Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)

Fastsatt av Finansdepartementet 9.12.2016 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet § 7-5 (7), jf. kgl. res. 13. november 2015 nr. 1309, lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 9-11, lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond § 1-5 og lov 10 april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 1-6, § 1-7, § 2-10, § 2-11, § 2-12, § 4-2, § 4-3, § 5-2, § 5-4, § 5-5, § 5-7, § 6-1, § 7-3, § 7-10, § 8-2, § 8-4, § 8-16, § 8-18, § 9-1, § 10-9, § 10-10, § 11-8, § 11-9, § 11-10, § 11-11, § 11-12, § 11-13, § 11-14, § 11-15, § 12-27, § 13-6, § 13-18, § 14-3, § 14-17, § 15-1, § 15-2, § 15-3, § 15-3, § 15-4, § 15-5, § 15-6, § 16-5, § 16-7, § 16-8, § 16-10, § 17-1, § 19-1, § 19-2, § 19-3, § 19-4, § 19-6, § 19-8, § 20-1, § 20-2, § 20-3, § 20-4, § 20-6, § 20-7 og § 21-7.

Kapittel 1  Formål, virkeområde, definisjoner mv.

 

§ 1-1        Virkeområde
    Forskriften gjelder foretak og virksomhet som er omfattet av finansforetaksloven.

§ 1-2        Unntak for forsikring av husdyr
   Finansforetaksloven gjelder ikke for forsikring avhusdyr gjennom foretak som oppfyller følgende vilkår:

a)   foretaket har vedtektsfestet rett til å kreve tilleggsbidrag (etterutligning) eller å redusere erstatningsutbetalingene,

b)   ansvarsforsikring tilbys bare til dekning av tilleggsrisikoer,

c)   årlige premieinntekter er under en million euro

d)   minst halvparten av premieinntektene gjelder forsikringer til medlemmer i det gjensidige selskapet

e)   foretaket er organisert som samvirkeforetak i henhold til lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak.

§ 1-3        Unntak for begravelseskasser og hjelpekasser
   Finansforetaksloven gjelder ikke begravelseskasser og hjelpekasser som yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp. Finanstilsynet kan likevel pålegge kassene å gi opplysninger om sin virksomhet til Finanstilsynet. Hvis det er påkrevet av hensyn til mottakere av støtte, kan Finanstilsynet bestemme at slike ordninger helt eller delvis skal omfattes av loven.

§ 1-4        Unntak for sjøtrygdelag
   Finansforetaksloven gjelder ikke forsikringsforeninger som går inn under lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag.

§ 1-5        Unntak for kraftleverandører
   Kraftleverandører som felles fakturerer nettjenester og elektrisk energi i henhold til forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv., er unntatt fra kravet om konsesjon i finansforetaksloven § 2-1.
   Finansieringsvirksomhet etter første ledd skal være begrenset til å yte kreditt til foretakets kunder for betaling av nettleie. Foretaket skal ikke låne penger fra annet enn selskaper i samme konsern og finansforetak.
   Foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd, pålegges opplysningsplikt ovenfor Finanstilsynet tilsvarende den som følger av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. § 3 annet ledd annet punktum og tredje ledd.
   Finansforetaksloven § 3-7 gjelder så langt den passer for foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd.

Kapittel 2  Krav om tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak

Del I Betalingsforetak

§ 2-1        Unntak fra lovens bestemmelser for betalingsforetak
   Finansforetaksloven kapittel 6, med unntak av § 6-3 annet ledd, § 12-10, § 13-5 annet ledd og § 13-6 annet til syvende ledd gjelder ikke for betalingsforetak.
   § 6-1 i forskriften her gjelder for betalingsforetak

§ 2-2        Opplysning om endringer
   Betalingsforetak skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de opplysninger som tidligere er mottatt fra virksomheten og som lå til grunn for vedtak om tillatelse.

§ 2-3        Generelt om bruk av oppdragstakere og salgskanaler
   Betalingsforetaket skal påse at agenter, filialer og andre som handler på vegne av foretaket, informerer brukerne av betalingstjenestene at tilbyderen er agent, filial eller lignende for det norske betalingsforetaket.

§ 2-4        Bruk av agenter
   § 4-5 gjelder tilsvarende for betalingsforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge. 

§ 2-5        Begrenset tillatelse
   Betalingsforetak med begrenset tillatelse etter finansforetaksloven § 2-10 tredje ledd kan stiftes og organiseres som enkeltpersonforetak. For betalingsforetak med begrenset tillatelse gjelder finansforetaksloven § 3-3 første ledd tilsvarende.
   Betalingsforetak med begrenset tillatelse skal underrette Finanstilsynet dersom gjennomsnittet av de foregående 12 måneders samlede beløp for betalingstransaksjoner utført av virksomheten, inkludert eventuell agent som handler på vegne av virksomheten, overstiger et beløp tilsvarende 5 mill. NOK per måned eller annet beløp fastsatt etter reglene i finansforetaksloven § 2-10 tredje ledd bokstav c. 
   Finansforetaksloven kapittel 6, § 8-16 til og med § 8-21 og § 21-2 til og med § 21-6, samt § 14-12 i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak med begrenset tillatelse.
   Finansforetaksloven § 8-1 til og med § 8-9 gjelder ikke betalingsforetak med begrenset tillatelse som er organisert som enkeltpersonforetak.

§ 2-6        Regnskap
   Betalingsforetaket skal hvert halvår rapportere regnskapsopplysninger til Finanstilsynet på den måten Finanstilsynet angir.
   Betalingsforetak som driver andre forretningsaktiviteter enn betalingstjenester skal fremstille regnskapet for betalingstjenestevirksomheten separat.

 

Del II E-pengeforetak

§ 2-7        Unntak for lovens bestemmelser for e-pengeforetak
   Finansforetaksloven § 12-10, § 13-5 annet ledd og § 13-6 annet til syvende ledd gjelder ikke for e-pengeforetak.

§ 2-8        Bruk av agenter
   § 4-5 gjelder tilsvarende for e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge.

§ 2-9        Unntak for e-pengeforetak med begrenset virksomhet
   Departementet kan i enkeltvedtak unnta et e-pengeforetak fra enkelte eller samtlige bestemmelser gitt i eller i medhold av finansforetaksloven dersom det maksimalt kan lagres et beløp i norske kroner som tilsvarer 150 euro på det elektroniske medium og følgende betingelser er oppfylt:     

1)   samlet gjeld knyttet til utestående elektroniske penger skal i gjennomsnitt ikke overstige et beløp i norske kroner som tilsvarer 5 millioner euro, og

2)   vilkårene i finansforetaksloven § 3-5 første ledd og § 8-17 første ledd første punktum er oppfylt.

   Foretaket skal hvert år framlegge årsberetning eller annen redegjørelse for sin virksomhet for Finanstilsynet. Redegjørelsen skal inneholde opplysninger om størrelsen av den samlede gjeld knyttet til elektroniske penger. Redegjørelsen skal være mottatt av Finanstilsynet senest 1. august det påfølgende år.
   Et e-pengeforetak som er gitt unntak etter første ledd, skal underrette Finanstilsynet om endringer som kan medføre at vilkårene for unntak ikke lenger vil oppfylles. Dersom vilkårene ikke lenger oppfylles, skal foretaket innen 30 dager søke om tillatelse i samsvar med finansforetaksloven § 3-1.

§ 2-10    Regnskap
   E-pengeforetak skal hvert halvår rapportere regnskapsopplysninger til Finanstilsynet på den måten Finanstilsynet angir.
   E-pengeforetak som også driver andre forretningsaktiviteter enn betalingstjenester og e-pengevirksomhet skal fremstille regnskapet for betalingstjenestevirksomheten/e-pengevirksomheten separat.

 

Del III Forsikringsforetak

§ 2-11    Forsikringsklasser i livsforsikring
   I livsforsikring gis det konsesjon for virksomhet i følgende forsikringsklasser:

I. Alminnelig livsforsikring og tilleggsforsikring, som omfatter:

a) Kollektiv eller individuell kapitalforsikring med unntak for uføredekninger

   -     forsikring som kommer til utbetaling ved forsikredes død
   -     forsikring som kommer til utbetaling ved oppnåelse av fastsatt alder
   -     forsikring som kommer til utbetaling ved forsikredes død eller senest ved oppnåelse av fastsatt alder.

b) Kollektiv eller individuell livrente- og pensjonsforsikring med unntak for uføredekninger.

c) Forsikring mot uførhet uavhengig av årsak, herunder premie- og innskuddsfritaksforsikring.

d) Tilleggsforsikringer til forsikringer nevnt under bokstav a eller b til dekning av

   -     uførhet som følge av ulykke
   -     uførhet som følge av sykdom
   -     dødsfall som følge av ulykke. 

II. Ekteskaps- og fødselsforsikring, som omfatter:
a) Forsikring som forfaller til utbetaling ved inngåelse av ekteskap.
b) Forsikring som forfaller til utbetaling ved fødsel. 

III. Livsforsikring med investeringsvalg
Livsforsikring med investeringsvalg er forsikring hvor ytelsene er knyttet til verdien av spesifiserte eiendeler, som forsikringskunden velger sammensetningen av. Klassen omfatter:

a) Forsikringer nevnt i klasse I bokstav a og b.
b) Forsikringer nevnt i klasse II.
c) Forsikringer nevnt i klasse VI.

Klassen omfatter også forsikring nevnt i klasse I bokstav c, når forsikringen tegnes som tilleggsforsikring til forsikringer nevnt i klasse I bokstav a eller b.

IV. Langsiktig ulykkes- og sykeforsikring
Klassen omfatter ulykkesforsikring og sykeforsikring som gjelder for lengre tid enn tre år og som ikke kan sies opp av forsikringsselskapet eller som kan sies opp bare under bestemte forhold som angis i forsikringsavtalen. 

V. Forvaltning av midlene i pensjonsforetak og tilsvarende utenlandske pensjonsinnretninger.

VI. Kapitaliseringsprodukter

Klassen omfatter sparekontrakter med utgangspunkt i aktuarielle beregninger, som består av forpliktelser av fastsatt varighet og størrelse.

§ 2-12    Forsikringsklasser i skadeforsikring
I skadeforsikring gis det konsesjon for virksomhet i følgende forsikringsklasser:

1. Ulykke (personforsikring)
      -     forsikring som utbetales som et fast beløp (sumforsikring)
      -     erstatning av økonomisk tap
      -     kombinasjon av disse og
      -     skade på passasjerer.
2. Sykdom (personforsikring)
      -     sumforsikring
      -     erstatning av økonomisk tap og
      -     kombinasjon av disse.
3. Landkjøretøy (bortsett fra jernbanekjøretøy)
   Skade på, eller tap av, motordrevne landkjøretøy og ikke-motordrevne landkjøretøy.
4. Jernbanekjøretøy
   Skade på eller tap av jernbanekjøretøy.
5. Luftfartøy
   Skade på, eller tap av luftfartøy.
6. Skade på eller tap av havgående fartøy og fartøy på innsjø, elv eller kanal
7. Skade på eller tap av godstransport (medregnet varer, bagasje og alt annet gods)
8. Brann- og naturskader
   Skade på, eller tap av, eiendom og eiendeler (unntatt eiendom og eiendeler inkludert i klassene 3, 4, 5, 6 og 7) forårsaket av brann, eksplosjon, storm, naturkrefter, kjerne-energi og jordskred.
9. Annen skade på eiendom og eiendeler
10. Ansvar forårsaket ved bruk av landkjøretøy (herunder førers ansvar)
11. Ansvar forårsaket ved bruk av luftfartøy (herunder førers ansvar)
12. Ansvar forårsaket ved bruk av havgående fartøy og fartøy på innsjø, elv eller kanal (herunder førers ansvar)
13. Alminnelig ansvar
    Annet ansvar enn nevnt under klassene 10, 11 og 12.
14. Kreditt
    Tap som følge av mislighold av forsikringstakers utestående fordringer (alminnelig insolvens, eksportkreditt, salg på avbetaling, hypotekforsikring, landbruksforsikring, restverdiforsikring mv).
15. Kausjon
    Tap som følge av forsikringstakers mislighold av økonomiske forpliktelser overfor tredjemann.
16. Diverse økonomiske tap
       -     tap av inntekt
       -     tap av fortjeneste
       -     tap ved underslag
       -     indirekte handelstap
       -     andre økonomiske tap
17. Utgifter til rettshjelp
18. Assistanse til personer som kommer i vanskeligheter under reise eller under fravær fra bostedet eller sitt faste oppholdssted.

