Forskrift om endring av CRR/CRD IV-forskriften mv. (inkorporering av kapitalkravsforordningen)

I

I forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften) gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Denne forskrift gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern. Denne forskrift gjelder også for verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning, forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og morselskap til slike foretak som er omfattet av verdipapirhandelloven § 9-46 første ledd nr. 3.

Forskriften del III om krav til uvektet kjernekapitalandel gjelder for banker, kredittforetak, finanseringsforetak, holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern og verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 og 6.

Forskriften § 11 om likviditetsreserve i signifikante valutaer gjelder for banker, kredittforetak og holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern.

Finanstilsynet kan bestemme at regler i denne forskrift også skal gjelde annet eierforetak som nevnt i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c.

§ 2 skal lyde:

§ 2 Inkorporasjonsbestemmelse og andre nasjonale tilpasninger

EØS-avtalen vedlegg IX Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 575/2013 om tilsynskrav for kreditt- og verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (CRR), som endret ved 

1. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2395 
2. delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/62 
3. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1014 

gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Når det i lov eller forskrift vises til CRR menes forordning (EU) 575/2013 som gjennomført i første punktum. 

Følgende utfyllende forordninger  gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: 

1. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 241/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for krav til ansvarlig kapital for institusjoner, som endret ved:
   1. delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/488 
   2. delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/850 
   3. delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/923
2. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 680/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for institusjoners tilsynsrapportering i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved:
   1. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/79 
   2. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/227 
   3. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1278 
   4. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/313 
   5. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/322 
   6. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/428 
   7. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1702 
   8. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/1443 
3. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/61 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til krav til likviditetsreserve for kredittinstitusjoner 
4. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/585 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for angivelse av marginrisikoperioder 
5. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/100 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for spesifisering av den felles beslutningsprosess med hensyn til søknader om visse tilsynsmessige tillatelser i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 
6. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/101 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for forsvarlig verdsetting i henhold til artikkel 105 nr. 14 
7. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 710/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for vilkårene for anvendelse av den felles beslutningsprosessen for institusjonsspesifikke tilsynskrav i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU 
8. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 924/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for standardskjemaer, -maler og -framgangsmåter for meldinger knyttet til utøvelse av etableringsretten og adgang til å yte tjenester i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU 
9. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 1151/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for opplysninger som skal meldes ved utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester 
10. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/98 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av alminnelige vilkår for tilsynskollegienes virkemåte 
11. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/99 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for fastsettelse av alminnelige vilkår for tilsynskollegienes virkemåte i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU 
12. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 1423/2013 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til de kravene om offentliggjøring av ansvarlig kapital som gjelder for institusjoner i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning 
13. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 183/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for å spesifisere beregningen av spesifikke og generelle kredittrisikojusteringer 
14. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 523/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av hva som utgjør en nær sammenheng mellom verdien av en institusjons obligasjoner med fortrinnsrett og verdien av institusjonens eiendeler 
15. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 525/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som definerer begrepet «marked» 
16. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 526/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av en tilnærmet verdi og et begrenset antall mindre porteføljer i forbindelse med kredittverdijusteringsrisiko 
17. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 527/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer de klassene av instrumenter som i tilstrekkelig grad gjenspeiler en institusjons kredittkvalitet ved fortsatt drift og er egnet til å bli brukt til variabel godtgjøring 
18. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 528/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for annen risiko enn deltarisiko knyttet til opsjoner i forbindelse med standardmetoden for markedsrisiko, som endret ved:
    1. delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/942 
19. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 529/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for vurdering av vesentligheten av utvidelser og endringer av den interne kredittvurderingsmetoden og metoden med avansert måling, som endret ved:
    1. delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/942 
20. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 530/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for presisering av vesentlige eksponeringer og terskler for interne metoder for spesifikk risiko i handelsporteføljen 
21. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 591/2014 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 
22. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 602/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for å lette tilnærmingen av tilsynspraksis med hensyn til anvendelsen av ytterligere risikovekter i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 
23. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 604/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for kvalitative og egnede kvantitative kriterier for å identifisere kategorier av medarbeidere hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil, som endret ved: 
    1. delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/861 
24. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 625/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 gjennom tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kravene til investorer, organisatorer, opprinnelige långivere og initiativtakende institusjoner i forbindelse med eksponeringer mot overført kredittrisiko, som endret ved
    1. delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/1798 
25. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 650/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet, strukturen, innholdsfortegnelsen og den årlige datoen for offentliggjøring av de opplysningene som skal offentliggjøres av vedkommende myndigheter i samsvar med europaparlamentsog rådsdirektiv 2013/36/EU 
26. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 1152/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av den geografiske beliggenheten til relevante kreditteksponeringer med henblikk på beregning av institusjonsspesifikk motsyklisk kapitalbuffer 
27. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 342/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for anvendelse av beregningsmetodene for kapitaldekningskrav for finansielle konglomerater 
28. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 945/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for relevante tilstrekkelig diversifiserte indekser i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 
29. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 1030/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for de ensartede formatene og datoen for offentliggjøring av verdiene brukt til å identifisere globalt systemviktige institusjoner i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved:
    1. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/818 
30. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 1187/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av den samlede eksponeringen mot en motpart eller en gruppe av innbyrdes tilknyttede motparter når det gjelder transaksjoner med underliggende eiendeler 
31. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/233 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for valutaer der sentralbankens kriterier for å godkjenne sikkerheter er svært snevre i henhold til europaparlamentsog rådsforordning (EU) nr. 575/2013 
32. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/1555 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for offentliggjøring av opplysninger om institusjoners overholdelse av kravet om en motsyklisk kapitalbuffer i samsvar med artikkel 440 
33. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/1556 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for behandling i overgangsperioden av egenkapitaleksponeringer i henhold til metoden med interne modeller 
34. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2197 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for valutaer som er nært korrelert, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 
35. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2344 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for valutaer der likvide eiendeler er tilgjengelige i et begrenset omfang, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 
36. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/200 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til offentliggjøring av uvektet kjernekapitalandel for institusjoner i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 
37. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/709 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av vilkårene for anvendelse av unntak for valutaer der likvide eiendeler er tilgjengelige i et begrenset omfang 
38. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1646 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til hovedindekser og anerkjente børser i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning nr. 575/2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak 
39. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1799 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for tilordning av eksterne kredittvurderingsinstitusjoners kredittvurderinger med hensyn til kredittrisiko i samsvar med artikkel 136 nr. 1 og 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved:
    1. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/634 
40. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1801 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for tilordning av eksterne kredittvurderingsinstitusjoners kredittvurderinger med hensyn til verdipapirisering i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 
41. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/72 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer vilkårene for unntak fra datakravet 
42. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/208 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for ytterligere utgående pengestrømmer tilsvarende behovet for sikkerhet som følge av virkningen av et negativt markedsscenario på institusjonens derivattransaksjoner 
43. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 1222/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av metodene for å identifisere globalt systemviktige institusjoner og definere underkategorier av globalt systemviktige institusjoner, som endret ved:
    1. delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1608 
44. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/2070 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for maler, definisjoner og IT-løsninger som institusjonene skal bruke ved rapportering til Den europeiske banktilsynsmyndighet og til vedkommende myndigheter i samsvar med artikkel 78 nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU, som endret ved:
    1. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/1486 
45. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/180 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for standarder for vurdering av referanseporteføljer og prosedyrer for utveksling av vurderinger 
46. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 1317/2014 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 
47. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/880 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 
48. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2326 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 
49. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/892 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 
50. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/2227 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer mot sentrale motparter fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 
51. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/954 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer mot sentrale motparter fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 
52. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1230 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer de ytterligere objektive kriteriene for anvendelse av en gunstigere sats for inn- eller utgående pengestrømmer på grensekryssende uutnyttede kreditt- eller likviditetsfasiliteter innenfor et konsern eller en institusjonell beskyttelsesordning 
53. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 524/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer de opplysningene som hjemstaters og vertsstaters vedkommende myndigheter skal gi hverandre 
54. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 620/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for utveksling av opplysninger mellom hjemstaters og vertsstaters vedkommende myndigheter i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU 
55. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/461 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til felles framgangsmåter, skjemaer og maler for samrådet mellom berørte vedkommende myndigheter i forbindelse med planlagt erverv av kvalifiserende eierandeler i kredittinstitusjoner, som omhandlet i artikkel 24 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU 

