Høringsnotat

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon

Innhold

I InnledningII Gjeldende rettIII BakgrunnIV Departementets vurderinger og forslagV Økonomiske og administrative konsekvenserVI Merknader til de enkelte bestemmelserVII Utkast til forskrift om barns opphold i helseinstitusjon

---

I Innledning

Departementet sender med dette på høring et utkast til forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. Forskriften er hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 2. juli 1999 nr. 61 § 3-6. Det tas sikte på at loven vil tre i kraft 1. januar 2001.

Forskriften er en videreføring av gjeldende forskrift om barn på sykehus (1988-09-07 nr. 746) gitt med hjemmel i sykehusloven § 3 tredje ledd. Forskriften innebærer i liten grad endringer av gjeldende rett. For å unngå dobbeltbehandling vil imidlertid enkelte bestemmelser utelates da lov om pasientrettigheter kapittel 6 særskilt regulerer noen av barns særlige rettigheter. Det vil derfor være tilstrekkelig å vise til pasientrettighetslovens bestemmelser i merknad til den nye forskriften.

Forskriften skal gjelde helseinstitusjoner som yter spesialisthelsetjeneste og således omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Barns rettigheter i kommunehelsetjenesten ivaretas gjennom så vel spesielle som generelle regler i lov om pasientrettigheter.

II Gjeldende rett

Forskrift om barn på sykehus er fastsatt av Sosialdepartementet 7. september 1988 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. med endringer fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 10. oktober 1997. Formålet med forskriften er å regulere og styrke rettighetene til barn som legges inn på sykehus. Det er i første rekke tatt sikte på barns situasjon ved innleggelse på somatiske sykehus.

Forskriften inneholder bestemmelser om barns rettigheter og sykehusenes plikter i forbindelse med sykehusopphold. Avdelinger og barnestuer der barn legges inn skal utformes og utstyres etter barns behov. Barn skal ikke legges på rom med voksne som kan virke skremmende på dem. Forskriften har bestemmelser om barnets rett til aktivisering / stimulering og undervisning under oppholdet, og om barnets og foreldrenes rett til informasjon. Barnet har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under hele oppholdet. Foreldre skal få tilbud om overnatting på sykehuset, fortrinnsvis i nærheten av barnet. Dersom dette ikke er mulig og foreldrene er tilreisende, skal sykehuset dekke utgifter til hotell eller pensjonat. Når sykehuset innkaller foreldre for å være hos barnet, eller for informasjon eller nødvendig opplæring, skal sykehuset dekke foreldrenes reiseutgifter.

Det følger av forskriften § 3-1 andre og tredje ledd at foreldre som er hos barnet på sykehuset skal få mat til de priser som personalet betaler. I merknaden til bestemmelsen sies det at rimelighetshensyn i mange situasjoner tilsier at foreldre bør slippe å betale. Det er i dag kun en oppfordring fra departementet om at sykehusene skal anlegge en praksis som særskilt ivaretar foreldre til barn med lengre og/eller hyppige sykehusopphold (flere enn 30 liggedøgn pr. år). Enkelte steder synes oppfordringen å bli tatt til etterretning, men med den forståelse at sykehusopphold som skal berettige gratis mat må være på flere enn 30 dager i sammenheng. Med en slik praksis vil svært få oppfylle vilkåret for å få dekket utgiftene til mat.

§ 3-2 regulerer dekning av foreldres reiseutgifter. Etter tredje ledd skal sykehuset alltid dekke reiseutgiftene til foreldre med barn under 10 år når de kommer for å være hos barnet på sykehuset. Denne bestemmelsen har imidlertid i en del tilfeller ikke blitt praktisert etter sin ordlyd. Departementet er kjent med at sykehus har innarbeidet ulik praksis når det gjelder dekning av foreldres reiseutgifter.

III Bakgrunn

Forskriftshjemmelen i spesialisthelsetjenesteloven § 3-6 lyder:

" § 3-6 Særlige plikter i forbindelse med barns institusjonsopphold
Departementet kan gi forskrift om helseinstitusjonenes særlige plikter i forhold til barn som oppholder seg i institusjonen, herunder bestemmelser om dekning av pårørendes utgifter til mat, reise og overnatting når de av hensyn til barnet oppholder seg i institusjonen store deler av døgnet."

Med bakgrunn i ønsket om å ivareta barns særlige behov ved institusjonsopphold, gir bestemmelsen i § 3-6 adgang til å pålegge helseinstitusjoner visse plikter i forbindelse med barns opphold ved institusjonen. § 3-6 tar sikte på å gi hjemmel for en videreføring av forskrift om barn på sykehus, gitt med hjemmel i sykehusloven § 3. Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene i lov om pasientrettigheter, om barns særlige rettigheter under opphold i helseinstitusjon. Pasientrettighetsloven §§ 6-2 til 6-4 gir bestemmelser om barns rett til aktivitet, stimulans og undervisning, og barns rett til å ha foreldre hos seg under institusjonsoppholdet.

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-6 gir departementet hjemmel til bl.a. å fastsette regler om dekning av foreldres eller andre nære pårørendes utgifter til reise, overnatting og mat når de, på grunn av barnets sykdom, oppholder seg store deler av døgnet i helseinstitusjonen. Departementet finner det rimelig at denne type utgifter dekkes av institusjonen. Foreldrene vil ofte ta del i omsorgen for barnet og gjøre en betydelig innsats som i stor grad avlaster institusjonens personale. Departementet finner det derfor urimelig at de pårørende påføres økonomisk merbelastning som en følge av barnets institusjonsopphold. Hjemmelen er først og fremst tenkt brukt for å gi regler om dekning av utgifter for foreldre med barn som har lange og/eller hyppige opphold i helseinstitusjon. For denne gruppen foreldre kan ekstrautgiftene representere betydelige beløp.

