Vedtak om nytt digitalt radiosamband
Den 2. desember 2004 vedtok Stortinget en strategi for å etablere et landsdekkende digitalt radionettverk for nød- og beredskapsetater. Stortinget ga fullmakt til å innhente tilbud på et landsdekkende nett, samt tegne kontrakt for et første utbyggingstrinn omfattende 54 kommuner på Østlandet. Bevilgning i budsjettet for 2006 er økt med rundt 360 millioner kroner (inkl. mva.).

Nødnett i andre land
Nytt digitalt radiosamband er nå bygget eller besluttet bygget i 20 europeiske land, herunder Finland og Sverige.

Hva skal et felles nødnett gi?

• Gruppesamtaler og én-til-én samtaler
• Nødknapp til bruk for personell i fare
• Dataoverføring
• Logging av all kommunikasjon
• Utalarmering, eksempelvis til bruk for hjelpemannskap på hvilende vakt
• Sammenkobling med andre nett
• • Fast- og mobiltelefoni
  • Et stort antall hussentraler i nødetatene
  • GSM-R
  • Kystradioen
  • Forsvarets nett
  • Andre nordiske nødnett (Finland, Sverige)

Fra separate radionett til ett felles nett
I dag kommuniserer politi, brann- og helsevesen i separate radionett. Med nytt digitalt samband blir det:

• Landsdekkende nettverk.
• Nøye planlagt radiodekning i forhold til befolkningstetthet, antatt behov og risiko-vurderinger:
• • Styrket innendørsdekning i de 19 største byene
  • Spesielt styrket dekning i Oslo
  • Fokus på god dekning langs hovedveiene
  • Dekning i veitunneler
  • Dekning i togtunneler
  • Dekning på T-banen i Oslo
  • Samlet sett svært god arealdekning
• Etablering av dekning ad hoc med transportabelt utstyr

Brukerne

• Kjernebrukere: Brann /Politi/Helse
• Innen helsetjenesten: Alle brukere som er pålagt etter forskrift å være tilknyttet et nasjonalt mobilt samband (i dag: helseradionettet)
• Innen kommunehelsetjenesten (i første omgang): Legevaktsentraler/Kommunenes leger i vakt
• Andre brukere, eksempelvis frivillige organisasjoner, beredskapsenheter på kommunalt nivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå.

Utbyggingsplan

Første trinn

Markedshenvendelser og forhandlinger 2005

Sentrale deler av Norge - Oslo og omegn 2006

(30% av bebodde områder / 25% av brukerne)

Evaluering - Stortingsbehandling 2007

Andre trinn

Helseregion Øst 2008

(36% av bebodde områder / 34% av brukerne)

Helseregion Sør 2008

(55% av bebodde områder / 49% av brukerne)

Helseregion Vest 2008/2009

(76% av bebodde områder / 69% av brukerne)

Helseregion Midt 2009

(90% av bebodde områder / 85% av brukerne)

Helseregion Nord 2009

(100% av bebodde områder / 100% av brukerne)

Anskaffelsen
Landets nye digitale radiosamband er svært grundig planlagt ikke minst sett i forhold til hva som gjøres i andre land. Det faglige grunnlaget for beslutning om utbygging har vært klart i lengre tid. I perioden fra 1995 til utgangen av 2005 har det vært brukt ca. 170 millioner kroner på utredninger, spesifikasjon og pilotprosjekt. De kommersielle selskapene som stod bak pilotinstallasjonen i Trondheimsområdet har i tillegg satset over 70 millioner kroner på sitt engasjement i nødnettet. Arbeidet har over år involvert flere hundre personer i offentlige etater og departementer.

