Europakommisjonens forslag til regelverk for de nye programmene under EUs samhørighetspolitikk

Programmene dreies i større grad i retning av å skulle understøtte bl.a. innovasjon og grønn omstilling. Programmene skal bistå alle Europas regioner (ikke bare de mest tilbakeliggende) slik at de kan hevde seg bedre i den globale konkurransen. 11 tematiske mål i 2014-2020 perioden erstattes av fem prioriteringer der Europakommisjonen mener at innsats på europeisk nivå gir størst merverdi. Hoveddelen av midlene vil bevilges til de to første prioriteringene:

• Et smartere Europa (en satsing på innovasjon, digitalisering, omstilling og SMB-støtte).
• Et grønnere, karbonfritt Europa.
• Et bedre forbundet Europa («Connected Europe”) - satsing på strategisk fysisk og digital infrastruktur.
• Et mer sosialt Europa, som understøtter gode arbeidsvilkår, utdanning og opplæring, sosial inkludering og lik rett på helsetjenester.
• Et Europa som er nærmere til innbyggerne i form av støtte til lokalt ledede integrerte utviklingsstrategier og bærekraftig byutvikling.

Endringer i støttekriterier og programiverksettelsen

Mer skreddersøm i støttekriteriene: Samhørighetspolitikken opererer med 3 kategorier av regioner: mindre utviklede regioner, overgangsregioner og mer utviklede regioner. For å redusere ulikheter og bidra til vekst i lavinntekts- og lavvekstregionene, skal BNP per innbygger fortsatt være det overordnede kriteriet for tildeling av midler. I tillegg foreslår Europakommisjonen flere kriterier som i større grad skal gjenspeile virkeligheten på bakken i den aktuelle regionen – ungdomsledighet, utdanningsnivå, konsekvenser av klimaendringer og mottak og integrering av innvandrere.

Bedre forankring -- større vekt på lokal ledelse og økte medfinansieringskrav: Lokale, urbane og territoriale myndigheter vil være mer involvert i forvaltningen av EU-midler, mens økte medfinansieringssatser bl.a. skal forbedre eierskapet til EU-finansierte prosjekter i regioner og byer.

Kravene til støttemottakerne skal gi maksimal effekt av støtten. Det er foreslått rundt 20 betingelser, omlag halvparten av antall betingelser i forrige periode. Blant kravene er at tiltakene skal fremme energieffektivitet og at regionene skal ha smart spesialiserings-strategier for å få størst mulig effekt av forsknings- og innovasjonsvirkemidlene. Det er også fire horisontale krav med vekt på etterlevelse av regelverkene for offentlige anskaffelser og statsstøtte, etterlevelse av det europeiske charteret om grunnleggende rettigheter og FNs konvensjon om funksjonshemmede.

Færre og enklere regler og et mer fleksibelt rammeverk skal forenkle tilgangen til midler. Ett sett med regler skal nå dekke 7 EU- fond. Det skal gjøre det enklere for de programansvarlige i medlemslandene å se sammenhenger, for eksempel mellom strukturfondene og Asyl- og Migrasjonsfondet når det gjelder utvikling av lokale integrasjonsstrategier for innvandrere. Rammeverket gir også mulighet å koble virkemidler. For eksempel kan medlemslandene velge å overføre noe av sin andel av strukturfondene til InvestEU-programmet.

Det nye rammeverket skal også kombinere langsiktig investeringsplanlegging med fleksibilitet for å takle uforutsette hendelser. Dette skal gjøres i form av en midtveisrevisjon og muligheter for overføringer mellom de forskjellige fondene. Kommisjonen foreslår som tidligere varslet en sterkere kobling mellom samhørighetspolitikken og arbeidet med nasjonale strukturreformer.

Relevante tiltak for Norge

På programnivå er bl.a. følgende konkrete programforslag relevante for norske kommuner og fylkeskommuner:

• 6 % av Det europeiske regionalfondet øremerkes bærekraftig byutvikling (ERDF), og det opprettes et nytt samarbeidsinstrument for europeisk byutvikling kalt European Urban Initiative (som bl.a. skal dekke alle temaer fra Urban Agenda for the EU der flere norske byer er med i dag).

Dagens programmer for grensekryssende samarbeid videreføres ved å innføre muligheter for interregionalt samarbeid i alle strukturfondsprogrammene. Selve Interreg konsentreres om to hovedprioriteringer:

• 9, 5 milliarder euro foreslås satt av til å bygge ned grensehindringer og utvikle fellestjenester i grenseområder (Europakommisjonens rapporter tyder at det indre marked ikke fungerer tilfredsstillende i grenseområdene).
• Opprettelse av pan-europeiske innovasjonsklynger. Dette er interregionalt innovasjonssamarbeid der målet er å skape investeringsklare europeiske verdikjeder i prioriterte sektorer (for eksempel big data, bioøkonomi, avansert industriproduksjon mv.. Den europeiske investeringsbanken og forskjellige kompetansemiljøer vil trolig medvirke i utforming og gjennomføringen av prosjektene. (Sogn og Fjordane er i dag assosiert medlem av en pilotsatsing på Marine Renewable Energy ledet av Skottland og Baskerland).

Satsingen på makroregionale strategier vil fortsette. Transnasjonale programmer gis større relativ vekt.

På pressekonferansen 29. mai 15.30 under fremleggelsen medvirket visepresident Jyrki Katainen og kommisær Corina Creƫu. I tillegg til å fremstille hovedtrekkene som overfor, la Creƫu blant annet vekt på fortsatt støtte til områder med særlig utfordringer, deriblant EUs ytre regioner og de spredt befolkede regionene i Nordområdene.

Klar markering av fortsatt støtte til fredskapende aktivitet på irskegrensen

Europakommisjonen ville foreslå å videreføre Interreg-programmene i Irland og Nord-Irland i form av et nytt PEACE+ programme for å sikre sosial og økonomisk stabilitet.

Les mer her.

Bakgrunn

Europakommisjonen la 2. mai 2018 frem forslag til EUs langtidsbudsjett (Multiannual Financial Framework, MFF) for perioden 2021 til 2027. Kommisjonens forslag til EUs langtidsbudsjett (MFF 2021-27) har fått undertittelen et moderne budsjett for en europeisk union som beskytter, styrker og forsvarer.

I budsjettet reduseres de to store budsjettområdene landbruk og samhørighet noe (i dag utgjør disse ca. 2/3 av budsjettet) til fordel for økt vekt på indre og ytre sikkerhet, migrasjon, utenrikspolitikk, miljø, tiltak for ungdom, FoU, digitalområdet, utdanning og andre tiltak for å øke konkurransekraften. I mai og juni legger Europakommisjonen frem forslag til reguleringer for programmene på de enkelte politikkområdene. Det er viktig å huske at budsjettforslaget nettopp er et forslag og at veien frem til vedtak i 2019 kan være lang og medføre mange endringer. EUs langtidsbudsjett vedtas i Rådet etter samtykke fra Europaparlamentet.