IV Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår å endre forskriftens navn til forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. Selv om det i størst grad fremdeles vil gjelde opphold på somatiske sykehus, bør det fremgå klart at forskriften også regulerer opphold i andre helseinstitusjoner, så som institusjoner under det psykiske helsevern. Dette samsvarer med pasientrettighetsloven § 6-2. Ved institusjoner hvor barns opphold er mer eller mindre permanent, vil imidlertid flere av forskriftens bestemmelser vanskelig komme til anvendelse. Ved disse institusjoner får forskriften anvendelse så langt den passer.

Videre foreslås en endring i reglene om pårørendes betaling av mat på sykehuset. Departementet mener at én av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på institusjonen store deler av døgnet, skal få gratis mat ved institusjonen. Foreldrenes innsats i institusjonen er ofte av stor betydning, og letter personalets arbeidsbyrde når det gjelder tilsyn med og pleie av barnet. Det er også viktig for barnet at det har mulighet til å ha foreldre hos seg. Det synes derfor unødvendig å påføre foreldre en økonomisk merbelastning ved å innkreve betaling for maten.

Etter gjeldende rett oppfordres sykehusene til å anlegge en praksis som særskilt ivaretar foreldre til barn med sykehusopphold på flere enn 30 liggedøgn per år. Det synes imidlertid uheldig at det skal være opp til det enkelte sykehus å innføre en slik praksis. Videre vil en slik regel medføre et uheldig skille mellom foreldre til barn med færre og flere enn 30 liggedøgn i året. Denne praksis vil dessuten medføre betydelige administrative konsekvenser med tanke på registrering av antall liggedøgn og en betalingsordning hvor noen foreldre er fritatt fra å betale og andre ikke. I forslag til ny forskrift ønsker departementet å gjøre helseinstitusjonene forpliktet til å yte gratis mat til én av foreldrene uten hensyn til antall liggedøgn. Dersom barnets sykdom er livstruende, skal begge foreldrene få gratis mat på institusjonen.

Det foreslås også en endring i bestemmelsen om dekning av foreldres reiseutgifter. I de fleste tilfeller vil det beste for barnet være å kunne ha foreldre hos seg mest mulig under institusjonsoppholdet. Foreldre skal derfor få tilbud om overnatting dekket av institusjonen. Ved lengre institusjonsopphold vil imidlertid foreldre kunne ha behov for å reise hjem. Departementet foreslår derfor at institusjonens plikt til å dekke foreldres reiseutgifter skal gjelde etter 14 dagers liggetid. For tiden etter de første 14 dagene, foreslås det at institusjonen skal dekke én reise i uken for en av foreldrene. Denne ordningen vil omfatte alle barn under 18 år.

Det foreslås til slutt enkelte presiseringer for å sikre at barns særlige behov blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Oppholdet i institusjonen skal tilrettelegges til barnets beste. Se for øvrig merknader til de enkelte bestemmelsene.

For øvrig har henvisningene til folketrygdlovens regler blitt oppdatert da kapittel 9 i folketrygdloven har blitt revidert i sin helhet. Lov om grunnskolen er erstattet med lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

V Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om gratis mat til en av foreldrene som oppholder seg sammen med barnet i institusjonen store deler av døgnet, innebærer en endring som vil kunne medføre økonomiske konsekvenser. Departementet mener at dersom én av foreldrene til alle innlagte barn skal få gratis mat ved institusjonen, vil de totale kostnadene bli ca. 21,9 millioner.

Den foreslåtte endringen omfatter imidlertid ikke foreldre til alle barn som er innlagt i helseinstitusjon. Det forutsettes at foreldrene er sammen med barnet store deler av dagen, og gjør en innsats i den daglige omsorg og pleie av barnet. Departementet anslår at 75 % av de innlagte barna har foreldre hos seg som vil oppfylle vilkårene foreslått i § 9 tredje ledd. Dette vil innebære totale kostnader på ca. 16,4 millioner.

Videre er det store ulikheter i hvordan dekningen av matutgifter praktiseres i dag. Ved flere sykehus er det allerede vanlig praksis at ledsager får mat dekket av sykehuset. For disse institusjonene vil ikke forslaget innebære særlige økonomiske konsekvenser.

Når det gjelder reguleringen av institusjonens plikt til å dekke foreldres reiseutgifter, synes ikke forslaget å medføre betydelige endringer fra det som har blitt praktisert i dag. Forslaget innebærer dels en innsnevring av gjeldende forskrift da dekningsplikten først skal gjelde etter 14 dagers liggetid, og at den skal begrenses til én reise i uken. Dels innebærer forslaget en utvidelse ved at dekningsplikten skal gjelde foreldre til alle barn under18 år, -mot gjeldende aldersgrense på 10 år.

De økonomiske konsekvensene for de ulike fylkeskommunene vil avhenge av hvordan forskriften har blitt tolket og praktisert ved det enkelte sykehus. Departementet har undersøkt antall aktuelle institusjonsopphold og anslått reiseutgiftene for de enkelte fylkeskommuner. Utgiftene synes beskjedne, med unntak av Finnmark hvor avstandene er store og antall barn med over 14 liggedager i sammenheng er flest. Variasjoner mellom fylkeskommuner kan også skyldes ulik praksis når det gjelder utskriving.

Departementet ber aktuelle høringsinstanser kommentere hvordan dekning av mat og reiser praktiseres og hvilke utgifter fylkeskommunene har i dag.

VI Merknader til de enkelte bestemmelser

Kapittel 1 - Generelt

Til § 1
Pasientrettighetsloven inneholder viktige bestemmelser som har betydning for barns opphold i helseinstitusjon. Denne forskriften vil gjelde utfyllende i forhold til pasientrettighetsloven.

Virkeområdet er begrenset til å gjelde for spesilaisthelsetjenesten da forskriften er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven § 3-6. Barns rettigheter i kommunehelsetjenesten er ivaretatt gjennom pasientrettighetsloven.

Til § 2
Barn skal kun legges inn i helseinstitusjon når det er absolutt nødvendig. Vanligvis vil det si at det medisinsk sett ikke er forsvarlig å behandle barna poliklinisk. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være nødvendig å legge barnet inn av sosiale grunner - en tenker her i første rekke på tilfeller hvor barn har vært utsatt for incest eller annen mishandling.

