Europaparlamentets plenumssesjon, 31. mai - 1. juni 2017

• Kommisjonen la fram en omfattende mobilitetspakke. Bare raske kommentarer fra EP, debatten kommer seinere.
• Bekymring over Trumps utmelding av Paris-avtalen
• EP ga grønt lys for «ny europeisk konsensus om utvikling». Statsminister Solberg er tilstede når EU-toppene skal undertegne 7. juni.
• Ønsker sterkere tiltak for å bekjempe økende anti-semittisme. Strid blant mr-forkjempere om definisjonen av anti-semittisme og hvor grensen går for kritikk av staten Israel.
• Pressefrihet i Tsjekkia: Noe bekymring, men tsjekkiske representanter mente Tsjekkia kan løse dette selv

Europaparlamentet avholdt plenumssesjon i Brussel 31. mai – 1. juni. Under åpningen fordømte Europaparlamentets president Antonio Tajani terrorangrepene i Egypt, Irak og Afghanistan som fulgte etter angrepet i Manchester 22.mai. Han fortsatte med nyhetsopplysningen om at USAs president Donald Trump antakelig var i ferd med å trekke seg ut av Paris-avtalen. Dette ble møtt med buing fra salen. Tajani forsikret EP om at han ville avgjøre passende forholdsregler sammen med Rådspresident Donald Tusk og Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker.

Kommisjonens nye mobilitetspakke ble presentert

Visepresident Maroš Šefčovič og kommisær Violeta Bulc presenterte den nye mobilitetspakken - Europe on the Move – for EP plenum den 31. mai – samme dag som pakken ble vedtatt av Kommisjonen.

Šefčovič understreket at pakken berører flere politikkområder; transport, næringsliv, klima og energi, luftforurensing, urban politikk, digitalisering, samt sysselsetting og kompetanse. Bulc viste til at pakken skal:

• Bekjempe sosial dumping
• Hindre etablering av postkasse selskaper som driver veitransport (virksomheter skal anses etablert der de har sin ledelse) og gi nasjonale myndigheter tilstrekkelige midler for å avsløre juks
• Forenkle reglene om kabotasje og basere dem kun på tid. Regelverket er ikke ment å stramme inn eller liberalisere reglene om kabotasje, men gi mer fleksibilitet og sørge for at det blir enklere å utføre kontroller. Antall kontroller skal økes og de skal være mer målrettet.  
• Sørge for at sjåfører returnerer til sin base minst hver tredje uke, og må gis adekvat overnatting når de tar sin ukentlige hvile utenfor hjemmet.

Kommisæren viste til at utestasjoneringsdirektivet alltid har gjeldt for veitransporten, men at det er nødvendig med sektorspesifikke regler i dette mobile markedet. For å redusere administrative byrder har man foreslått at arbeidsvilkårene i landet der sjåføren er, skal gjelde etter tredje dag i løpet av en måned ved internasjonal transport. Ved kabotasjekjøring vil sjåføren måtte betales etter reglene i landet der sjåføren opererer.

I tråd med European Energy Union og for å møte klimaforpliktelsene, foreslår Kommisjonen endringer i veiprisingsreglene for å effektivisere infrastrukturbruken og for å belønne bruk av kjøretøy med renere utslipp. Videre foreslås det at også passasjerbiler, varebiler og busser skal omfattes av regelverket. Kommisjonen bygger på «forurenser betaler»-prinsippet og at avgifter skal basere seg på distanse. Eksterne kostnader skal medregnes ,og det foreslås at nullutslippskjøretøy kan få 75% rabatt på veiavgiften. Et effektivt veiprisingssystem er avhengig av et digitalisert inndrivingssystem.

Digitalisering skal også være et middel for å effektivisere håndheving – e-dokumenter og digitale tacografer vil forbedre tilgang til informasjon.

Debatten etter presentasjonen var på et overordnet nivå, selv om enkelte parlamentarikere (MEP) gikk inn i detaljer. I debatten ble det pekt på at balansen mellom et åpent marked og sjåførenes sosiale forhold, er viktig. Hvor balansepunktet er, er det derimot uenighet om. Det ble av enkelte pekt på at de nye kabotasjereglene er alt for lempelige: At en kan laste og losse så mange ganger en klarer i løpet av fem dager er ikke å videreføre dagens praksis, men derimot en liberalisering.

Ny europeisk konsensus om utvikling

EUs nye overordnede utviklingspolitikk «New European Consensus on Development» som tar sikte på å takle klimaendringer, migrasjons- og sikkerhetsproblemer, ble støttet av EP 1. juni. Erklæringen innebærer en revidering av EUs konsensus om utvikling fra 2005 og er en bekreftelse av EUs innsats for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Den skal være en felles politisk redegjørelse som beskriver EUs verdier og mål i utviklingspolitikken.

Resolusjonsforslaget som støttet erklæringen fikk flertall i plenum : 405 stemte for, 70 mot og 159 stemte avholdende.

Erklæringen innebærer blant annet følgende:

• Utryddelse av fattigdom vil fortsatt være EU og medlemslandenes høyeste prioritet, og 2030-agendaen for bærekraftig utvikling vil raskt bli integrert i EUs retningslinjer.
• EU og medlemslandene opprettholder forpliktelsen til å bruke 0,7 prosent av BNP på utvikling.
• Videre samarbeid med privat sektor skal være ii tråd med sosiale, miljømessige og menneskerettighetsstandarder
• Det skal være mer demokratisk tilsyn med økonomiske verktøy som takler hovedårsakene til migrasjon
• En streng overvåking av gjennomføringen av EUs mål for utvikling er planlagt, inkludert en midtveisevaluering innen 2024.

Den nye erklæringen skal etter planen signeres av presidentene for Europakommisjonen, Europaparlamentet og Det europeiske råd under European Development Days (EDD) i Brussel 7. – 8. juni. Statsminister Erna Solberg skal delta på utviklingsdagene og blant annet overvære signeringen.

Rådsformannskapet: Utryddelse av fattigdom er vårt fremste mål

På grunn av parlamentsvalg i Malta var rådsformannskapet representert av det kommende formannskapet, Estland. Dette skal være første gang et kommende formannskap representerer det sittende i EP. Estlands viseminister for EU-saker Matti Maasikas takket for muligheten til å snakke direkte til EP, og for det sterke engasjementet partene hadde vist for å nå en felles forståelse og agenda for EUs utviklingspolitikk de neste 15 årene.

Videre understreket han at erklæringens primære mål er å utrydde fattigdom, redusere ulikhet og fremme sosial inkludering. I tråd med Lisboa-traktaten og EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikk vil erklæringen også bidra til å nå prioriteringene i EUs utenrikspolitikk.

Maasikas pekte også på at EU er verdens største donor for bistand til utviklingsarbeid og refererte til at halvparten av bistanden kommer fra EU. «Erklæringen vil kunne forplikte medlemslandene til å gjennomføre 2030-agendaen slik at man kan nå FNs bærekraftsmål», sa Maasikas.

Kommisjonen: - En formidabel utfordring

Neven Mimica, kommissær for internasjonalt samarbeid og utvikling, understreket at enighet mellom EUs institusjoner og mellom de 28 medlemslandene hadde vært en «formidabel utfordring». Partene har måttet inngå kompromisser for å komme til enighet. «Teksten representerer nå en ekte konsensus, utformet gjennom felles innsats og den er eid av oss alle», sa Mimica til salen. Erklæringen viser, ifølge Mimica, at Europa vil være den største, beste og mest effektive utviklingsaktøren i verden.

Klare partipolitiske skillelinjer

En rekke av talerne la vekt på at erklæringen etablerer 2030 agendaen og FNs bærekraftmål som overgripende målsettinger for EU. Flere tok opp Trumps angivelige uttalelser om klima, et slikt slag gjorde erklæringen enda viktigere. De to største politiske gruppene i EP, konservative EPP og sosialdemokratene (S&D), hadde fremmet et resolusjonsforslag med støtte til erklæringen. Deres innlegg i debatten falt i stor grad sammen med innleggene til Kommisjonene og rådsformannskapet.

De konservative (EPP) mente at erklæringen vil være et effektivt verktøy for å bekjempe fattigdom. Den vil også vil bedre EUs samarbeid med partnerlandene. bidra til å løfte samarbeidet mellom landene. 

