Fiskeri- og kystdepartementets EU/EØS-strategi

1. Innledning

I arbeidet med å virkeliggjøre Fiskeri- og kystdepartementets visjon ”Verdier fra havet – Norges framtid” vil vår håndtering av forholdet til EU være avgjørende for at vi skal lykkes. Norge har som kyststat og med sin strategiske geografiske plassering en pådriverrolle i å utvikle internasjonalt regelverk om maritim transportpolitikk og forvaltning av havets ressurser. EU er Norges viktigste handelspartner. Dette gjelder også for fisk. I tillegg er Norge EUs viktigste fiskerisamarbeidspartner på ressursforvaltningsområdet. Her er Norge og EU likeverdige partnere.

Sjøtransport har en dominerende rolle som transportform for lange godstransporter med store volum, særlig ved import og eksport. Maritime transportkorridorer knytter landets deler sammen, og kobler det innenlandske transportnettet til det europeiske transportnettverket. Det er derfor viktig for Norge å etablere god transportpolitikk i samarbeid med EU.

I St.meld. nr. 23 (2005-2006) om gjennomføring av europapolitikken legges det opp til en omorganisering og systematisering av arbeidet med EU/EØS-relevante saker, slik at Norges posisjon kan styrkes og arbeidet bli mer effektivt. Meldingen presenterer en handlingsplan for gjennomføring av arbeidet med EU/EØS-saker. St.meld. nr. 23 ”Om gjennomføring av Europapolitikken” – omtaler fiskeri- og landbrukssamarbeidet med EU i en setning: ”EØS-avtalen omfatter ikke EUs felles fiskeri- og landbrukspolitikk”. Disse politikkområdene – og ikke minst fiskeripolitikken - utgjør imidlertid en viktig del av norsk europapolitikk. Departementets ansvar for kystforvaltning omfatter regulering av sjøtransport, havnepolitikk, sjøsikkerhetstiltak som etablering og drift av maritim infrastruktur (fyr, merker, security tiltak med mer), maritime tjenester (som meldings- og informasjonstjenester) og oljeverneberedskap som er inntatt i EØS avtalen. Det fremstår derfor som både nyttig og nødvendig for Fiskeri- og kystdepartementet å ha en målrettet og helhetlig tilnærming til EU/EØS-samarbeidet i form av en strategi. Hensikten med strategien er å gi operative retningslinjer for vårt arbeid med EU/EØS-saker.

 

2. Nærmere om Fiskeri- og kystdepartementets forhold til EU og EØS

Samarbeids¬forholdet til EU på de områdene som hører inn under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde er både bredt og komplekst. Utvidelsene av EU og EØS har ytterligere befestet viktigheten av vårt mangfoldige samarbeid med EU.

Noen politikkområder dekkes ikke av EØS-samarbeidet, enkelte områder reguleres gjennom egne protokoller til EØS-avtalen, mens andre områder er fullt integrert i dette samarbeidet. Enkelte samarbeidsfelt kan ligge delvis innenfor og delvis utenfor EØS-samarbeidet.* 

EUs felles fiskeripolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. Det vil si at EUs ressurs-forvaltning, strukturpolitikk og markedsforordning faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Likevel har flere av de horisontale prinsippene i EØS-avtalen, som for eksempel etableringsrett og vare-, person- og kapitalbevegelse, konsekvenser – helt eller delvis – for fiskeri og havbruk, med mindre noe annet eksplisitt framgår av avtalen, dens protokoller og/eller vedlegg.

EØS-avtalens Protokoll 9 regulerer handelen med fisk og fiskevarer - i utgangspunktet tolleliminering/tollnedtrapping, men omhandler også markedsorganisering, konkurranseforhold og statsstøtte (der vi må se hen til EUs grunnprinsipper) og anti-dumping (der EU likevel kan bruke WTOs virkemidler mot Norge og norske næringsdrivende). Der hvor det ikke er snakk om tollsatser, er protokollen likevel retningsgivende for hva Norge kan gjøre, selv om Norge formelt ikke direkte overtar EUs regelverk på disse områdene.