Til § 3
Bestemmelsen definerer hva som menes med barn og helseinstitusjon i denne forskriften. Når det gjelder foreldre bør fosterforeldre eller andre som opptrer i foreldres sted omfattes av forskriftens bestemmelser for foreldre.

Til § 4
På pressede avdelinger som sjelden mottar barn, kan det være vanskelig å få opprettet egne barnestuer. Barna bør da fortrinnsvis legges på rom med eventuelle andre barn. De bør ikke dele rom med pasienter som kan virke skremmende på dem, f.eks. bevisstløse eller uklare pasienter, eller med voksne pasienter som er negativt innstilt til å dele rom med barn.

Bestemmelsen oppfordrer videre til å tenke på barn når rommene innredes. Fargevalg, tekstiler, møbler osv. bør tilpasses barns behov.

Egne leker kan tas med, men leker som er allergifremkallende eller på andre måter er skadelig for barn, kan nektes tatt med.

Til § 5
Det er best for barnet dersom det i størst mulig grad kan forholde seg til det samme personalet under oppholdet i institusjonen. Institusjonen må ta hensyn til dette ved oppsetting av turnus, planlegging og fordeling av arbeid på avdelingen / posten osv.

Bortsett fra hvor det er medisinsk nødvendig, kan barnet bare flyttes dersom det da vil få det bedre. Det tenkes f.eks. på tilfeller hvor barnet kan flyttes til en helseinstitusjon nærmere hjemstedet - slik at det kan få hyppigere besøk og lignende.

Kapittel 2 - Samværsrett for pårørende m.m.

Til § 6
Første ledd:
Lov om pasientrettigheter § 6-2 om barns rett til samvær med foreldrene i helseinstitusjon lyder:

"Barn har rett til samvær med minst en av foreldrene eller andre med foreldreansvaret under hele oppholdet i helseinstitusjon, med mindre dette er utilrådelig av hensyn til barnet, eller samværsretten er bortfalt etter reglene i barneloven eller barnevernloven."

Som oftest er det bare aktuelt at én av foreldrene er til stede under oppholdet i institusjonen. Men er det et ønske fra foreldre eller fra barnet, bør begge gis anledning til å være hos barnet. Er barnet svært sykt eller døende skal begge foreldrene få være hos barnet dersom de ønsker det.

Forholdene bør legges til rette slik at barnet kan ha minst en av sine foreldre hos seg ved innsovning og oppvåkning av narkose.

Annet ledd:
Det er viktig for alle parter at man enes om hva foreldrene skal gjøre under institusjonsoppholdet. En ledesnor kan være at foreldrene utfører de samme oppgaver som de gjør når barnet er hjemme, f.eks. stell, påkledning og mating.

Det bør ikke overlates til foreldrene å utføre ting som oppleves skremmende eller smertefullt for barnet.

Tredje ledd:
Personalet må sørge for at de gir barnet omsorg og pleie selv om foreldrene er til stede. Personalet må overta foreldrenes oppgaver dersom foreldrene ønsker avlastning. Det er viktig å skape trygghet slik at barnet har det bra selv om foreldrene blir borte en stund.

Fjerde ledd:
Det er ofte en stor belastning for foreldre å ha barn innlagt i institusjon og å være hos dem under oppholdet. Derfor er det viktig at foreldrene har tilgang på et oppholdsrom hvor de kan være litt alene, hvile ut osv.

Til § 7
Personalet må ta hensyn til at barna trenger besøk og må legge opp rutinene etter dette. På den annen side må foreldre og andre besøkende ta hensyn til at det skal utføres en rekke oppgaver i løpet av dagen.

Kapittel 3 - Dekning av pårørendes reise / oppholdsutgifter mv.

Til § 8
Første ledd:

Dersom det av plasshensyn overhodet er mulig, skal alle foreldre tilbys overnatting i institusjonen. Ofte vil det være aktuelt at foreldre og barn sover i samme rom.

Annet ledd:
Foreldrene er tilreisende dersom det rimeligvis ikke kan kreves at de reiser hjem for å overnatte.

Til § 9
Første ledd:

Når ikke annet følger av forskriften skal foreldre som besøker barnet i institusjonen gis anledning til å spise i personalets kantine til den pris personalet betaler.

Annet ledd:
Dersom foreldre er sammen med barnet i institusjonen store deler av dagen for å kunne ha tilsyn med barnet og delta i den daglige pleie og omsorg, skal de gis anledning til å spise sammen med barnet på avdelingen.

Dersom barnet ikke selv spiser, f.eks. på grunn av sykdomssituasjonen, skal mat likevel bringes foreldrene.

Tredje ledd:
I de situasjoner som er nevnt i annet ledd skal minst én av foreldrene få gratis mat i institusjonen. Det er her tatt sikte på å støtte de foreldre som oppholder seg så mye sammen med barnet i institusjonen at de ikke har anledning til å reise hjem eller spise andre steder.

Til § 10
Første ledd:

Ledsagers reiseutgifter i forbindelse med innleggelse og utskriving dekkes av folketrygden i følge forskrift 1997-03-11 nr. 211 § 6 med hjemmel i folketrygdloven § 5-18. Se vedlagt forskrift.

Tredje ledd:
Bestemmelsen er tenkt å regulere de tilfeller hvor barn er innlagt i helseinstitusjon over lengre tid. Når foreldrene oppholder seg i institusjonen sammen med barnet, skal de etter 14 dagers liggetid gis rett til å få dekket en persons utgifter til reise mellom institusjonen og hjemmet 1 gang i uken. Dette gjelder foreldre til alle barn under 18 år.

Til § 11
Første ledd:

Folketrygdloven § 5-18 lyder:

"Trygden dekker utgifter til nødvendig ledsager for et medlem som får reiseutgifter dekket etter § 5-16.
Stønaden skal dekke nødvendige reise- og oppholdsutgifter og kompensere for ledsagerens tap av arbeidsinntekt.
Stønaden kan ytes etter fastsatte satser.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen."

