24. oktober 2005 er det 60 år siden FN ble grunnlagt.

FN-pakten trådte i kraft 24. oktober, 1945. Den ble da undertegnet av 51 stater. Norge har vært medlem siden organisasjonen ble grunnlagt. I januar 1946 hadde FN sin aller første generalforsamling og en måned senere fikk organisasjonen sin første generalsekretær; nordmannen Trygve Lie. Han satt i stillingen i seks år.

Det er ikke tilfeldig at FN ble skapt i 1945. Andre verdenskrig dannet et bakteppe av krig og lidelse, som tydeliggjorde behovet for en global organisasjon med verdensfred som mål. Mange land, inkludert Norge, ønsket et internasjonalt redskap som kunne bidra til å sikre fred, sikkerhet og utvikling.

Siden starten har FN vært en hjørnestein for norsk deltakelse i det internasjonale samfunn.

Norge er blant FNs viktigste økonomiske bidragsytere. De frivillige bidragene til FN-systemet beløp seg i 2004 til nesten 4,5 milliarder kroner (inkludert FNs fond, programmer og særorganisasjoner). Norge er blant de tre største bidragsyterne i absolutte tall, til flere av FNs fond og programmer. Norge har også bidratt betydelig til en rekke a FNs fredsbevarende operasjoner. Over 50.000 nordmenn har tjenestegjort i FN-ledede fredsoperasjoner.

Norge prioriterer å arbeide for et sterkt og handlekraftig FN som hovedgrunnlag for en internasjonal rettsorden og global sikkerhet. En verden i hurtig endring har satt FN-systemet på betydelige prøver og understreket behovet for omfattende reformer av FN-systemet. Norge har derfor aktivt arbeidet for FN-reform. Med utgangspunkt i resultatet fra høstens toppmøte, vil Norge arbeide videre for å styrke FNs effektivitet, legitimitet og handlekraft. Blant de sentrale elementene i prosessen videre er reform av FNs menneskerettighetsarbeid, fredsbygging, styrking av FN kapasitet på det humanitære felt, arbeidet med å nå FNs tusenårsmål og administrative reformer.

Norge har vært medlem av FNs sikkerhetsråd fire ganger, sist gang i perioden 2001-2. Sikkerhetsrådet består av 15 medlemmer, derav fem faste: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA. De ti øvrige medlemmene velges av Generalforsamlingen for en toårsperiode. Sikkerhetsrådets hovedansvar er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.

Siden opprettelsen i 1945 har FN endret karakter. Antallet medlemsland er firedoblet, oppgavene har blitt flere og med nytt innhold. Et sentralt element i FNs arbeid fremover vil være kampen mot fattigdom. FNs tusenårsforsamling i 2000 resulterte i ”Tusenårsmålene”, åtte konkrete mål for fattigdomsbekjempelse, som skal nås innen 2015. I dag jobber både FN, enkeltstater og organisasjoner sammen for å nå disse målene. Tusenårsmålene er også retningsgivende for norsk utviklingspolitikk.

For Norge er det viktig at FN fungerer som et forum hvor alle medlemslandene blir hørt, uansett størrelse og uavhengig av andre maktstrukturer i verden. Stadig flere av de problemene verden står overfor, er av global karakter og kan bare finne sin løsning innenfor globale rammer. Dette understrekes av at det aldri har vært større etterspørsel etter FNs tjenester. For Norge er det viktig å arbeide for et bedre samsvar mellom de oppgaver FN pålegges og de resursene som medlemslandene stiller til disposisjon for å løse disse oppgavene.

FN er den eneste mellomstatlige organisasjonen med et globalt mandat, global oppslutning og et bredt, flerfaglig ansvarsområde. Norge mener at dette gir organisasjonen en unik posisjon som arena for behandling av viktige spørsmål angående vår felles framtid.

Lenker:

• FN-sambandet
• FN
• Norges FN-delegasjon
• Tusenårsmålene