Evaluering av arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT)

Arbeidsforberedende trening (AFT) erstattet i 2016 de tidligere tiltakene arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA). Erfaringene med de tidligere tiltakene synliggjorde et behov for et tiltak som i større grad er innrettet mot ordinært arbeidsliv. Formålet med AFT var å bedre tilbudet til personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø.

• Les rapporten 

Oppdraget inkluderer en sammenlikning av AFT med forløperne APS og KIA, og andre arbeidsmarkedstiltak som tilbys personer med nedsatt arbeidsevne («tiltakspakke»). Tiltakspakken er en portefølje som inneholder arbeidstrening, oppfølgingstiltak og AMO-kurs.

Evaluator benytter en statistisk modell der en følger personer med nedsatt arbeidsevne på deres vei mot jobb, utdanning eller uføretrygd. I modellen kan en person med nedsatt arbeidsevne bli tilbudt AFT eller et arbeidsmarkedstiltak fra tiltakspakken. Både før en person deltar på et tiltak, i løpet av tiltaket og etter at tiltaket er sluttført kan personen få seg jobb, komme i utdanning eller bli uføretrygdet. Disse overgangene modelleres samtidig som det kontrolleres for kjennetegn, f.eks. utdanning og alder. Det estimeres hvordan gjennomføringen av et tiltak påvirker sannsynligheten til å få seg jobb.

Hovedresultater

• Kjennetegn ved AFT-tiltaksarrangørene påvirker i liten grad AFT-deltakernes sannsynlighet for å få seg jobb eller ta utdanning. Det er primært to unntak:
  1. Det er klare tegn til at hvis AFT-tiltaksarrangøren også tilbyr VTA (varig tilrettelagt arbeid), og en stor andel av tiltaksdeltakerne er på VTA, reduseres AFT-deltakernes sannsynlighet for å få seg jobb mens tiltaket pågår.
  2. Høy vektlegging av grunnleggende og uformell kompetanse i AFT-opplæringen øker sannsynligheten for at AFT-deltakere begynner på en utdanning etter at tiltaket er sluttført.
• Både med AFT og tiltakspakken blir det en økning i overgangen til arbeid og utdanning. AFT virker sterkere mht. overgang til sysselsetting og utdanning enn forløperne KIA og APS. Tiltakspakken er likevel mer effektiv enn AFT mht. å få flere i arbeid, dvs. det må brukes mer penger på AFT enn på tiltakspakken for å realisere den samme økningen i sysselsetting. Både AFT og tiltakspakken genererer et samfunnsøkonomisk overskudd. Overskuddet er likevel klart størst med tiltakspakken, dels fordi kostnadene er lavere, men primært fordi tiltakspakken har sterkere effekt på overgang til arbeid.

Evaluator påpeker at en bør være forsiktig med å sammenlikne det samfunnsøkonomiske bidraget fra tiltakspakken med det fra AFT. Analysen avdekker at sammensetningen av dem som deltar i AFT avviker fra sammensetningen til dem som deltar i tiltakspakken. Det kan avspeile at det er store helseforskjeller mellom de to gruppene som det vil være vanskelig å kontrollere tilstrekkelig godt for.