Med hjemmel i folketrygdloven § 5-18 er det gitt forskrift 1997-03-11 nr. 211 om stønad til dekning av utgifter til nødvendig ledsager. Se vedlegg.

Annet ledd:
Bestemmelsen viser til relevante bestemmelser i folketrygdloven. Se vedlagt utdrag av folketrygdlovens kapittel 9.

Kapittel 4 - Aktivisering / undervisning

Til § 12
Bestemmelsen samsvarer med pasientrettighetsloven § 6-3. Det stilles krav til egnet areal for barn og unges behov for aktivitet og undervisning. Hverken gangen eller rom hvor det ligger syke personer som trenger ro er egnet areal etter § 12.

Til §§ 13 og 14
Bestemmelsen samsvarer med pasientrettighetsloven § 6-4. Opplæringslova §§ 5-7 omhandler rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. §§ 2-1 og 3-1 gir rett til henholdsvis grunnskoleopplæring og videregående opplæring. I § 5-1 er det gitt en bestemmelse om rett til spesialundervisning.

Det må tas hensyn til samiske barn og barn fra andre minoriteter sine behov på dette området, slik det følger av opplæringslova og forskrift til opplæringslova.

Kapittel 5 - Andre bestemmelser

Til § 15
Det er helseinstitusjonens ansvar å sørge for at det blir etablert kontakt med det kommunale hjelpeapparat og at foreldrene får informasjon om aktuelle interesseorganisasjoner.

VII Utkast til forskrift om barns opphold i helseinstitusjon

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet den....med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 3-6.

(Forslag til ny tekst er skrevet i kursiv. Bestemmelsene har for øvrig fått nye paragrafhenvisninger.)

Kapittel 1 Generelt

§ 1

Denne forskriften gjelder for helseinstitusjoner som yter spesialisthelsetjenester i henhold til lov om spesialisthelsetjenesten m.m.

§ 2

Barn skal bare legges inn på helseinstitusjon når det er medisinsk nødvendig eller når det av andre grunner vil være best for barnet.

§ 3

Med barn menes i denne forskrift personer under 18 år.

Med helseinstitusjon menes i denne forskriften somatiske sykehus og institusjoner innen det psykiske helsevern.

§ 4

Barn skal fortrinnsvis legges inn på egne barneavdelinger.

På alminnelige avdelinger som jevnlig mottar barn bør det innredes barnestuer.

Avdelinger og barnestuer der barn legges inn, skal utformes og utstyres slik at de er tilpasset barns behov.

Barn kan ta med egne leker, men sykehuset er ikke ansvarlig for tap.

Barn skal ikke legges på rom med voksne som er i en medisinsk tilstand som kan virke skremmende på dem.

§ 5

Barn skal fortrinnsvis tas hånd om av det samme personalet under oppholdet.

Personalet må ha kunnskap om barns utvikling og behov, og informere og veilede foresatte om barns mulige reaksjoner i forbindelse med sykdommen og institusjonsoppholdet.

Skifte av sykehus eller avdeling skal bare skje når det er medisinsk nødvendig eller det av andre grunner vil være det beste for barnet.

Kapittel 2 Samværsrett for pårørende m.m.

§ 6

Barn har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under institusjonsoppholdet i den grad det følger av lov om pasientrettigheter.

Personalet plikter å avklare med foreldrene hvilke oppgaver foreldrene ønsker og kan utføre mens de er hos barnet. Foreldrene skal få fortløpende informasjon om sykdommen og mulighet til å delta i behandlingen.

Foreldre som er hos barn under institusjonsoppholdet skal få avlastning etter behov.

Foreldre skal ha adgang til oppholdsrom.

Helseinstitusjonen skal tilby foreldrene kontakt med sosionom og annet støttepersonell mens barnet er innlagt.

§ 7

Barn i helseinstitusjon kan motta besøk utenom vanlig besøkstid. Avdelingens medisinsk ansvarlige lege kan nekte besøk dersom medisinske årsaker tilsier det.

Foreldre og andre besøkende til barn på sykehus skal rette seg etter avdelingens rutiner og følge personalets anvisninger.

Kapittel 3 Dekning av pårørendes reise/oppholdsutgifter m.v.

§ 8

Foreldre som er hos barnet skal få tilbud om overnatting i institusjonen, fortrinnsvis i rimelig nærhet av barnet.

Dersom det ikke er mulig å tilby overnatting i institusjonen og foreldrene er tilreisende, skal institusjonen dekke utgifter til hotell/pensjonat etter institusjonens anvisning.

§ 9

Foreldre som er hos barnet skal få mat i institusjonen til de priser personalet betaler.

Foreldre som på grunn av barnets sykdom oppholder seg i institusjonen store deler av døgnet, skal få tilbud om å spise på avdelingen sammen med barnet.

Minst én av foreldrene, som pga. barnets sykdom oppholder seg i institusjonen sammen med barnet store deler av døgnet, skal få gratis mat av institusjonen. Ved alvorlig livstruende sykdom gjelder dette begge foreldrene.

§ 10

Reiseutgifter for ledsager i forbindelse med innleggelse og utskriving dekkes av folketrygden, jf. folketrygdloven § 5-18.

Institusjonen dekker reiseutgifter etter folketrygdens satser når institusjonen senere av medisinske grunner innkaller foreldre for å være hos barnet, for informasjon om sykdomsutvikling eller for nødvendig opplæring i forbindelse med barnets sykdom og videre behandling og pleie.

Når barn har foreldre hos seg under opphold i helseinstitusjon, skal institusjonen etter 14 dagers liggetid dekke 1 reise (tur/retur) i uken for én av foreldrene dersom denne har behov for å reise hjem. Dekningen beregnes etter folketrygdens satser.

§ 11

Tapt arbeidsfortjeneste til nødvendig ledsager under reise ved barns sykdom ytes etter gjeldende forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet jf. folketrygdloven § 5-18.