Etter Stortingsvedtaket i 2004 satte Justisdepartementet i gang anskaffelsesprosessen for digitalt radiosamband og tilbud ventes inn 17. oktober 2005. Anskaffelsen omfatter innkjøp av radionettverk og brukerutstyr. Kostnadene på landsbasis er estimert til totalt 3,6 mrd 2004-kroner basert på ferdigstilt utbygging innen utgangen av 2009. Tilbudene skal evalueres av et team på om lag 50 personer hvorav 30 fra nødetatene. Investeringskostnadene for første byggetrinn er satt til 600 millioner (54 østlandskommuner). De kandidater som 17. oktober 2005 leverer tilbud til nytt digitalt radiosamband har brukt rundt 30 – 50 millioner på utarbeidelsen av sine tilbud.

Evaluering av leverandører
Kandidater, som ønsker å levere det nye digitale radiosambandet i Norge, velges gjennom en ”to-trinns” utvelgelsesprosess med forhandling. Første trinn i denne prosessen – prekvalifiseringen – ble gjennomført i mars 2005, og andre trinn – tilbudsevalueringen – starter 17. oktober 2005. Mellom disse to tidspunktene har Nødnettprosjektet forberedt seg på en omfattende tilbudsevaluering.

Formålet med denne prosessen er i første omgang å stille krav til kandidatenes tekniske og økonomiske kapasitet og gjennomføringsevne for deretter å evaluere leverandørenes foreslåtte tekniske og funksjonelle løsninger. Evalueringsprosjektet består av 32 operative og tekniske eksperter fra nødetatene med ansvar for å evaluere alle funksjonelle krav og 20 eksperter fra Nødnettprosjektet med ansvar for å evaluere resten av i alt over 4000 krav i spesifikasjonen.

Alle vurderinger gjøres av minst to eksperter fra evalueringsteamet. Det vil si at metodikken tar hensyn til menneskelige faktorer som kunnskap, erfaring og vurderingsevne, noe som er meget sentrale begreper i enhver beslutningsprosess. Alle vurderinger gjort under evalueringen er dokumentert i en evalueringsdatabase, noe som forenkler rapportering av kvalifiseringen.

Nødetatenes personell fra brann, politi og helse har nedlagt et betydelig arbeid med forberedelser til evalueringen ved å sette seg inn i kravspesifikasjonen og beskrive akseptable løsninger på alle kravene i den funksjonelle spesifikasjonen. Dette har de holdt på med siden mai 2005, og de har nå en svært detaljert kunnskap om spesifikasjonen og hva som forventes i leverandørenes tilbud. Prosjektets personell har på en tilsvarende måte beskrevet gode og dårlige løsninger på de resterende kravene i spesifikasjonen. En målsetning er å ha en klar oppfatning om hva som er en god løsning i alle deler av spesifikasjonen, og hva som ikke er det, når de tilbudte tekniske og funksjonelle løsninger evalueres.

Leveranse til kommunikasjonssentraler

• Utstyr nødvendig for sikker og effektiv betjening av nytt nødnett
• • Integrert med telefonbetjening
  • Koblet til utvalgte støttesystemer (for eksempel lydlogg, AMIS el.)
• PC-utstyr, skjerm, programvare, kabler, antenne o.l.
• Standardisert løsning basert på helses egne krav

Mye skal endres

• Det er i dag stor variasjon mellom kommunikasjonssentralene i helsetjenesten
• • AMK, akuttmottak, legevaktsentraler, politi (operasjonssentralen), brann (110-sentraler)
  • Lokale variasjoner på tekniske løsninger
• Ny løsning vil erstatte, komme i tillegg til eller knyttes sammen med eksisterende utstyr
• Prosjektet har samlet inn detaljert teknisk informasjon om alle eksisterende sentraler. Opplysningene må holdes oppdatert.
• Et samarbeid mellom lokal kommunikasjons-sentral, nødnettprosjektet og leverandør blir essensielt for å lykkes.

Fullmakter til rammeavtaler

• Rammeavtale inngås for kommunikasjonssentraler og radioterminaler
• • Gir fleksibilitet i omfang og tidspunkt for bestillinger
  • Nødnettprosjektet står for hovedbestillingen
• Juridiske fullmakter er nødvendig for at Justisdepartementet skal kunne føre opp andre rettssubjekter, for eksempel kommunene, som ”kunde” i rammeavtalene.
• Justisdepartementet samler inn fullmakter fra alle landets kommuner for å legge til rette for slik bruk.

