Foreslår å lovfeste elevers arbeidsmiljø

1.Innledning

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til følgende vedtak (anmodningsvedtak nr. 335) i Stortinget 18.05.00:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 2000 å fremme forslag om å lovfeste arbeidsmiljøbestemmelser for elever og studenter."

Vedtaket ble fattet i forbindelse med debatten samme dag om statsråd Trond Giskes utdanningspolitiske redegjørelse i Stortinget 04.05.00.

For å følge opp Stortingets vedtak foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at bestemmelser om elevers arbeidsmiljø tas inn i lov 17.07.98 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og i lov 14.06.85 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring

(privatskulelova).

Forslaget tar utgangspunkt i de skjønnsmessige standarder som i dag er fastsatt i forskrift 01.12.95 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Lovforslaget gjør derfor ikke endringer i kravene til arbeidsmiljø for elever, men er ment som et bidrag for å gjøre kravene bedre kjent og etterlevd. Forslaget har derfor etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering ikke økonomiske konsekvenser.

Spørsmålet om å gi arbeidsmiljøloven (04.02.77 nr. 4) anvendelse for elever eller om å ta særregler om arbeidsmiljø inn i opplæringslovgivningen ble utredet av en interdepartementale arbeidsgruppe med representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Finans- og tolldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Utredning "Skoleelevers fysiske arbeidsmiljø" (F-4090) ble overlevert 11.01.00 til daværende statsråd Jon Lilletun.

Sosial- og helsedepartementet igangsatte i august 1999 i samarbeid med Barne- og familiedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet et prosjekt for evaluering av praktiseringen av forskrift 01.12.95 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. som trådte i kraft 1. januar 1996. Prosjektet ble utført av Asplan Viak AS, og ble avsluttet ved utgangen av januar 2000.

I sammendraget i utredningen fra Asplan Viak AS står det bl.a.:

"Resultater peker på at forskriften har en viktig funksjon fordi den har ført til konkrete forbedringer i barnas arbeidsmiljø. Blant annet har den ført til investeringer og utbedringer som neppe ville ha blitt gjennomført dersom forskriften ikke hadde eksistert. Resultater viser også at forskriften er godt kjent i kommunene, og at innholdet i den i stor grad er forstått av målgruppene. Forskriften er utformet på en måte som gjør at den har ført til stor planleggingsaktivitet og forbedringer i skolene og barnehagene.

Kommunene og ansvarlige i skoler og barnehager tar forskriften alvorlig. Det arbeides med å implementere den blant annet gjennom utvikling av internkontroll og internkontrollsystemer. De aller fleste kommunene er i prosess med hensyn til å tilfredsstille kravene som reises. Imidlertid tilfredsstiller kun 5 % av skolene og barnehagene krav i dag. Det vil minst ta 5 år før samtlige virksomheter tilfredsstiller kravene, men det kan være usikkerhet ved dette tidsanslaget. Det største enkeltproblemet i skolene og barnehagene er knyttet til utbedring av inneklima og luftkvalitet. Kravet til røyking og en del andre krav utgjør derimot ikke noe problem å overholde. Det synes som om det er de mest ressurskrevende områdene i forskriften man har kommet kortest med."

2.Utkast til lovbestemmelser

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår at følgende bestemmelser om elevers arbeidsmiljø tas inn i lov 17.07.98 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og i lov 14.06.85 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova):

§ x-x. Det fysiske arbeidsmiljøet for skoleelevane

Alle grunnskolar og vidaregåande skolar skal vere helsemessig tilfredsstillande.

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det på ein allment akseptert måte blir teke omsyn til helsa, hygienen og tryggleiken til elevane.

Samarbeidsutvalet ved grunnskolar og skoleutvalet ved vidaregåande skolar, og elevrådet og foreldrerådet, har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som gjeld arbeidsmiljøet på skolen.

Departementet kan gi nærmare forskrifter om arbeidsmiljøet til elevane.

___________________

Departementet foreslår at reglene om arbeidsmiljø plasseres i opplæringslovens kapittel 13 om kommunens, fylkeskommunens og statens ansvar. Reglene er ment å regulere skolenes ansvar, uten at elevene gis individuelle rettigheter.

3.Departementets kommentarer til lovforslaget

Et godt arbeidsmiljø er vesentlig for elevenes muligheter for læring, utvikling og for deres trivsel og sikkerhet. Barn er mer mottakelig for belastninger som følge av dårlig inneklima enn voksne arbeidstakere. Krav til arbeidsmiljøet vil bidra til å sikre likeverdig opplæring og kvaliteten på arbeidsmiljøet.

