Europaparlamentets plenumssesjon, 21.-24. november

Her er hovedpunktene fra samlingen:

• Svært bredt flertall i Europaparlamentet (EP) for midlertidig frys av medlemskapsforhandlingene med Tyrkia. Holder døra åpen for videre dialog.
• EP gir bare anbefaling. Eventuelt vedtak om dette må gjøres av EUs medlemsland. Situasjonen i Tyrkia skal diskuteres på møtet i Det europeiske råd (DER) 15-16.12. Det antas at DER vil ha et annet syn enn EP, særlig på grunn av virkningene for enigheten om migrasjon.
• Parlamentspresident Schulz stiller ikke til gjenvalg i januar. Kunngjøringen utløser spekulasjoner ikke bare om hvem som blir EPs nye president, men også om det er opplagt at kommisjonspresident Juncker og rådspresident Tusk fortsetter.
• Et knapt flertall i EP ønsker sterkere forsvarssamarbeid i EU, inkludert multinasjonale styrker og infrastrukturer. Det skal skje i fullt samarbeid med NATO. EU-landene bør bruke minst 2% av GNP på forsvar.
• Direktiv om nye nasjonale utslippstak vedtatt, skal gi bedre luftkvalitet.
• Sterkt engasjement i debatten om å ratifisere Konvensjonen mot vold mot kvinner.
• Forslag om å be EU-domstolen granske om investeringsbeskyttelsen i handelsavtalen med Canada (CETA) er forenlig med EU-retten ble avvist. Dermed fortsetter prosessen.

Resolusjonen om midlertidig frysing av Tyrkia-forhandlingene

Forholdet til Tyrkia ble en av hovedsakene denne gang, selv om det ikke var klart før noen få dager før at saken ville komme på dagsorden. De fleste politiske gruppene la stor vekt på å markere et felles syn. Den partipolitiske uenigheten ble underspilt så vel i selve debatten som på de vanligvis spissformulerte pressekonferansene til de politiske gruppene i begynnelsen av sesjonen.

Flertallet av gruppene fremmet et felles resolusjonsforslag om Tyrkia, og resolusjonen ble vedtatt med 479 stemmer for, 37 mot og 107 som stemte avholdende. De som ikke stemte for, kom hovedsakelig fra Ungarn, Polen, UK og Italia og tilhørte stort sett høyresiden av det politiske spektret. Gruppen aller lengst til høyre (ENF der franske Front National inngår), var imidlertid splittet omtrent på midten. 

Resolusjonen fordømmer skarpt de uproporsjonale repressive tiltakene som er innført i Tyrkia etter det mislykkede militærkuppet i sommer. EP tror fortsatt på at Tyrkia skal være knyttet til EU. Kommisjonen og EUs medlemsland oppfordres til å innlede en midlertidig frysing av de pågående medlemsskapsforhandlingene.

EP forplikter seg til å vurdere standpunktet når de uproporsjonale tiltakene er blitt opphevet. Grunnlaget vil om rettstaten og menneskerettighetene er gjeninnført over hele landet. Derimot må en gjeninnføring av dødsstraffen føre til en formell avbrytelse av medlemskapsprosessen.

Det konstateres at Tyrkia til dags dato ikke har oppfylt syv av de 72 punktene i veikartet for visumliberalisering – en del av disse er særlig viktige. Videre pekes det på at en stans i arbeidet med å oppgradere tollunionen ville få alvorlige økonomiske konsekvenser for Tyrkia.

Kommisjonen, Europarådet og Veneziakommisjonen oppmuntres til å tilby ytterligere juridisk bistand til de tyrkiske myndighetene. Kommisjonen oppfordres til å undersøke muligheten for å øke støtten til det sivile samfunn fra det europeiske instrumentet for demokrati og menneskerettigheter.

EPs resolusjon er ikke juridisk bindende. Prosedyren for å stanse forhandlingene er beskrevet i artikkel fem i forhandlingsrammen for Tyrkias tilslutning til EU. Der heter det: Hvis Tyrkia vedvarende setter til side prinsippene om frihet, menneskerettigheter og rettstat som unionen bygger på, skal EU-kommisjonen på eget initiativ eller på anmodning av en tredjedel av medlemsstatene, anbefale at forhandlingene med Tyrkia avbrytes og foreslå vilkårene for en eventuell gjenopptakelse.

Bred enighet om Tyrkia

I debatten før avstemningen understreket EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Mogherini, at en frysing av forhandlingene om medlemskap ville være et tap både for EU og for Tyrkia. Vi trenger dialog med Tyrkia av flere grunner, inkludert hensynet til migrasjon, situasjonen i Midtøsten og fredsprosessen på Kypros.

