Felles trygghet - felles ansvar

	Les handlingsplanen her (pdf).

Fra handlingsplanens forord:

Norge er et av de tryggeste land i verden. Å skape sikkerhet og trygghet for befolkningen er grunnleggende for enhver regjering. De som vil bruke vold og terror skaper utrygghet og frykt, og skal bekjempes og straffeforfølges. Vi har et ansvar for å være føre var. Å beskytte handler også om å forebygge, både her hjemme og internasjonalt.

Selv om trusselnivået i Norge i dag er vurdert som lavt, har Regjeringen orientert Stortinget om at det i dag er trekk ved situasjonen i og utenfor Norge som samlet sett representerer en overgang til et terrortrusselbilde som blir mer likt det man ser i land der terroraksjoner er gjennomført eller er blitt forsøkt gjennomført. Vi har ingen garanti for at det ikke vil kunne oppstå alvorlige situasjoner, og at trusselbildet kan endres raskt. Å ta med elever på omvisning i Stortingets Eidsvoldsgalleri viser tydelig de grunnleggende verdiene det norske demokratiet bygger på; folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. Jeg pleier å understreke at vi må forstå og forsvare verdien av en kritisk
og fri presse, og et bredt politisk og frivillig organisasjonsliv. Vi skal hegne om disse demokratiske grunn steinene, om rettssikkerheten og tale- og ytringsfriheten. Styrken i det åpne norske fellesskapet ligger i nettopp dette - at alle skal kunne komme til orde. Og vi må også tåle meninger vi ikke liker å høre, og bekjempe dem med demokratiske midler og åndelige våpen.

En ting står krystallklart: ingen skal kunne tvinge sitt syn på flertallet ved bruk av vold. De som krysser dette vannskillet skal straffeforfølges og bekjempes. Det krever at vi kan ha to tanker i hodet samtidig. Et sterkt politi og en svært kompetent sikkerhetstjeneste skal beskytte befolkningen og bekjempe og begrense trusler om alvorlig kriminalitet som bruk av vold og terror. Det ligger utenfor denne planens rammer. Denne handlingsplanen beskriver den andre tilnærmingen - en bred innsats for å forebygge først, for å hindre at voldelige ekstreme holdninger skal bli til handlinger.

For vi må gjøre mer for å forebygge før det er for sent. Vi må forebygge i et bredt perspektiv. Vi må dempe konflikter, fremfor å skjerpe og skape nye. Vi må velge dialog fremfor å skape avstand og bygge distanse mellom enkeltmennesker og grupper. Det er med økt demo-kratisk deltakelse vi kan drive tilbake de som ønsker å bruke vold for å oppnå sine politiske mål. Det åpne demokratiets styrke er at flertallet alltid er i flertall. Ekstreme holdninger er i mindretall. Og enda færre vil omsette ekstreme holdninger i handlinger. Det er i strafferetten et vesentlig skille mellom holdninger og handlinger. Voldelige ekstreme handlinger og terror kjennetegnes av at det rammer sine ofre tilfeldig og vilkårlig. I bekjempelsen av handlinger har strafferetten den fordelen at straffeansvaret er individuelt. Strafferetten rammer terroristene selv, ikke gruppen de tilhører. Vi må sørge for at norske antiterrortiltak fortsetter å være målrettede, begrensede og ansvar- lige. Voldelige ekstreme holdninger har et motsatt felles- trekk - de rammer målrettet og bevisst på grunnlag av rase, religion, kjønn eller seksuell legning. Vi skal bekjempe slike holdninger med ord. Rasistiske og diskrimi- nerende holdninger skal møtes på bred front. Dette er et felles samfunnsansvar.

Det er avgjørende med en kritisk og kunnskaps- styrt debatt knyttet til en av vår tids viktigste utfordringer. Politikere, media og fageksperter har et felles ansvar for å unngå forenklinger, frykt og generaliseringer knyttet til trusselen om at noen vil bruke vold og terror for å nå sine mål. Velger vi å legge forenklede fiendebilder til grunn for utarbeidelsen av trusselbildet og vår politikk, ender vi opp med et forenklet trusselbilde og en forenklet politikk. Dette er ikke treffsikkert nok i en stadig mer kompleks verden. Og det er dårlig politikk for å forebygge voldelig ekstremisme og terror. Vi må ha en helhetlig politikk bygget på gode analyser, grundige nyanser og som er gjennomgående kunnskapsbasert.

Jeg legger med dette frem Norges første handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Planen bygger på fire innsatsområder; kunnskap og informasjon, å styrke myndighetenes samhandling, styrket dialog og økt involvering og støtte til sårbare og utsatte personer.

Denne planen er et verktøy for ansvarlige myndigheter på alle områder. Jeg vil med dette rette en særlig takk til alle fra kunnskapsmiljøene, organisasjonene, departements-fellesskapet og justissektoren som har bidratt med gode råd og innspill i arbeidet med denne handlingsplanen.

Vår felles trygghet er et felles ansvar.

Knut Storberget,
justisminister