§ 2-13    Grupper av forsikringsklasser i skadeforsikring
Konsesjon kan gis for virksomhet i følgende grupper av forsikringsklasser:

a)        Ulykkes- og sykeforsikring (klasse 1 og 2)
b)        Motorvognforsikring (klasse 1 fjerde strekpunkt, 3, 7 og 10)
c)        Sjø- og transportforsikring (klasse 1 fjerde strekpunkt, 4, 6, 7 og 12)
d)        Luftfartsforsikring (klasse 1 fjerde strekpunkt, 5, 7 og 11)
e)        Brann- og tingskadeforsikring (klasse 8 og 9)
f)         Ansvarsforsikring (klasse 10, 11, 12 og 13)
g)        Kreditt- og kausjonsforsikring (klasse 14 og 15)
h)        All skadeforsikring (klasse 1-13 og 16-18)

§ 2-14    Tilleggsrisikoer i skadeforsikring
Forsikringsforetak kan uten særskilt tillatelse dekke tilleggsrisikoer dersom de:

a)      er tilknyttet hovedrisikoen,
b)      angår det objekt som er dekket mot hovedrisikoen, og
c)      er dekket av den kontrakt som dekker hovedrisikoen.

Risikoene som omfattes av § 2-10 klasse 14, 15 og 17, kan likevel ikke anses som tilleggsrisikoer til andre klasser.

§ 2-15    Konsesjon for deler av en forsikringsklasse
Konsesjon skal gis for hele klasser, med mindre konsesjonssøknaden er begrenset til deler av en klasse.

§ 2-16    Skadeforsikring som kan overtas av livsforsikringsselskaper
Livsforsikringsforetak kan gis tillatelse til å overta ulykke- og sykdomsforsikring.

Kapittel 3  Konsesjonsbehandling

§ 3-1        Egnethet
   Ved søknad om konsesjon skal bare leder for nøkkelfunksjoner godkjennes av departementet.
   Finansforetaket skalgi Finanstilsynet melding ved skifte av leder for nøkkelfunksjoner. Slik melding skal så vidt mulig gis på forhånd. Finansforetaksloven § 8-9 annet og tredje ledd gjelder ved slike meldinger.
   Finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet når personer som nevnt i finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd er skiftet ut fordi de ikke lenger oppfyller egnethetskravene.

Kapittel 4  Norske finansforetaks virksomhet i annen EØS-stat

§ 4-1        Unntak for gjenforsikringsvirksomhet
Finansforetaksloven §§ 4-2, og 4-3 gjelder ikke for gjenforsikring.

§ 4-2        Pensjonsforetak
   Finansforetaksloven § 4-2 gjelder ikke pensjonsforetak.
   Når et pensjonsforetak skal drive grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat, skal foretaket gi Finanstilsynet melding om:

a)      I hvilken stat dette gjelder
b)      Det pensjonstegnende firmaets navn
c)      De vesentligste kjennetegn ved den pensjonsordning som skal forvaltes for det pensjonstegnende firmaet.

   Finanstilsynet skal sende melding til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen tre måneder etter at melding som nevnt i annet ledd er mottatt. Dette gjelder likevel ikke hvis Finanstilsynet har grunn til å anta at foretakets organisatoriske og administrative forhold eller finansielle situasjon ikke er forsvarlig eller ledelsen ikke oppfyller kravene i lovens § 3-5.
   Pensjonsforetaket kan starte forvaltningen av pensjonsordningen når foretaket har mottatt opplysninger om hvilke regler i vertslandet som skal gjelde for virksomheten og senest to måneder etter at vertslandsmyndigheten har mottatt meldingen fra Finanstilsynet.

§ 4-3        Melding om etablering av filial og grensekryssende virksomhet
   Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til format, innhold og språk som skal benyttes ved melding etter finansforetaksloven § 4-2 første ledd og § 4-3 første ledd.
   Et forsikringsforetaks melding om etablering av filial skal inneholde opplysninger om navnet på filialens generalagent og hvilke fullmakter denne har. 
   Et skadeforsikringsselskaps melding om filialetablering eller grensekryssende virksomhet som omfatter lovpliktig motorvognforsikring (klasse 10, ikke inkluderende transportøransvar), må vedlegges en erklæring som viser at foretaket er medlem i den nasjonale trafikkforsikringsforening og den nasjonale garantiordning i vertslandet, som dekker uforsikrede skadelidte. Melding om grensekryssende virksomhet må i tillegg inneholde navn og adresse på alle skaderepresentanter som foretaket har utpekt i vertsstaten henhold til vertslandets lovgivning. 
   Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet og vertsstatens tilsynsmyndighet ved endringer av opplysninger som nevnt i tredje ledd.   

§ 4-4        E-pengeforetaks og betalingsforetaks virksomhet i annen EØS-stat
   Finansforetaksloven kapittel 4 og 5 gjelder ikke e-pengeforetak som departementet etter finansforetaksloven § 2-4 fjerde ledd har unntatt fra enkelte eller samtlige bestemmelser i loven eller betalingsforetak med begrenset tillatelse etter finansforetaksloven § 2-10 tredje ledd.
   Finanstilsynet skal oversende melding etter finansforetaksloven §§ 4-2 til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest én måned etter at melding er mottatt fra betalingsforetaket eller e-pengeforetaket.

§ 4-5        E-pengevirksomhet og ytelse av betalingstjenester gjennom agent
   Betalingsforetak eller e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester i en annen EØS-stat gjennom agent skal melde fra til Finanstilsynet.
   Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

a)   Agentens navn og adresse
b)   En beskrivelse av internkontrollordningene som agenten vil benytte for å overholde pliktene etter hvitvaskingsloven
c)   Opplysninger om personer i foretakets ledelse og personer med ansvar for håndteringen av agenten, samt dokumentasjon på at disse er egnede
d)   Hvilken stat betalingstjenestene skal tilbys i
e)   Hvilke tjenester agenten skal tilby
f)    Opplysninger om de ansvarlige personer hos agenten

   Finanstilsynet skal melde fra om agenten til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen én måned etter at opplysningene nevnt i annet ledd er mottatt. Meldingen til vertsstaten skal inneholde opplysningene i tredje ledd, samt informasjon om e-pengeforetaket eller betalingsforetaket, foretakets organisasjonsstruktur og en bekreftelse om at den planlagte virksomheten omfattes av foretakets tillatelse. 
   Dersom vertsstatens myndigheter har rimelig grunn til å mistenke at det i forbindelse med den kommende engasjeringen av agenten, har skjedd eller er blitt forsøkt hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme i henhold til direktiv 2005/60/EF, eller at engasjeringen av en slik agent vil kunne øke risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, skal Finanstilsynet nekte å registrere agenten, eller annullere registreringen dersom denne allerede har skjedd.
   E-pengeforetak kan ikke utstede e-penger gjennom agent. Innløsning og distribusjon av elektroniske penger kan skje gjennom fysiske eller juridiske personer som handler på vegne av foretaket. Agent for e-pengeforetak kan yte betalingstjenester på vegne av foretaket.

 

Kapittel 5  Utenlandske foretaks virksomhet her i riket

§ 5-1        Gjenforsikringsvirksomhet
   Utenlandske forsikringsforetak kan drive gjenforsikringsvirksomhet her i riket grensekryssende eller gjennom filial uten å sende melding som nevnt i finansforetaksloven §§ 5-2 og 5-5.

§ 5-2        Unntak fra plikt til å opplyse om garantiordning
   Finansforetakslovens § 5-2 første ledd bokstav g, og 5-5 første ledd tredje punktum gjelder ikke for forsikringsforetak.

§ 5-3        Lovens anvendelse på Lloyd's
Finansforetaksloven § 5-2 til § 5-9 gjelder også virksomheten til sammenslutningen av forsikringsgivere benevnt Lloyd's.

§ 5-4        Språk
   Finanstilsynet kan kreve at en melding om filialetablering eller grenseoverskridende virksomhet gis på norsk.

§ 5-5        Forbud mot urimelige premier
   Forbud etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 tredje ledd, jf. finansforetaksloven § 5-4 annet ledd, kan bare gis der Finanstilsynet finner at premier eller forsikringsvilkår er urimelige.

§ 5-6        Krav til generalagent
   Filial av EØS-forsikringsforetak her i riket skal ha en generalagent. Generalagenten skal være myndig og bosatt i en stat i EØS. Generalagenten skal ha vide nok fullmakter til å forplikte forsikringsforetaket overfor tredjemann og representere foretaket overfor myndighetene og domstolene i vertsstaten.  Har foretaket en juridisk person som generalagent, skal denne (som sin representant) utpeke en fysisk person som oppfyller vilkårene for selv å være generalagent.
   En generalagent for Lloyds skal ha vide nok fullmakter til å kunne møte i retten som saksøkt og til å kunne forplikte de aktuelle Lloyds-assurandører. Fullmakten må utformes slik at en eventuell tvist med Lloyds som følge av forsikringsvirksomheten ikke medfører større vanskeligheter for forsikrede enn dersom tvisten gjelder forsikringsforetak.

§ 5-7        Utenlandske pensjonsforetak
   Pensjonsforetak kan starte grensekryssende virksomhet tidligst to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra foretakets hjemlandsmyndigheter eller etter at Finanstilsynet har gitt hjemlandets tilsynsmyndigheter underretning om de nærmere krav til virksomheten, jf. finansforetaksloven § 5-5 (3) og (4).

§ 5-8        Filial, agent og grensekryssende virksomhet for e-pengeforetak og betalingsforetak
   Filialer av betalingsforetak og e-pengeforetak kan etableres når Finanstilsynet har bekreftet mottak av opplysningene i finansforetaksloven § 5-2 første ledd med unntak av bokstav f, eller tidligst én måned etter at Finanstilsynet mottok nevnte opplysninger. Det kreves ikke bekreftelse på at personer som nevnt i § 5-2 første ledd bokstav d og e oppfyller egnethetskravene. 
   Melding om betalingsforetak eller e-pengeforetak som skal drive grensekryssende virksomhet skal inneholde opplysninger som nevnt i § 5-2 første ledd bokstav b og h, jf. § 5-5 første ledd tredje punktum. Den grensekryssende virksomheten kan starte når hjemstatens tilsynsmyndigheter har bekreftet overfor foretaket at melding om grensekryssende virksomhet er sendt.
   Agent for betalingsforetak eller e-pengeforetak kan starte virksomhet i Norge når Finanstilsynet har bekreftet mottak av melding fra vertstatens tilsynsmyndighet i samsvar med § 4-5 fjerde ledd, eller tidligst én måned etter at Finanstilsynet mottok nevnte opplysninger.

 

Kapittel 6  Kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak

§ 6-1        Melding om erverv av eierandel i finansforetak
   Melding om erverv av kvalifisert eierandel skal inneholde følgende opplysninger:

1. Erververens fulle navn, adresse og organisasjons-, D- eller fødselsnummer. Utenlandske statsborgere som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal opplyse fødselsdato og nasjonalitet. Utenlandske foretak skal opplyse om hovedkontorets hjemstat
2. Finansforetakets navn, adresse og organisasjonsnummer, samt erververens vurdering av finansforetakets økonomiske stilling og virksomhet
3. Erververens samlede eierandel i finansforetaket
4. Størrelsen på den eierandel det tas sikte på å erverve
5. Erververens næringsvirksomhet og tilgjengelige økonomiske ressurser
6. Erververens eierinteresser i andre finansforetak
7. Andre innehavere av eierandel i finansforetaket som erververen skal konsolideres med
8. Formål med ervervet. Medfører ervervet at finansforetaket blir erververens datterforetak, skal det gis opplysninger om organiseringen og virksomheten i det konsern foretaket vil inngå i
9. Om erververen i løpet av de siste ti år har vært begjært konkurs eller underlagt konkurs- eller gjeldsbehandling i Norge eller i utlandet
10. Om erververen i løpet av de siste ti år har vært dømt for et straffbart forhold, herunder ilagt bot eller inndragning for et straffbart forhold, i Norge eller i utlandet
11. Om erververen er tiltalt eller siktet for et straffbart forhold i Norge eller utlandet
12. Om erververen i løpet av de siste ti år har vært skjønnsliknet eller ilagt tilleggsskatt eller tilsvarende i Norge eller utlandet
13. Om erververen i løpet av de siste ti år har blitt ilagt gebyr eller løpende mulkt i henhold til finanstilsynsloven, børsloven, regnskapsloven eller verdipapirlovgivningen eller tilsvarende lover i utlandet
14. Om erververen i løpet av de siste ti år har hatt styreverv eller kvalifisert eierandel i eller vært daglig leder for foretak som i samme periode har vært involvert i forhold som nevnt i punkt 9, 10, 11, 12 eller 13
15. Om erververen tidligere har vært vurdert som innehaver av kvalifisert eierandel i finansforetak i Norge eller utlandet
16. Andre forhold som erververen antar kan ha betydning for vurderingen av om det skal gis tillatelse til gjennomføringen av ervervet.

   Dersom erververen er et foretak, skal det i tillegg gis opplysninger som nevnt i første ledd nr. 1, 3, 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 om personer i foretakets styre, daglig ledelse og om eiere med en kvalifisert eierandel i foretaket. Dersom noen av disse eierne er en juridisk person, kan Finanstilsynet kreve å få oppgitt tilsvarende opplysninger om personer i dette foretakets styre, daglig ledelse og eiere med kvalifisert eierandel i dette foretaket og dets eventuelle morselskap.
   Finanstilsynet skal omgående skriftlig bekrefte at melding om erverv av kvalifisert eierandel er mottatt.
   I saker som skal avgjøres av Finansdepartementet, skal Finanstilsynet ha avgitt sin tilrådning innen førti arbeidsdager etter at Finanstilsynet har bekreftet å ha mottatt melding som nevnt i første ledd, med mindre annet bestemmes av departementet.

§ 6-2        Erverver fra annen stat i Det europeisk økonomiske samarbeidsområde
   Dersom erververen er en bank, et kredittforetak, forsikringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse i en annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere myndighetene i foretakets hjemstat. Det samme gjelder dersom erververen er morselskap for slikt foretak med tillatelse i en annen EØS-stat eller en fysisk eller juridisk person som kontrollerer et foretak med tillatelse i en annen EØS-stat.

§ 6-3        Avhendelse av kvalifiserte eierandeler
   I melding om avhendelse av kvalifisert eierandel på annen måte enn over børs, skal avhender oppgi erververs navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer.

§ 6-4        Meldeplikt for finansforetak om nye eiere mv.
Finansforetak skal snarest gi Finanstilsynet melding om erverv som innebærer at noen er blitt eier av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. 

§ 6-5        Meldeplikt for foretak som eier kvalifiserte eierandeler i finansforetak
   Foretak som eier kvalifiserte eierandeler i et finansforetak, skal snarest gi Finanstilsynet melding om endringer i foretakets styre eller daglig ledelse og om nye eiere av kvalifiserte eierandeler i foretaket som foretaket kjenner. Endringen skal inneholde de aktuelle personenes fulle navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer.

Kapittel 7  Etablering av finansforetak

§ 7-1        Unntak fra krav om godkjennelse av vedtekter
   Vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre denne forskriften stiller krav om godkjennelse.

§ 7-2        Krav om godkjennelse av vedtektsendringer
   Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetaksloven § 7-10 første ledd gjelder vedtektsbestemmelser om:

a)   foretakets formål og den virksomheten foretaket skal drive,
b)   at ikke alle aksjer skal gi lik rett i foretaket,
c)   forbud mot pantsettelse av aksjer,
d)   overføring av generalforsamlingens rett til å velge styre til andre,
e)   at inntil halvdelen av styret velges av andre enn generalforsamlingen,
f)    strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall,
g)   bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, dersom foretaket ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte.

   For finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om:

a)   foretaket skal ha adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis,
b)   hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, samt regler for fastsettelse av utbytte dersom foretaket skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet,
c)   hvordan foretaket skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling,
d)   bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis,
e)   at underskudd i gjensidige livsforsikringsforetak eller kredittforeninger ikke skal utliknes på medlemmene,
f)    regler for medlemskap i kredittforening, og i tilfelle regler om medlemsinnskudd, medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser og deres ansvar innbyrdes,
g)   størrelsen på eventuelle andelsinnskudd i samvirkeforetak, om de skal forrentes, og om de skal tilbakebetales ved utmeldelse,
h)   om det skal betales medlemskontingent.

   For gjensidige forsikringsforetak gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om:

a)   det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte virksomhet,
b)   reglene for medlemskap og medlemmenes innbyrdes ansvar for foretakets forpliktelser,
c)   medlemmenes forpliktelser til å innbetale medlemsinnskudd og fremtidige innbetalinger til grunnfondskapitalen

§ 7-3        Krav om godkjennelse av vedtektsendringer for finansstiftelser
   Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetaksloven § 12-20 annet ledd gjelder vedtektsbestemmelser om:

a)   stiftelsens formål og den virksomhet stiftelsen skal drive,
b)   stiftelsens grunnfondskapital og hvordan stiftelsens midler skal plasseres,
c)   hvordan stiftelsen skal avvikles og stiftelsens formue skal disponeres ved avvikling.

§ 7-4        Organisasjonsform og registrering av betalingsforetak og e-pengeforetak
   Betalingsforetak og e-pengeforetak skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap eller aksjeselskap.
   Betalingsforetak med tillatelse etter finansforetaksloven § 2-10 første ledd og tredje ledd, deres agenter og filialer skal registreres i et offentlig register. Tilsvarende gjelder e-pengeforetak, herunder slike foretak som er unntatt etter § 2-7 i forskriften her.

Kapittel 8  Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer mv.

§ 8-1        Sammensetning av generalforsamling mv.
   I sparebank som ikke har utstedt eierandelskapital skal minst halvparten av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i banken. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i banken. Tilsvarende gjelder for sparebankstiftelser.
   Innskytere som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst 2 500 kroner, er valgbare og har stemmerett.
   I sparebanker skal en firedel av medlemmene og varamedlemmene til generalforsamlingen velges av og blant de ansatte i banken. Er antall medlemmer av generalforsamlingen ikke delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må dog ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.

§ 8-2        Valg til generalforsamling mv
   Valg skal avholdes innen utgangen av april.
   Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer velges for fire år. Av de medlemmer som er valgt ved første valg, går minst en firedel ut etter loddtrekning ved hvert av de tre neste valg og deretter ved påfølgende valg de som har gjort tjeneste lengst.
   Leder av foretakets øverste myndighet fastsetter tid og sted for valget. I foretak hvor det ikke er utpekt en leder av generalforsamlingen skal vedtektene inneholde bestemmelser om hvordan tid og sted for valget skal fastsettes. Informasjon om valget skal sendes ut senest 14 dager før valget gjennomføres og skal inneholde opplysninger om:

-       bestemmelser om stemmerett
-       hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg

   hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.

§ 8-3        Unntak fra krav om internrevisjon
Finansforetaksloven § 8-16 gjelder ikke finansforetak som ikke er forsikringsforetak og som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner eller inngår i finanskonsern med samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner.

I foretak som ikke har internrevisjon, skal revisor gi en årlig bekreftelse til styret om risikostyringen og internkontrollen.

§ 8-4        Unntak fra adgang til å vedtektsfeste at det samlede styret i foretaket skal fungere som foretakets revisjonsutvalg
   Finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 milliarder kroner, kan ikke fastsette i vedtektene at det samlede styret i foretaket skal fungere som foretakets revisjonsutvalg, med mindre unntakene i finansforetaksloven § 8-18 annet ledd kommer til anvendelse.

§ 8-5        Valgkomité
   I finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 milliarder kroner, skal ha en valgkomité, jf. finansforetaksloven § 8-4 annet ledd.

Kapittel 9  Tillitsvalgte og ansatte 

§ 9-1        Forbud mot gjensidig representasjon
   Dersom det i henhold til et finansforetaks vedtekter skal være utpekt en leder av generalforsamlingen, skal finansforetaksloven § 9-1 første ledd gjelde tilsvarende for lederen. Det samme gjelder for eventuell nestleder i generalforsamlingen.

§ 9-2        Maksimalt antall verv
   Styremedlemmer i finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 milliarder kroner, kan ikke inneha flere styreverv enn en av følgende kombinasjoner

a)   lederstilling i et annet foretak og to verv som styremedlem eller varamedlem
b)   fire verv som styremedlem eller varamedlem

   Ved beregning av verv etter første ledd, skal verv i flere foretak innen samme finansielle gruppe regnes som ett verv. Verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig driver kommersiell virksomhet skal ikke medregnes.
   Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak tillate at styremedlemmer kan inneha inntil et ekstra verv som styremedlem.

Kapittel 10  Egenkapital

§ 10-1    Fordelingsnøkkel ved forhøyelse av eierandelskapital
   Ved nytegning av egenkapitalbevis i finansforetak som har utstedt egenkapitalbevis fra før, skal positiv differanse mellom bokført verdi per egenkapitalbevis og pålydende verdi overføres til overkursfondet. Positiv differanse mellom tegningskurs og bokført verdi per egenkapitalbevis skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet etter forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og bokført grunnfondskapital. Ved beregningen av eierbrøken skal overkursfondet legges til eierandelskapitalen og kompensasjonsfondet legges til grunnfondskapitalen.
   Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere bestemmelser om fordelingen av egenkapitaleffekten i forbindelse med anvendelse av nye regnskapsregler, herunder regler om fordeling av det korrigerte årsoverskuddet i etterfølgende år i tilfeller hvor engangseffekten ikke fordeles i henhold til eierbrøken.
   Til grunn for beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis skal siste reviderte årsregnskap legges til grunn. Siste tilgjengelige delårsregnskap kan legges til grunn dersom det er revisorbekreftet i samsvar med revisjonskravet for medregning av perioderesultat etter forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak (beregningsforskriften).
   I foretak som er pliktige å føre konsernregnskap, kan bokført verdi per egenkapitalbevis beregnes ut fra siste reviderte konsernregnskap.
   Eierandelskapitalens andel av økningen i annen egenkapital som skyldes inntektsføring i konsernregnskapet av resultatandeler i datterforetak, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis. Tilsvarende kan eierandelskapitalens andel av annen egenkapital som tilsvarer positiv differanse mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for investeringer i tilknyttede foretak og felles kontrollert virksomhet medregnes. Andel av annen innskutt egenkapital som skyldes gevinst ved foretakets salg av egne egenkapitalbevis, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis.
   Øvrig annen egenkapital tilordnes grunnfondskapitalen ved beregning av eierbrøken.
   I foretak med hel eller deleide selskap som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden kan eierandelskapitalens andel av fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis.
   Eventuelle goodwillposter skal trekkes fra i beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis, herunder eventuell goodwill inkludert i balanseverdien av investeringene i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet og eventuelle goodwillposter i selskapsregnskapene til tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet.