Deler av veterinærområdet har vært omfattet av EØS-avtalen siden inngåelsen, jfr. EØS-avtalen artikkel 17 og Vedlegg I. Gjennom ”Veterinæravtalen”, jfr. St. prp. nr. 6 (1998-1999), ble Vedlegg I utvidet, og omfattet etter dette hele det veterinære regelverket. Hva angår de veterinære bestemmelsene er Norge således en del av EUs indre marked også for fisk og fiskeprodukter. Norge deltar i EUs faste komité for matvarekjeden og dyrehelse (SCFCAH) og arbeidsgrupper under denne.

Regulering av sjøtransport er inntatt i EØS-avtalen, jfr. EØS-avtalen artikkel 47 nr. 2, Protokoll 19 og Vedlegg XIII kapittel V. Norge har med dette blant annet implementert reguleringer som tilrettelegger for en sikker og effektiv sjøtransport, herunder regler om etablering og drift av fysisk infrastruktur og tjenester, utvikling av regler for havnevirksomhet, og regler vedrørende sivil radionavigasjonspolitikk. Norske interesser ivaretas blant annet ved deltakelse i møter i regi av Europakommisjonen samt møter i byråer og komiteer etablert for å støtte Europakommisjonen i dens arbeid.

Gjennom EØS-avtalen er Norge med på å finansiere EUs rammeprogram for forskning og deltar som ”assosiert land” til rammeprogrammet. Dette håndteres av Kunnskapsdepartementet. Det 7. rammeprogrammet går fram til 2013. En ny dimensjon ved Norges FoU-samarbeid med EU er at EU siden 2000 har arbeidet for å utvikle det europeiske forskningsområde – European Research Area (ERA). Målet med dette arbeidet er å styrke forskningssamarbeidet mellom de enkelte EU-land. Det er forventet at samarbeid innenfor ERA vil få større betydning fremover.

 

3. Målsettinger: helhetlig tilnærming og koordinering av Fiskeri- og kystdepartementets EU/EØS-arbeid

For å sikre et mest mulig samkjørt og effektivt EU/EØS-arbeid, vil FKD legge til rette for en helhetlig tilnærming og god koordinering mellom de ulike områdene departementet selv har ansvar for og de områder hvor andre departementer har et hovedansvar. Selv om de delene av vår kontaktflate med EU som ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde i utgangspunktet innebærer større frihet og handlingsrom, er det likevel behov for å utarbeide en samordnet strategi for vårt arbeid mot EU/EØS.

Vi må tydeliggjøre at norske synspunkter, metoder og løsninger kan bidra positivt til Europas utvikling.

Det er FKDs mål å sikre et vidt spekter av ulike hensyn, så som bærekraftig forvaltning og produksjon, sjømattrygghet og fiskevelferd, samt forbrukerhensyn gjennom hele verdikjeden fra ressursene og oppdrettsfisken i havet, gjennom transportleddet helt fram til markedet. Forskning og innovasjon spiller her en nøkkelrolle.

For å virkeliggjøre dette på norsk side må vi spille en aktiv og konstruktiv rolle i forhold til EU.

Vi må koordinere oss på en hensiktsmessig måte for å sikre at vi blir bedre til å bruke mulighetene vi har til å påvirke EU på de områdene som betyr noe for oss. I en slik strategi må kunnskap og handling være stikkord. Vår strategi fokuserer derfor på arbeidsformer og organisering av vår aktivitet.

FKDs strategiske arbeid i forhold til EU/EØS skal

• bygge på hovedprinsippene nedfelt i departementets strategiplan for 2007 – 2012
• være samlet og helhetlig, der avdelingene skal sikre forsvarlig koordinering og planlegging
• synliggjøres avdelingsvis gjennom de årlige virksomhetsplanene
• være retningsgivende i forhold til statsrådens og departementets internasjonale arbeid i Europa, slik det fremkommer gjennom internasjonale politiske møter og gjennom departementets deltakelse i europeiske fora og i bilaterale kontakter/ møter

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar både for forvaltningsområder som hører inn under EØS-avtalen og for områder som ligger utenfor avtalen. I tillegg dekker departementet saker som er i gråsonen mellom disse to. Deler av EUs regelverk er blandet i forhold til EØS-relevans. Samme forordning eller direktiv kan regulere områder som dels er dekket, dels er utenfor EØS-avtalens virkeområde. Dette er tilfellet for flere av de miljøprosessene som berører Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde og for eksempel for EUs maritime politikk. Fiskeri- og kystdepartementets arbeid med saker på disse feltene kompliseres når arbeidet på norsk side ledes av andre departementer.

Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsområder og interesser i forhold til EU kan grovt sett deles inn langs to akser, hver i to plan; aksene EU og EØS og planene strategisk og løpende. Dette er nærmere omtalt i vedlegg.

I det etterfølgende gis en kort beskrivelse av enkelte hovedutfordringer etter ovennevnte tematiske inndeling.

 

4. Hovedutfordringer og strategiske mål

4.1 Utenfor EØS:

4.1.1 Ressursforvaltning og strukturpolitikk for fiskeflåten

Norge står overfor en rekke utfordringer i samarbeidet med EU om forvaltningen av felles fiskeressurser, hovedsakelig knyttet til for høy utnyttelsesgrad i forhold til optimalt langtidsutbytte, for høy fangstkapasitet i forhold til ressursgrunnlaget. Den dårlige ressursforvaltningen kan hovedsakelig tilskrives EUs forvaltning og har konsekvenser bl.a. for fastsettelsen av kvoter på fellesbestandene, reguleringene og kontrollen med utøvelsen av fisket. Den samfunnsmessige avkastningen av de levende marine ressursene i Nordsjøen og Skagerrak kan derfor økes, til dels betraktelig.

EU bruker innsatsregulering som viktigste virkemiddel for å oppnå balanse mellom fangstkapasitet og tilgjengelige ressurser. I Europakommisjonens årsrapport av desember 2007 til Europaparlamentet og Ministerrådet om medlemslandenes tiltak for å få på plass en slik flåtetilpasning, konkluderes med at reduksjonene i EU-flåten er utilstrekkelige, ikke minst i lys av den tekniske utvikling. Kommisjonen fremhever at de iverksatte tiltakene ikke har gitt de forventede resultater, og at forbedrings-potensialet er stort. EUs strukturpolitikk for fiskeflåten har direkte konsekvenser for forvaltningen av fellesbestandene mellom Norge og EU. Overkapasitet fører til ytterligere press på ressursene og til dårligere lønnsomhet pr. deltakende fartøy.

Vårt mål er å samarbeide med EU om de forvaltningsmessige utfordringer på grunnlag av en mer lik – helst omforent – tilnærming. Siktemålet er å sikre bærekraftig forvaltning av de marine levende ressursene og en samfunnsmessig bedre avkastning. Vi må videre bidra til en konseptutvikling i EU som innebærer en mer rasjonell struktur¬politikk. En mer lik konseptoppfatning kan så videreføres til internasjonale fora.

EUs politikk på ressursforvaltningsområdet gjenspeiles også i de multilaterale forhandlinger der Norge og EU er parter, i arbeidet i RFMO’er og i andre internasjonale fora. Ulik tilnærming til felles problemstillinger kan vanskeliggjøre samarbeidet og forsinke nødvendige forvaltningsbeslutninger.

Vi må derfor utvide samarbeidet i internasjonale fora for å sikre gjennomføring av bærekraftige fiskerier og ikke minst bedre kontroll med fisket i internasjonalt farvann. Videre bør Norge sikre seg samspill med EU for å bidra til en fiskerimessig forsvarlig implementering av de mange nye konsepter som nå utvikles under havretten.

4.1.2 Markedsadgang

EU er det viktigste markedet for norsk fisk og norske fiskevarer og avtar over 60 % av vår totaleksport av fiskeprodukter. Handel med fisk og fiskeprodukter er etter artikkel 20 i EØS-avtalen regulert av Protokoll 9 og er således ikke en direkte del av det indre marked, selv om vi gjennom protokollen på flere områder er knyttet nært opp til EUs bestemmelser på området. EØS-avtalens Protokoll 9 sikrer tollfrihet eller sterkt redusert tollbelastning for norsk fisk, med unntak for laks, sild, makrell, reker, sjøkreps og kamskjell. Norsk eksport kan også bli møtt med konkurranse¬begrensende virkemidler. Det er ikke funnet løsninger som medfører at antidumping-/antisubsidietiltak ikke vil bli brukt mot fiskevarer fra EFTA-EØS-landene.