Hun fremhevet samarbeidet med Europarådet som særlig viktig. Hvilke verktøy har vi til å øke vår mulighet til å påvirke? EU må føre kontakten med Tyrkia videre og sikre at vi ikke gir fra oss det verktøyet som medlemskapsprosessen er. Vi bør snakke mer med hverandre og mindre om hverandre.

Derimot gikk nesten alle europaparlamentarikerne (MEPer) som hadde ordet i debatten enten inn for å fryse medlemskapsprosessen midlertidig eller for å avslutte den helt.  Utviklingen etter kuppforsøket hadde gått i feil retning – overreaksjonen fra Erdogan må få følger. 

Tyrkia ligger etter Myanmar, sa lederen for den største konservative gruppen EPP. Tyrkia er en viktig alliert og handelspartner som eksporterer 10 ganger så mye til Europa som til Russland og Kina til sammen. Da er det uforståelig at Erdogan prøver å spille Kina og Russland ut mot Europa. EU må gjøre det helt klart at gjeninnføring av dødsstraff vil medføre at EU-medlemskap er uaktuelt.

Lederen for den sosialdemokratiske gruppen S&D sa seg enig i at forhandlingene må fryses midlertidig. Vi kan ikke fortsette å tie når vi står ansikt til ansikt med Erdogans raseri og de opplagte bruddene på rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. Målet er å gjenoppta forhandlingene så snart som mulig.

Forutsetningen vil være at myndighetene viser respekt for demokrati og menneskerettigheter. Andre talere understreket at hensikten ikke er å overgi den tyrkiske befolkningen. De tror på de samme verdiene som oss, og vår dør er åpen. Men vi må sende et kraftig budskap. VI forventer det samme fra EUs ledere i desember.

Tyrkia er en viktig EU-partner

Lederen for den liberale gruppen ALDE pekte på at Tyrkia er en viktig partner for EU når det gjelder å stabilisere krigen rundt Irak og Syria, kampen mot terrorisme og for energisikkerhet. Men det er feil å late som om vi kan komme videre på noen av disse områdene ved å tråkke på europeiske verdier og prinsipper. Å late som om medlemskapsforhandlingene kan fortsette er å lure våre egne borgere og å bedra tyrkiske borgere som ser på Europa som ser Europa som sin fremtid.

Solana sa i 2003 at Europa var omgitt av en ring av venner. Nå er det mere en ring av autokrater: Putin, Trump, Erdogan. De liker hverandre og har til felles at de vil ødelegge vår måte å tenke på, vårt europeiske liberale demokrati.

Også talspersonene for den venstreradikale gruppen (GUE/NGL) og for De grønne tok til orde for å fryse forhandlingene. Det er viktig å være tydelig overfor Tyrkia om hva som er kriteriene og at disse ligger fast. Samtidig må vi holde dialogen åpen. Talerne fra disse to gruppene gikk inn for at EU må trekke seg ut av enigheten med Tyrkia om migrasjonskontroll. Europa må og kan håndtere situasjonen på en mer verdig og bedre måte alene. En taler fra GUE/NGL tok til orde for at det må bli slutt på våpeneksport fra EU-land til Tyrkia.

Lederen for den nest største konservative gruppen ECR sa at i hans gruppe var det tilhengere, tvilere og motstandere av tyrkisk EU-medlemskap.  Uansett er det nå på tide å være ærlige mot Tyrkia. Medlemskap er ikke aktuelt nå, og EU må bygge en annen type partnerskap med landet enn det man har i dag. Dialog er viktig av mange grunner. EU må ikke dytte Erdogan mot Putin eller inn i et hjørne.

De to gruppene ytterst til høyre, EFDD og ENF, tok begge til orde for å stanse forhandlingsprosessen helt.  ENF mente at enigheten om migrasjonskontroll må avvikles. Grensekontroll og asylpolitikk må overlates til hvert enkelt land.

I debatten ble EUs medlemsland beskyldt for å mangle ryggrad. Kommisjonen fikk kritikk for ikke å ta konsekvensen av  sine egne funn i den siste statusrapporten om forhandlingsprosessen med Tyrkia som kom 9. november. I en del av innleggene ble det rettet harde beskyldninger mot Tyrkia som omfattet Tyrkias rolle på Kypros, og at landet truer grensene til Hellas.

Utvidelses- og nabolagskommissær Johannes Hahn sa i sitt sluttinnlegg at EU vet hva som er målet; At Tyrkia igjen skal basere seg på rettsstatsprinsipper. Dette er også i tyrkisk interesse fordi utviklingen nå gir ustabilitet både internt i Tyrkia og områdene rundt.