 

Kapittel 11  Fremmedkapital mv.

Del I Obligasjoner med fortrinnsrett

§ 11-1    Renterisiko
   Kredittforetaket skal ha en ramme for renterisiko som er forsvarlig ut fra foretakets ansvarlige kapital og potensielle tap ved renteendringer, herunder endringer som følge av parallelle skift på ett prosentpoeng i alle rentekurver og som følge av vridning i rentekurvene. Rentekurvene skal deles inn i tidsintervaller, og verdiendringene for hvert tidsintervall skal begrenses til en forsvarlig del av total ramme for renterisiko som er satt for foretaket.
   Rammen for renterisiko skal gjelde for hver sikkerhetsmasse og for foretaket totalt sett. Dersom foretaket har flere sikkerhetsmasser, skal den ansvarlige kapitalen ved denne beregningen allokeres forholdsvis til samlet verdi av den enkelte sikkerhetsmasse. Rammen for renterisiko innenfor den enkelte sikkerhetsmasse skal ikke overstige det nivå for renterisiko som gjelder for foretaket samlet.

§ 11-2    Likviditetsrisiko
   Foretaket skal etablere rammer for avvik mellom fremtidige inn- og utbetalinger.
   Foretaket skal gjennomføre periodiske stresstester som dokumenterer en tilfredsstillende likviditetsreserve og at lovens krav er oppfylt. Ved beregning av likviditetsrisiko kan det tas hensyn til kommitterte trekkrettigheter hvis motpartene kvalifiserer til risikoklasse 2 eller bedre.
   Med risikoklasse menes i dette kapittelet risikoklasse som nevnt i forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) del II om beregningsgrunnlag for kredittrisiko etter standardmetoden.

§ 11-3    Derivater
   Derivatavtaler som nevnt i finansforetaksloven § 11-8 første ledd bokstav e kan bare inngås med det formål å sikre kravet til stadig beløpsmessig balanse og å sikre at foretakets betalingsforpliktelser blir overholdt.
   Derivatavtaler kan inngås med:

1. Oppgjørssentraler etablert i EØS eller OECD-området
2. Stater og sentralbanker i EØS eller OECD-området
3. Kredittinstitusjoner etablert i EØS eller OECD-området.

   Slike motparter skal kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre.
   I derivatavtaler som inngår i samme sikkerhetsmasse kan det avtales motregning av kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt mellom partene. Foretaket kan også avtale at løpende derivatavtaler skal erstattes med nye avtaler, så lenge kravet til stadig beløpsmessig balanse og likviditetskravet oppfylles.
   Krav mot kredittforetaket som følge av en derivatavtale, kan for øvrig bare benyttes til motregning mot andre kontrakter i samme sikkerhetsmasse der administrasjonsstyret innfører betalingsstans og motregning kan foretas etter reglene i dekningsloven kapittel 8.
   Verdipapirhandelloven kapittel 14 om motregning av enkelte finansielle instrumenter gjelder etter at betalingsstans er innført.
   Dersom motparten i en derivatavtale ikke lenger oppfyller kravet til risikoklassifisering, skal denne stille betryggende sikkerhet i form av kontantdepot, garanti eller pant i eiendeler som tilfredsstiller kravene i § 11-4 tredje og fjerde ledd.

§ 11-4    Sikkerhetsmasse
   Fordringer kan ikke ha en belåningsgrad ut over følgende verdier når disse innføres i sikkerhetsmassen:

1. 75 prosent av forsvarlig verdigrunnlag for bolighypoteklån.
2. 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag for eiendomshypoteklån.

   Lån med pant i fritidseiendom regnes som eiendomshypoteklån.
   Offentlige lån til motparter innenfor OECD-området, men utenfor EØS, skal være ytt til eller garantert av motparter som kvalifiserer til risikoklasse 1 eller bedre. Tilsvarende fordringer som kvalifiserer til risikoklasse 2 kan utgjøre høyst 20 prosent av nominell verdi (pålydende) av utestående obligasjoner med fortrinnsrett.
   Kravet til risikoklassifisering i annet ledd gjelder tilsvarende når offentlige organer er motpart i derivatavtaler eller fordringer som benyttes som fyllingssikkerhet. Fordringer (eksponeringer) mot institusjoner som kvalifiserer til risikoklasse 1 eller 2, skal ikke samlet overstige 15 prosent av nominell verdi (pålydende) av utestående obligasjoner med fortrinnsrett. Fordringer (eksponeringer) mot institusjoner i risikoklasse 2, skal ikke overstige 10 prosent av nominell verdi (pålydende) av utestående obligasjoner med fortrinnsrett. Beløp som skyldes drift og forvaltning av sikkerhetsmassen, herunder oppgjør av lån, og overføringer av betalinger til de fortrinnsberettigede fordringshaverne, skal ikke tas med i beregningen av grensen på 15 prosent. Det samme gjelder obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av andre institusjoner, jf. femte ledd. Fordringer på institusjoner innenfor EØS med løpetid på inntil 100 dager skal kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre.
   Utlån kan bare ytes eller erverves der staten i landet der pantobjektet for lånet befinner seg, eller der låntakeren eller garantisten i tilfelle offentlig lån har sitt hjemsted, kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre.
   Fyllingssikkerhet i form av verdipapirer utstedt av kredittinstitusjoner med fortrinnsrett i sikkerhetsmasse etter finansforetakloven §§ 11-5 til § 11-15 eller tilsvarende lov i et annet EØS-land og verdipapirer utstedt med grunnlag i verdipapiriserte bolighypoteklån eller eiendomshypoteklån, som tilfredsstiller risikoklasse 1, kan høyst utgjøre et samlet beløp på inntil 20 prosent av nominell verdi (pålydende) av utestående obligasjoner med fortrinnsrett.
   Innenfor det som følger av finansforetaksloven kan sikkerhetsmassen for øvrig inneholde eiendeler som fastsatt av myndighetene i vedkommende stat etter kravene i forordning 575/2013 artikkel 129 (1) til (4).
   Eiendeler som ikke tilfredsstiller ovennevnte risikoklassifisering, kvantitative grenser, belåningsgrader eller andre krav som følger av denne paragraf, kan likevel inngå i sikkerhetsmassen, men skal ikke regnes med ved beregningen av om foretaket oppfyller balansekravet etter finansforetaksloven § 11-11. Eiendeler som overskrider ovennevnte kvantitative krav eller belåningsgrader, kan medregnes for den del som ligger innenfor kravene. Verdien av bolighypoteklån og eiendomshypoteklån kan medregnes innenfor grensene i første ledd selv om en etterfølgende verdiutvikling tilsier at grensene er overskredet.
   Rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet skal tilordnes den sikkerhetsmassen og det obligasjonslånet som kontraktene og fyllingssikkerheten er knyttet til. Dersom kredittforetaket har tatt opp flere obligasjonslån som ikke har fortrinnsrett til den samme sikkerhetsmasse, skal rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet holdes på atskilte bank- eller VPS-kontoer for hver sikkerhetsmasse.
   Sikkerhetsmassens renteavkastning skal til enhver tid være høyere enn summen av kostnadene knyttet til obligasjonsinnlånene. Ved beregning av kostnadene skal det også tas hensyn til kontantstrømmene fra inngåtte rente- og valutakontrakter.
   Utlån som regnes som misligholdt, skal ikke telle med i beregningen av beløpsmessig balanse.
   Ved vurdering av kravet til stadig beløpsmessig balanse skal utlån, rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet verdsettes til betryggende markedsverdi. Bankinnskudd med inntil tretti dagers oppsigelsesfrist og utlån med flytende rente kan verdsettes til pålydende. Obligasjonslån skal verdsettes til summen av neddiskontert verdi av pålydende og neddiskontert kupongutbetaling. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om diskonteringsrente som nevnt.
   Kapitalkravsforskriften § 17-1 om generelle krav til sikkerhetsstillelse, § 17-6 første ledd bokstav c og d om krav til verdivurdering av fast eiendom og § 18-4 første ledd bokstav a om forsvarlig verdigrunnlag gjelder tilsvarende.
   Ved fastsettelse av nytt forsvarlig verdigrunnlag etter finansforetaksloven § 11-9 tredje ledd kan også verdivurdering av fritidseiendommer bygge på generelle prisnivåer, så fremt det må anses forsvarlig ut fra markedsforholdene.

§ 11-5    Krav til register og til uavhengig gransker
   Registeret over obligasjoner med fortrinnsrett skal inneholde:

1. En oversikt over utlånene som inneholder opplysninger om
   a)         låntakers navn,
   b)        låntakers fødselsnummer eller organisasjonsnummer,
   c)         låntakers adresse,
   d)        opprinnelig og gjenstående lånesum,
   e)         lånets forfallsstruktur og kontantstrøm,
   f)         hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse til pantobjektet,
   g)        verdien av pantobjektet,
   h)        eventuell garantists navn, organisasjonsnummer og adresse,
   garantibeløp og garantitype,
   i)          eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet, og
   j)          statistiske opplysninger, takster og annet materiale om løpende verdivurdering av pantobjektene som inngår i sikkerhetsmassen. 
2. En oversikt over fordringer og forpliktelser i form av derivatavtaler som inneholder opplysninger om
   a)         motpartens navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating,
   b)        motpartens adresse,
   c)         opprinnelig og gjenstående kontraktssum,
   d)        kontraktens forfallsstruktur og kontantstrøm,
   e)         eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse, og
   f)         eventuelle andre krav kredittforetaket har mot motparten eller hjemmelshaver til pantobjektet. 
3. En oversikt over fordringer som utgjør fyllingssikkerhet som inneholder opplysninger om
   a)         låntakers navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating,
   b)        låntakers adresse,
   c)         opprinnelig og gjenstående lånesum,
   d)        lånets forfallsstruktur og kontantstrøm,
   e)         eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse,
   f)         eventuell garantists navn eller firma og adresse, og
   g)        eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet. 
4. En oversikt over obligasjoner med fortrinnsrett som inneholder opplysninger om
   a)         nominell verdi,
   b)        rentebetingelser, og
   c)         forfallsdato.

   Granskeren skal minst hver tredje måned kontrollere at kravene til stadig beløpsmessig balanse og registrering av obligasjonene og sikkerhetsmassen er oppfylt.
   Granskeren skal årlig gi Finanstilsynet en redegjørelse for kontrollene. Dersom granskeren har grunn til å tro at kravene ikke er oppfylt, skal granskeren underrette Finanstilsynet. Forhold som gransker rapporterer i aktsom god tro til tilsynet skal ikke anses som brudd på taushetsplikt og ikke medføre ansvar.
   Foretakets valgte revisor kan oppnevnes som gransker.