Disse ulike handelshindringene kan derfor få alvorlige konsekvenser for oppdrettere langs kysten i form av oppsigelser, konkurser og påfølgende sosiale problemer i de berørte distrikts¬kommunene. Vårt arbeid med markedsadgang i bred forstand, ikke bare i forhold til redusert toll, er derfor av avgjørende betydning.

FKD har som mål å sikre minst like god markedsadgang som våre hovedkonkurrenter. På lengre sikt er målet full frihandel med fisk og fiskeprodukter, samt regler som forhindrer bruk av beskyttelsestiltak.

4.1.3 Logistikk og sjøtransport i nordområdene

Norge skal ha en konkurransedyktig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap. Et viktig tiltak i denne sammenheng er etableringen av Den nordlige dimensjon, der Norge er likestilt med Russland, Island og EU innenfor rammen av utviklingen av samarbeidet i den nordlige delen av Europa. Sjøtransporten vil ha en sentral plass i et eventuelt partnerskap, og det vil kunne bli et viktig forum for samarbeid med bl.a. Russland og EU når det gjelder utvikling av transport og logistikk på tvers av landegrensene.

FKD har som mål å få etablert et slikt partnerskap for å styrke sjøsikkerheten og oljevernberedskapen i nordområdene.

4.1.4 Fremme kyststatsinteresser innen sjøtransport, sjøsikkerkerhet og oljevernberedskap

Internasjonalt arbeid har tradisjonelt vært preget av flaggstatsprinsippet. Alvorlige ulykker i europeiske farvann de senere årene har vist et økt behov for å også å fremme kyststatsinteresser for å ivareta det marine miljøet. EU har i stadig større grad fokus på å fronte kyststatsinteresser, som bl.a. sjøsikkerhets¬tiltak og oljevernberedskap. For Norge som kyststat er det viktig at kyststatsperspektivet trekkes frem i alle sammenhenger hvor dette er naturlig for å skape en balanse mellom de hensyn som skal ivareta skipsfartsnæringen og de hensyn som skal ivareta andre hensyn langs kysten og i havet.

FKD har som mål å fremme Norges kyststatsinteresser i alle internasjonale sammenhenger hvor sjøtransport, sjøsikkerhet og oljevernberedskap er tema.

4.2 Innenfor EØS:

4.2.1 Veterinærbestemmelser

EUs veterinærbestemmelser omfatter regelverk som for FKD gjelder for hele sjømatproduksjonen, dvs. fôr/innsatsvarer, fiskehelse og -velferd, biprodukter og sjømattrygghet. EØS-avtalen ble i 1999 utvidet til å omfatte ”Veterinæravtalen”, som bl.a. gir fri bevegelse for alle fiskeprodukter og levende fisk innenfor EØS-området, dvs. uten veterinærgrensekontroll mellom Norge og EU.  Norge utgjør også EUs yttergrense mot tredjeland.

De tre matdepartementene Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet en egen Europastrategi for matområdet. Strategien omtaler de politisk prioriterte sakene på matområdet, og revideres årlig.

FKD har som mål å sikre at norske interesser ivaretas under utviklingen av EU’s regelverk på området og ved spesielle behov sikre at nødvendige tilpasninger til EUs regler foretas ved innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen.

4.2.2 Forsknings- og innovasjonspolitikk

EUs 7. rammeprogram for forskning går fram til 2013 og Norge skal i løpet av perioden 2007-2013 bidra med om lag 9,3 mrd. kr. Norske aktører konkurrerer om prosjektstøtte på lik linje med de som er omfattet av programmene, bl.a. i forhold til forskning for å utvikle Europas kunnskapsbaserte bioøkonomier, herunder utvikling av bærekraftig akvakultur og andre marine/maritimt tilknyttede næringer.

Det er vårt mål å stimulere norske marine forskningsmiljøer til aktivt å søke EU om støtte til sine prosjekter, å øke finansieringen fra EU til marin forskning i Norge og å sikre at norske marine forskningsutfordringer gjenspeiles i EUs satsinger.