EU må videreføre medlemskapsprosessen fordi dette sikrer et visst inngrep med landet. Dette er ikke et uttrykk for støtte til Erdogan, men viktig for å støtte det tyrkiske folket. Hahn viste til konklusjonene fra EUs utenriksministermøte 14. og 15. november om å videreføre den politiske dialogen med Tyrkia.

EUs stats- og regjeringssjefer skal drøfte situasjonen i Tyrkia på møtet i Det europeiske råd 15. og 16. desember. Det antas at DER vil ha et annet syn enn EP, særlig på grunn av virkningene for enigheten om migrasjon.

EU-landene bør trappe opp forsvarssamarbeidet

Europaparlamentet vedtok med nokså knapt flertall en resolusjon som går inn for sterkere forsvarssamarbeid i EU. Der heter det at sikkerhetssituasjonen i og rundt Europa har blitt atskillig dårligere de siste årene, fremfor alt i det østlige og sørlige naboskapet.

Terrorisme, hybride trusler, økonomisk manglende IT-sikkerhet, usikker energiforsyning, organisert kriminalitet og klimaforandringer utgjør de største sikkerhetstruslene i en stadig mer kompleks og sammenlenket verden. Dette er utfordringer som ingen EU-land klarer å håndtere på egen hånd. EU-landene må trappe opp forsvarssamarbeidet og dermed bane vei for en europeisk forsvarsunion.

EP ønsker at EU skal svare raskere og tydeligere på påtagelige trusler, og det krever at Europas væpnede styrker trapper opp og effektiviserer samarbeidet. Dobbeltarbeid, overkapasitet, med mere fører til et årlig sløseri på opptil 26,4 milliarder euro. EUs medlemsland oppfordres til å undersøke nye muligheter for felles innkjøp av forsvarsressurser og å innrette seg på sammenslåing og felles utnyttelse av ikke-dødelig materiell som kjøretøy og fly for transport. Samordningsrollen til European Defence Agency (EDA) må styrkes.

Det oppfordres til å øke forsvarsutgiftene til 2 % av BNP, opprette multinasjonale styrker innenfor rammen av et permanent strukturert samarbeid og skape et EU-hovedkvarter med ansvar for å planlegge og utføre krisehåndteringsoperasjoner.

Resolusjonen understreker at EU og NATO bør samarbeide mer for å bekjempe hybride og IT-trusler, forbedre sikkerheten til havs og utvikle forsvarskapasiteter. Det europeiske råd oppfordres til å ta ansvar for den gradvise utformingen av unionens felles forsvarspolitikk og bidra med ytterligere økonomiske ressurser for å sikre gjennomføringen, slik at den kan opprettes innenfor rammen av EUs neste flerårige politiske rammer og budsjettramme.

Det listes opp en lang rekke innledende initiativ som bør gjennomføres umiddelbart. EP foreslår at den europeiske forsvarsunionen lanseres som en hastesak i to faser og på grunnlag av et system med differensiert integrasjon:

1)      Aktivering av det permanente strukturerte samarbeidet som allerede er godkjent av parlamentet og inkludert i Kommisjonspresidentens program for «En ny start for EU».

2)      Gjennomføring av Høyrepresentantens globale strategi for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Resolusjonen ble vedtatt med 369 stemmer for, 255 stemmer mot og 70 som stemte avholdende. Stemmetallene viser interessante forskjeller mellom og innenfor de politiske gruppene. I den største konservative gruppen EPP stemte nesten alle for, også i den liberale gruppen ALDE var flertallet ja-stemmer svært stort.

I den sosialdemokratiske gruppen stemte omtrent to tredjedeler for. I den nest største konservative gruppen ECR stemte en tiendedel for, i de øvrige gruppene stemte så å si alle mot.  Forskjellene er uvanlig store når det gjelder nasjonal tilhørighet. I følgende land var det ikke flertall for resolusjonen blant dem som stemte: Østerrike, Danmark, Finland, Tyskland, Hellas, Irland, Nederland, Sverige og UK.

Både fra Frankrike og Italia stemte 38 av 68 MEPer for, mens fra Polen stemte 27 av 50 for. Størst andel ja-stemmer hadde Estland med 100 prosent, fulgt av Romania med 95 prosent og deretter Kroatia, Slovenia og Belgia.

Nulltoleranse for vold mot kvinner

For å markere den internasjonale dagen for å avskaffe vold mot kvinner 25. november, vedtok EP dagen før en resolusjon som oppfordret alle EUs medlemsland til å ratifisere Europarådets konvensjon om vold mot kvinner, Istanbulkonvensjonen. Kommisjonen foreslo i mars i år at EU skulle gjøre dette, men forhandlingene i Rådet går sakte.

