Evaluering av Interreg i Norge
Rapport | Dato: 24.04.2019 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Den norske deltakelsen i Interreg i perioden 2007-2013 er nylig evaluert. Evalueringen viser at programmene er relevante og resultatene står seg over tid. Samtidig viser evalueringen at nytten av prosjektene er varierte.
Hva er Interreg
Interreg er de europeiske grenseoverskridende samarbeidsprogrammene. Norge deltar i 10 Interregprogrammer. Programmene prioriterer innsats innen mange områder. Næringsutvikling, klima og miljø, bærekraftige transportløsninger samt arbeidskraftsmobilitet er høyt prioritert.
Konsulentselskapet COWI har nylig ferdigstilt evalueringen av den norske deltakelsen i Interreg for perioden 2007-2013. Evalueringen har vurdert programmenes og prosjektenes relevans, ytre effektivitet, bærekraft og nytte.
Interreg er et relevant virkemiddel både for fylkeskommunene og ulike myndigheter på nasjonalt nivå. Interreg er også relevant for mange kommuner. Evalueringen viser at det er samsvar mellom Interregprogrammenes mål og innsatsområder på den ene siden og regionale og nasjonale utfordringer og mål på den andre siden.
Prosjektene er i stor grad bærekraftige. I denne sammenheng betyr det at mange av resultatene føres videre som nye tiltak eller tjenester, nye eller styrkede institusjoner eller nye eller forsterkede nettverk. Evalueringen finner flest tilfeller av bærekraft i form av nye tiltak eller tjenester.
Nytten av prosjektene er variert. Basert på de samfunnsmessige effektene evaluator har identifisert, er deres vurdering at det er stor forskjell på nytten mellom de 15 caseprosjektene. De 15 prosjektene er valgt ut fra totalt 633 prosjekter i perioden. Blant samfunnseffekter som COWI har identifisert kan vi nevne produktutvikling, utvikling av utdanningstilbud, utvikling av kultur- og reiselivsprodukter, naturhabitatsforbedringer eller produktivitetsvekst. I tillegg har prosjektene styrket forutsetningene for arbeidet innenfor de ulike innsatsområdene. Et eksempel på dette er det nye klassifikasjonssystemet for vannkvalitet som nå blir brukt i Enningdalselven.
Evalueringen viser også at vi ikke kan oppnå det samme med andre virkemidler (ytre effektivitet). Dette har også sammenheng med at det ikke eksisterer andre virkemidler som er innrettet mot å løse utfordringer som må løses på tvers av landegrenser. Evalueringen viser at uten Interreg ville nye løsninger enten ikke vært etablert eller etablert senere. Prosjektene ville vært gjennomført annerledes og uten den kompetanseoverføring som ligger i det internasjonale samarbeidet. Kunnskap ville i mindre grad blitt spredd over landegrenser og prosjektene ville vært mindre effektive med hensyn til skala og kostnader.
Evalueringen har synliggjort enkelte utfordringer knyttet til programdeltakelsen. I noen grad er disse innarbeidet i inneværende programperiode. Et eksempel er sterkere krav til mål- og resultatstyring. Samtidig er det utfordringer vi må ha større oppmerksomhet rundt i kommende perioder. Et eksempel på dette er behovet for å involvere mer relevante partnere. Dette handler om at myndigheter som har ansvaret for å iverksette ulike løsninger må involveres tettere i prosjektene.
Regjeringen er nå i ferd med å vurdere deltakelsen i neste periode. Evalueringen vil gi innspill til denne prosessen.