4.2.3 Maritim transportpolitikk

Regulering av sjøtransport, havner, sjøsikkerhet og oljevernberedskap er sentrale deler av den helhetlige transportpolitikken som er inntatt i EØS-avtalen artikkel 47. nr 2, jfr. Protokoll 19 og Vedlegg XIII. Det er viktig for Norge at det utvikles effektive og sikre transportkorridorer for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier langs kysten/ ivaretakelse av kyststatsinteresser. Et godt utbygd og effektivt transportnett er av vesentlig betydning for norsk næringslivs konkurranseevne, verdiskapning og sysselsetning. Det er nødvendig å imøtegå den økte transporten på vei, og det er i samsvar med norsk politikk å overføre godstransport fra vei til sjø. Norge har derfor interesser i EUs arbeid med bl.a. utvikling av motorveier til sjøs som introduserer nye intermodale løsninger hvor sjøtransport er en sentral del av logistikkjeden. EUs utvikling av maritime trafikkovervåknings- og informasjonssystem, er ikke bare av interesse for Norge i et sjøsikkerhetsperspektiv, men også i et oljevernberedskaps-perspektiv og for å utvikle effektive transportkorridorer.

Det er et mål for FKD å samarbeide med EU for å bidra til å tilrettelegge for en langsiktig fremtidig maritim transportpolitikk i tråd med norske interesser.

4.3 Gråsone: delvis innenfor – delvis utenfor/politikkområder ledet av andre departementer

En rekke politikkområder er ikke direkte regulert av EØS-avtalen, men kan likevel bli EØS-relevante. Det gjelder for eksempel norsk skatte- og avgiftspolitikk som har blitt påvirket gjennom statsstøtteregelverket (jfr. differensiert arbeidsgiveravgift), eller arbeidstids¬bestemmelser, jfr. inkludering av slike bestemmelser for fiskefartøy.

EUs regelverksstruktur skiller ikke nødvendigvis mellom EØS-relevant og ikke-EØS-relevant regelverk. Dette medfører at deler av EUs regelverk er blandet regelverk sett i forhold til EØS-relevans. Samme forordning/direktiv kan regulere områder som dels er dekket, dels er utenfor EØS-avtalens virkeområde. EUs forslag om tiltak for å bekjempe UUU-fiske er et eksempel på dette. Forslaget dekker delvis forvaltningstiltak på kontrollområdet (som faller utenfor EØS-avtalen), dels forhold som angår fri flyt av varer (som er EØS-relevant). Tilsvarende problematikk finner en også innenfor merking av mat.

4.3.1 Logistikk og sjøtransport

I tillegg til samarbeidet under EØS-avtalen, arbeider en fra norsk side, innenfor rammen av Nordlig dimensjon, sammen med EU, Russland og Island for å forbedre og effektivisere logistikk og sjøtransport i nordområdene. FKD arbeider også for å få på plass bilaterale avtaler med naboland som blant annet Island og Russland om utveksling av informasjon om skipstrafikk (AIS og på sikt LRIT og eventuelt andre systemer). 

Det er et mål for FKD at Kystverket blir koordinator for informasjon om skipstrafikken i nordlige havområder dvs. at det etableres et nordlig regionalt VTMIS (Vessel Traffic Management and Information System) i Norge.

4.3.2 Innovasjons- og regionalpolitikk

Virkemidler for å fremme nærings- og regional utviking over FKDs budsjett må være i overensstemmelse med EUs regler for støtte til regional- og næringsutvikling for marin sektor, jfr. også Protokoll 9 i EØS-avtalen. Nærings- og handelsdepartementet koordinerer departementenes samarbeid med EU innenfor innovasjon, mens Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for regionalpolitikken. 

Det er et mål for FKD å bidra til best mulig utnyttelse av de mulighetsrom Norge har for bruk av virkemidler mot marin sektor.

4.3.3 Statsstøtteregler

FKD forvalter selv tilskuddene til næringstiltak over kap. 1050, post 75 (føringstilskudd, selfangst, garantilott og fiskeforsøk og utvikling).

Innovasjon Norge forvalter øvrige næringsrettede virkemidler til fiskeri- og havbruksnæringen. Når en søknad behandles, vurderes støtten i forhold til EØS-regelverket. Alle INs ordninger over KRD og NHD sine budsjetter som også marin sektor mottar, er i tråd med EØS-regelverket.