Alle medlemslandene har undertegnet denne Europarådskonvensjonen, og 14 av dem har ratifisert. Forslagstillerne mente at dette er et skritt i riktig retning, men ikke tilstrekkelig. EUs medlemsland kan nå reservere seg mot de punktene som de ikke synes er viktige. Derfor må Istanbulkonvensjonen ratifiseres av alle EUs medlemsland, Rådet og EP. Da blir konvensjonen juridisk bindende for alle medlemsstatene i EU.

Resolusjonsforslaget var et samarbeid mellom 5 politiske grupper: EPP, S&D, ALDE, GUE/NGL og De grønne. 516 stemte for resolusjonen, 52 mot og 54 stemte avholdende. Motstanden mot resolusjonen var størst i de tre gruppene lengst til høyre, særlig MEPer fra Frankrike og Polen. Av britene stemte halvparten avholdende.  Debatten tidligere i plenumssesjonen viste at avstanden i holdninger fortsatt er enorm.

Samarbeidet mellom Europarådet og EU

Mens plenum pågikk var det en markering av 10-års jubileet for Memorandum of Understanding mellom EU og Europarådet. Generalsekretær Jagland sa at da han begynte i Europarådet, hadde han noen ganger hatt inntrykk av at det var en del mistenksomhet mellom institusjonene. Heldigvis hadde arbeidet for å bedre forholdet vært vellykket.

Hovedbudskapet hans var nødvendigheten av å stå sammen for å forsvare:

• Internasjonalisme. Vise hvor stor betydning Menneskerettighetsdomstolen betyr for vanlige folk. Når EU som blokk slutter seg til instrumenter for å fremme menneskerettigheter, sendes det et kraftig signal. EUs tiltredelse til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ville vært enestående.
• Muligheten til å ta opp klagemål. Flere burde lese Hans Falladas bok «Lille mann, hva nå?» Det tjener de mørke kreftene hvis det ikke er noen som bryr seg. Sosiale ordninger som gjør at folk kan føle seg trygge, spiller en viktig rolle også for økonomisk fremgang.
• Fremtiden til europeiske institusjoner. Migrasjon, flyktninger og integrering er store spørsmål som krever felles løsninger.

Til avslutning siterte han Franklin: «If we do not hang together, we will be hanged together.»

EUs høyrepresentant Mogherini holdt et personlig innlegg. Europarådet hadde vært porten inn til hennes engasjementet for Europa. Hun viste til sin ros av Europarådets og Jaglands arbeid under Tyrkiadebatten i Europaparlamentet dagen før.

Mens seremonien pågikk, diskuterte EP en annen sak som Europarådet hadde gått i bresjen for: Istanbulkonvensjonen for å bekjempe vold mot kvinner. EU og Europarådet arbeidet sammen på en fantastisk måte, preget av soliditet.

Også EPs visepresident Ulrike Lunacek kunne bekrefte at Europarådet hadde vært utgangspunktet for hennes årelange innsats for menneskerettigheter. Hennes hjemland Østerrike var den gang ikke medlem av EU. Europarådets konvensjoner hadde hatt stor betydning for arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn i Østerrike.

Videre innsats var viktig og nødvendig, diskusjonen om vold mot kvinner/Istanbulkonvensjonen var et av eksemplene på det.

 

Hvem blir Europaparlamentets neste president?

Parlamentspresident Schulz kunngjorde på plenums siste dag 24. november at han ikke stiller til gjenvalg i januar når det skal velges parlamentspresident. I stedet vil han vende tilbake til tysk politikk og stå som nummer én på listen til sosialdemokratene i Nordrhein-Westfalen i valgene til den tyske forbundsdagen neste år.

Særlig tyske medier har i månedsvis hatt oppslag om at Schulz er på tale til politiske verv i Tysland. Samtidig har den sosialdemokratiske gruppen i EP talt varmt for alle fordelene ved at Schulz ble gjenvalgt for ytterligere en periode som parlamentspresident. At Schulz har bestemt seg for å forlate Brussel, slo ikke ned som en bombe. Likevel har det allerede utløst fyrverkeri.

Den største konservative gruppen EPP har vist til en avtale som ble inngått rett etter valgene til Europaparlamentet i 2014 om at Sosialdemokratene skulle få bekle presidentvervet til januar 2017 og deretter overlate vervet til EPP. S&D benekter ikke at det finnes en avtale, men mener at et av premissene for den var at Rådspresidenten skulle komme fra sosialdemokratene.