§ 11-6    Felles gjeldsforfølgning mv.
   Bestemmelsen i finansforetaksloven § 21-12 første ledd bokstav d, om at utbetaling til fordringshavere ikke kan skje uten Finanstilsynets godkjenning og § 21-15 annet ledd om nedsettelse av krav, gjelder ikke overfor eiere av obligasjoner med fortrinnsrett.
   Kostnader til drift, forvaltning, inndrivelse og realisasjon av sikkerhetsmassen skal dekkes før eierne av fordringer med fortrinnsrett får dekning av sikkerhetsmassen.
   Administrasjonsstyret skal sørge for en forsvarlig forvaltning av sikkerhetsmassen som sikrer verdiene i sikkerhetsmassen. Styret skal også sørge for at bestemmelsene om sammensetningen av sikkerhetsmassen og at bestemmelsene om likviditets-, valuta- og renterisiko blir løpende overholdt.
   Administrasjonsstyret skal sørge for at eiere av fordringer med fortrinnsrett får avtalt og rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten.
   Offentlig administrasjon i kredittforetaket er ikke i seg selv tilstrekkelig grunn til oppsigelse eller heving fra eiere av fordringer med fortrinnsrett.
   Lovens krav til at fordringer som inngår i sikkerhetsmassen ikke kan pantsettes eller gjøres til gjenstand for tvangsforfølgning eller motregning gjelder også etter utløpet av fristen i konkursloven § 117 tredje ledd. Dette er ikke til hinder for at derivatavtaler løper videre slik av avtalt motregning kan foretas mellom partene for kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt i samme sikkerhetsmasse. Dette er heller ikke til hinder for at administrasjonsstyret kan inngå avtale om å erstatte en derivatavtale med en ny avtale, så lenge kravet til stadig beløpsmessig balanse og likviditetskravet oppfylles.
   Administrasjonsstyret kan foreta de disposisjonene som anses nødvendig for å kunne innfri krav med fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, herunder å selge aktiva og å utstede nye obligasjoner og derivatavtaler med fortrinnsrett. Styret skal så snart som mulig informere eiere av fordringer med fortrinnsrett om beslutninger som antas å være av vesentlig betydning for disse.
   Administrasjonsstyret kan kun disponere over fordringer som inngår i sikkerhetsmassen med det formål å oppfylle kravet til rettidig betaling.
   Dersom det anses nødvendig av hensyn til de øvrige kreditorers dekningsmuligheter, kan styret avhende hele sikkerhetsmassen dersom det oppnås et vederlag som minst gir full dekning til eiere av fordringer med fortrinnsrett.
   Med full dekning menes oppgjør av rente- og valutakontrakter til markedsverdi basert på prising av sammenlignbare rente- og valutakontrakter. Full dekning av obligasjonslån innebærer oppgjør av alle påløpte renter og omkostninger samt avtalt fremtidig kontantstrøm (hovedstol og renter) frem til ordinært forfall, neddiskontert med markedsrente for sammenlignbare obligasjoner i den relevante valuta.
   Administrasjonsboet trer uten særskilt vedtagelse inn i skyldnerens derivatkontrakter. Den annen part har ikke rett til å påberope seg insolvensen som opphørsgrunn etter avtalens art.
   Størrelsen av fordringer som har fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, skal beregnes på den dato administrasjonsstyret innførte betalingsstans. Beregningen av krav skjer ved neddiskontering til nåverdi i henhold til bestemmelsene i niende ledd.

Kapittel 12  Foretaksendringer, avvikling og omdanning

§ 12-1    Overdragelse av forsikringsportefølje fra norsk forsikringsforetak
   Avtale om overdragelse av forsikringsportefølje som er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen krever godkjennelse av departementet også der overdragelsen ikke er av vesentlig omfang.
   Før det gis tillatelse til overføring av forsikringsportefølje til forsikringsforetak i annen EØS-stat skal Finanstilsynet innhente bekreftelse fra hjemlandsmyndigheten til det overtakende foretaket på at forsikringsforetaket vil oppfylle solvenskravene etter overdragelsen. Ved overdragelse fra et norsk forsikringsforetaks filial i en annen EØS-stat kan gis, skal Finanstilsynet innhente uttalelse også fra tilsynsmyndigheten i filialstaten.
   Finanstilsynet skal innhente samtykke til overdragelsen fra tilsynsmyndigheten i den eller de stater hvor risikoen eller forpliktelsen består. Dersom uttalelse eller samtykke fra tilsynsmyndigheten ikke er mottatt innen tre måneder etter at anmodningen om dette er kommet frem, anses dette som et samtykke.
   Ved overdragelse til forsikringsforetak etablert utenfor EØS-området skal Finanstilsynet innhente bekreftelse fra tilsynsmyndigheten til overtakende foretak om at overdragelsen ikke er i strid med lovgivningen i denne staten, samt at tilsynsmyndigheten samtykker i overdragelsen.

§ 12-2    Plikter overfor forsikringstakere i porteføljen som overdras
   Ved overdragelse av forsikringsportefølje mellom forsikringsforetak i EØS, skal overdragende foretak informere de forsikringstakere som omfattes av overdragelsen senest fire uker før overdragelsen gjennomføres. Hvis det ikke er mulig å få kontakt med en forsikringstaker, skal foretaket offentliggjøre tillatelsen til overdragelsen i en avis som er alminnelig lest der risikoen eller forpliktelsen består.
   Forsikringstakerne har rett til å si opp forsikringsavtalen innen fire uker etter varsel om overdragelsen. Informasjonen fra forsikringsforetaket skal omfatte oppsigelsesfristen, oppgjørsfrist ved oppsigelse, eventuelle forventede endringer i premienivået eller forsikringsytelser og eventuelle andre forhold som kan ha betydning for forsikringstakers vurdering.
   Dersom informasjonsplikten ikke oppfylles, eller blir oppfylt senere enn fire uker før overdragelsen skal gjennomføres, har forsikringstaker oppsigelsesrett i fire uker etter vedkommende burde kjent til overdragelsen og adgangen til å si opp avtalen.

Kapittel 13  Krav til virksomheten i finansforetak

§ 13-1    Unntak fra krav om risikoutvalg       
   I finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en forvaltningskapital lavere enn 20 milliarder kroner kan det samlede styret fungere som foretakets risikoutvalg.
   Med mindre Finanstilsynet bestemmer noe annet gjelder krav om risikoutvalg ikke for:

a)   finansforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern hvor morselskapet har et risikoutvalg som vurderer risiko og kapitalbehov etter finansforetaksloven § 13-6 for gruppen under ett.
b)   kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett
c)   finansieringsforetak som ikke har aksjer eller egenkapitalbevis notert på regulert marked, eller utestående obligasjoner eller sertifikater med samlet pålydende på 100 millioner euro eller mer.

§ 13-2    Risikoutvalgets oppgaver
Risikoutvalget skal:

a)   forberede styrets vurdering av risiko og samlet kapitalbehov
b)   ha jevnlig kontakt med risikokontrollfunksjonen og motta relevant rapportering fra foretakets kontrollfunksjoner,
c)   minst årlig gjennomgå foretakets risikopolicyer,
d)   overvåke at foretakets risikopolicyer følges,
e)   vurdere om prisingen av foretakets produkter tar hensyn til foretakets forretningsmodell og risikostrategi.

§ 13-3    Sikring av betalingsmidler i betalingsforetak og e-pengeforetak
   Betalingsforetak skal sikre betalingsmidler senest ved slutten av virkedagen dagen etter at midlene ble mottatt.
   Betalingsmidler som mottas av e-pengeforetak, og som ikke er knyttet til utstedelse av e-penger, skal sikres i samsvar med første ledd. 

Kapittel 14  Kapital- og soliditetskrav

Del I Kapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern

§ 14-1    Kapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern
   Holdingforetak i forsikringskonsern skal oppfylle et minstekapitalkrav som tilsvarer 45 prosent av kravet beregnet etter finansforetaksloven § 14-10. Finansforetaksloven § 14-1 til § 14-6 gjelder ikke for holdingforetak i forsikringskonsern.
   Holdingforetak i forsikringskonsern skal innen 15. februar hvert år rapportere status for oppfyllelse av kapitalkrav ved utgangen av foregående år til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til innhold og format for rapporteringen.
   Finanstilsynet kan bestemme at første og annet ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV § 13 sjette ledd.

Del II Kapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak

§ 14-2    Ansvarlig kapital i betalingsforetak
   Et betalingsforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av følgende beløp: 

a)   startkapitalen, jf. finansforetaksloven § 3-4, eller
b)   det beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd.

   Finanstilsynet kan fastsette vilkår for oppfyllelse av kapitalkravene når betalingsforetaket inngår i finanskonsern.

§ 14-3    Ansvarlig kapital i e-pengeforetak
   E-pengeforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av følgende beløp:

a)   startkapitalen, jf. finansforetaksloven § 3-4, eller
b)   summen av

-     to prosent av gjennomsnittsverdien for de siste seks måneder av e-pengeforetakets gjeld knyttet til utestående elektroniske penger, og
-     det beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd for eventuell betalingstjenestevirksomhet som foretaket driver og som ikke er knyttet til utstedelsen av e-penger.

   Finanstilsynet kan fastsette vilkår for oppfyllelse av kapitalkravene når e-pengeforetaket inngår i finanskonsern.

§ 14-4    Beregning av krav til ansvarlig kapital for betalingsforetak og e-pengeforetak
   Betalingsforetak og e-pengeforetak skal til enhver tid   inneha en ansvarlig kapital beregnet i samsvar med bokstav a, b eller c   nedenfor:

a)   Betalingsforetakets eller e-pengeforetakets   ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst 10 prosent av det foregående års   faste kostnader. Finanstilsynet kan tilpasse dette kravet ved vesentlige   endringer i et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i forhold   til foregående år. Når et betalingsforetak eller e-pengeforetak har utøvd sin   virksomhet i mindre enn ett år på beregningstidspunktet, skal kravet være at   betalingsforetakets eller e-pengeforetakets ansvarlige kapital skal beløpe   seg til minst 10 prosent av de tilsvarende faste kostnadene som forespeilet i   forretningsplanen, med mindre vedkommende myndigheter krever en justering av   nevnte plan.

b)   Betalingsforetakets eller e-pengeforetakets   ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst summen av følgende poster   multiplisert med faktoren k definert i annet ledd, der betalingsvolum (BV)   representerer en tolvtedel av det samlede beløpet av betalingstransaksjoner   utført av betalingsforetaket i foregående år:

1.   4,0 prosent   av den del av BV som ikke overstiger 5 millioner euro,
2.   2,5 prosent   av den del av BV over 5 millioner euro som ikke overstiger 10 millioner euro,
3.   1 prosent   av den del av BV over 10 millioner euro som ikke overstiger 100 millioner   euro,
4.   0,5 prosent   av den del av BV over 100 millioner euro som ikke overstiger 250 millioner   euro og
5.   0,25 prosent   av den del av BV som overstiger 250 millioner euro.

c)   Betalingsforetakets eller e-pengeforetakets   ansvarlige kapital skal minst beløpe seg til relevant indikator som definert   under bokstav a, multiplisert med den multipliseringsfaktoren som er definert   under bokstav b og med faktoren k definert i annet ledd.

1.   Relevant   indikator er summen av følgende:
   -    renteinntekter,
   -    rentekostnader,
   -    mottatte   provisjoner og honorarer, og
   -    andre   driftsinntekter.

Alle postene skal medregnes i summen, sammen med dens   positive eller negative fortegn. Inntekter fra ekstraordinære eller irregulære   poster kan ikke benyttes til beregning av relevant indikator. Utgifter ved   driftsutsetting av tjenester som utføres av tredjemenn, kan redusere relevant   indikator dersom utgiftene er pådratt fra et foretak som er underlagt tilsyn   i henhold til EØS-regler som svarer til direktiv 2007/64/EF. Relevant   indikator blir beregnet på grunnlag av observasjon over tolv måneder ved   avslutningen av forrige regnskapsår. Relevant indikator skal beregnes over   forrige regnskapsår. Ansvarlig kapital som er beregnet i overensstemmelse med   metode c, skal likevel ikke være mindre enn 80 prosent av gjennomsnittet av   de tre forrige regnskapsårene for relevant indikator. Når reviderte tall ikke   er tilgjengelig, kan virksomhetsestimater benyttes.

   b.   Multipliseringsfaktoren skal være            
          i.   10 prosent   av den del av relevant indikator som ikke overstiger 2,5 millioner euro,
         ii.     8 prosent   av den del av relevant indikator som er over 2,5 millioner euro og ikke   overstiger 5 millioner euro,
         iii.    6 prosent   av den del av relevant indikator som er over 5 millioner euro og ikke   overstiger 25 millioner euro,
         iv.    3 prosent   av den del av relevant indikator som er over 25 millioner euro og ikke   overstiger 50 millioner euro,
         v.     1,5 prosent   over 50 millioner euro.