Reglene om rett til omsorgspenger , pleiepenger og opplæringspenger ved barns sykdom kan komme til anvendelse, jf. folketrygdloven henholdsvis §§ 9-5 til 9-9, 9-10 til 9-11 og 9-13. Krav til dokumentasjon av sykdom som vilkår for rett til pleiepenger og opplæringspenger følger av § 9 -14.

Kapittel 4 Aktivisering/undervisning

§ 12

Barn skal aktiviseres og stimuleres så langt deres helsetilstand tillater det. Det skal avsettes egnet areal og tilstrekkelig utstyr til undervisning, aktivisering og stimulering av barn på ulike alderstrinn.

Ungdom må få mulighet til aktiviteter tilpasset deres alder og utvikling.

§ 13

Pedagogisk virksomhet for førskolebarn skal fortrinnsvis skje under ledelse av en førskolelærer.

Førskolebarn som har behov for spesialpedagogisk hjelp skal få det, jf. lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 17.07.98 nr 61 § 5-7.

§ 14

Barn og ungdom har rett til undervisning under institusjonsoppholdet i den graddet følger av opplæringslova.

Institusjonen plikter å melde fra til sin vertskommune om barn og unge som blir innlagt og som har krav på skoleundervisning.

Kapittel 5 Andre bestemmelser

§ 15

Før utskrivning skal sykehuset sørge for å etablere kontakt med det kommunale hjelpeapparat dersom barnet har behov for oppfølging etter utskrivning. Slik kontakt skal skje i samråd med foreldrene.

Helseinstitusjonen skal orientere foreldrene om aktuelle interesseorganisasjoner.

§ 16

Denne forskrift skal utleveres til foreldrene samtidig med meldingen om innleggelsesdato, og senest ved selve innleggelsen.

Helsepersonell på avdelinger som mottar barn skal være godt kjent med forskriftens innhold.

§ 17

Forskriften trer i kraft...... Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. september 1988 nr. 746 om barn på sykehus gitt med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus mv. § 3 tredje ledd.

Vedlegg 1

Høringsinstanser

Afasiforbundet i Norge Akademikerne Akademikernes fellesorganisasjon Angstringen Anorexia/Bulimia Foreningen Aurora - Støtteforening for mennesker i psykiatrisk behandling Autismeforeningen i Norge Barneombudet Cerebral Parese foreningen Datatilsynet Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Den Norske jordmorforening Den norske kirke Den Norske Kreftforening Den norske lægeforening Den norske Tannlegeforening Departementene Etat for rådssekretariater Fagrådet for psykiatri Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere Fellesorganisasjonen for små og sjeldne diagnosegrupper Fengselsdirektørenes Forum, v. Erik Såheim, Bastøy landsfengsel Folkehelsa - Statens institutt for folkehelse Forbrukerombudet Foreningen for ambulansepersonell Foreningen for Blødere i Norge Foreningen for hjertesyke barn Foreningen for Kroniske Smertepasienter Foreningen for Muskelsyke Forbrukerrådet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Helsetjenestenes Administrasjonsforbund Human-etisk Forbund Hørselshemmedes Landsforbund Interesseforeningen for LMBB syndrom Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser Jehovas vitner Kommunenes Sentralforbund Koordineringsutvalget for psykiatriske ungdomsteam Landets fylkeskommuner Landets fylkesleger Landets fylkesmenn Landets kommuner Landets kontrollkommisjoner Landets pasientombud Landets psykiatriske institusjoner Landets regionale helseutvalg Landets sykehus Landsforbundet mot stoffmisbruk Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende Landsforeningen Alopecia Areata Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Landsforeningen for Huntingtons Sykdom Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplaterte Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatrien Landsforeningen for trafikkskadde i Norge Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere Landsorganisasjonen Likestillingsombudet Lobos MBD-foreningen Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon Mental Helse Norge Morbus Addisons forening Multippel Sklerose Forbundet i Norge Nasjonalforeningen for folkehelsen Nordisk forening for klassisk akupunktur Nordisk forening for naturbehandlere Norges ambulanseforbund Norges Apotekerforening Norges Astma- og Allergiforbund Norges Blindeforbund Norges Diabetesforbund Norges Døveforbund Norges Fibromyalgiforbund Norges forskningsråd Norges Handikapforbund Norges Landsforbund av Homeopraktikere Norges Parkinsonforbund Norsk Audiografforbund Norsk Bioingeniørforbund Norsk cøliakiforening Norsk Dysmeliforening Norsk Epilepsiforbund Norsk Ergoterapiforbund Norsk fengselstjenestemannsforbund Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede Norsk Forbund for Voldsofre Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede Norsk Forening for Analatresi Norsk Forening for Cystisk Fibrose Norsk forening for familieterapi Norsk forening for helhetsmedisin Norsk Forening for Helsetjenesten Norsk Forening for Nevrofibromatose Norske Forening for Ostesgenisis Imperfecta Norsk forening for syke barns behov Norsk forening for soneterapeuter Norsk Forening for Tuberas sklerose Norsk foreldrelag for funksjonshemma Norsk forening for kliniske ernæringsfysiologer Norsk Gerontologisk Institutt Norsk helse- og sosialforbund Norsk Hypothyreoseforening Norsk Immunsviktforening Norsk institutt for sykehusforskning Norsk kiropraktorforening Norsk kommuneforbund Norsk landsforbund for homeopraktikere Norsk Landsforening for Laryngectomerte Norsk Narkolepsiforening Norsk ortopedisk forening Norsk Pasientforening Norsk pasientskadeerstatning Norsk Psoriasisforbund Norsk Psykiatrisk forening Norsk psykoanalytisk forening Norsk psykologforening Norsk Revmatikerforbund Norsk Tourette Forening Norsk sykepleierforbund Norske Fysioterapeuters forbund Norske ortopediingeniørers forening Næringslivets hovedorganisasjon Private helseinstitusjoners landsforbund Psykiatrisk opplysningsfond Psykologrådet Psykopatofferforbundet Pårørendeforeningene for aldersdemente Regjeringsadvokaten Reseptarforbundet Ressurssenteret for omsorgstjenester, Stjørdal Rettspolitisk forening Riksadvokaten Rikstrygdeverket Ryggforeningen i Norge Ryggmargsbrokk-foreningen Rådet for funksjonshemmede Rådet for psykisk helse Sametinget Senter for medisinsk etikk Statens eldreråd Statens helsetilsyn Statens næringsmiddeltilsyn Statens senter for ortopedi Stortingets ombudsmann for forvaltningen Støtteforeningen for Kreftsyke Barn Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Universitetet i Trondheim Vestlandske Blindeforbund Voksne for barn We shall overcome Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Vedlegg 2

Forskrift om stønad til dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling.