Sosialdemokratene (S&D) understreket at det er en prestasjon, i disse turbulente tider, at det sentrale i EUs utviklingsarbeid fortsatt er å utrydde fattigdom og takle årsakene til den. Å gi EP bedre tilsyn med finansielle instrumenter gir bedre demokratisk kontroll og sikrer at hjelpen alltid går til de fattigste.

Den nest største konservative gruppen (ECR) mente at den nye erklæringen er en nødvendighet.  Den store risikoen som fattige befolkninger lever i med mangel på ressurser, mat, vann, helse, utdanning og sikkerhet må elimineres.

Derimot mente den liberale gruppen (ALDE), Den venstreradikale grupen (GUE/NGL), Den grønne gruppen og femstjernebevegelsens del av Gruppen for Europeisk frihet og demokrati (EFDD) at godkjenning av den nye erklæringen ville være å ta et steg tilbake fra erklæringen fra 2005. Disse politiske gruppene fremmet et alternativt resolusjonsforslag.  I deres innlegg ble det sagt at erklæringen fokuserer for sterkt på migrasjonskontroll og sikkerhet, dette går på bekostning av av kampen mot fattigdom. Man beklaget den manglende fleksibiliteten fra Det europeiske råd, særlig visse medlemsland, under forhandlingene. Videre ble det påpekt at erklæringen ikke er tydelig nok på hvordan EU og medlemslandene skal nå målene i erklæringen, hvordan man skal følge opp medlemslandenes forpliktelser, samt hvordan Europaparlamentet kan sikre finansiell sikkerhet. 

De to gruppene lengst til høyre uttrykte stor skepsis til erklæringen. EFDD (britiske UKIPs del) mente at forpliktelsen som erklæringen legger opp til, vil føre til misbruk av skattebetalernes penger.  EU bør fokusere på å få bukt med fattigdommen i sine egne medlemsland før de hjelper andre. Nesten 25 prosent av befolkningen i EU lider under fattigdom. Bulgaria, Hellas og Romania ble trukket frem som eksempler. ENF ba salen om å «stanse dette mislykkede prosjektet», fordi det ville innebære å ta «hundrevis av milliarder» fra skattebetalernes penger.

Les resolusjonsteksten her.

Bekjemp den stigende antisemittismen i Europa

Rådsformannskapet (Maasikas) kjente uro over den økende antisemittismen i Europa. Det samme gjorde Vera Jourova, kommissær for justis, forbruker og likestilling. Statistikk fra Europarådet og Byrået for grunnleggende rettigheter ble sitert. Komplekse innsatser er nødvendig, det finnes ikke ett enkelt botemiddel. I Den europeiske historien hus som nylig er åpnet i Brussel, blir vi minnet på drapet på Europas jøder.

Talerne fra EPP, S&D, den liberale gruppen, de grønne og de venstreradikale delte bekymringen. Det ble holdt en rekke engasjerte innlegg. Anti-semittismen må bekjempes i alle sine stygge former. Den jødiske befolkningen må kunne bo her i Europa uten å være redde. Vi må ikke glemme. Hat og vold mot jøder er uforenlig med EUs verdier.

Talene fra de to gruppene lengst til høyre (EFDD og ENF) var samstemte: Økingen i anti-semittisme er muslimenes skyld. Migrasjonsstans er løsningen.

Uenighet om definisjonen av anti-semittisme

Selv om det var stor grad av enighet, var det strid om deler av den foreslåtte resolusjonsteksten fra EPP, S&D og ALDE. Dette gjaldt særlig tekstens forslag til definisjon av anti-semittisme, tatt fra International Holocaust Remembrance Alliance. Talerne fra de grønne og de venstreradikale mente at definisjonen gjorde det vanskelig å skille mellom anti-semittisme og kritikk av statens Israels handlinger. Gruppene hadde fremmet en alternativ resolusjon. Det ble påpekt at det er strid mellom jødiske organisasjoner om denne definisjonen, og et brev der 11 jødiske organisasjoner ba EP om å forkaste definisjonen ble lest opp.

EP vedtok resolusjonsforslaget fra EPP, S&D og ALDE med enkelte endringer.  I resolusjonen oppfordrer EP til mer effektiv lovgivning og grenseoverskridende samarbeid. EUs medlemsland må oppnevne nasjonale koordinatorer for å bekjempe anti-semittisme. Skolene bør undervise barn og ungdom om Holocaust. Nasjonale politikere blir oppfordret til å systematisk og offentlig fordømme alle anti-semittiske uttalelser.