Følgende likeverdighetsbeslutninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: 

1. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2014/908 om likeverdigheten av tilsyns- og reguleringskravene i visse tredjestater og territorier med henblikk på behandlingen av eksponeringer i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved: 

1. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/230 
2. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2358 

For verdipapirforetak gjelder CRR del fire om store engasjementer også for verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenestene som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 2, 8 og 9. CRR del seks om likviditet gjelder ikke for verdipapirforetak.

Forordning om krav til likviditetsreserve gjelder ikke finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere. Forordning om krav til uvektet kjernekapitalandel gjelder ikke verdipapirforetak som ikke har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 eller 6, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere.

Finanstilsynet kan unnta finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere fra andre bestemmelser i forordningene dersom disse blir uforholdsmessig krevende i lys av aktiviteten som drives.

§ 3 skal lyde:

§ 3 Beregning av kapitalbufferkrav

Beregningsgrunnlaget for bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer som angitt i finansforetaksloven § 14-3 og verdipapirhandelloven § 9-42 følger av CRR artikkel 92(3).

Foretakene skal beregne sine foretaksspesifikke krav til systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer. For engasjementer i Norge skal satsene som fastsatt i § 27 og § 33 anvendes.

For engasjementer i andre EØS-stater anvendes systemrisikobuffersatsen som er fastsatt i § 27. For engasjementer i andre EØS-stater anvendes den motsykliske kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende stat.

For engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, gjelder tredje ledd tilsvarende. For engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen og som ikke har fastsatt et krav til motsyklisk kapitalbuffer, gjelder likevel satsen som følger av § 33. Finansdepartementet kan fastsette en annen sats for systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer for engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen.

Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om beregningen av foretaksspesifikke krav til systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Minstekrav for gjennomsnittlig risikovekt

 

Ny § 5 skal lyde:

§ 5. Ren kjernekapital

Ren kjernekapital etter CRR artikkel 26 kan bestå av følgende poster:

1. Innbetalt ordinær aksjekapital
2. Innbetalt ordinær egenkapitalbeviskapital i foretak som ikke har medlemsinnskudd
3. Medlemsinnskudd etter godkjennelse av Finanstilsynet
4. Innbetalt aksjekapital og egenkapitalbeviskapital med preferanse til utbytte forutsatt at utbyttet ikke overstiger 125 prosent av utbyttet på ordinær aksje- og egenkapitalbeviskapital. Samlet utbytte må ikke overstige 105 prosent av hva utbyttet ville ha vært uten preferanse til utbytte.
5. Innbetalt konsernbidrag i datter- og søsterselskap som er fratrukket ansvarlig kapital i avgivende selskap
6. Overkursfond
7. Utjevningsfond
8. Kompensasjonsfond
9. Sparebankens fond, herunder grunnfond
10. Gavefond
11. Fond for urealiserte gevinster
12. Fond for vurderingsforskjeller
13. Akkumulerte inntekter og kostnader som ikke inngår i andre poster
14. Annen opptjent egenkapital
15. Akkumulert overskudd i henhold til revisorbekreftet delårsregnskap eller årsregnskap som er vedtatt av styret. Beløpet skal reduseres med påregnelig skatt og utbytte, og tapsgjennomgang skal være foretatt i samsvar med forskrift for regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansforetak eller internasjonale regnskapsstandarder (IFRS 9).

Ny §§ 6 og 7 skal lyde:

§ 6 Hensyn til pantesikkerhet i fast eiendom ved fastsettelse av risikovekt

Det skal ikke tas hensyn til pantesikkerhet i næringseiendom ved fastsettelse av risikovekt etter CRR artikkel 124(2). Engasjementer med pantesikkerhet i næringseiendom i annen EØS-stat kan gis den risikovekt som vedkommende nasjonale myndigheter tillater for slike engasjementer.

Engasjementer med pantesikkerhet i fritidseiendom i Norge som er eller vil bli benyttet av eier eller som er utleid av eier innenfor 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, kan gis risikovekt 35 prosent etter CRR artikkel 124(2).

Ved bruk av IRB-metoden skal LGD for massemarkedsengasjementer med pant i boligeiendom i Norge som ikke er garantert av stater justeres opp med én felles faktor dersom dette er nødvendig for å oppnå en EAD-vektet gjennomsnittlig LGD på minst 20 prosent. LGD for massemarkedsengasjementer med pant i boligeiendom i annen EØS-stat som ikke er garantert av stater, skal justeres opp med én felles faktor dersom dette er nødvendig for å oppnå en EAD-vektet gjennomsnittlig LGD på minst 10 prosent eller en eventuelt høyere minstesats fastsatt av nasjonale myndigheter.

§ 7 Vesentlig kredittforpliktelse for identifisering av misligholdte engasjementer

Foretak skal sette grenser for hva som etter CRR artikkel 178.1(b) ikke anses som vesentlig kredittforpliktelse. Grensene skal ikke overstige:     

1. for massemarkedsengasjementer og engasjementer med fysiske personer i andre engasjementskategorier: kr 1000 og 1 prosent av totalt balanseført engasjement til motparten inkludert mor- og datterselskap, men ikke medregnet egenkapitalengasjementer
2. for øvrige engasjementer: kr 2000 og 1 prosent av totalt balanseført engasjement til motparten inkludert mor- og datterselskap, men ikke medregnet egenkapitalengasjementer.

Overskriften til Del III skal lyde "Krav til uvektet kjernekapitalandel".

Nåværende § 5 blir ny § 8 og skal lyde:

§ 8 Uvektet kjernekapitalandel

Uvektet kjernekapitalandel skal beregnes i henhold til CRR artikkel 429 som endret ved  kommisjonsforordning (EU) 2015/62, jf. § 2 første ledd.

Foretak som nevnt i § 1 annet ledd skal til enhver tid ha en uvektet kjernekapitalandel som utgjør minst 3 prosent av foretakets eksponering (eksponeringsmålet).

Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitalandelsbuffer som utgjør minst 2 prosent av bankens eksponeringsmål. Systemviktige banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitalandelsbuffer som utgjør minst 1 prosent av eksponeringsmålet. Finanstilsynet kan gi banker som benytter standardmetoden for å beregne kredittrisiko unntak fra kravet i første punktum. Finansdepartementet kan i særlig tilfelle sette ned kravet i annet punktum.

Foretak som ikke oppfyller krav som angitt i annet og tredje ledd, skal senest innen fem virkedager etter at manglende oppfyllelse foreligger, oversende en plan til Finanstilsynet med tidsramme for nødvendig økning av foretakets uvektede kjernekapitalandel. Reglene i forskriften § 9 kommer ikke til anvendelse ved manglende oppfyllelse av kravet til uvektet kjernekapitalandelsbuffer.

 

§ 6 blir § 9 og skal lyde:

Dersom et foretak skulle komme i brudd med minstekravene til ansvarlig kapital, gjelder reglene i finansforetaksloven kapittel 20 eller 21.

§ 7 blir § 10

10 første ledd skal lyde:

Dersom et foretak ikke oppfyller kombinerte kapitalbufferkravet (summen av krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige finansforetak og motsyklisk kapitalbuffer som angitt i finansforetaksloven § 14-3 og verdipapirhandelloven § 9-42) skal en kapitalplan oversendes Finanstilsynet senest fem virkedager etter at manglende oppfyllelse foreligger. Kapitalplanen skal minst inneholde følgende:

1. estimat over inntekter og kostnader og en prognose for balansen, og
2. en plan og tidsramme for å øke foretakets kapitaldekning for å oppfylle det kombinerte bufferkravet.

§ 10 tredje ledd skal lyde:

Maksimalt disponeringsbeløp er delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital fratrukket påregnelig betalbar skatt multiplisert med forholdet mellom ren kjernekapital utover minstekravet i finansforetaksloven § 14-1 og verdipapirhandelloven § 9-40 første ledd og kombinert bufferkrav, beregnet som følger:

1. faktoren skal være null dersom forholdet er fra 0 inntil 25 prosent,
2. faktoren skal være 0,2 dersom forholdet er fra 25 inntil 50 prosent,
3. faktoren skal være 0,4 dersom forholdet er fra 50 inntil 75 prosent,
4. faktoren skal være 0,6 dersom forholdet er fra 75 inntil 100 prosent.

Overskriften til Del V skal lyde: "Del V. Styring av likviditetsrisiko".

§§ 8 til 13 oppheves.

Ny §§ 11 til 17 skal lyde:

§ 11 Likviditetsreserve i signifikante valutaer

Foretak som nevnt i § 1 tredje ledd skal til enhver tid ha en likviditetsreserve i hver signifikant valuta på minst 100 prosent av netto likviditetsutgang i en gitt stressperiode på 30 dager. Som signifikant valuta regnes valuta som enkeltvis utgjør mer enn 5 prosent av foretakets totale gjeld. Foretak som har euro eller amerikanske dollar som signifikant valuta, skal ha en likviditetsreserve i norske kroner på minst 50 prosent. For foretak som hverken har euro eller amerikanske dollar som signifikant valuta, er det ikke minstekrav til likviditetsreserve i norske kroner. Finanstilsynet kan fastsette grenser for det enkelte foretak for hvor mye netto likviditetsutgang i én valuta som kan dekkes av likvide eiendeler i en annen valuta.

