Europaparlamentets forhandlingsposisjon for direktiv om engangsplast/fiskeriutstyr

• Europaparlamentets forhandlingsposisjon for direktiv som skal redusere miljøbelastningen fra enkelte typer engangsplast og fiskeriutstyr er vedtatt med stort flertall.
• De vil bl.a. at direktivet skal ha krav om at medlemslandene skal:
  
  • Oppnå en ambisiøs og vedvarende reduksjon i bruk av kopper og engangs matbeholdere i plast, minimum 25 % reduksjon innen 2025.
  • Forby salg av engangsplast der det finnes gode alternativer til plast: ørepinner, bestikk, fat, sugerør, rørepinner, ballongpinner, mat- og drikkebeholdere laget av plasttypen EPS og engangsprodukter laget av oxo-nedbrytbar plast.
  • Gi produsentene økt ansvar for sine produkter, også når de havner i miljøet, gjennom innføring av utvidet produsentansvar.
  • Sikre 90 % innsamling av plastflasker innen 2025, og materialgjenvinning av disse.
  • Sikre minimum 50% innsamling og 15 % materialgjenvinning av fiskeri- og oppdrettsutstyr i plast innen 2025.
  • Redusere mengden avfall fra plastfiltre fra tobakksprodukter.
• Medlemslandenes forhandlingsposisjon ble vedtatt 31. oktober. De første trilogforhandlingene mellom Rådet og Parlamentet om det endelige regelverket var 6. og 28. november.
• Partene håper å enes om endelig regelverk under de planlagte forhandlingene 18. desember 2018.

Europaparlamentet vedtok 24. oktober 2018 sin posisjon i kommende trilogforhandlinger med Rådet om direktivet om reduksjon av effekten av enkelte plastprodukter på miljøet. Direktivet adresserer fiskeriutstyr og 10 engangsprodukter i plast, som utgjør 70 % av plastgjenstandene som finnes på Europeiske strender. Det skal redusere negative effekter på miljø, klima og helse, fremme en innovativ sirkulær økonomi og sikre et velfungerende indre marked med konkurranse på like vilkår.

Posisjonen viser hvilke endringer de ønsker i EU-kommisjonens forslag til regelverk fra 28. mai 2018 (COM(2018)340 med anneks), se innberetning her. EU-kommisjonens første visepresident Frans Timmermans har et sterkt engasjement for arbeidet, og la samme dag ut følgende oppfordring på Twitter: «The science is beyond doubt and people want the EU to act. Today the EP should vote to #BeatPlasticPollution». Posisjonen ble vedtatt med stort flertall, 571 stemte for, 53 mot og 34 avstod fra å stemme. Parlamentets saksordfører Frédérique Ries fra den liberale gruppen Alde var svært fornøyd med å få en sterk forhandlingsposisjon.

Parlamentet vil at medlemslandene skal sikre en ambisiøs og vedvarende reduksjon i bruk av engangs kopper og matbeholdere i plast. De vil at bruken skal reduseres med 25 % innen 2025, og at landene skal utarbeide nasjonale planer og innføre reduksjonsmål som sikrer at dette oppnås. Parlamentet ønsker like krav uavhengig av om produktet inneholder 100 % plast eller kun har en plastfilm (eks. pappkopp).

For produkter der det finnes gode alternativer i markedet ønsker Parlamentet nasjonale forbud i 2021. De støtter Kommisjonens forslag om at dette skal omfatte ørepinner, bestikk, fat, sugerør, rørepinner og ballongpinner, men ønsker at det også skal gjelde engangsprodukter i såkalt oxo-nedbrytbar plast og beholdere til mat og drikke som er laget av plasttypen EPS, som ofte brukes ved take-away. For fat og bestikk som brukes av enkelte «sosiale» institusjoner foreslår de at forbudene først skal gjelde fra 2023.

Innføring av utvidet produsentansvar skal bl.a. sikre mer bærekraftige produkter og finansiering av avfallshåndtering. Parlamentet støtter Kommisjonens forslag om at produsentene også skal bidra til å finansiere opprydning av forsøpling, men de ønsker å avgrense ansvaret noe. Her vektlegges proporsjonalitet, transparens og at det skal være kostnadseffektive tiltak som gjennomføres av/på vegne av offentlige myndigheter.

Parlamentet støtter Kommisjonens forslag til et mål om separat innsamling av 90 % av plastflaskene innen 2025, men ønsker å presisere at disse skal materialgjenvinnes. For å stimulere markedet for avfallsbasert råvare ønsker de å innføre designkrav for plastflasker. De vil at plastflasker skal være designet for materialgjenvinning og produsert av minimum 35% material-gjenvunnet plast for at de skal kunne settes på markedet i 2025.

De støtter behovet for merking av produkter, men ønsker presiseringer av hvordan merkingen skal gjøres og hvilken informasjon forbrukerne skal få, bl.a. om innhold av helse- og miljøfarlige stoffer og egnethet for materialgjenvinning. De støtter ikke Kommisjonens forslag om merkekrav for ballonger, men ønsker at kravet heller skal utvides til også å gjelde sigaretter, enkelte typer myk matemballasje og kopper. De støtter behovet for holdningsskapende arbeid, men vil presisere at landene skal gi insentiver som stimulerer forbrukernes adferd.

Parlamentet viser til at filtre fra tobakksprodukter (sigarettfiltre i plast) er nummer to på listen over produkter som oftest ender som forsøpling, at de raskt blir til mikroplast og at brukte filtre inneholder en rekke miljøgifter. I tillegg til Kommisjonens forslag om innføring av utvidet produsentansvar og holdningsskapende arbeid, ønsker de derfor også krav om at landene skal redusere mengden avfall fra slike plastfiltre med 50 % innen 2025 og 80 % innen 2030. Alternative filtre uten plast skal finnes på markedet, og de ønsker med dette å sikre at alternativene tas i bruk.

Parlamentets posisjon tydeliggjør at direktivet dekker utstyr i plast fra både fiskeri- og oppdretts-næringen, noe som også skal være Kommisjonens intensjon. De støtter innføring av utvidet produsentansvar, men ønsker i tillegg krav om at landene skal sikre minimum 50 % innsamling og 15 % materialgjenvinning innen 2025. De ønsker insentiver for bruk av utstyr med god kvalitet/ holdbarhet og som er egnet for sirkulær økonomi. De ønsker at landbruksplast skal adresseres i strategiske planer under EUs landbrukspolitikk (CAP) innen 2023.

Parlamentet er også opptatt av handling på globalt nivå. De vil ha et krav om at medlemslandene skal sikre at eksport av avfall til tredjeland ikke fører til marin forsøpling, og at landene skal oppfordres til å dele kunnskap og erfaringer med avfallshåndtering med slike land. I tillegg ønsker de at Kommisjonen og medlemslandene skal etablere et program for opprydning av plast i havet innen 31. juli 2020, og at dette skal fremmes på internasjonalt nivå.

De ønsker et høyere ambisjonsnivå for hvilken informasjon/data medlemslandene skal gjøre tilgjengelig for Kommisjonen, og ønsker bl.a. at dette skal inkludere data om marin forsøpling, noe som styrker Kommisjonens kunnskapsgrunnlag ved revidering av direktivet.