Følgeevaluering av midlertidige lovendringer som følge av høye ankomster av fordrevne fra Ukraina - delrapport

Proba Samfunnsanalyse og Advokatfirmaet Lund & Co DA følgeevaluerer de midlertidige endringene i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, samlet og for hver sektor. Den overordnede problemstillingen er hvorvidt den midlertidige reguleringen har gjort det lettere for kommunene å ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina på en god måte på kort tid. Funn og anbefalinger i delrapporten er foreløpige. Avsluttende rapport leveres våren 2024.

Hovedfunn

  • På bakgrunn av bl.a. spørreundersøkelser til kommuner og intervjuer med fylkeskommuner og statsforvaltere, konkluderer Proba at de viktigste barrierene for kommunenes bosettingskapasitet er mangel på boliger og knapphet på kvalifisert arbeidskraft i tjenesteproduksjonen.
  • Proba finner at lovendringene i liten grad har bidratt til løse disse problemene, men at de like fullt har bidratt til å øke bosettingskapasiteten i en del kommuner, uten å skape store ulemper. Bortsett de midlertidige reglene i integreringsloven har Proba ikke identifisert tegn på at lovendringene har medført nevneverdige ulemper. Alle de midlertidige reglene ser ut til å bidra til økt bosettingskapasitet i noen kommuner. Proba mener derfor at lovendringene må anses å være hensiktsmessige og treffsikre.
  • Det er primært i primærhelsetjenesten flest kommuner oppgir kapasitetsproblemer. Det er i hovedsak mellomstore (ca. 5 000 innbyggere) til store (bykommuner med opptil 30 000 innbyggere) som opplever situasjonen som kritisk. I intervjuene med fylkeskommuner og statsforvaltere nevnes tilgang på fastleger som en stor utfordring. Flere fylkeskommuner nevner at kapasiteten i tannhelsetjenesten er presset, og det vises til at ukrainske flyktninger har stort behov for tannhelsetjenester.
  • Deretter følger tilbud om introduksjonsprogram, barnehage og skole.
  • Flertallet av plan- og bygningsansvarlige i kommunene mener at fritak fra søknadsplikt i plan- og bygningsloven har hatt en del eller stor betydning for å øke kommunens kapasitet til å ta imot fordrevne. De ansvarlige for bosetting tillegger derimot de midlertidige endringene i plan- og bygningsloven mindre betydning.
  • Det er relativt få som oppfatter at kapasiteten i barnevernstjenestene vil kunne begrense bosettingen.
  • Proba påpeker at de midlertidige endringene i integreringsloven skiller seg ut. Formålet med reglene er ikke bare å øke kommunenes bosettingskapasitet, men å framskynde integreringen av ukrainerne. Alle endringene innebærer heller ikke lettelser i bosettingskommunenes plikt til å tilby og gjennomføre integreringstiltak.