Faktoren k som skal benyttes etter første ledd bokstav b   og c, skal være

      a)  0,5 i   de tilfeller der foretaket bare yter de betalingstjenestene som er oppført i   finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav d,

      b)  0,8 i   de tilfeller der foretaket yter de betalingstjenestene som er oppført i   finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav e,

      c)  1,0 i de   tilfeller der foretaket yter de betalingstjenestene som er oppført i   finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav a-c.

 

Kapittel 15  Godtgjørelsesordninger i finansforetak

Del I Godtgjørelsesordninger for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak

§ 15-1    Virkeområde og formål
    Holdingforetak i finanskonsern, banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak skal ha en godtgjørelsesordning for hele foretaket som skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking, og bidra til å unngå interessekonflikter.
   Bestemmelsene i § 15-4 annet ledd får ikke anvendelse for verdipapirforetak som:

a) kun har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 (1) nr. 1 og/eller 5, og

b) ikke besitter kundemidler, og

c) ikke kan yte den tilknyttede tjenesten oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter og holdingselskap som kun eier slike verdipapirforetak.

§ 15-2    Fastsettelse og gjennomgang av godtgjørelsesordning
   Styret i foretak som nevnt i § 15-1 skal fastsette og sørge for at foretaket til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for en godtgjørelsesordning som skal gjelde for hele foretaket og datterselskaper. Godtgjørelsesordningen skal inneholde særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og for andre ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver.
   I forskriften her betyr uttrykket godtgjørelse det samme som «lønn og annen godtgjørelse» som angitt i allmennaksjeloven § 6-16 a. Foretaket må også påse at variabel godtgjørelse ikke utbetales gjennom eierandeler i tilknyttede selskaper (indre selskap), eller på annen måte som innebærer en omgåelse av foretakets regelverk for godtgjørelse.
   Godtgjørelsesordning nevnt i første ledd skal være i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser.
   Foretaket skal minst én gang i året foreta en gjennomgang av praktiseringen av godtgjørelsesordningen. Foretaket skal utarbeide en skriftlig rapport om hver årlige gjennomgang. Rapporten skal gjennomgås av uavhengige kontrollfunksjoner. Rapporten skal på forespørsel oversendes til Finanstilsynet.

§ 15-3    Generelle krav til godtgjørelsesordninger
   I ordningen skal det fastsettes hvilke grupper av ansatte som skal anses som ledende ansatte, som ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, samt som ansatte med kontrolloppgaver. Ved avgjørelsen av hvem som skal anses å ha vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering skal foretaket også vurdere å la reglene i § 15-4 gjelde for andre ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse som ledende ansatte og ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering.
   Foretaket skal offentliggjøre informasjon om foretakets godtgjørelsesordning, herunder informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriterier for fastsettelse av eventuell variabel godtgjørelse, samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte, til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, til andre ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse, samt til ansatte med kontrolloppgaver.
   Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godtgjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av styret. Godtgjørelsesutvalget skal ha minst en representant for de ansatte. Finanstilsynet kan tillate ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern.

§ 15-4    Godtgjørelse til ledende ansatte
   For ledende ansatte skal sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen.
   Den variable godtgjørelsen skal ikke utgjøre mer enn den faste godtgjørelsen, det vil si 100 prosent av den faste godtgjørelsen. Generalforsamlingen, eller tilsvarende organ, kan likevel beslutte at variabel godtgjørelse kan utgjøre inntil det dobbelte av den faste godtgjørelsen, det vil si 200 prosent av den faste godtgjørelsen, hvis følgende vilkår er oppfylt:

a)   Styret i foretaket har gitt en begrunnet anbefaling av løsningen. Anbefalingen skal angi antall ansatte som vil omfattes og deres arbeidsområde, samt forventet effekt på kapitalkravet.
b)   Generalforsamlingens beslutning er gitt med tilslutning fra minst to tredeler av de stemmene som er representert. Dersom mindre enn 50 prosent av eierne er representert i generalforsamlingen, kreves tilslutning fra 75 prosent av de stemmene som er representert.
c)   Foretaket skal informere Finanstilsynet om generalforsamlingens beslutning. Styrets anbefaling til generalforsamlingen skal vedlegges.

   For daglig leder samt medlemmene av ledergruppen som definert av foretaket i en bank skal det fastsettes at variabel godtgjørelse ikke kan utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen.
   Garantert variabel godtgjørelse kan bare benyttes i særlige tilfelle ved nyansettelser, og begrenset til det første året.
   Dersom variabel godtgjørelse benyttes, skal denne baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og foretaket som helhet. Ved måling av resultater skal risiko for foretaket og kostnader knyttet til behov for kapital og likviditet hensyntas. Grunnlag for variabel godtgjørelse knyttet til foretakets resultater skal være en periode på minst to år.
   Minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, eller i form av betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling, som ikke kan disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Perioden skal ta hensyn til foretakets underliggende forretningssyklus og risikoen i foretaket. Slik del av variabel godtgjørelse skal reduseres dersom enten resultatutviklingen i foretaket eller etterfølgende resultater tilsier dette.
   Samlet variabel godtgjørelse skal ikke begrense institusjonens evne til å styrke den ansvarlige kapitalen.
   Sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater ikke blir belønnet.
   Ledende ansatte skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer mot bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.
   Ved beregningen av verdien på inntil 25 prosent av den variable godtgjørelsen etter annet og tredje ledd, kan Finanstilsynet tillate at foretaket anvender en neddiskonteringsfaktor som fastsettes av Finanstilsynet. Denne variable godtgjørelsen skal utbetales i instrumenter med løpetid på minst 5 år. Slik del av variabel godtgjørelse skal bare kunne disponeres fritt av den enkelte med en forholdsmessig andel fordelt over en periode på minst 5 år, og skal være underlagt de samme reguleringsbestemmelser som gjelder for variabel godtgjørelse som ikke kan disponeres fritt av den enkelte over en periode på minst tre år.

§ 15-5    Godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering
   Bestemmelsene i § 15-4 med unntak av tredje ledd, gjelder tilsvarende for ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering.

§ 15-6    Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver
   Godtgjørelse til ansatte med kontrollansvar skal være uavhengig av resultatet i forretningsområdet som de kontrollerer.
   Bestemmelsene i § 15-4 med unntak av tredje ledd, gjelder tilsvarende for ansatte med kontrolloppgaver.

§ 15-7    Godtgjørelse til tillitsvalgte
   Bestemmelsene i § 15-4 med unntak av tredje ledd og § 15-6 første ledd gjelder tilsvarende for tillitsvalgte.

§ 15-8    Pålegg og sanksjoner
   Finanstilsynet kan gi foretak som nevnt i § 15-1 pålegg om utforming, endring og reversering av godtgjørelsesordning. Finanstilsynet kan sette kvantitative grenser for foretakets omfang av variabel godtgjørelse i forhold til foretakets nettoresultat for å sikre kapitalgrunnlaget i foretaket.
   Hvis et pålegg fra Finanstilsynet med hjemmel i denne forskriften ikke blir etterkommet, kan tilsynet fastsette at foretaket skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Finanstilsynet kan fastsette pålegg om avståelse fra variabel godtgjørelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

 

Del II Godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak og pensjonsforetak

§ 15-9    Godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak
   Forsikringsforetak skal ha godtgjørelsesordninger som oppfyller kravene i artikkel 258 nr. 1 bokstav l og artikkel 275 i vedlegg til forskrift 21. desember 2015 nr. 1807 om utfyllende regler til Solvens II-forskriften.

§ 15-10    Godtgjørelsesordninger i pensjonsforetak
   Pensjonsforetak skal fastsette en godtgjørelsesordning for hele foretaket som skal bidra til å fremme god styring og kontroll med foretakets risikoer. Ordningen skal motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter.
   For ledende ansatte og ansatte med arbeidsoppgaver som er av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, skal sammensetningen av fast og prestasjonsbetinget godtgjørelse være balansert og bygge på resultater oppnådd over tid. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen.
   Godtgjørelse til ansatte med kontrollansvar skal være uavhengig av resultatet i forretningsområdet de kontrollerer.

Kapittel 16  Forholdet til kunder, markedsføring mv.

Del I Produktpakker

§ 16-1    Produktpakker
   Et finansforetak kan ikke tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste, eller gi en kunde særlig gunstige vilkår på betingelse av at dette gjøres.
   Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke der det foreligger en tilknytning mellom flere tjenester slik at tilbud av en tjeneste forutsetter samtidig tilbud av en annen tjeneste.
   Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke der særlig gunstige vilkår skyldes at et samlet tilbud av flere tjenester gir kostnadsbesparelser.
   Finanstilsynet avgjør i tvilstilfelle om et vilkår er i strid med bestemmelsene her.
   Finanstilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne paragrafen.

Del II Opplysningsplikter

§ 16-2    Opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter
   Bestemmelsene i forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven kapittel 10 gjelder tilsvarende for finansforetaks salg av og rådgivning med hensyn til sammensatte produkter, med unntak av § 10-19, § 10-21 til § 10-24 og § 10-31 til § 10-37.
   Finansforetak som tilbyr sammensatte produkter skal gi kundene følgende opplysninger:

1. om det sammensatte produktet:
   a)    Hvilke indekser eller andre nærmere definerte markedsvariabler som benyttes og hvordan disse beregnes, herunder om de er utbyttejustert og valutasikret, samt hvilken effekt dette vil få på den forventede avkastningen av produktet.
   b)   Den forventede prosentvise fordelingen av det innbetalte beløpet i produktets forskjellige deler, herunder til innskudd, derivater og totale kostnader. Denne fordelingen skal også vise forskjellen mellom beløpet som er tilgjengelig for innskudd i bank eller obligasjon og beløpet som faktisk benyttes til slikt innskudd (nåverdien av obligasjons- eller bankinnskuddet).
   c)    Hvordan avkastningen på produktet henger sammen med indeksene eller markedsvariablene og hvordan avkastningsfaktoren er utformet, herunder hvordan denne påvirkes av fordelingen av det innbetalte beløpet, og om det er satt begrensninger på avkastningen.
   d)   Hvor stor prosentandel av innbetalt beløp kunden med sikkerhet kan innløse ved      utløpet av løpetiden.
   e)    Motpartsrisikoen og om innbetalt beløp er dekket av Bankenes sikringsfond.
    
2. om pris og totale kostnader
   a)    Opplysninger om pris og totale kostnader, herunder tegningskostnader,
   b)   Estimert øvre og nedre grense for pris på produktet i prosent av innbetalt beløp, faktisk rente p.a. på obligasjonen eller bankinnskuddet og differansen mellom obligasjons- eller innskuddsrenten og foretakets faktiske innlånsrente for lån med tilsvarende løpetid.
   c)    At ulike tilbydere vil kunne få ulik pris på derivatdelen i produktet avhengig av hvilken strategisk posisjon de har i markedet,
   d)   Kostnader som kommer i tillegg til kostnadene knyttet til produktet, herunder kostnader til VPS.
    