Oppfølgingen av statsstøtte koordineres av FAD, gjennom blant annet et spesialutvalg for statsstøtte. FKD deltar i utvalget ved RUHA.

Det er viktig FKD at styrker sin kompetanse på statstøtteregler, herunder særlig avklaring av de forpliktelser Norge har og hvilke muligheter for virkemiddelbruk Norge har i henhold til Protokoll 9. 

4.3.4 Havmiljø

FKD har miljøutfordringer på et svært bredt felt og antall oppgaver på dette området har økt betydelig de senere år, ikke minst på det internasjonale området. Det pågår en rekke internasjonale miljøprosesser der viktige vedtak fattes som har konsekvenser for forvaltningen av de levende marine ressurser. I mange av disse prosessene spiller EU en sentral rolle i politikkutformingen. På norsk side ledes disse prosessene av MD.

Det er et mål for FKD å bidra til dialog og samhandling med EU for å sikre at utforming av nye begreper og verktøy ivaretar hensynet til bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene.

EU har fastsatt viktig overordnet regelverk på miljøområdet som får direkte konsekvenser for norsk forvaltning. Det gjelder for eksempel Vannrammedirektivet som setter minimumskrav til tilfredsstillende vannkvalitet. For FKD er det viktig at dette følges opp på tilfredsstillende måte, fordi fiskeressursenes markedsverdi er avhengig av anerkjennelse av at det er rent vann i våre fangstområder. MD har ansvaret for oppfølging og implementering av direktivet på norsk side.

Det er FKDs mål å bidra med innspill til regelverksutforming på miljøområdet som berører departementets ansvarsområde. Eksempelvis er det et mål å bidra til realistiske definisjoner av vannkvalitet og videre evaluere betydningen av kystvannets klassifisering på relatert næringsvirksomhet.

4.3.5 EUs maritime politikk

EUs toppmøte i desember 2007 godkjente Kommisjonens ”Blåbok” om en integrert maritim politikk og den tilhørende handlingsplanen med et femtitalls tiltak på forskjellig nivå, både sektorovergripende og innefor enkelte sektorer.

Norge støtter målene for den fremtidige maritime politikken i Europa: maksimere bærekraftig bruk av hav og sjøer, oppbygging av et kunnskaps- og utviklingsgrunnlag for den maritime politikken, skape den høyeste livskvalitet i kystregionene, fremme Europas lederskap i internasjonale maritime anliggender og fremme synligheten av ”det maritime Europa.”

Utenriksdepartementet er ”focal point” og koordinerer det generelle politiske arbeidet som angår oppfølgingen av ”Blåboken”. Et interdepartementalt utvalg, hvor FKD deltar, er etablert for å følge prosessen. Et statssekretærutvalg for maritime saker koordineres av NHD. FKD deltar også i dette utvalget som følger opp relevante tema i forhold til Blåboken. Imidlertid er det lagt til grunn at hver sektor følger opp på sine områder.

Norge har felles interesser med EU i å føre denne prosessen fremover. For FKD er det mål å bidra til oppfølgingen av relevante punkter på fiskeri- og kystsektoren.

 

5. Operasjonalisering og gjennomføring av departementets strategi

For å ivareta norske fiskeri-, kyst- og havbruksinteresser i EU skal FKDs strategi fokusere på styrking av samarbeidet med EU og vårt interne arbeid med EU/EØS-saker.
     
Grunnprinsippene i vårt EU/EØS-arbeid

• Norske posisjoner skal være forankret i kunnskap og fakta
  Norge skal være et foregangsland når det gjelder fiskeriforvaltning, sjømatforskning og fiskehelse og -velferd. Dette vil bidra til å få gjennomslag for norske prioriteringer og posisjoner, enten det dreier seg om ressursforvaltning, veterinære bestemmelser, markedsadgang for sjømat, kystforvaltning eller forskning. Det forutsetter at norske posisjoner er forankret i kunnskap og fakta som må kunne forsvares overfor EU.
  
• Norge skal være gjenkjennelig i alle fora og opptre konsekvent med tydelig avklarte posisjoner og konsistente prioriteringer
  Innhenting, formidling og utveksling av informasjon med EUs institusjoner og medlemsland må skje på samordnet basis der FKDs budskap kommer tydelig frem. Utformingen av tydelige budskap må ha en klar prioritet, og prioriteringer blant budskap må foretas.