Når det gjelder lærlinger og lærekandidater i bedrift, anses disse som arbeidstakere i lærebedriften etter § 4-2 første ledd i opplæringsloven. De er dermed gitt det samme vern som arbeidstakere har, blant annet etter arbeidsmiljøloven, og anses derfor å ha tilfredsstillende vern gjennom disse reglene.

Departementet ønsker å synliggjøre kravet om at skolene må ha tilfredsstillende planer og rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Det er en forutsetning at lov eller forskrift som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder er oppfylt, jf. regelverket om blant annet produktsikkerhet og bygninger. Bestemmelsen åpner for øvrig for en skjønnsmessig vurdering hvor målestokken vil være den alminnelige oppfatning eller forventning av hvordan et krav skal innfris.

Ved å ta inn ovennevnte lovbestemmelser i opplæringsloven blir elevenes arbeidsmiljø underlagt tilsyn fra statlig myndighet etter § 14-1 annet ledd, og ikke kommunen selv slik situasjonen er i forhold til helselovgivningen. Dette vil kunne bidra til mer lik praktisering av bestemmelsene om arbeidsmiljø, og løse problemet med kommunens dobbeltrolle i disse sammenhenger.

Etter § 14-1 tredje ledd er det hjemmel for å gi pålegg hvis det avdekkes forhold som er i strid med opplæringsloven eller forskrifter gitt med hjemmel i den. En begrensning er at påleggskompetansen ikke følges av noen form for sanksjonsmuligheter overfor kommuner og fylkeskommuner som ikke følger eventuelle pålegg.

Når det gjelder lovutkastet § x-x tredje ledd om brukerinnflytelse foreslår vi å knytte denne til samarbeidsutvalget ved grunnskoler (opplæringsloven § 11-1), skoleutvalget ved videregående skoler (oppl. § 11-5), elevrådet (oppl. §§ 11-2 og 11-6) og foreldrerådet ved grunnskoler (oppl. § 11-4). Vi viser også til privatskoleloven §§ 19 – 23.

Vi anser det mest hensiktsmessig å knytte brukermedvirkningen til organer som allerede eksisterer i stedet for å oppnevne nye utvalg for dette formål. Ved å knytte brukermedvirkningen til disse organer vil både elever, foreldre og tilsatte kunne delta aktivt i å bedre skolenes arbeidsmiljø.

Ved grunnskoler er elevene og foreldrerådet representert i samarbeidsutvalget, og ved videregående skoler er elevrådet representert i skoleutvalget. Ved å knytte brukermedvirkningen også til elevrådet og foreldrerådet (ved grunnskoler), aktiviseres elever og foreldre mer direkte i å bedre skolenes arbeidsmiljø.

4.Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget går ikke utover det som allerede følger av forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og medfører derfor etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering ingen nye økonomiske forpliktelser for kommuner, fylkeskommuner eller private skoler. Forslaget innebærer ingen administrative konsekvenser med unntak av at statlig myndighet blir gitt tilsynsmyndighet også for elevenes arbeidsmiljø.

5.Ikrafttredelse av forslag om lovbestemmelser

Departementet tar sikte på at lovbestemmelsene trer i kraft 1. august 2002.

6.Høringsfrist

Departementet ber om eventuelle merknader innen onsdag 15. august 2001.

Med hilsen

Jan Ellertsen e.f.

fung. ekspedisjonssjef

Geir Helgeland

avdelingsdirektør

Akademikerne

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Assistanse, foreldreforeningen for synshemmedes barns sak

Barne- og familiedepartementet

Barneombudet

Elevorganisasjonen

Finansdepartementet

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Fylkeskommunene

Hørselshemmedes Landsforbund

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunene

Kommunenes Sentralforbund (KS)

Kristne Friskolers Forbund

LUFS – Landslaget for udelt og fådelt skole

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Lærerforbundet

Lærernes Yrkesforbund

Læringssenteret

Norges Astma- og Allergiforbund

Norges Blindeforbund

Norges Døveforbund

Norges Handikapforbund

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede

NFBIB, Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn

Norsk Lektorlag

Norsk Lærerlag

Norsk Montessori Forbund

Norsk Skolelederforbund

Norske Privatskolers Landsforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Registrerte politiske partier

Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA)

Sametinget

Skolenes landsforbund

Sosial- og helsedepartementet

Statens råd for funksjonshemmede

Statens utdanningskontorer

Steinerskolene i Norge

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)