Forskrift om køprising

Fastsatt av Samferdselsdepartementet 25. oktober 2011 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 7a.

(Se også: Forskriften i Lovdata)

§ 1 Definisjon

Med køprising i denne forskriften forstås vegprising, dvs. at trafikanter må betale for å bruke bestemte deler av vegnettet til bestemte tider.

§ 2 Formål

Formålet med køprising er trafikkregulering med sikte på å redusere lokale kø- og miljøproblemer.

§ 3 Vilkår

Køprising kan innføres i byområder der det kan dokumenteres reelle kø- og miljøproblemer og en forventet virkning av tiltaket. Arealbruk og transportsystem for det berørte området skal ses i sammenheng. Som grunnlag for innføring av køprising skal det foreligge en helhetlig plan som skal omfatte behovsvurdering med tilhørende målsetting.

Det bør i størst mulig grad foreligge gode kollektivtransportløsninger i det berørte området på det tidspunktet køprising settes i drift.

§ 4 Administrering og drift

Administrering og drift av ordningen skal utføres av et aksjeselskap. Det skal fastsettes i selskapets vedtekter at kommunene og fylkeskommunen der ordningen tas i bruk til sammen skal ha aksjemajoriteten i selskapet og rett til å velge flertallet av styrets medlemmer.

Det skal inngås en avtale mellom aksjeselskapet og Statens vegvesen for den enkelte køprisordning. Avtalen skal sikre at systemet utvikles og brukes i samsvar med forutsetningene for ordningen.

Det tekniske innkrevingssystemet skal godkjennes av Statens vegvesen. Personvernhensyn skal så langt det er mulig ivaretas ved valg av innkrevingssystem.

§ 5 Styring og rapportering

Det skal opprettes en styringsgruppe der de berørte myndigheter er representert. Styringsgruppen skal ha ansvaret for koordinering av ordningen, for å sikre best mulig måloppnåelse og gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring med økonomien.

Det skal etableres et tilpasset rapporterings- og kontrollsystem. Opplegg og rutiner for rapportering og kontroll utformes av Statens vegvesen. 

§ 6 Fordeling og bruk av inntekter               

Inntektene fra køprising skal brukes til transportformål i det berørte området. Tiltak som vil redusere behovet for bilbruk, herunder spesielt kollektivtiltak, skal prioriteres. Kostnadene til etablering og drift dekkes av inntektene.

Nettoinntektene skal fordeles mellom staten og de berørte kommuner og fylkeskommuner. Fordeling av nettoinntekter mellom og innen forvaltningsnivåene gjøres i det enkelte tilfellet på bakgrunn av de transportoppgaver som skal løses i det berørte området. Stortinget fastsetter den konkrete inntektsfordelingen både mellom forvaltningsnivåene og innen det enkelte forvaltningsnivå ved behandlingen av den enkelte proposisjon om køprising.

§ 7 Fastsettelse av takst

Takstsystemet fastsettes i forskrift av Vegdirektoratet. Takstens størrelse skal i størst mulig utstrekning reflektere de eksterne kostnadene ved lokale kø- og miljøproblemer knyttet til trafikken i området, slik at målsetningen med ordningen best mulig ivaretas.

Taksten skal evalueres i forhold til ordningens målsetting senest to år etter oppstart og deretter hvert fjerde år.

Den enkelte køprisordning skal revurderes av Stortinget etter maksimalt 10 år. Det skal vurderes hvorvidt takstnivå, organisering og inntektsfordeling er i samsvar med prosjektets formål. Ved vesentlige permanente endringer skal ordningen forelegges Stortinget på nytt.

§ 8 Betalingsplikt

Forskriftens bestemmelser om betaling gjelder for kjøretøy i medhold av forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 (kjøretøyforskriften).

Føreren av motorvognen er ansvarlig for at riktig takst blir betalt. Dersom føreren av motorvognen er en annen enn den som er registrert som eier av motorvognen, er den registrerte eieren solidarisk ansvarlig for taksten. Dersom det er registrert en gyldig avtale om bruk av elektronisk betaling på motorvognen, er også den som har inngått avtalen ansvarlig for betaling av taksten. Er motorvognen fravent eieren ved en forbrytelse er det likevel bare føreren som er ansvarlig for taksten.

§ 9 Fritak og rabattordning

Følgende motorvogner er fritatt for betaling:

a)  To- og trehjulede motorvogner som definert i kjøretøyforskriften § 2-3.

b)  Buss i rute som nyttes til kollektivtransport.

c)  Motorvogn med elektrisk fremdrift med drivstoffkode 05 i vognkortet og motorvogn med kjennetegn HY.

d)  Motorvogn hvor fører eller passasjer medbringer parkeringsbevis for forflytningshemmede, jf. forskrift 15. mars

1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede.

e)  Kjøretøy registrert på utenlandske diplomater og ambassader.

f)  Kjøretøy tilhørende NATO hovedkvarter (under Paris-protokollen) og utenlandsk registrerte militære kjøretøy under NATO SOFA.

Fritak etter første ledd bokstav a-f betinger at motorvognen er utstyrt for elektronisk betaling av køpristakst.

Ved betaling av køpristakst med elektronisk brikke eller liknende skal det gis en generell rabatt på 10 prosent.

§ 10 Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 25. oktober 2011.