Les resolusjonsteksten her.

Faren for misbruk av tsjekkisk presse?

Risikoen for politisk misbruk av media og pressefrihet i Tsjekkia ble diskutert i plenum 1. juni. Saken ble fremmet på grunn av et lekket lydopptak der lederen av det tsjekkiske partiet ANO og tidligere visestatsminister og finansminister Andrej Babiš angivelig instruerer en journalist om hvordan journalisten skal angripe de politiske rivalene til Babiš.

Kommisjonen: - Vi kan ikke gripe inn

Cecilia Malmström, kommissær for handel, påpekte i sin innledning at Kommisjonens kompetanse innen mediefrihet og pluralisme er begrenset. «Kommisjonen kan bare gripe inn i dette feltet når det er EU-lovgivning på spill, og det ser ikke ut til å være tilfelle i denne situasjonen.»

Hun understreket at EUs utøvende organ «er oppmerksom på utfordringene i mediefrihet og pluralisme i ulike medlemsland». Det er «nøye overvåking av situasjonen over hele Europa». «Ingen medlemsland i EU er immune mot risiko når det gjelder mediepluralisme,» kommenterte kommissær Malmström. Gjennomsiktigheten i medieeierskap er en indikator på mediefrihet, der «Den tsjekkiske republikkens oppfattete risiko er litt høyere enn gjennomsnittet».

Tsjekkiske representanter lite bekymret for mediefriheten i landet

Nesten alle de politiske gruppene lot seg representere av tsjekkiske medlemmer.

EPPs talsperson understreket at mediefrihet utgjør en av de mest grunnleggende verdiene i samfunnet. Men i denne saken bør man avstå fra å lage flere forskrifter eller gi EU mer makt. Det tsjekkiske samfunnet må løse saken på egenhånd, men EU-landene bør utveksle erfaringer om hvordan man kan sikre en uavhengig presse. Manipulering og misbruk av media i Europa i dag omfatter ikke bare trusler innenfra, men også eksterne trusler, jfr. russisk propaganda.

S&Ds talsperson mente at hverken den tsjekkiske regjeringen eller andre statlige myndigheter misbruker media systematisk. Saken dreier seg om en person, Babiš, og er et resultat av at han ikke kunne motstå fristelsen til å bruke sitt imperium for å styrke sin egen makt. Representanten stilte imidlertid spørsmål om Tsjekkias risiko for manglende demokratisk konkurranse og pressefrihet er løst. Han mente at svaret var nei.

ECRs talsperson så ikke behovet for å ta opp denne saken i EP. Han betraktet det som unødvendig at Tsjekkia alene ble grillet i EP siden dette er et problem også i andre EU-land. Tsjekkia har et pluralistisk mediesamfunn, både i offentlig og privat presse. Det er konkurranse i mediemarkedet, ingen har monopol på media og pressen sensureres ikke. Oppførselen fra Babiš var uakseptabel, men dette er en sak Tsjekkia må løse selv.

Den liberale gruppens talspersonvar usikker på hvorfor temaet ble diskutert i Europaparlamentet. EP bør fokusere på å reformere EU og ikke fokusere kun på en politiker.Tsjekkia er nummer 23 på listen til Reportere uten grenser over pressefriheten i verden. «Dette er foran både Storbritannia og Frankrike».

Den venstreradikale gruppens (GUE/NGL) talsperson mente kritikken ikke burde rettes mot tsjekkiske borgere. Den skyldige er Andrej Babiš, som bevisst har kjøpt opp medier for å kunne påvirke den tsjekkiske opinionen til å sikre ham politisk makt. Hun kritiserte de liberales gruppeleder Verhofstadt, kommissær Jourova og talspersonen fra den liberale gruppen for å ha visst om Babis, men å ha sett en annen vei.

Talspersonen fra de grønne var ikke tsjekker. Hun mente at EP bør ta saken videre til EU-kommisjonen. Det må opprettes en europeisk lovgivning som sikrer at media ikke eies kun av en eller to eiere, og at man bør diskutere hvordan media brukes i politiske prosesser.