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 11. mars 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5-16 sjette ledd, § 5-17 tredje ledd og § 5-18 fjerde ledd. Endret 25 april 1997 nr. 386, 16 des 1997 nr. 1313, 23 des 1998 nr. 1346.

§ 1. Generelle bestemmelser

• 1. Stønad etter denne forskriften gis for et medlems utgifter til transport, til ledsagelse og til opphold utenfor hjemstedet i forbindelse med reise for undersøkelse og behandling som det gis stønad for etter folketrygdlovens §§ 5-4 til 5-15 og § 5-20. Det samme gjelder dersom behandling som nevnt i folketrygdlovens §§ 5-4 til 5-12 gis av ansatt i kommunens helsetjeneste og ved reise til helsestasjon og familievernkontor og ved reise til godkjent helseinstitusjon. For at det skal gis slik stønad må det på en for trygdekontoret tilfredsstillende måte godtgjøres at reisen, ledsagelsen og/eller oppholdet er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.

Det gis stønad etter disse forskrifter også når reisen er pålagt av trygdeadministrasjonen.

Videre dekkes pårørendes utgifter til reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom, og til familievernkontor når poliklinikkens ansvarlige leder eller familievernkontorets medisinske leder attesterer nødvendigheten av reisen og oppholdet.

Stønad gis bare for den fraværstid som er nødvendig av hensyn til den aktuelle undersøkelse eller behandling. Som nødvendig fraværstid regnes også nødvendig ventetid som skyldes kommunikasjonsforholdene.

• 2. Trygdekontorets tilsagn om stønad som nevnt i nr. 1 første ledd må være innhentet på forhånd.

Selv om trygdekontorets forhåndstilsagn ikke er innhentet kan trygdekontoret likevel gi stønad dersom det er på det rene at trygdekontoret ville gitt sitt tilsagn om saken hadde blitt forelagt før reisen ble påbegynt.

• 3. Stønad til oppholdsutgifter i forbindelse med nedkomst gis fra og med den dag (natt) kvinnen kommer til oppholdsstedet og til og med den dag (natt) hun blir lagt inn i fødehjem eller sykehus. Finner innleggelse ikke sted, utbetales stønaden til og med den dag (natt) nedkomsten finner sted.

Stønad til oppholdsutgifter i forbindelse med forestående nedkomst gis normalt ikke for i alt mer enn ti dager og ti netter. Stønad utover ti dager og ti netter kan gis når rimelighet tilsier det.

• 0 Endret ved forskrift 25 april 1997 nr. 386 (i kraft 1 mai 1997).

§ 2. Dekning av reiseutgifter

• 1. Folketrygden gir stønad til dekning av reiseutgifter. Til grunn for beregning av stønaden legges taksten for billigste reisemåte med rutegående transportmiddel til nærmeste sted der den nødvendige undersøkelse eller behandling kan foretas.

Det gis likevel stønad for reise fra medlemmets bosted til nærmeste lege eller fysioterapeut som deltar i den organiserte helsetjeneste i samme kommune, selv om lege eller fysioterapeut i annen kommune er nærmere.

Ved innleggelse i helseinstitusjon anses som nærmeste sted den helseinstitusjon hvor medlemmet skal behandles i henhold til godkjent helseplan.

Utgifter til overføring mellom helseinstitusjoner dekkes ikke etter disse forskrifter med mindre overføring skjer av medisinske grunner.

• 2. Gjør medlemmets helsetilstand det nødvendig å nytte dyrere transportmiddel, eller det er behov for øyeblikkelig hjelp, dekkes de nødvendige utgifter som dette medfører, jf. likevel bestemmelsene nedenfor i denne paragraf.

Nytter medlemmet eget transportmiddel eller transportmiddel tilhørende nære pårørende, gis stønad med 1,55 kroner pr. km. Når det i slikt transportmiddel tas med ekstra medlem eller nødvendig ledsager, gis et tillegg på 25 øre pr. km for hver passasjer.

Nytter medlemmet privat (leiet) transportmiddel, gis stønad etter bestemmelsene i forrige ledd. Ved behov for øyeblikkelig hjelp dekkes reiseutgiftene med inntil hva transportøren krever i betaling.

I tillegg til godtgjørelse for bruk av egen eller privat bil kan utgifter til nødvendig sjåfør godtgjøres i form av dekning av oppholdsutgifter og legitimert tapt arbeidsinntekt eller dokumenterte ekstrautgifter etter § 3, § 4 og § 6 nr. 2 første ledd bokstav c.

• 3. Ved hver enkeltreise skal medlemmet betale en egenandel på 55 kroner (110 kroner ved tur-retur reise). Det skal ikke betales egenandel ved ambulansetransport, når reisen er pålagt av trygdeadministrasjonen, ved tvangsinnleggelse i psykiatrisk klinikk/sykehus, for ledsager eller ved pårørendes reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom som nevnt i § 1 nr. 1 tredje ledd eller for barn under 7 år. Det skal heller ikke betales egenandel når undersøkelsen eller behandlingen er en følge av yrkesskade eller krigsskade.
• 4. Den samlede stønaden begrenses i alle tilfelle til hva reise med billigste forsvarlige transportmiddel som kunne ha vært benyttet ved anledningen ville ha kostet etter reduksjon som nevnt i nr. 3.
• 0 Endret ved forskrifter 25 april 1997 nr. 386 (i kraft 1 mai 1997), 16 des 1997 nr. 1313 (i kraft 1 jan 1998), 23 des 1998 nr. 1346 (i kraft 1 jan 1999).