§ 12 Likviditetsstrategi

Styret skal fastsette en likviditetsstrategi som tilfredsstiller kravene i denne forskrift. Strategien skal tilpasses alle relevante forretningsområder, med intern fordeling av risiko og kostnader.

Strategien skal omfatte retningslinjer og rammer for likviditetsrisiko og risikotoleranse, retningslinjer for beholdning av likvide eiendeler, retningslinjer for stabil langsiktig finansiering, og metoder og rutiner for risikomåling, prognoser og overvåking, inkludert stresstester. Strategien skal også inneholde planer for organisering og ansvarsforhold og bestemmelser om styre- og ledelsesrapportering og om uavhengig kontroll.

Styret skal minst en gang i året vurdere strategien og etterlevelsen av denne. Styrets vurdering og konklusjon skal framgå av styreprotokollen.

§ 13 Rammer for likviditetsrisiko og risikotoleranse

Rammene for likviditetsrisiko og risikotoleranse skal fastsettes for ulike tidsrom, herunder intradag. Foretaket skal ha tilfredsstillende regler og prosedyrer for å kontrollere og begrense likviditetsrisiko. Foretakets rammer skal også sikre at foretaket har tilstrekkelig likvide eiendeler sett i forhold til kortsiktig gjeld. Det skal tas hensyn til mulige forsinkelser i innbetalinger og utbetalinger.

§ 14 Beredskapsplaner

Foretaket skal ha en beredskapsplan med prosedyrer for å håndtere bortfall av likviditet for foretaket og likviditetssvikt i markedet. Styret skal jevnlig oppdatere beredskapsplanen på bakgrunn av stresstester.

§ 15 Risikomåling og prognoser for likviditets- og finansieringsbehov

Foretaket skal ha metoder for å identifisere, måle og overvåke netto innlånsbehov og finansieringsposisjoner til enhver tid basert på poster i og utenom balansen, som skal brukes til å identifisere, måle og overvåke likviditetsrisikoen.

Foretaket skal utarbeide prognoser for fremtidig likviditetsbehov.

Styret og ledelsen skal minst hvert kvartal behandle en helhetlig og oppdatert rapport om foretakets likviditetssituasjon og likviditetsstyring.

§16 Stresstester

Foretaket skal regelmessig gjennomføre stresstester for å vurdere likviditetssituasjonen. Stresstestene skal omfatte alternative scenarier med ulike tidshorisonter som dekker selskapsspesifikke hendelser, markedsrelaterte hendelser samt kombinasjoner av disse. Scenarier for likviditetsutviklingen skal dekke poster i og utenom balansen. Foretaket skal regelmessig vurdere forutsetningene som benyttes i analysene.

Erfaringene fra stresstestene skal hensyntas i likviditetsstrategi, retningslinjer og rammer for likviditetsrisiko, samt beredskapsplan.

§ 17 Krav om årlig gjennomgang

Foretaket skal minst årlig vurdere alternative scenarier for likviditetsposisjoner og risikoredusering, samt de forutsetninger som ligger til grunn for finansieringsposisjonen.

§ 14 blir ny § 18.

§ 18 første og sjette ledd oppheves.

§ 15 blir ny § 19 og skal lyde:

§ 19 Definisjoner

Som felles ledelse regnes der to eller flere foretak har de samme personene som utgjør flertallet i foretakenes styrende eller kontrollerende organer.

Som deltakende foretak regnes et foretak som er morselskap til, har deltakerinteresser i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak.

Som gruppe regnes i denne forskriften den gruppe av foretak som skal konsolideres etter § 20.

 

§ 16 blir ny § 20.

§ 20 første ledd skal lyde:

Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak i finansiell sektor enn forsikringsforetak og morselskap til forsikringsforetak, skal foreta konsolidering etter finansforetaksloven § 18-2, verdipapirhandelloven § 9-46 og forskriften her.

§ 20 fjerde ledd oppheves.

§ 17 blir ny § 21.

§ 21 første ledd første punktum skal lyde:

Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak i finansiell sektor enn forsikringsforetak og morselskap til forsikringsforetak, skal foreta konsolidering etter bestemmelsene i forskriften her ved anvendelse av soliditets- og sikkerhetskravene som følger av finansforetaksloven § 13-7, § 13-12, § 14-1 til § 14-4 og § 14-6 tredje ledd bokstav b og verdipapirhandelloven § 9-40, § 9-41, § 9-42, § 9-43, § 9-45 og § 9-47 sjette ledd.

§ 21 tredje ledd første punktum skal lyde:

Ved konsolidering skal kapital- og bufferkrav for foretaket som foretar konsolidering gjelde på konsolidert basis, unntatt for morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven § 9-46 første ledd nr. 3 der kravene for det største datterforetaket skal gjelde.

§ 21 fjerde og femte ledd oppheves.

§ 18 blir ny § 22.

§ 19 oppheves.

§§ 20 til 22 blir ny §§ 23 til 25.

§ 23 skal lyde:

§ 23 Krav om vurdering av risiko og samlet kapitalbehov

Finansforetaksloven § 13-6 første til tredje ledd og verdipapirhandelloven § 9-47 første til tredje ledd gjelder på konsolidert basis for øverste norske foretak i en gruppe.

Dokumentasjonen av vurderingene etter finansforetaksloven § 13-6 og verdipapirhandelloven § 9-47 skal vise risiko og kapitalbehov for gruppen under ett og for de enkelte foretakene i gruppen.