Driftskostnader

• Stortinget har forutsatt at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag.
• Fordeling av driftsutgifter vil bli avtalt mellom aktuelle departementer og kommunesektoren.
• Utgifter til og ansvar for eksisterende samband forsvinner når nytt digitalt radiosamband tas i bruk

Digitalt radiosamband gir endret ansvarsstruktur

• De norske nødetatene har samarbeidet og er likeverdige samarbeidspartnere i nødnettprosjektet
• Nødnettet har satt samband knyttet til krisehåndtering på dagsorden
• Staten tar ansvar for infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning
• Nødnettet tilfredsstiller alle formelle krav til samband for nødetater
• Klar ansvarsdeling mellom Staten, leverandøren og etater og kommuner
• Et stort antall avtaler inngås i forbindelse med nødnettet (politiet, alle helseforetak, 433 kommuner, Forsvaret, Jernbaneverket, Statens veivesen, Oslo Sporveier, Oslo hovedflyplass, Kystradioen, naboland .)

Planlagt for redusert sårbarhet

• Uavhengighet fra trafikkbelastningen i offentlige nett.
• Innebygde fall-back mekanismer

–Autonome områder

–Fall-back basestasjon

–Repeatermodus

–Direktemodus

• Kommunikasjon én-til-én og i grupper uavhengig av tekniske og geografiske skillelinjer
• Bedre dekning og kvalitet på utstyr gir bedre talekvalitet. Undertrykking av bakgrunnsstøy og redusert sannsynlighet for misforståelser.
• Nødstrøm

Teknologinøytralitet og synergier
Det har vært hevdet at store besparelser kan oppnås ved at en rekke prosjekter samordnes. Digitalt bakkenett, UMTS, nødnett, GSM-R og bredbånd omtales iblant som mer eller mindre samme sak. Likeså har satellitt vært antydet som en løsning for nødetater.

Det er viktig å være klar over at etableringen av nytt digitalt radiosamband innebærer installasjon av nye tekniske bokser på et stort antall eksisterende radiopunkter. Boksene knyttes sammen med eksisterende telelinjer. Kun et svært lite antall punkter skal etableres fra bunnen. Nødnettet skal altså i all hovedsak gjenbruke eksisterende teleinfrastruktur. Det kan her nevnes at man i Finland hadde samme tilnærming og realiserte nødnettet VIRVE ved kun å bygge 2-3 nye radiopunkter av totalt over 1.200. Mulige synergier med jernbanens nye GSM-R og bredbånd er utredet. Det kan oppnås visse synergier med GSM-R spesielt i jernbanetunneler og gjennom å benytte noen felles radiopunkter, men bortsett fra dette er det lite å hente. Bruk av GSM-R i nødetatene blir for dyrt pga. at det vil kreve for mange radiostasjoner (høye radiofrekvenser som ikke rekker langt). Synergier med bredbånd er vurdert, men her er besparelsesmulighetene enda mindre. Med hensyn til digitalt bakkenett vil det nye digitale radiosambandet bruke mange radiopunkter felles med bakkenettet. UMTS bygges ut av kommersielle aktører. Det blir her opp til tilbyderne å forsøke å få til synergier i utbyggings- og driftsfasen. Bruk av satellitt er ikke hensiktsmessig bortsett fra i områder der det ikke lar seg gjøre å realisere dekning fra bakkestasjoner. Spesielt vil krav til innendørs­dekning bli umulig å oppfylle.

Med sikte på økt konkurranse gjennomføres en teknologinøytral anskaffelsesprosess. Tilbud kan gis med utgangspunkt i spesialnett for nødetater (TETRA og TETRAPOL), eksisterende kommersielle nett (Telenors og NetComs GSM- og UMTS-nett) og nye kommersielle nett.