For å realisere disse målene må FKD

• definere prioriteringer (utforming og koordinering av strategi og budskap) på ledernivå som formidles til avdelingene, EU-delegasjonen og fiskerirådene

 

6. Organiseringen av EU/EØS-arbeidet

FKD organiserer sitt arbeid slik at norske interesser ivaretas på den europeiske politiske arena. Som grunnleggende prinsipp gjelder at fagansvar er lik EU/EØS-ansvar. De avdelinger/seksjoner/underliggende virksomheter som har fagansvar for et område har tilsvarende ansvar for EU/EØS-arbeidet på området. Arbeidet skal inkludere alle medarbeidere med oppgaver innenfor det aktuelle området. Ansvar og oppgaver organiseres på følgende måte:

Linjens ansvar og oppgaver: EU/EØS-relaterte arbeidsoppgaver skal som hovedregel forankres i, og fordeles gjennom linjen. Forarbeid og oppfølging av deltakelse i EU/EØS-relaterte fora skal gis den nødvendige prioritet og forankres i departementets beslutningsrutiner og fora.

Lederansvar: Det påligger de enkelte ledere og mellomledere å bringe inn EU/EØSsaker til aktuelle ledermøter. Det er et lederansvar å sørge for at EØS-arbeidet prioriteres. Det er videre ledernes ansvar at rutiner i EU/EØS-saker følges og at det gis de nødvendige rammer for å følge dette.

Underliggende etater skal gi EU/EØS-relaterte oppgaver den nødvendige prioritet.
Deres oppgaver og ansvar defineres i hovedsak via tildelingsbrev og delegasjon av
myndighet i de enkelte saker. Instrukser og rutiner innrettes slik at departementet
gjøres oppmerksom på saker av politisk og relevant faglig karakter. Ansvaret for en
hensiktsmessig arbeidsdeling mellom FKD og underliggende virksomheter påhviler
avdelingen med tilhørende ansvar for styringsdialog.

Arbeidet i FKD skal ivareta norske interesser i utvikling av EØS-relevant regelverk i alle faser, dvs. a) utredningsfasen - hvor forslag til nye rettsakter blir utarbeidet av
Kommisjonen, b) beslutningsfasen i EU - hvor rettsaktene blir vedtatt i EUs Råd og
Parlament, c) innlemmelsesfasen i EØS - hvor rettsaktene blir innlemmet i EØS-avtalen og d) gjennomføringsfasen - hvor innlemmede rettsakter blir gjennomført i norsk lov eller forskrift. Dette gjøres ved å

• forstå EU som politisk system og hvordan arbeidet i EU har betydning for de politikkområder som faller inn under FKDs ansvarsområde
  
• tidlig identifisere aktuelle saker og utviklingstrekk i EUs institusjoner. Dette inkluderer spesielt EU-Kommisjonen, men også Europaparlamentet og EF-domstolen. Tidlig informasjon om slike saker er sentralt
  
• prioritere saker som er viktige politisk og/eller faglig
  
• fortløpende utforme og fremme norske posisjoner på EUs politikk som faller inn under departementets ansvarsområde
  
• delta aktivt i politikkutviklingen i EU gjennom deltakelse i alle fora hvor det åpnes for deltakelse fra Norge/EFTA/EØS-land
  
• påvirke utviklingen i EU med utgangspunkt i nasjonalt fastsatte mål og posisjoner.
  
• sikre konsistens mellom posisjoner i ulike fora og mellom ulke deler av de berørte politikkområder
  
• etablere instruks/rapporteringsrutiner ved møtedeltakelse i EU/EØS-ekspertgrupper og komiteer
  
• sikre rettidig og korrekt gjennomføring av relevante rettsakter i Norge

 

 

* Det fremgår av EØS-avtalen artikkel 2 at benevnelsen ”EØS-avtalen” omfatter både avtalens hoveddel, dens protokoller og vedlegg samt de rettsakter som er omhandlet i dem.  Det presiseres videre i artikkel 119 at vedleggene til EØS-avtalen og de rettsakter som er omhandlet i dem, slik de er tilpasset for avtalens formål, samt protokollene skal utgjøre en integrerende del av avtalen.