Plikten til å foreta konsolidering etter første ledd gjelder også foretak som har deltakerinteresser i et foretak som er etablert utenfor EØS.

§ 25 skal lyde:

I grupper der morselskapet er et eierforetak som definert i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c og i grupper med verdipapirforetak der morselskapet er et eierforetak som ikke omfattes av verdipapirhandelloven § 9-47 første ledd nr. 3, skal alle betydelige transaksjoner mellom foretakene i gruppen og eierforetaket rapporteres til Finanstilsynet.

Overskriften til ny Del VII skal lyde: "Del VII. Systemrisikobuffer"

Ny §§ 26 til 28 skal lyde:

§ 26 Innhold og formål

Denne delen fastsetter satsen for systemrisikobuffer for engasjementer i Norge, og angir fremgangsmåten for myndighetenes arbeid med å vurdere og fastsette satsen. Formålet med systemrisikobufferen er å gjøre foretakene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av varig karakter.

 § 27 Systemrisikobuffersats

Satsen for systemrisikobufferen er 3 prosent.

§ 28 Endring av systemrisikobuffersatsen

Finansdepartementet skal annethvert år treffe beslutning om nivået på systemrisikobuffersatsen. Beslutninger om å øke satsen skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes. Satsen skal endres i trinn på én eller flere ganger 0,5 prosentpoeng.

Del VII blir ny Del VIII og ny overskrift skal lyde: "Del VIII. Buffer for systemviktige foretak"

§§ 23 til 25 blir ny 29 til 31.

§ 24 blir nye § 30. § 30 annet ledd skal lyde:

Foretak som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal anses som systemviktige og ha en særskilt kapitalbuffer på 1 prosent:

1. foretak som ved utgangen av det foregående år hadde forvaltningskapital som utgjorde mer enn 10 prosent av Fastlands-Norges BNP,
2. foretak som ved utgangen av foregående år hadde utlån til publikum i Norge som utgjorde mer enn 5 prosent av samlede utlån til publikum i Norge.

§ 30 nytt tredje ledd skal lyde:

Foretak som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal anses som systemviktige og ha en særskilt kapitalbuffer på 2 prosent:

   c) foretak som ved utgangen av det foregående år hadde forvaltningskapital som utgjorde mer enn 20 prosent av Fastlands-Norges BNP,

   d) foretak som ved utgangen av foregående år hadde utlån til publikum i Norge som utgjorde mer enn 10 prosent av samlede utlån til publikum i Norge.

 

§ 30 nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og femte ledd. Femte ledd skal lyde:

Finansdepartementet kan i særlige tilfelle bestemme at foretak som oppfyller kriteriene i annet eller tredje ledd, ikke skal anses som systemviktige. Finansdepartementet kan også fastsette at andre foretak enn de som oppfyller minst ett av kriteriene i annet eller tredje ledd, likevel skal anses som systemviktige. Ved denne vurderingen skal Finansdepartementet legge vekt på kriteriene som er angitt i § 31 og råd fra Finanstilsynet.

 

§ 25 blir ny § 31 og skal lyde:

Finanstilsynet skal hvert år innen utgangen av første kvartal gi et begrunnet råd til Finansdepartementet om hvilke foretak som bør anses som systemviktige i Norge, og oppfylle et særskilt bufferkrav på 1 eller 2 prosent. Råd etter første punktum skal baseres på en vurdering av blant annet foretakets størrelse, foretakets omfang av virksomhet i Norge og i andre land, foretakets kompleksitet, foretakets rolle i den finansielle infrastrukturen og i hvilken grad foretaket er sammenvevet med resten av det finansielle systemet, jf. også § 31 annet og tredje ledd.

Overskrift til ny del IX skal lyde: "Del IX. Motsyklisk kapitalbuffer"

Ny §§ 32 til 34 skal lyde:

§ 32. Innhold og formål

Denne delen fastsetter satsen for motsyklisk kapitalbuffer for engasjementer i Norge. Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre foretakene mer solide og robuste overfor utlånstap i en framtidig lavkonjunktur og dempe faren for at foretakene skal bidra til å forsterke en eventuell nedgangskonjunktur ved å redusere sin kreditt­givning.

§ 33. Motsyklisk kapitalbuffersats for engasjementer i Norge

For engasjementer i Norge er satsen for motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent.

§ 34. Endring av den motsykliske kapitalbuffersatsen

Finansdepartementet skal hvert kvartal treffe beslutning om nivået på den motsykliske kapitalbuffersatsen for engasjementer i Norge. Beslutninger om å øke satsen skal normalt tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes.

Den motsykliske kapitalbuffersatsen skal som hovedregel være mellom 0 og 2,5 prosent. I særlige tilfeller kan satsen settes høyere enn 2,5 prosent. Satsen skal endres i trinn på én eller flere ganger 0,25 prosentpoeng. Beslutning om å redusere satsen kan tre i kraft umiddelbart.

 

Nåværende del VIII blir ny del X.

§§ 26 til 31 blir nye §§ 35 til 41.

 

Overskrift til ny del X skal lyde "Del X. Risikostyring og internkontroll".

§ 26 blir ny § 35 og skal lyde:

§ 35. Styrets rolle

Foretakets styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta foretaket risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold. Styret skal sikre seg tilgang til risikoinformasjon og fastsette omfang, format og frekvens på rapporteringen.

Styret skal fastsette retningslinjer for å sikre tilstrekkelig arbeidsdeling og for å unngå interessekonflikter.

Styret skal sikre at foretakets kontrollfunksjoner kan ivareta sine arbeidsoppgaver på en effektiv og uavhengig måte ved å påse at:

1. personer som er involvert i foretakets kontrollfunksjon ikke involveres i utøvelsen av de tjenester eller funksjoner de skal kontrollere, og
2. personer som er involvert i foretakets kontrollfunksjon ikke får fastsatt sin godtgjørelse på en måte som påvirker, eller er egnet til å påvirke, deres objektivitet.

