Erstatningsordning for krigsbarna. Regjeringen mener at samfunnet må ta et ansvar for overgrep, bl.a. mobbing, som mange krigsbarn ble utsatt for i tiden etter krigen, og foreslår derfor at skader den enkelte måtte være påført som følge av dette skal omfattes av en utvidet billighetserstatningsordning. Regjeringen foreslår en konkret rimelighetsbasert erstatningsordning gjennom en tilpasning av gjeldende billighetserstatningsordning for de av krigsbarna som har lidd særlig overlast.

En tilpasning av billighetserstatningsordningen for krigsbarn, slik regjeringen har foreslått, representerer en beklagelse fra samfunnets side. Billighetserstatning er en fullt ut rimelighetsbasert kompensasjon som benyttes overfor den som er blitt utsatt for særlig uheldige forhold fra statens side. Regjeringen ser at innvilgelse av billighetserstatning i seg selv ikke kan kompensere fullt ut for de lidelser en søker har blitt påført. En billighetserstatning kan imidlertid ses på som et konkret tiltak for å underbygge en verbal beklagelse.

Forskning om krigsbarnas oppvekstvilkår. Regjeringen har satt i gang forskning om krigsbarnas oppvekstvilkår. Målet er at kunnskapen skal komme både krigsbarna og samfunnet til gode. Krigsbarna har behov for avklaringer og kunnskap om sin fortid. Samfunnet må kunne ta lærdom av krigsbarnas historie i møtet med andre grupper, f. eks. innvandrere og flyktninger, eller barn som i dag er krigsbarn i andre land. Forskningsrapportene vil foreligge sommeren 2004.

Hvem er krigsbarn. Krigsbarn er i meldingen definert som personer født i årene 1940 – 1946 av norsk mor og far som var soldat i den tyske okkupasjonshæren.

Sentrale forslag

Overgrep mot det enkelte krigsbarn må ha påført vedkommende en "særlig lidelse, tap og urimelighet". Dette er i tråd med Stortingets forutsetning.

Flesteparten av de krigsbarn som har lidd overlast har vært utsatt for mobbing. Pga flere sammenfallende forhold kom krigsbarn i en særlig vanskelig situasjon. Denne særegne situasjonen gjør at regjeringen foreslår at mobbing skal omfattes av en utvidet billighetserstatningsordning. Forslaget representerer en endring av dagens praksis ved behandling av søknad om billighetserstatning.

Hvorfor krigsbarna står i en særstilling:

• Det var en spesiell stemning i etterkrigstiden i forhold til alt som var tysk. Mange krigsbarn ble offer for dette.

• Personer som representerte myndighetene deltok, aktivt eller passivt, i mobbingen.
• Myndighetspersoner kom med krenkende uttalelser, f.eks. om deportering, som riktignok ikke fikk fotfeste i offisiell politikk, men som heller ikke ble offentlig imøtegått.
• Mor ble ofte utsatt for overgrep av alvorlig karakter.
• Mor og barn var isolert og uten mulighet for kontakt med far/hans familie.

Av andre forhold krigsbarn har vært utsatt for kan nevnes: plassering i barnevernsinstitusjoner ikke underlagt myndighetenes kontroll, frem- og tilbakesending mellom Norge og Tyskland, adopsjon på feilaktig grunnlag m.v.

For overgrep som omfattes av dagens billighetserstatningsordning foreslås at de samme retningslinjer som gjelder etter dagens praksis skal gjelde i forhold til krigsbarn. Det gjelder: mangelfull skolegang, forhold i barnehjem, mangelfull oppfølgning fra barnevern, seksuelle overgrep m.m.

Størrelsen på en billighetserstatning. Det foreslås en øvre grense på kr 200 000,- som etter dagens billighetserstatningsordning.

Individuell vurdering: Det skal skje en individuell vurdering av hver enkelt søknad basert på hvorvidt søker er påført en særlig lidelse, tap og urimelighet som følge av at vedkommende er krigsbarn. Dette innebærer:

• alvorlige overgrep hvor det kan dokumenteres alvorlig og varig skade av fysisk el. psykisk karakter som følge av overgrepet kan gi full erstatning opp mot kr 200 000,-

Dokumentasjon. Typiske overgrep mot krigsbarn er vanskelige å dokumentere. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en gradert erstatningsordning.

• I tilfeller hvor det foreligger sakkyndig dokumentasjon som bekrefter søknaden og skadevirkninger overgrepet har fått for den enkelte, kan det utbetales opp mot full billighetserstatning.
• For tilfeller der det ikke foreligger slik dokumentasjon, kan det utbetales en billighetserstatning opp mot 20 000 kroner basert på en troverdig egenerklæring fra søker.

Annet

• det må fremlegges dokumentasjon på at søker er krigsbarn
• det gjøres fradrag for eventuell tidligere utbetalt erstatning og billighetserstatning søker har mottatt for samme forhold
• det ytes ikke erstatning til etterlatte etter krigsbarn
• ordningen gjøres tidsbegrenset (2 år)

En billighetserstatningsordning vil ikke berøre eventuelle krav krigsbarn måtte ha etter de alminnelige erstatningsregler.

Organisasjonene som representerer krigsbarn i Norge har også deltatt i det forberedende arbeid. Organisasjonene har lagt frem egne forslag til erstatningsordninger, som er tatt inn i Stortingsmeldingen.

Bakgrunn
Stortingets anmodningsvedtak 16.12.2002:

Stortinget ber regjeringen utrede alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de er krigsbarn.

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003.

Stortinget ber regjeringen om at den igangsatte forskning vedrørende krigsbarna fortsetter.

Regjeringen mener det er viktig at rimelighetsbaserte krav om erstatning fra grupper og enkeltpersoner bør få en samlet og lik behandling. Regjeringen opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe, som har foretatt en bred vurdering for å få til en helhetlig tilnærming og håndtering av slike krav. Utredningen vedrørende krigsbarn og krav fra andre grupper (bl.a. tatere) ble utsatt i påvente av arbeidsgruppens rapport.

Gruppen foreslår at slike saker for fremtiden løses gjennom en tilpasning av Stortingets billighetserstatningsordning. Dette er en fleksibel og i prinsippet helt ut rimelighetsbasert erstatningsordning, som kan tilpasses med sikte på å behandle de fleste krav fra grupper og enkeltpersoner som mener seg utsatt for uheldige forhold fra statens side, og som ikke imøtekommes av den alminnelige erstatningsretten eller billighetserstatningsordningen slik rimelighetsvurderingen etter denne ordningen faller ut i dag. Gruppens rapport legges frem for Stortinget som en egen del I i meldingen.

St.meld.nr.n44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener.