Finnmarkseiendommen

Plan- og bygningsloven | Rett til ferdsel i utmark | Endret bruk av utmark

Når Finnmarksloven trer i kraft, overføres all grunn i Finnmark som i dag forvaltes av Statskog SF til et nytt organ kalt Finnmarks-eiendommen (Finnmárkkuopmodat). Regjeringen har besluttet at Statskog SF skal skifte navn til Norsk Utmark SF. Denne navneendringen vil ikke ha noen betydning for overføringen av grunnarealene i Finnmark til Finnmarkseiendommen.

Finnmarkseiendommen skal ledes av et styre på seks personer. Finnmark fylkesting og Sametinget skal velge tre styremedlemmer hver. Alle styremedlemmene skal være bosatt i Finnmark. Styret velger selv hvem som skal være leder og nestleder. Dersom ingen av medlemmene oppnår flertall, skal Finnmark fylkesting i oddetallsår og Sametinget i partallsår bestemme hvem av de seks medlemmene som skal være leder og nestleder.

I de aller fleste saker fattes styrevedtak ved alminnelig flertall. Dersom utfallet av avstemningen blir 3–3, er styrelederens stemme avgjørende.

I tillegg til styret skal Finnmarkseiendommen ha en kontrollkomité med tre medlemmer. Kontrollkomiteen skal blant annet påse at Finnmarkseiendommen drives i samsvar med Finnmarksloven og annen lovgivning, og godkjenne låneopptak og utdeling av utbytte. Finnmark fylkesting, Sametinget og Kongen oppnevner et medlem hver.

Finnmarkseiendommen er et selvstendig rettssubjekt og vil i prinsippet eie grunnen på samme måte som en privat grunneier. Det betyr at Finnmarkseiendommen i utgangspunktet kan bestemme hvordan grunnen skal utnyttes.

Det finnes imidlertid en del viktige unntak fra dette. For det første inneholder Finnmarksloven i seg selv viktige regler om forvaltningen av den grunnen Finnmarkseiendommen eier. Etter reglene i kapittel 3 skal innbyggerne i Finnmark ha visse rettigheter til blant annet jakt, fiske og multeplukking på denne grunnen. (Se avsnittet om forvaltning av fornybare ressurser.)

Staten kan også legge områder på Finnmarkseiendommens grunn ut som nasjonalpark (§ 19). Denne typen vedtak innebærer at visse typer virksomhet forbys i de områdene vedtaket gjelder. I tillegg er det særlige saksbehandlingsregler for Finnmarkseiendommens avgjørelser om omdisponering av utmarksområder (§ 10). Alle disse reglene innebærer begrensninger av Finnmarkseiendommens rett til å bestemme over den grunnen den eier.

For det andre gjelder alle offentlige styringsverktøy i like stor grad på Finnmarkseiendommens grunn som på annen privat grunn, for eksempel kommunenes rett til arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Finnmarkseiendommen kan ikke motsette seg at bruken av arealer i den enkelte kommune reguleres på denne måten.

Også offentlige forbud mot visse typer virksomhet gjelder på Finnmarkseiendommens grunn som over alt ellers. Eksempler på dette er forbudet mot motorferdsel i utmark og forbudet mot jakt på fredete dyrearter. Det samme gjelder allmennhetens rett til ferdsel i utmark. Staten, fylkeskommunen og kommunen kan dessuten ekspropriere grunn fra Finnmarkseiendommen i like stor grad som fra andre private grunneiere. Som en oppsummering kan man si at Finnmarkseiendommen som grunneier ikke står i noen særstilling i forhold til statens eller kommunens mulighet til å fatte vedtak som begrenser grunneierens råderett.

Finnmarksloven har egne regler for vedtak om endret bruk av utmark (§ 10). Før styret i Finnmarkseiendommen fatter vedtak i slike saker skal man vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark skal legges til grunn for denne vurderingen. Det gjelder også spesielle avstemningsregler for styrets behandling av slike saker (se § 9 og § 10 annet og tredje ledd). På denne måten sikrer loven at samiske interesser ivaretas når styret tar avgjørelser som har betydning for utmarksområder hvor samiske interesser er representert.

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven inneholder regler om arealplanlegging og byggesaksbehandling. Loven er kommunens viktigste verktøy for å styre arealutnyttelsen i kommunen. Kommunestyret kan vedta overordnete arealplaner og mer detaljerte reguleringsplaner som setter rammene for hvilken type virksomhet som kan foregå i forskjellige områder i kommunen. Også staten kan vedta en reguleringsplan dersom det er nødvendig for å gjennomføre tiltak av stor samfunnsmessig betydning.

Det kan også settes vilkår for den virksomhet som kan drives i de ulike delene av kommunen. For eksempel kan kommunen bestemme at det i et område skal kunne drives industri, og samtidig stille krav om begrensning av utslipp og støy for industrivirksomhet som etablerer seg i området.

Fylkeskommunen, nabokommunene og statlige fagmyndigheter kan fremme innsigelse mot kommunens forslag til arealplan og reguleringsplan. I så fall må areal- eller reguleringsplanen sendes til departementet for endelig godkjenning. Rett til å fremme innsigelse betyr ikke at man har rett til å nekte at reguleringsplanen vedtas, men man kan kreve at departementet tar stilling til saken. Sametinget har innsigelsesrett i saker som berører samisk kulturminnevern.

Rett til ferdsel i utmark

Friluftsloven § 2 lyder:

«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»

Med utmark menes udyrket mark, typisk fjellområder, skog osv. Friluftsloven vil gjelde fullt ut på Finnmarkseiendommens grunn. Alle – også personer bosatt utenfor Finnmark – kan derfor ferdes fritt i utmarksområder på Finnmarkseiendommens grunn.

På den annen side gjelder det også et generelt forbud mot motorferdsel i utmark (lov om motorferdsel i utmark § 3). Også denne loven vil gjelde fullt ut på Finnmarkseiendommens grunn. Finnmarkseiendommen kan ikke tillate motorferdsel i utmark på sin grunn i strid med denne loven. Kommunen kan imidlertid på visse vilkår gi tillatelse til dette.

Hva er endret bruk av utmark?

For at et tiltak skal regnes som «endret bruk av utmark» må det ha merkbare fysiske og praktiske konsekvenser for bruken av utmarksområdene. Tiltakene må også være av en viss varighet for at man kan si at bruken av utmarka er «endret». Typiske eksempler vil være hus- og hytteutbygging, bygging av veier, oppstart av gruvedrift og oppføring av vindmølleparker.

Det anses ikke som «endret bruk» dersom det vedtas regler som bare angår bruken av utmarka som utmark. For eksempel er det ikke «endret bruk av utmark» om Finnmarkseiendommen vedtar regler om fordeling av utmarksressurser mellom ulike grupper eller om begrensninger i adgangen til å drive jakt og fiske.

Publisert: 14.09.05