivende, nasjonale myndigheter eller borgere.

På det nåværende stadiet i prosessen med å oppdatere det rettslige grunnlaget for europeisk standardisering, har ikke departementet foretatt omfattende vurderinger av konsekvensene av forslaget. Den foreløpige vurderingen er at forslaget innebærer en positiv videreutvikling av det europeiske standardiseringssystemet, og det forventes ikke at det vil medføre vesentlige negative økonomiske konsekvenser for offentlige myndigheter, næringsdrivende eller borgere.

Videre prosess i EU
Forslag til forordning om europeisk standardisering er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Det er ikke mulig å angi nøyaktig når forslaget vil vedtas i EU. Europa-kommisjonen har foreslått at forordningen får direkte virkning i EUs medlemsstater fra 1. januar 2013.

Høringsfrist
De enkelte departementer og organisasjoner oppfordres til å videreformidle høringsbrevet til sine underliggende etater, medlemsorganisasjoner eller andre som vil berøres av forslaget og som ikke har mottatt brevet direkte (se liste over høringsinstanser). Dersom det er organisasjoner som ikke er oppført på listen over høringsinstanser som bør høres, ber departementet om å bli gjort oppmerksom på dette.

På bakgrunn av eventuelle innspill vil Nærings- og handelsdepartementet vurdere å sende norske kommentarer (muligens i form av EFTA-kommentarer) til Europaparlamentet og enkelte aktuelle EU-stater.

Det bes om innspill innen 6. september 2011.

Med hilsen

Randi Wilhelmsen (e.f.)
avdelingsdirektør
 
                                                                   Einar Døssland
                                                                   rådgiver

Statsministerens kontor
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal - og regionaldepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet

Brønnøysundregistrene
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Det Norske Veritas
Edelmetallkontrollen
Forbrukerrådet
Helsedirektoratet
HSH
Justervesenet
Klima- og forurensningsdirektoratet
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Luftfartstilsynet
Mattilsynet
Norsk akkreditering
Norsk Elektroteknisk Komité
Norsk Heiskontroll
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljedirektoratet
Petroleumstilsynet
Post- og teletilsynet
Sjøfartsdirektoratet
Standard Norge
Statens bygningstekniske etat
Statens jernbanetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens strålevern
Statens vegvesenVegdirektoratet