Styret skal evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til foretakets risikostyring og internkontroll minimum årlig.

 

§ 27 blir § 36 og skal lyde:

§ 36. Risikostyring og internkontroll

Foretakets retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko skal minst omfatte følgende risikoer:

1. kreditt- og motpartsrisiko,
2. restrisiko,
3. konsentrasjonsrisiko,
4. risikoer knyttet til verdipapiriseringsaktiviteter,
5. markedsrisiko,
6. renterisiko i portefølje for annen virksomhet enn handelsportefølje,
7. operasjonell risiko,
8. likviditetsrisiko og
9. risiko knyttet til uforsvarlig gjeldsoppbygging.

Kredittgivning skal være basert på forsvarlige og klart definerte kriterier. Kredittporteføljene skal diversifiseres i samsvar med foretakets markedsmålsetting og overordnede kredittstrategi.

Retningslinjene for kreditt- og motpartsrisiko skal minst omfatte prosedyrer for bevilgning, endring, fornyelse og refinansiering av kreditt, prosedyrer for identifisering og håndtering av problemengasjementer og prosedyrer for verdireguleringer og nedskrivinger.

Retningslinjer for konsentrasjonsrisiko skal dekke enkeltmotparter, grupper av samhørende motparter, sektorkonsentrasjon og geografisk konsentrasjon, samt konsentrasjonsrisiko relatert til sikkerhetsstillelse.

Ved verdipapirisering som omfatter trekkrettigheter med adgang til førtidig innfrielse, skal det tas hensyn til likviditetssituasjonen både ved avtalt og ved førtidig innfrielse.

Retningslinjene for operasjonell risiko skal omfatte beredskapsplaner for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved alvorlige driftsforstyrrelser.

Foretaket skal sørge for en forsvarlig likviditetsstyring i samsvar med kravene i denne forskrift del V.

Retningslinjene for risikostyring skal omfatte en rutine for å identifisere og evaluere risikoer forbundet med nye og vesentlige endringer i produkter, tjenester og andre aktiviteter, herunder utkontraktering. Kontrollfunksjonene for risikostyring og etterlevelse skal involveres i risikovurderingene.

Utkontrakteringsavtalen skal sikre at Finanstilsynet gis tilgang til opplysninger fra og tilsyn med virksomheten der Finanstilsynet finner det nødvendig. Foretaket skal sørge for at organisasjonen besitter tilstrekkelig kompetanse til å håndtere utkontrakteringsavtalen.

 

§ 28 blir ny § 37.

§ 29 blir ny § 38.

 

§ 38 nytt annet ledd skal lyde:

Risikokontrollfunksjonen skal være involvert i utarbeidelsen av foretakets risikotoleranse, risikostrategi og overordnede rammer for risikotagning. Risikokontrollfunksjonen skal være involvert i vurderinger som har vesentlig betydning for foretakets samlede risiko.

§ 38 annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.

§ 30 blir ny § 39.

§ 31 blir ny § 40.

Ny § 41 skal lyde:

§ 41 Krav til separate kontrollfunksjoner

Følgende finansforetak må ha egne kontrollfunksjoner for henholdsvis risikokontroll og etterlevelse som rapporterer til daglig leder:

1. foretak som er definert som systemviktige i henhold til § 30
2. finansforetak som er del av et finanskonsern og i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 100 milliarder kroner, for foretak i denne forskriftens virkeområde beregnet etter reglene i § 30 tredje ledd, eller
3. foretak som har tillatelse til å bruke interne modeller.

 

Ny del XI til XIII skal lyde:

 

Del XI. Offentliggjøring

§ 42 Offentliggjøring av finansiell informasjon

Finanstilsynet kan fastsette annen hyppighet og format på offentliggjøringen av informasjonen enn det som fremgår av CRR del 8.

Finanstilsynet kan kreve at morforetak årlig publiserer en beskrivelse av juridisk struktur, organisasjonsstruktur og virksomhetsstyring for konsernet i tråd med direktiv 2013/36/EU (CRD IV) artikkel 14(3), 74(1) og 109(2).

Oppfyllelse av likviditetsreservekravet samlet og for hver signifikante valuta skal offentliggjøres kvartalsvis sammen med foretakets regnskapsrapportering.

§ 43 Land for land-rapportering

    Foretak skal for hvert land de er etablert i opplyse om følgende på konsolidert basis:

1. navn på foretak, virksomhetsområde(r) og geografisk beliggenhet
2. omsetning
3. antall årsverk
4. resultat før skatt
5. skatt
6. mottatte offentlige tilskudd/subsidier

Opplysningene skal revideres i henhold til lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer. Opplysningene skal, om mulig, publiseres som et vedlegg til foretakets årsregnskap.

Første og annet ledd gjelder ikke for foretak som er omfattet av forskrift 23. august 1999 nr. 957 om årsregnskap for verdipapirforetak m.m. dersom årsregnskapet ikke utarbeides i samsvar med regnskapsloven § 3-9 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

 

Del XII. Utfyllende regler om store engasjementer

§ 44 Unntak ved beregning av engasjementsbeløp etter CRR artikkel 400(2)

Ved anvendelse av CRR artikkel 395(1) kan følgende engasjementer unntas helt eller delvis med:

1. 90 prosent av engasjementsbeløpet for obligasjoner med fortrinnsrett som oppfyller kravene i CRR artikkel 129(1), (2) og (6) forutsatt at samlet engasjement med en motpart ikke overstiger 250 prosent av ansvarlig kapital. Dette gjelder ikke for engasjementer nevnt i bokstav c.
2. 80 prosent av engasjementsbeløpet for norske kommuner og selskaper omfattet av lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Engasjementer med regionale og lokale myndigheter i andre EØS-stater kan unntas etter regler bestemt av vedkommende nasjonale myndigheter.
3. 100 prosent av engasjementsbeløpet for datterselskaper og 80 prosent for øvrige finansforetak i samme konsern, forutsatt at foretakene er undergitt tilsyn på konsolidert grunnlag.
4. 100 prosent av engasjementsbeløpet dersom engasjementet er med et finansforetak som gjøres opp innen påfølgende virkedag, forutsatt at engasjementet er notert i NOK, DKK eller SEK, og ikke inngår i motpartens ansvarlige kapital.