3. om avkastning:
   a)    Det skal gis en oversikt over historisk avkastning de siste 5 årene for produktets indeks eller andre nærmere definerte markedsvariabler som benyttes. I beregningen av historisk avkastning skal det korrigeres for eventuelle begrensninger, herunder gjennomsnittsberegning av sluttverdi, som produktet legger på indeksen eller markedsvariablene, slik at avkastningene blir sammenlignbare. Det skal også foretas justering for utbytte og valutakurssvingninger for de indeksene og markedsvariablene der dette er aktuelt og det skal tas hensyn til løpetiden for produktet. Avkastningen skal oppgis som effektiv rente p.a. Dersom produktets avkastning er knyttet til indekser eller markedsvariabler der 5 års historikk ikke er mulig å beregne, skal det opplyses at kravet til 5 års historikk ikke er oppfylt. Historisk avkastning skal fremstilles som følger:
   b)   Historisk avkastning fremstilles i diagrams form. En referansegraf for den samme avkastningen uten de begrensninger produktet legger på avkastningen skal vises i samme diagram.
   c)    Dersom historisk avkastning er basert på konstruerte indekser som ikke gir et relevant bilde av avkastningenes historikk, skal denne ikke gjengis i informasjonsmateriellet.
   d)   Det skal presiseres at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning.
   e)    Effekten av eventuelle begrensninger i indeksens eller markedsvariabelens avkastning eksempler på positive og negative bevegelser i markedet skal fremgå.
   f)    Det skal oppgis høyeste og laveste mulige avkastning på produktet, samt sannsynligheten for å oppnå denne avkastningen for produkter der dette er aktuelt.
   g)   Det skal oppgis hvilken avkastning en risikofri investering ville gitt i samme periode som produktets løpetid.
   h)   Det skal angis et konfidensintervall for produktets avkastning per anno, hvor produktets avkastning med 70 % sikkerhet vil befinne seg. Intervallet skal angis både uten tegningskostnader og med tilbyders høyeste anslag for tegningskostnader.
   i)     forventet årlig avkastning på produktet uten tegningskostnader, samt forventet årlig avkastning hensyntatt tilbyders høyeste anslag for tegningskostnader. Beregningen skal baseres på rimelige forutsetninger, understøttet av objektive data.
   j)     hvilken avkastning indeksen eller markedsvariabelen må oppnå for at kunden skal få tilbake innbetalt beløp.
   k)     om avbrudd og likviditet:
   l)    i hvilken grad produktet er omsettelig.
   m)    kostnader og mulige tap ved å gå ut av produktet før forfall. Dersom avtalen ved avbrudd ikke gir rett til hele det garanterte beløpet, skal det opplyses hvor stor del av beløpet kunden har rett til å få tilbake. 
   
   
4. om lånefinansiering av investering med sikkerhet i sammensatte produkter:
   a)    Om institusjonen yter lån, eller medvirker til et låneopptak i en annen institusjon, med helt eller delvis sikkerhet i sammensatte produkter
   b)   Effektiv rente p.a. på lånet,
   c)    Effektiv rente p.a. på innbetalt beløp inkludert lånekostnader, når det tas hensyn til at bare det garanterte beløpet tilbakebetales
   d)   Hvilken avkastning produktet må oppnå for at kunden skal få tilbake egenkapitalen. Det skal tas hensyn til alle renter og gebyrer kunden betaler i forbindelse med låneopptaket.
    
5. om andre forhold
   a)    Relevante skatteregler og at disse kan bli gjenstand for endring under produktets løpetid.
   b)   Selgers særskilte insentivordninger knyttet til formidling av produktet

§ 16-3    Lenke til Finansportalen
    Finansforetak som tilbyr tjenester som det informeres om på Finansportalen.no, skal på forsiden på sine hjemmesider på internett og på alle øvrige digitale plattformer hvor priser eller produkter presenteres, ha en godt synlig lenke til Finansportalen.no.
    Lenken til Finansportalen.no skal utformes som følger: «Du kan sammenlikne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no».

§ 16-4    Opplysninger om forsikringstjenester til Finansportalen
    Forsikringsforetak som tilbyr standardiserte produkter eller produktkombinasjoner som nevnt i forsikringsvirksomhetsloven § 7-5 første ledd og som tilbys forbrukere i Norge, skal holde produktinformasjon tilgjengelig for Finansportalen. Som produktinformasjon regnes opplysninger om premiene, forsikringsvilkårene samt forhold på forsikringstakerens side som etter premietariffen vil bli lagt vekt på ved beregningen av premiene.
    Opplysningene skal holdes tilgjengelig på den måte som fastsettes av Finansportalen.
    Finansportalen skal varsle forsikringsforetakene om hvilke standardiserte produkter eller produktkombinasjoner den anser omfattet første ledd. Opplysningene kan ikke kreves gjort tilgjengelig for Finansportalen før to måneder etter at varsel er sendt.

§ 16-5    Opplysninger om sikringsordninger
    Kredittinstitusjoner kan ikke bruke opplysninger om sikringsordninger til reklameformål på en måte som kan påvirke banksystemets stabilitet eller innskyternes tillit.

 

Del III Tvisteløsningsordning

§ 16-6    Plikt til å være tilknyttet utenrettslig tvisteløsningsordning
    Betalingsforetak og e-pengeforetak med tillatelse til å drive virksomhet i Norge skal være tilsluttet en utenrettslig tvisteløsningsordning som nevnt i finansforetaksloven § 16-3.

Kapittel 17  Finanskonsern og samarbeidsavtaler

§ 17-1    Holdingforetak i forsikringskonsern
    Holdingforetak i forsikringskonsern skal regnes som forsikringsforetak etter finansforetaksloven.
    Med forsikringskonsern menes et finanskonsern som utelukkende består av forsikringsforetak.
    Finanstilsynet kan bestemme at første ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV § 13 sjette ledd.

§ 17-2    Eierforetak som morselskap til et finansforetak
    Med eierforetak menes i denne bestemmelsen eierforetak som nevnt i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c.
    Begrensningene som følger av finansforetaksloven § 17-7 første ledd gjelder ikke for eierforetak.
    Finansforetaksloven § 17-8 gjelder kun mellom eierforetaket og finansforetakene i konsernet.
    Finansforetaksloven § 17-9 annet ledd og tredje ledd gjelder bare for eierforetak dersom endringene gjelder finansforetak.
    Når morselskapet i finanskonsernet er et eierforetak, gjelder finansforetaksloven § 17-10 første ledd om konsernforetakets navnebruk bare finansforetakene i konsernet.
    Når morselskapet i finanskonsernet er et eierforetak, gjelder finansforetaksloven § 18-3 bare transaksjoner der konsernets finansforetak er part.
    Eierforetak har plikt til å gi de opplysningene som Finanstilsynet finner nødvendig for å gjennomføre et hensiktsmessig og effektivt tilsyn med finansforetakene i konsernet.

Kapittel 18  Virksomhet i finanskonsern, konsolidering mv.

 

Kapittel 19  Bankenes sikringsfond

Del I EØS-filialer

§ 19-1    EØS-filialers medlemskap i innskuddsgarantiordningen
    Før norsk filial av kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat kan bli medlem av innskuddsgarantiordningen skal Bankenes sikringsfond i samarbeid med hjemstatens sikringsordning avklare hvilke innskudd som er sikret i hjemstatens ordning, og hvilke innskudd som skal være sikret i Bankenes sikringsfond.
    Bankenes sikringsfond kan avslå søknad om filialmedlemskap, eller sette særlige vilkår for medlemskapet, dersom soliditetssituasjonen hos søker, eller betydelig usikkerhet med hensyn til utviklingen i denne, tilsier det.
    Filialmedlem kan tidligst opptas seks måneder etter at Bankenes sikringsfond har mottatt søknad om slikt medlemskap. Før filialmedlem opptas, skal dette godkjennes av Finanstilsynet.
    Bestemmelsen i tredje ledd gjelder ikke ved omdanning til filial av datterselskap som er medlem av Bankenes sikringsfond. De berørte tilsynsmyndigheter og sikringsordninger skal varsles uten opphold når det er klart at omdanning vil finne sted. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om videreføring av medlemskap i Bankenes sikringsfond ved slik omdanning.
    Filialmedlemskap opphører ett år etter at Bankenes sikringsfond har mottatt oppsigelse fra filialmedlemmet.

§ 19-2    Avgiftsberegning for filialer
    Garantert innskudd i filial beregnes som innskyternes samlede innskudd opp til 2 millioner kroner, med et fradrag tilsvarende den del av innskuddet som skal dekkes under hjemstatens garantiordning.
    Definisjonen av garanterte innskudd i filial i første ledd har ikke betydning for Bankenes sikringsfonds faktiske forpliktelser eller adgang til å dekke innskudd.

§ 19-3    Dekning av innskudd i filialer
    Bankenes sikringsfond skal dekke tap på innskudd for innskytere i filialen, med fradrag for det som skal dekkes av hjemstatens garantiordning. Det er uten betydning for Bankenes sikringsfonds forpliktelser om eller på hvilket tidspunkt hjemstatens garantiordning dekker sin del. Bankenes sikringsfond har ikke anledning til å dekke tap utover det garanterte beløpet.
    Som innskyter i filial her i riket regnes innskyter som selv har foretatt innskudd i, og som har naturlig tilknytning til, filialen. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvem som skal anses som innskyter. Finanstilsynet avgjør tvilstilfeller.
    Filialer skal informere sine innskytere om hvilke typer innskudd som er sikret, hvilket beløp som er sikret, og hvilken sikringsordning som dekker hvilke innskudd eller deler av innskuddet.

§ 19-4    Kontakten med myndigheter og garantiordninger i filialens hjemland
    Bankenes sikringsfond og hjemstatens sikringsordning skal inngå en avtale der det fremgår hvilke innskudd og hvilke beløp som er sikret i henholdsvis hjemstatens sikringsordning og i Bankenes sikringsfond. Det skal fremgå hvordan motregning av innskudd mot innskyters forfalte forpliktelser overfor filialen skal foretas.
    Avtalen skal også sikre at Bankenes sikringsfond gis tilgang til den informasjon som er nødvendig for å kunne beregne sikringsfondets dekningsforpliktelser.
    Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i filialens hjemstat skal inngå en avtale som sikrer Finanstilsynet de opplysninger tilsynet trenger for å ivareta sine funksjoner etter denne forskrift, herunder opplysninger om:

1. hjemstatens sikringsordning og filialens innskudd,
2. filialmedlemmets soliditet,
3. vesentlige negative utviklingstrekk hos filialmedlemmet og/eller dets filial,
4. hvordan Finanstilsynet skal varsles før filialmedlemmet settes under offentlig administrasjon, tas under konkursbehandling eller lignende, og
5. tilstrekkelige opplysninger til å ivareta sine oppgaver i henhold til fjerde ledd.

    Finanstilsynet skal videreformidle til Bankenes sikringsfond informasjon fra hjemlandets tilsynsmyndigheter som sikringsfondet har behov for i forbindelse med vurdering av søknad om medlemskap.

§ 19-5    Administrasjons- eller konkurssituasjon hos filialmedlemmet
    I en administrasjons- eller konkurssituasjon skal Finanstilsynet sikre at interessene til innskytere i filial her i riket blir ivaretatt.
    I en administrasjons- eller konkurssituasjon kan filialen ikke ta i mot innskudd, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer uten Finanstilsynets godkjenning.
    Finanstilsynet skal konsultere hjemlandets tilsynsmyndigheter før Finanstilsynet godkjenner utbetaling til innskyterne

 

Del II Innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond

§ 19-6    Beregning av årlig avgift for medlemmene og fondets samlede kapital
    Medlemmenes årsavgift skal beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet av samlede garanterte innskudd og beregningsgrunnlaget for kapitaldekning ved utløpet av tredje og fjerde kvartal i kalenderåret to år før innbetalingsåret samt første og annet kvartal i kalenderåret før innbetalingsåret. Ved forhøyelse eller reduksjon av avgiftsbeløpet etter finansforetaksloven § 19-6 annet ledd skal kjernekapitaldekningen ved utløpet av fjerde kvartal i kalenderåret to år før innbetalingsåret legges til grunn. Beregningen skal foretas på bakgrunn av de størrelser som rapporteres til Finanstilsynet og Norges Bank.
    Sikringsfondet kan pålegge medlemmene å gi de opplysninger som er nødvendig for å beregne avgiftene. Finanstilsynets taushetsplikt er ikke til hinder for at Finanstilsynet gir opplysninger som nevnt til fondet.
    Minstekravet til sikringsfondets samlede ansvarlige kapital beregnes på samme måte som angitt i første ledd første punktum.