Når den konservative Tusk ble valgt i stedet, vil det være politisk uholdbart at han får følge av både den konservative kommisjonspresidenten Juncker og en konservativ president for Europaparlamentet. I tillegg har det vært vist til at gjenvalg av Schulz er viktig for forutsigbarhet og stabilitet i EU-systemet.

Det siste argumentet har også fått klar støtte fra Juncker. Valg på rådspresident skal skje i mai neste år, mens ny president for Kommisjonen ikke skal velges før i 2019. Etter avgjørelsen til Schulz gikk det ikke lang tid før Tusk og Juncker ble bedt om kommentarer, men begge nøyde seg med å forsikre at de var ved god helse og aktet å stå løpet ut. 

Foreløpig kun én presidentkandidat

Nederlandske Helga Stevens fra den nest største konservative gruppen ECR er hittil det eneste formelle kandidaturet som er fremmet.  EPP har tidligere sagt at man vil fremme sin presidentkandidat i desember. Fem MEPer har drevet uformell valgkamp det siste året, men ingen av dem har pekt seg klart ut til nå.

Andre navn, inkludert gruppeleder Weber blir også nevnt. Leder for den liberale gruppen ALDE, belgiske Verhofstadt skal tidligere ha sagt at han vil svare om han er kandidat eller ei innen utgangen av november. Den liberale gruppen skal være del av avtalen som er nevnt ovenfor. Det er ikke nøyaktig klart hvordan, og det er ytterst få som har sett avtalen.

Da Verhofstadt ble utpekt til EPs brexitansvarlig, mente mange at det medførte at han ikke var aktuell som parlamentspresident. Nå blir navnet hans ikke utelukket. I sin pressekonferanse like etter kunngjøringen til Schulz nøyde ikke Weber seg med å repetere kravet om en EPP-president, men sa at de tre-fire ansvarlige og Europavennlige gruppene måtte prøve å stå sammen og komme fram til enighet om en kandidat.

Den sosialdemokratiske gruppen har ikke snakket om andre kandidater enn Schulz. S&D har gjentatt at det vil være uakseptabelt med tre EU-presidenter fra EPP. Kommentatorene har dermed sett en åpning for å stokke kortene på nytt. Hva EUs stats- og regjeringssjefer mener, vites ikke.

Nye nasjonale utslippstak skal gi renere luft

Den lovgivende resolusjonen som EP vedtok 23. november fastsetter nasjonale mål for å minske utslipp fra fem viktige luftforurensere (deriblant NOx, SO2 og skadelige små partikler) fram til 2030. Det er anslått at hvert år dør mer enn 400 000 europeere av sykdommer knyttet til luftforurensing.

Reduksjonene av utslipp vil etter planen få stor betydning for folkehelsen og redusere de negative helseeffektene av luftforurensning med 50% fram til 2030.

Resolusjonen fikk 499 stemmer for, 177 mot, 28 stemte avholdende. De grønne og de venstreradikale var blant de som stemte mot og begrunnet dette med at Kommisjonens opprinnelige lovforslag var blitt betydelig utvannet under forhandlingene mellom EP, Rådet og Kommisjonen. 

Brexit

Den britiske brexit-ministeren Davis hadde flere møter i Strasbourg 22. november. De politiske gruppelederne som kommenterte møtene under de vanlige pressekonferansene sine, virket ikke imponerte. I følge den største konservative gruppen (EPP) hadde møtet ikke gitt noen avklaringer.

Det var ikke sikkert om den britiske regjeringen hadde oppfattet at de fire frihetene ikke var forhandlingsbare. I en situasjon der UK forbereder brexit er det ikke akseptabelt at den britiske utenriksministeren sier til Tyrkia at man vil støtte landets EU-forhandlinger. Lederen for den liberale gruppen (ALDE) som også er brexit-ansvarlig i EP, la vekt på at dette bare var et møte, ikke forhandlinger. Også han understreket at man ikke kan forhandle om de fire frihetene.

Davis var blitt minnet om at en avtale må godkjennes av Europaparlamentet. Dermed har vi ikke 24, men snarere 14-15 måneder å forhandle på hvis UK iverksetter artikkel 50 i mars. Det må beregnes tid til å godkjenne avtalen, og forhandlingene må være i havn før valget til nytt EP i mai 2019.

Lederen for den sosial-demokratiske gruppen (S&D), hadde ikke møtt Davis. (Det er ulike versjoner om årsakene til dette). Han sa at UK ikke kan forvente en avtale der de bare plukker godbitene fra EU-samarbeidet.