Del XIII. Interne modeller for kapitalkravsberegning

 

§ 45 Tilsyn med foretakenes bruk av interne modeller

Finanstilsynet skal minst hvert tredje år ettergå foretakenes bruk av internmodeller for kapitalkravsberegning. Dersom kravene i denne forskriften ikke anses oppfylt, kan Finanstilsynet pålegge tiltak eller trekke tillatelsen tilbake.

 

Nåværende del IX blir ny del XIV.

§ 32 blir ny § 46.

 

§ 46 annet til fjerde ledd oppheves.

Ny § 47 skal lyde:

§ 47 Overgangsbestemmelser

Frem til og med 31. desember 2021 kan fondsobligasjoner og ansvarlige lån tatt opp før 31. desember 2011 medregnes i henholdsvis annen kjernekapital og tilleggskapital med følgende andeler ut fra beholdningen av instrumentene per 31. desember 2012:

1. januar 2018 til 31. desember 2018: 40 prosent
2. januar 2019 til 31. desember 2019: 30 prosent
3. januar 2020 til 31. desember 2020: 20 prosent
4. januar 2021 til 31. desember 2021: 10 prosent

Overskytende fondsobligasjonskapital kan telle med som tilleggskapital dersom det er ledig andel for medregning av tilleggskapital. Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital med incitament til innfrielse, som ikke innfris på tidspunktet for renteøkning, kan ikke medregnes i ansvarlig kapital etter dette tidspunktet.

II

I forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 6-4 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Finansforetak skal snarest gi Finanstilsynet melding om erverv finansforetaket blir kjent med som innebærer at noen er blitt eier av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Det samme gjelder erverv som innebærer at en eierandel vil utgjøre eller overstige prosentgrensene angitt i finansforetaksloven § 6-1 første ledd. Slik meldeplikt gjelder også ved avhendelse av kvalifiserte eierandeler eller avhendelse som innebærer at prosentgrensene angitt i finansforetaksloven § 6-1 første ledd nås eller passeres.

§ 6-4 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

Finansforetak som har aksjer eller egenkapitalbevis notert på et regulert marked skal senest én måned etter avholdt ordinær generalforsamling hvert år oversende Finanstilsynet oversikt over eiere av kvalifiserte eierandeler i foretaket. For finanskonsern kan morselskapet rapportere samlet for alle finansforetakene i konsernet.

Oversikten etter første og andre ledd skal inneholde eiernes navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer. Eierandelens størrelse skal framgå av oversikten.

§ 9-2 skal lyde:

§ 9-2 Krav til ledelsen av foretaket

Styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen i finansforetak skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i finansforetaket. Ved vurderingen av hvor mange verv og stillinger en person kan ha i tillegg til vervet eller stillingen i finansforetaket, skal det tas hensyn til individuelle forhold og finansforetakets virksomhet.

Styremedlemmer i finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 200 milliarder kroner beregnet etter reglene i CRR/CRD IV-forskriften § 30 fjerde ledd kan ikke inneha flere styreverv enn en av følgende kombinasjoner

1. lederstilling i et annet foretak og to verv som styremedlem eller varamedlem
2. fire verv som styremedlem eller varamedlem.

Ved beregning av verv etter annet ledd, skal verv i flere foretak innen samme finansielle gruppe regnes som ett verv. Verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig driver kommersiell virksomhet skal ikke medregnes.

Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak tillate at styremedlemmer kan inneha inntil et ekstra verv som styremedlem.

Foretakets styre skal inneha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet, herunder risikofaktorer forbundet med virksomheten. Styremedlemmer skal kunne vurdere, utfordre og føre tilsyn med de beslutningene som treffes av foretakets daglige ledelse.

Ny § 10-2 skal lyde:

§ 10-2 Krav om godkjennelse av økning av vedtektsfestet egenkapital

Finansforetaksloven § 10-4 tredje ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved forhøyelse av aksjekapital innbetalt i penger og ved kjernekapital innbetalt i penger i pensjonsforetak.

I kapittel 11 skal overskrift til ny del II lyde: "Del II. Ansvarlig kapital"

Ny § 11-8 skal lyde:

§ 11-8 Endringer i ansvarlig kapital

Finansforetaksloven § 11-2 annet ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved opptak av annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital med unntak av forsikrings- og pensjonsforetak.

Tilbakekjøp og innfrielser av annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital krever ikke samtykke fra Finanstilsynet forutsatt opptak av ny kapital der den nye kapitalen

   e) er av samme eller bedre kvalitet

   f) minst tilsvarer planlagt tilbakekjøpt eller varslet innfridd beløp

   g) tas opp før eksisterende kapital med bindende virkning varsles innfridd

   h) ikke har en negativ effekt på foretakets inntjening (høyere rentepåslag enn eksisterende kapital)

§ 14-1 tredje ledd skal lyde:

Finanstilsynet kan bestemme at første og annet ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.

§ 15-3 annet ledd oppheves.

§ 15-3 tredje ledd blir nytt annet ledd og skal lyde:

Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godtgjøringsutvalg oppnevnt av styret. Godtgjøringsutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av styret. Godtgjørelsesutvalget skal ha minst en representant for de ansatte. De øvrige medlemmene av godtgjørelsesutvalget skal bestå av hele eller deler av styret. Finanstilsynet kan tillatte ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern.

§ 15-4 annet ledd bokstav c og ny bokstav d skal lyde:

   c) Foretaket skal snarest mulig informere Finanstilsynet om styrets anbefaling til generalforsamlingen eller til tilsvarende organ. Styrets anbefaling skal

   d) Ansatte som berøres av styrets anbefaling kan ikke direkte eller indirekte stemme som aksjonær eller eier når styrets anbefaling behandles i generalforsamlingen eller i tilsvarende organ. Foretaket skal snarest mulig informere Finanstilsynet om generalforsamlingens beslutning.

§ 15-4 sjette ledd annet, tredje og femte punktum skal lyde:

    Minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, eller i form av betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling, som ikke kan disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Dersom den variable godtgjørelsen utgjør et meget stort beløp sett i lys av blant annet foretakets virksomhet og lønnsnivået i foretaket, skal minst 60 prosent av den variable godtgjørelsen ikke kunne disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Perioden skal ta hensyn til foretakets underliggende forretningssyklus, og risikoen i foretaket og den aktuelle medarbeiders arbeidsoppgaver. Slik del av variabel godtgjørelse skal reduseres dersom enten resultatutviklingen i foretaket eller etterfølgende resultater tilsier dette. Variabel godtgjørelse skal kun opptjenes eller utbetales dersom det er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling.

§ 15-4 nytt ellevte til trettende ledd skal lyde:

Godtgjørelsesavtaler knyttet til kompensasjon eller utløsning fra arbeidskontrakt i tidligere arbeidsforhold må være tilpasset foretakets interesser på lengre sikt.

Foretakene skal fastsette spesifikke kriterier for fradrag i og tilbakebetaling av opptil 100 prosent av den samlede variable lønn. Slike kriterier skal særlig hensynta følgende situasjoner:

1. Situasjoner hvor medarbeideren har deltatt i eller vært ansvarlig for adferd som resulterer i betydelig tap for foretaket.
2. Medarbeiderens adferd forøvrig.

Foretakets pensjonsordning skal være i samsvar med forretningsstrategien, overordnede mål, verdier og de langsiktige interessene til foretaket. Ved opphør av arbeidsforhold skal foretaket holde tilbake eventuelle skjønnsmessig fastsatte pensjonsbidrag i form av instrumenter som omhandlet i sjette ledd, i en periode på fem år. Når en ansatt når pensjonsalderen, skal eventuell skjønnsmessig fastsatt pensjonsytelse i form av instrumenter som nevnt i sjette ledd utbetales etter en periode på fem år.

§ 17-1 tredje ledd skal lyde:

Finanstilsynet kan bestemme at første ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.

§ 20-5 første ledd bokstav b skal lyde:

b) kravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR/CRD IV-forskriften 8

§ 20-6 første ledd bokstav b skal lyde:

b) kravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR/CRD IV-forskriften 8

III

I forskrift 23. august 1999 nr. 957 om årsregnskap m.m. for verdipapirforetak, forvaltningsselskap og AIF-forvaltere med tillatelse gjøres følgende endringer:

Overskrift til § 5-7 skal lyde "Salgsinntekter og land-for-land rapportering"

§ 5-7 nytt annet ledd skal lyde:

Virksomhetsnavn, virksomhetsområde, geografisk marked, inntekter, antall årsverk, resultat før skattekostnad, skattekostnad og mottatte offentlige subsidier skal spesifiseres på land på konsolidert grunnlag.

IV

I forskrift 26. juni 2014 nr. 877 til lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-forskriften) gjøres følgende endringer:

Overskrift til kapittel 2 skal lyde "Søknad om tillatelse, kapitalkrav mv."

Ny §§ 2-3 og 2-4 skal lyde:

§ 2-3 Startkapital

Som startkapital regnes innbetalt aksjekapital, overkursfond og annen egenkapital.

§ 2-4 Ansvarlig kapital

1. En forvalter som ikke har tillatelse til å yte aktiv forvaltning skal beregne sin ansvarlige kapital etter reglene i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for forvaltningsselskap, AIF-forvaltere, oppgjørssentraler og pensjonsforetak.
2. Forvalters forvaltningskapital er den samlede andelsverdien til de alternative investeringsfondene under forvaltning, herunder andelsverdien til alternative investeringsfond hvor forvaltningen av fondet er utkontraktert til et annet foretak.
3. Finanstilsynet kan tilpasse kravet basert på faste kostnader dersom det skjer en vesentlig endring i forvalterens virksomhet i forhold til det foregående år. Hvis forvalteren har drevet virksomhet i mindre enn ett år, skal ansvarlig kapital tilsvare en fjerdedel av de faste kostnadene fastsatt i budsjettet for inneværende år.

V

I forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven (verdipapirfondforskriften) gjøres følgende endring:

§ 2-2 tredje ledd skal lyde:

Forvaltningsselskap som ikke har tillatelse til å yte aktiv forvaltning skal beregne sin ansvarlige kapital etter reglene i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for forvaltningsselskap, AIF-forvaltere, oppgjørssentraler og pensjonsforetak.

VI

I forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak skal Del B oppheves.

VII

Følgende forskrifter oppheves:

Forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften).

Forskrift 22. desember 2006 nr. 1615 om kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer.

Forskrift 22. desember 2015 om beregning av likvide eiendeler, utbetalinger og innbetalinger i likviditetsreserven (LCR).

Forskrift 29. juni 2017 nr. 747 om forsvarlig likviditetsstyring.

Forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern og verdipapirforetak som benytter IRB-eller AMA-metode.

Forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode.

VIII

1. Forskriften trer i kraft 31. desember 2019.
2. Kravet til separate kontrollfunksjoner i CRR/CRDIV-forskriften § 41 må oppfylles innen 30. juni 2020.