§ 19-7    Innbetaling av avgift for nye medlemmer
    Filialer som ved inntreden har en innskuddsportefølje, skal for det året de inntrer betale en avgift som utgjør 1 promille av de samlede garanterte innskuddene på inntredelsestidspunktet.
    Det skal foretas et forholdsmessig fradrag i avgiftene for den del av året det nye medlemmet ikke har vært medlem av sikringsfondet.
    Årsavgiften for andre driftsår skal beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet av samlede garanterte innskudd, beregningsgrunnlaget for kapitaldekning og kjernekapitaldekningen ved utløpet av hvert kvartal etter inntredelsestidspunktet, i første driftsår.

§ 19-8    Innbetalingstidspunkt
    Innbetaling til sikringsfondsordningen skal skje på det tidspunkt som fastsettes av fondets styre.

§ 19-9    Beregning av avgift for medlemmer som trer ut
    For medlem som trer ut av sikringsfondet i løpet av året, skal det foretas et forholdsmessig fradrag i avgiften som nevnt i § 19-6 for den del av året medlemmet ikke har vært medlem av sikringsfondet.

Kapittel 20  Garantiordninger for forsikringsvirksomhet

§ 20-1    Garantiordningen for skadeforsikring
    Garantiordningen dekker bare krav som gjelder en forsikret risiko som består her i riket.
    En forsikret risiko anses for å bestå her i riket ved:

a)   forsikring av fast eiendom eller fast eiendom med innbo som er dekket av samme avtale, når eiendommen ligger her i riket,
b)   forsikring av transportmidler, når transportmidlet er registrert her i riket,
c)   forsikring som dekker risikoer i forbindelse med reiser eller ferier, dersom forsikringen er tegnet her i riket og avtalen har en varighet på maksimalt fire måneder, eller
d)   annen forsikring enn forsikring som nevnt i bokstav a, b og c, når forsikringen dekker forsikringstaker eller sikret som har sitt vanlige bosted her i riket eller, dersom forsikringstaker eller sikret er en juridisk person, når den virksomhet som avtalen gjelder befinner seg her i riket.

Garantiordningen dekker ikke:

a)      kredittforsikring,
b)      livsforsikringer som kan tilbys av skadeforsikringsforetak etter tillatelse fra Finanstilsynet,
c)      energiforsikringer,
d)      luftfartsforsikringer
e)      sjøforsikring, unntatt når forsikringen gjelder skip som ikke er registreringspliktige jf. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 11 annet ledd, eller fiskefartøyer opp til og med 50 bruttotonn som er registrert i Skipsregisteret, jf. sjøloven § 11 første ledd første punktum,
f)       næringslivsforsikringer, når forsikringen gjelder foretak som ved avtaleinngåelsen eller senere fornyelser oppfyller minst to av følgende vilkår
-          har flere enn 250 ansatte,
-          har en omsetning på minst 100 millioner kroner i følge siste årsoppgjør, eller
-          har eiendeler i følge siste balanse på minst 50 millioner kroner,
g)      forsikringskrav som er reassurert i selskap som nevnt i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonskasser og deres virksomhet mv. § 15-8 (egenforsikringsselskap) når forsikringsavtalen er inngått av en som tilhører den krets som egenforsikringsselskapet er opprettet for,
h)      forsikringskrav fra offentlige organer.

    Garantiordningen dekker likevel ansvarsforsikring tegnet for å oppfylle pålegg gitt i eller i medhold av lov (tvungen ansvarsforsikring).
    Garantiordningen skal ikke dekke mer enn 90 prosent av hvert enkelt krav. Krav etter forsikringer som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring skal likevel dekkes med 100 prosent.
    Garantiordningen skal ikke dekke forsikringskrav utover 20 millioner kroner for hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle, jf. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 1-2 bokstav c første punktum.

§ 20-2    Medlemskap i garantiordningen for skadeforsikring
    Følgende foretak skal ikke være medlem av garantiordningen:

a)   Forsikringsforetak som er unntatt fra forsikringsvirksomhetslovens og finansforetakslovens bestemmelser,
b)   gjensidige foretak som har rett til og årlig foretar etter avregning overfor forsikringstakerne, og
c)   foretak som ikke dekker risiko som faller innenfor garantiordningens dekningsområde.

    Foretak skal likevel være medlem av garantiordningen hvis de dekker ansvarsforsikring tegnet for å oppfylle pålegg gitt i eller i medhold av lov (tvungen ansvarsforsikring).
    Norsk filial av skadeforsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat er unntatt fra plikten til medlemskap dersom foretaket er medlem av en garantiordning for skadeforsikring hjemlandet og filialen dokumenterer at ordningen i tilnærmet samme utstrekning dekker forsikringer som faller inn under den norske garantiordningen.

§ 20-3    Medlemmenes opplysningsplikt overfor forsikringstaker
    Finanstilsynet gir regler om opplysningsplikt for medlemmene av garantiordningen om hvilken garantiordning som gjelder for virksomheten og om hvilken garanti for forsikringsforpliktelsene ordningen gir.

§ 20-4    Medlemmenes ansvar overfor garantiordningen
    I beregningsgrunnlaget for medlemmenes ansvar overfor garantiordningen skal det gjøres fradrag for premieinntekter fra energiforsikringer, luftfartsforsikringer, sjøforsikringer unntatt kystkasko og forsikret risiko som ikke består her i riket.
    Hvert medlem skal på egen passivapost i balanseregnskapet avsette 1 prosent årlig av beregningsgrunnlaget inntil medlemmets maksimale ansvar er dekket.
    For senere år skal det avsettes manglende beløp, eller avsetningen eventuelt reduseres, slik at den samlede avsetning til enhver tid tilsvarer medlemmets maksimale ansvar.
    Etter innkalling av midler gir Finanstilsynet regler om gjenoppretting av volumet.
    Avkastning av de avsatte midler skal tilfalle foretaket.
    Annet til femte ledd gjelder ikke for filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat.

§ 20-5    Utbetaling fra garantiordningen
    Garantiordningens styre kan basere sitt vedtak om utbetaling på at forsikringskravet er godkjent av administrasjonsstyret. Dersom et forsikringskrav bestrides av administrasjonsstyret, kan den som fremsetter kravet henvises til å reise sak mot forsikringsselskapet eller boet.
    Garantiordningens styre kan avtale at administrasjonsstyret skal foreta utbetalinger på garantiordningens vegne. Innbetalinger fra garantiordningen til administrasjonsboet for videreformidling til dekningsberettigede inngår ikke i administrasjonsboets formuesmasse.
    Garantiordningen dekker ikke rentekrav. Dette gjelder likevel ikke rentekrav knyttet til forsikring som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring.
    Styret kan fastsette terminer for utbetaling. Ved utbetaling fra garantiordningen kan styret beslutte først å dekke inntil 5 millioner kroner, inkludert renter, av hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle. Dersom styret finner det nødvendig kan det beslutte å bare dekke deler av et krav (avkortning). I vurderingen av om krav skal avkortes og i hvilket omfang tas det hensyn til den dekningsberettigede, type forsikring og forholdene for øvrig.
    Vedtak om utbetaling fra garantiordningen kan påklages til Finansdepartementet.

§ 20-6    Garantiordningens styre og dets arbeid
    Finanstilsynet er styresekretariat for garantiordningen.
    Finanstilsynet kan sammenkalle styret når det finner det nødvendig. Finanstilsynet skal sammenkalle styret når det er grunn til å frykte for at et medlem av garantiordningen ikke vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringskontraktene.
    For å sikre garantiordningens likviditet, kan styret etablere en rammekreditt.
    Dersom innbetalingene fra medlemmene ikke er tilstrekkelig til å dekke garantiordningens ansvar, kan styret ta opp likviditetslån for å dekke ansvaret.
    Garantiordningen skal utarbeide årsregnskap og årsmelding. Disse skal være gjenstand for revisjon.
    Lov 19. juni 2006 nr. 16 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) får anvendelse for garantiordningens virksomhet.
    Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel II, § 13 til § 13f, § 18 til § 21 og § 35 gjelder for garantiordningens virksomhet. I forhold til vedtak om utbetaling fra garantiordningen gjelder § 23 - § 25 og § 27, samt kapittel VI så langt de passer.

§ 20-7    Filialers medlemskap og samordning med garantiordninger i foretakets hjemland
    Norsk filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat skal årlig rapportere til Finanstilsynet brutto opptjent premie knyttet til forsikringer som dekkes av garantiordningen.
    Dersom en slik filial også er medlem av en garantiordning i hjemstaten, skal den norske garantiordningen, hvis mulig, inngå en avtale med hjemstatens garantiordning om følgende:

a)   hvilke krav som skal dekkes av henholdsvis den norske garantiordningen og hjemstatens garantiordning,
b)   at garantiordningen sikres informasjon fra hjemstatens garantiordning som er nødvendig for å kunne beregne den norske garantiordningens dekningsforpliktelser i situasjoner der slike forpliktelser utløses,

    I en administrasjons- eller konkurssituasjon skal Finanstilsynet sikre at interessene til forsikringstakerne i filial her i riket blir ivaretatt.
    I en administrasjons- eller konkurssituasjon kan filialen ikke tegne nye eller fornye forsikringer uten Finanstilsynets tillatelse.
    Finanstilsynet skal konsultere hjemlandets tilsynsmyndigheter før Finanstilsynet godkjenner utbetaling til forsikringstakerne

 

Kapittel 21  Soliditetssvikt og offentlig administrasjon

 

§ 21-1    Offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i fremmed stat
    Når en bank med hovedsete i fremmed stat og med filial i Norge ikke dekker sine forpliktelser i Norge etter hvert som de forfaller, samtidig som banken dekker sine forpliktelser etter hvert som de forfaller i hjemlandet, eller de tiltak som er iverksatt fra hjemstatens myndigheter overfor banken med sikte på å sikre fortsatt drift ikke har effekt for filialen i Norge, kan Finansdepartementet treffe vedtak om at filialen settes under offentlig administrasjon. Vedtak om offentlig administrasjon omfatter alle bankens eiendeler og forpliktelser i Norge.
    Vedtak om offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i annen EØS-stat kan treffes når Finansdepartementet anser det som et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å sikre at sentrale hensyn etter EØS-regler som svarer til direktiv 2001/24/EF blir overholdt.
    Bestemmelsene i finansforetaksloven § 21-7, § 21-11 første ledd tredje og fjerde punktum, tredje og fjerde ledd og § 21-12 til 21-20 gjelder tilsvarende for offentlig administrasjon av filial i Norge av bank med hovedsete i fremmed stat.
 

    I vedtaket om offentlig administrasjon kan det gis nærmere bestemmelser om lovens anvendelse på filialen.
    Administrasjonsstyret kan inngå avtale med hjemstatens myndigheter eller med bankens representanter i hjemstaten om gjennomføringen av administrasjonsbehandlingen av filialen i Norge med sikte på å ivareta de sentrale hensyn og bestemmelser i direktiv 2001/24/EF. Avtalen skal godkjennes av Finanstilsynet.
    Konkursloven § 87 om sikkerhetsstillelse for bostyrer gjelder tilsvarende for administrasjonsstyrets medlemmer.
    Finanstilsynet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av administrasjonen.

 

Kapittel 22  Straff. Sanksjoner

 

Kapittel 23  Ikrafttredelse

§ 23-1    Ikrafttredelse
    Forskriften trer i kraft 1. januar 2017