§ 3. Kostgodtgjørelse

Kostgodtgjørelse gis dersom den effektive fraværstid fra hjemmet overstiger 12 timer.

Ved fravær som varer over 12 timer er kostgodtgjørelsen 135 kroner pr. døgn. Varer fraværet mer enn et døgn skal overskytende fraværstid utover seks timer regnes som et helt døgn.

• 0 Endret ved forskrifter 16 des 1997 nr. 1313 (i kraft 1 jan 1998), 23 des 1998 nr. 1346 (i kraft 1 jan 1999).

§ 4. Overnattingsgodtgjørelse

Utgifter til overnatting dekkes mot kvittering med inntil 190 kroner pr. døgn dersom overnatting har funnet sted i hotell, pensjonat, gjestgiveri o.l. Unntaksvis kan slik dekning også gis selv om overnatting ikke har funnet sted, hvis særlige grunner taler for det.

• 0 Endret ved forskrifter 25 april 1997 nr. 386 (i kraft 1 mai 1997), 16 des 1997 nr. 1313 (i kraft 1 jan 1998), 23 des 1998 nr. 1346 (i kraft 1 jan 1999).

§ 5. Begrensning i dekning av oppholdsutgifter

Varer oppholdet på det sted undersøkelsen eller behandlingen finner sted seks døgn eller mer i sammenheng, gis mot kvittering dekning av nødvendige utgifter til kost og overnatting samlet med inntil 265 kroner pr. døgn.

Hvis utgiftene til kost og overnatting overstiger 265 kroner pr døgn, kan dekning gis med inntil 320 kroner pr. døgn dersom medlemmet godtgjør at billigere opphold ikke kunne skaffes.

• 0 Endret ved forskrifter 16 des 1997 nr. 1313 (i kraft 1 jan 1998), 23 des 1998 nr. 1346 (i kraft 1 jan 1999).

§ 6. Dekning av utgifter til nødvendig ledsager

• 1. Reise- og oppholdsutgifter for ledsager dekkes etter reglene ovenfor i §§ 2 til 5. Reise- og oppholdsutgifter dekkes etter særskilt regulativ til kvalifiserte ledsagere dersom vedkommende har krav på det.
• 2. Arbeidsgodtgjørelse ytes til nødvendig ledsager etter følgende retningslinjer: a) Er det av medisinske eller behandlingsmessige grunner påkrevet med kvalifisert ledsager eller billigere forsvarlig ledsagelse ikke kunne ha vært skaffet, gis arbeidsgodtgjørelse etter særskilt regulativ dersom vedkommende har krav på det. b) Utføres ledsagelsen av en person trygdekontoret har inngått avtale med, gis arbeidsgodtgjørelse med det avtalte beløp. c) Utføres ledsagelsen av nære pårørende, gis arbeidsgodtgjørelse i form av erstatning for tapt arbeidsinntekt med inntil 80 kroner pr. time. Kan tapt arbeidsfortjeneste ikke dokumenteres, kan det gis erstatning for legitimerte nødvendige utgifter til leiet hjelp under ledsagerens fravær, dog begrenset til 20 kroner pr. time. Dette gjelder likevel ikke ved hjelp fra nære pårørende. d) Utføres ledsagelsen av andre enn nære pårørende gis arbeidsgodtgjørelse i form av erstatning for tapt arbeidsinntekt eller utgifter til leiet hjelp slik som nevnt under bokstav c. Hvis tapt arbeidsinntekt eller leiet hjelp ikke kan legitimeres, gis arbeidsgodtgjørelse med 20 kroner pr. time.
  Arbeidsgodtgjørelsen gis bare for inntil åtte timer pr. døgn. Det gis ikke arbeidsgodtgjørelse for fravær innenfor ledsagerens vanlige arbeidstid og som vedkommende ikke blir trukket i lønn for.
  Begrensningen i foregående ledd gjelder ikke for ledsager som nevnt under bokstavene a og b.
• 3. Dersom ledsageren får oppgjør fra kommunen i henhold til "Retningslinjer for godtgjøring m.v. ved følge av pasienter til og fra sykehus o.l." kan dekningen av utgiftene etter nr. 1 og 2 utbetales til kommunen.
• 4. Den samlede dekning for utgifter til ledsager begrenses i alle tilfelle til hva billigste forsvarlige ledsagelse som kunne ha vært skaffet ved anledningen, ville ha kostet.
• 5. Det gis ikke arbeidsgodtgjørelse for personer ansatt i hjemmesykepleien.
• 0 Endret ved forskrifter 16 des 1997 nr. 1313 (i kraft 1 jan 1998), 23 des 1998 nr. 1346 (i kraft 1 jan 1999).

§ 7. Beregning av samlet dekning for reise- og oppholdsutgifter ved bruk av ekstraskyss

Hvis medlemmet nytter ekstraskyss hvor billigere rutegående transportmiddel kunne ha vært benyttet, begrenses den samlede dekning. Dekningen begrenses ved bruk av ekstraskyss til hva dekningen, herunder reise, kost- og overnattingsgodtgjørelse, samt eventuell godtgjørelse til ledsager, ville ha utgjort dersom rutegående transportmiddel hadde vært benyttet. Overnattingsgodtgjørelse beregnes i så fall med 90 kroner.

Dersom de samlede utgifter ved bruk av ekstraskyss på grunn av kortere fraværstid er mindre enn om rutegående transportmiddel hadde vært benyttet, dekkes de faktiske utgifter til reise, opphold og eventuelt ledsagelse.

• 0 Endret ved forskrift 23 des 1998 nr. 1346 (i kraft 1 jan 1999).

§ 8. Dekning av tapt arbeidsinntekt ved yrkesskade

• 1. Ved nødvendig fravær fra arbeidsplassen som følge av reise til lege, sykehus o.l. ved yrkesskade, dekkes tapt arbeidsinntekt hvis fraværet har vært av minst to timers varighet.

Slik dekning gis ikke med mindre det er helt på det rene at skadede ellers ville vært i inntektsgivende arbeid under fraværet.

Uførepensjon som vedkommende oppebærer på grunn av skaden eller sykdommen kommer ikke til fradrag i dekningen.

• 2. Tapt arbeidsinntekt dekkes etter følgende retningslinjer:

Til arbeidstaker dekkes tapt arbeidsinntekt etter fremlagt oppgave over timelønn, arbeidsfraværets lengde og det beløp som er eller vil bli trukket i lønnen.

Til den som har annen ervervsinntekt dekkes tapt arbeidsinntekt på grunnlag av vedkommendes antatte årlige arbeidsinntekt omregnet til timefortjeneste og oppgave over arbeidsfraværets lengde.

• 3. Tapt arbeidsinntekt dekkes dog ikke med mer enn 35 kroner pr. time, begrenset til 250 kroner pr. dag.
• 0 Endret ved forskrift 23 des 1998 nr. 1346 (i kraft 1 jan 1999).

§ 9. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997.

Vedlegg 3

Utdrag fra lov 1997-02-28 nr 0019: Lov om folketrygd (folketrygdloven).

Kapittel 9. Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Hele kapitlet endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

Bestemmelser om

formål står i § 9-1 generelle vilkår står i §§ 9-2 til 9-4 omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom står i §§ 9-5 til 9-9 pleiepenger når barn er innlagt i helseinstitusjon mm står i §§ 9-10 til 9-12 opplæringspenger til et medlem med et funksjonshemmet barn står i § 9-13 dokumentasjon av sykdom står i § 9-14 stønadstiden for pleiepenger og opplæringspenger står i § 9-15 stønadsnivå for pleiepenger og opplæringspenger står i §§ 9-16 og 9-17

§ 9-1. Formål

Formålet med stønad etter dette kapitlet er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og pleie av nære pårørende i livets sluttfase.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

I. Generelle bestemmelser

§ 9-2. Opptjeningstid

For å få rett til stønad må medlemmet ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-2 tilsvarende, se likevel § 8-47.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

§ 9-3. Tap av pensjonsgivende inntekt og minsteinntekt

Et medlem som har tapt pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nær pårørendes sykdom, har rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapitlet.

Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 125 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, se § 9-8.

Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998), 18 des 1998 nr. 86 (i kraft 1 jan 1999 med virkning for sykepengetilfeller som oppstår etter dette tidspunktet).

§ 9-4. Opphold i Norge eller i utlandet

Bestemmelsen i § 8-9 om opphold i Norge gjelder tilsvarende.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

II. Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom

§ 9-5. Stønadssituasjonen for omsorgspenger

Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon, eller b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk.

Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.

Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998), 18 des 1998 nr. 86 (i kraft 1 mars 1999 med virkning også for tilfeller hvor barnet ble sykt før dette tidspunktet).

§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger

Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.

Dersom en arbeidstaker har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til 40.

Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon e.l.

For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må trygdekontoret ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene (20, 30 eller 40) fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om samværsfordelingen.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

§ 9-7. Dokumentasjon av sykdom

For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring.

Med egenmelding menes det at arbeidstakeren uten å legge fram legeerklæring melder fra til arbeidsgiveren om at fraværet skyldes sykt barn eller syk barnepasser.

Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille, skal regnes som en egenmeldingsdag. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets eller barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeerklæring.

For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.

Bestemmelsene i §§ 8-7 andre ledd og 8-27 første ledd bokstav b gjelder tilsvarende.

Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998), 27 nov 1998 nr. 69.

§ 9-8. Omsorgspenger fra arbeidsgiveren

Arbeidsgiveren yter omsorgspenger etter § 9-5 første ledd dersom arbeidsforholdet har vart i minst to uker (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i §§ 8-18 og 8-22 tilsvarende.

Omsorgspenger fra arbeidsgiveren beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger, og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-28.

Når en arbeidsgiver har betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10.

Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut. Tilsvarende gjelder for omsorgspenger til en arbeidstaker som nevnt i § 8-20.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

§ 9-9. Omsorgspenger fra trygden

Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst to uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver.

Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

III. Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden

§ 9-10. Pleiepenger til et medlem med omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon

Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen. Det kan ytes pleiepenger også etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen gis ikke til begge foreldrene samtidig.

Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år.

Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998), 18 des 1998 nr. 86 (i kraft 1 mars 1999 med virkning også for tilfeller hvor barnet ble sykt før dette tidspunktet).

§ 9-11. Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn

Til et medlem som har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.

Til et medlem som har omsorgen for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998), 18 des 1998 nr. 86 (i kraft 1 mars 1999 med virkning også for tilfeller hvor barnet ble sykt før dette tidspunktet).

§ 9-12. Pleiepenger for pleie av en nær pårørende

Til et medlem som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase, ytes det pleiepenger.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

§ 9-13. Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn

Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.

Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

§ 9-14. Dokumentasjon av sykdom

For å få rett til pleiepenger etter §§ 9-10 og 9-11 må den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet, legge fram legeerklæring om at medlemmet må være borte fra arbeidet.

For å få rett til pleiepenger etter § 9-12 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.

For å få rett til opplæringspenger etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring om at opplæringen er nødvendig.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

§ 9-15. Stønadstiden for pleiepenger og opplæringspenger

Pleiepenger etter §§ 9-10 og 9-11 ytes så lenge det er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen av det enkelte barn.

Pleiepenger etter § 9-12 ytes i opptil 20 dager for hver pasient.

Opplæringspenger etter § 9-13 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

§ 9-16. Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden

Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 femte ledd gjelder likevel ikke.

Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

§ 9-17. Feriepenger til arbeidstakere

Til arbeidstakere yter trygden feriepenger til pleiepenger og opplæringspenger.

Til samlet utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger etter §§ 9- 10, 9-11 og 9-13 i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene.

Feriepengene utgjør 10,2 prosent av stønaden.

Endret ved lov 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998).

Lagt inn 7. desember 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen