Forskrift til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet (Solvens II-forskriften)

Kapittel 1. Forsikringstekniske avsetninger

§ 1. Prinsipper for beregning av forsikringstekniske avsetninger

(1) Beregningen av avsetninger for forsikringsforpliktelser skal utføres ved bruk av relevante og hensiktsmessige forsikringstekniske og statistiske metoder og skal være basert på pålitelige opplysninger og realistiske forutsetninger. Data som benyttes i beregningen skal være fullstendige, nøyaktige og hensiktsmessige.

§ 2. Unntak fra separat verdivurdering av forsikringsforpliktelser

(1) Beste estimat på verdien av forsikringsforetakets forsikringsforpliktelser og risikomarginen skal vurderes separat, med mindre kontantstrømmene relatert til de aktuelle forpliktelsene kan gjenskapes (replikeres) på en pålitelig måte ved å benytte finansielle instrumenter med pålitelige og observerbare markedsverdier.   

§ 3. Rentekurve

(1) Ved verdivurderingen av forsikringsforpliktelsene skal forsikringsforetak benytte de risikofrie rentekurvene som til enhver tid er offentliggjort av Finanstilsynet.

(2) Foretaket kan benytte rentekurver med volatilitetsjustering, med mindre annet er fastsatt av Finanstilsynet.

(3) Finanstilsynet kan tillate at rentekurven tilpasses renten på en portefølje bestående av obligasjoner og andre aktiva med lignende kontantstrømegenskaper som er direkte knyttet til forpliktelsene (matching-justering).  

§ 4. Sammenligning med foretakets erfaringer

(1) Forsikringsforetaket skal regelmessig sammenligne de forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av beste estimat med egne erfaringer.

(2) Hvis sammenligningen i henhold til første ledd viser systematiske avvik, skal foretaket foreta nødvendige justeringer i de forsikringstekniske metodene som benyttes og/eller de forutsetningene som er lagt til grunn.

Kapittel 2. Ansvarlig kapital

§ 5. Deltakerinteresser i andre finansforetak mv.

(1) Forsikringsforetakets basiskapital skal reduseres i samsvar med regler i forskrift fastsatt av Finanstilsynet hvis foretaket har deltakerinteresser som definert i § 38 tredje og femte ledd, i verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond, låneformidlingsforetak og finansforetak som ikke er forsikringsforetak eller pensjonsforetak. Bestemmelsen i første punktum gjelder tilsvarende for fordringer i form av annen ansvarlig kapital som forsikringsforetaket har på slike foretak.

§ 6. Inndeling av foretakets ansvarlige kapital

(1) Forsikringsforetakets ansvarlige kapital skal inndeles i tre kapitalgrupper etter følgende kriterier:

1. Kapitalen kan benyttes til eller innbetales etter påkrav for å dekke ethvert tap til enhver tid.
2. Kapitalen kan ved avvikling benyttes til å dekke tap og skal ikke tilbakebetales før alle andre krav er dekket, herunder krav som følger av forsikrings- og gjenforsikringsavtaler.

(2) Ved inndelingen skal det tas hensyn til varighet og løpetid, vilkår om og insentiver til tilbakekjøp, og påheftede kostnader og rettigheter.

(3) Basiskapital som tilfredsstiller kriteriene i første ledd bokstav a og b inngår i kapitalgruppe 1.

(4) Basiskapital som tilfredsstiller kriteriet i første ledd bokstav b og supplerende kapital som tilfredsstiller kriteriene i første ledd bokstav a og b, inngår i kapitalgruppe 2.

(5) Basiskapital og supplerende kapital som ikke omfattes av tredje eller fjerde ledd, inngår i kapitalgruppe 3.

(6) Andre beløp i den ansvarlige kapitalen som ikke omfattes av kapitalposter i kapitalgruppe 1, 2 eller 3, skal godkjennes av Finanstilsynet etter nærmere regler fastsatt i forskrift av Finanstilsynet.

Kapittel 3. Solvenskapitalkrav

§ 7. Beregningshyppighet

(1) Forsikringsforetaket skal beregne solvenskapitalkravet minst en gang i året og rapportere resultatet av beregningen til Finanstilsynet.

(2) Hvis foretakets risikoprofil avviker vesentlig fra de forutsetninger som ligger til grunn for sist innrapporterte solvenskapitalkrav, skal foretaket straks beregne solvenskapitalkravet på nytt og rapportere dette til Finanstilsynet.

§ 8. Standardmetode for beregning av solvenskapitalkravet

(1) Solvenskapitalkravet etter standardmetoden skal utgjøre summen av

1. kapitalkravene for skadeforsikringsrisiko, livsforsikringsrisiko, helseforsikringsrisiko, markedsrisiko og motpartsrisiko,
2. kapitalkravet for risikoen knyttet til immaterielle eiendeler,
3. kapitalkravet for operasjonell risiko og
4. justeringen for den tapsabsorberende evnen til forsikringstekniske avsetninger, herunder fremtidig overskuddstildeling, og utsatt skatt.

(2) Kapitalkravene som nevnt i første ledd bokstav a skal summeres ved å anvende korrelasjonsmatrisen i vedlegg 1 til forskriften.

(3) Finanstilsynet kan tillate at enkelte av parametere i standardmetoden erstattes med parametere som er spesifikke for det berørte forsikringsforetaket ved beregning av risikomodulene for forsikringsrisiko. Foretaksspesifikke data som benyttes ved fastsettelsen av slike parametere, skal være fullstendige, nøyaktige og hensiktsmessige.

(4) Finanstilsynet kan tillate at livsforsikringsforetak anvender en durasjonsbasert undermodul for aksjerisiko.

§ 9. Forenklede beregninger av solvenskapitalkravet etter standardmetoden

(1) Forsikringsforetaket kan benytte en forenklet beregning for deler av solvenskapitalkravet når det er forsvarlig ut fra arten, omfanget og kompleksiteten til risikoene foretaket står overfor, og det er uforholdsmessig å kreve full beregning. De nærmere vilkår for bruk av forenklede beregninger følger av regler i forskrift fastsatt av Finanstilsynet.

§ 10. Interne modeller for beregning av solvenskapitalkravet

(1) Et forsikringsforetak kan etter tillatelse fra Finanstilsynet beregne hele eller deler av solvenskapitalkravet etter interne modeller.

(2) Tillatelse til bruk av interne modeller kan gis foretak som oppfyller kravene i §§ 15 til 20 og nærmere regler i forskrift fastsatt av Finanstilsynet, og som har et tilfredsstillende system for å identifisere, måle, overvåke og styre risiko. Finanstilsynet skal avgjøre søknaden innen seks måneder etter at en fullstendig søknad er mottatt.

(3) Et foretak som har fått tillatelse til å bruke en intern modell, kan ikke gå over til helt eller delvis å benytte standardmetoden uten samtykke fra Finanstilsynet.

(4) Finanstilsynet kan tillate at foretak med morselskap i annen EØS-stat benytter en intern modell godkjent av denne statens tilsynsmyndighet.

§ 11. Tilleggskrav for bruk av en partiell intern modell

(1) Tillatelse til bruk av intern modell for å beregne deler av solvenskapitalkravet (partiell intern modell) forutsetter at forsikringsforetaket

1. begrunner det begrensede anvendelsesområde for den interne modellen,
2. godtgjør at solvenskapitalkravet som følger av den interne modellen reflekterer foretakets risikoprofil og prinsippene i finansforetaksloven § 14-10 på en bedre måte enn standardmetoden, og
3. godtgjør at den interne modellen er utformet slik at den kan kombineres med standardmetoden for beregning av det samlede solvenskapitalkravet.

(2) Finanstilsynet kan kreve at en intern modell som bare omfatter visse undermoduler av en bestemt risikomodul eller enkelte forretningsområder, utvides slik at modellen dekker den overveiende del av den aktuelle risikomodulen.

§ 12. Styrets ansvar

(1) Styret i forsikringsforetaket skal godkjenne søknad om bruk av en intern modell og søknad om eventuelle påfølgende større endringer i modellen.

(2) Styret skal sørge for at foretaket har systemer som sikrer at modellen til enhver tid fungerer i henhold til kravene og reflekterer foretakets risikoprofil på en hensiktsmessig måte.

§ 13. Endringer i en intern modell

(1) Forsikringsforetaket kan ikke endre den interne modellen på annen måte enn fastsatt i retningslinjer som er godkjent av Finanstilsynet.

(2) Retningslinjene skal spesifisere hvilke endringer som anses vesentlige. Slike endringer skal godkjennes av Finanstilsynet.

§ 14. Manglende oppfyllelse av krav til en intern modell

(1) Et forsikringsforetak som ikke lenger oppfyller kravene til en intern modell som fastsatt i §§ 15 til 20, skal umiddelbart gi melding til Finanstilsynet. I meldingen skal det redegjøres for hvordan kravene vil oppfylles og hvilke konsekvenser manglende oppfyllelse av kravene kan ha. Hvis foretaket ikke oppfyller kravene i løpet av rimelig tid, kan Finanstilsynet kreve at foretaket beregner solvenskapitalkravet etter standardmetoden.

§ 15. Bruk av en intern modell (anvendelseskrav)

(1) En intern modell skal utgjøre en sentral del av forsikringsforetakets system for risikostyring og internkontroll. Modellen skal benyttes i foretakets prosesser for vurdering og allokering av kapital og i foretakets egenvurdering av risiko og solvens.

§ 16. Utformingen av en intern modell

(1) En intern modell skal utformes slik at den tilfredsstiller følgende krav:

1. Modellen skal baseres på hensiktsmessige forsikringstekniske og statistiske metoder, realistiske forutsetninger og pålitelige data og annen informasjon.
2. Dataene skal oppdateres minst årlig.
3. Modellen skal dekke alle relevante risikoer slik at den kan anvendes i samsvar med § 15.
4. Modellen skal reflektere risikoer knyttet til vesentlige finansielle garantier og avtalefestede opsjoner samt ta hensyn til forventede utbetalinger til forsikringstakere og andre forsikrede.
5. Modellen kan hensynta diversifiseringseffekter hvis de er målt på en tilfredsstillende måte.
6. Ved bruk av risikoreduserende teknikker skal modellen gjenspeile kredittrisiko og andre risikoer på en hensiktsmessig måte.
7. Modellen kan bare ta hensyn til handlingsregler fastsatt av foretakets ledelse (fremtidige ledelseshandlinger) hvis det er sannsynlig at de blir iverksatt og modellen tar høyde for tiden det tar å gjennomføre handlingene.

§ 17. Kalibrering av en intern modell

(1) Forsikringsforetaket kan benytte en annen tidshorisont eller et annet risikomål ved beregning av solvenskapitalkravet etter en intern modell hvis beregningen gir samme grad av sikkerhet som beregning av solvenskapitalkravet etter finansforetaksloven § 14-10 annet ledd.

(2) Hvis det ikke er mulig å utlede solvenskapitalkravet direkte fra den interne modellen, kan Finanstilsynet tillate bruk av tilnærmede verdier (approksimasjoner) hvis foretaket godtgjør at kravet i første ledd er oppfylt.

(3) Foretaket skal anvende den interne modellen på relevante referanseporteføljer og bruke forutsetninger basert på eksterne data der Finanstilsynet krever dette som ledd i vurderingen av modellen.

(4) Hvis foretaket benytter rentekurve med volatilitetsjustering, skal den interne modellen ikke omfatte risiko for tap som følge av endringer i volatilitetsjusteringen.

§ 18. Resultatanalyse ved bruk av en intern modell

(1) Forsikringsforetaket skal minst årlig foreta en resultatanalyse og påvise årsakene og kildene til overskudd og tap for hvert hovedforretningsområde.

§ 19. Etterprøving (validering) av en intern modell

(1) Forsikringsforetaket skal regelmessig og minst årlig validere modellen. Valideringen skal omfatte forutsetningene som ligger til grunn for modellen og parameterne som benyttes. Modellresultater skal sammenlignes med foretakets erfaringer for å undersøke modellens prediksjonsevne. Det skal undersøkes om det beregnede kapitalkravet er tilstrekkelig til å dekke risikoen i virksomheten.

(2) Modellen skal valideres på hele det relevante datagrunnlaget og på nye data samlet inn siden forrige validering. Valideringen skal omfatte en vurdering av datagrunnlaget. Statistiske metoder skal benyttes i valideringen.

(3) Analyser av modellens stabilitet og sensitivitetsanalyser skal vise hvordan modellen påvirkes av endringer i de underliggende forutsetningene.

(4) Valideringsresultatene skal rapporteres til styret.

§ 20. Dokumentasjon av en intern modell

(1) Forsikringsforetaket skal dokumentere den interne modellens utforming, herunder teoretisk, metodisk og empirisk grunnlag, forutsetninger og begrensninger samt at foretaket etterlever kravene som følger av denne forskrift §§ 15 til 19.

Kapittel 4. Minstekapitalkrav

§ 21. Beregning av minstekapitalkravet

(1) Minstekapitalkravet skal beregnes ved en funksjon av en eller flere av følgende variabler: forsikringstekniske avsetninger, forfalte premier, udekket risiko, utsatt skatt og administrative kostnader. Det skal fastsettes separate funksjoner for livsforsikringsforpliktelser og skadeforsikringsforpliktelser.

(2) Forsikringsforetaket skal beregne minstekapitalkravet minst én gang hvert kvartal og rapportere resultatet til Finanstilsynet.

§ 22. Beregning av minstekapitalkrav for livsforsikringsforetak som tilbyr skadeforsikring

(1) Livsforsikringsforetak som i medhold av finansforetaksloven § 2-13 første ledd tilbyr ulykkes- eller sykdomsforsikringer, skal i samsvar med nærmere regler i forskrift fastsatt av Finanstilsynet beregne separate minstekapitalkrav for henholdsvis livsforsikringsvirksomheten og skadeforsikringsvirksomheten som om foretaket bare tilbød forsikringer innenfor vedkommende virksomhetsområde.

Kapittel 5. Kapitalforvaltning

§ 23. Derivater

(1) Derivater kan kun anvendes for å redusere risikoen i forsikringsforetakets eiendeler eller for å effektivisere forvaltningen av disse.

Kapittel 6. Systemet for risikostyring og internkontroll

§ 24. Systemet for risikostyring

(1) Forsikringsforetakets system for risikostyring etter finansforetaksloven § 13-5 første ledd skal omfatte de risikoer som inngår i beregningen av solvenskapitalkravet, samt eventuelle andre relevante risikoer.

(2) Systemet for risikostyring skal minst omfatte

1. tegning av forsikringer,
2. fastsettelse av forsikringstekniske avsetninger,
3. balansestyring,
4. investeringer, herunder derivater og tilsvarende (bindende) avtaler,
5. styring av likviditets- og konsentrasjonsrisiko,
6. styring av operasjonell risiko og
7. gjenforsikring og andre risikoreduserende teknikker.

§ 25. Risikostyring ved bruk av justeringer i rentekurven

(1) Forsikringsforetaket skal vurdere hvor sensitive de forsikringstekniske avsetningene og den tellende ansvarlige kapitalen er for valget av forutsetningene som ligger til grunn for

1. ekstrapoleringen av rentekurven,
2. volatilitetsjusteringen og
3. matching-justeringen, herunder endringer i sammensetningen av den tilordnede porteføljen av eiendeler.

(2) I tilfeller som nevnt i første ledd bokstav b og c skal foretaket også vurdere mulige virkninger av førtidig salg av eiendeler.

(3) Foretaket skal utarbeide en likviditetsplan for kontantstrømmer som er gjenstand for volatilitets- eller matching-justering og jevnlig vurdere virkningen av at slik justering bortfaller. Hvis virkningen er at solvenskapitalkravet ikke lenger er oppfylt, skal foretaket vurdere tiltak som kan iverksettes for å øke den ansvarlige kapitalen eller redusere risikoprofilen slik at solvenskapitalkravet oppfylles. Vurderingen skal sendes Finanstilsynet.

(4) Foretak som benytter volatilitetsjustering skal ha skriftlige retningslinjer som omfatter kriteriene for anvendelse av slik justering.

§ 26. Egenvurdering av risiko og solvens

(1) I vurderingen i henhold til finansforetaksloven § 13-6 sjette ledd, skal forsikringsforetaket gjøre rede for metoder og prosesser foretaket benytter for å påvise og vurdere risikoer.

(2) Hvis foretaket anvender volatilitets- eller matching-justering eller overgangsbestemmelse for forsikringstekniske avsetninger, skal egenvurderingen også omfatte en vurdering av hvordan kravene ville ha vært oppfylt uten slike tilpasninger.

(3) Egenvurderingen skal gjennomføres umiddelbart ved vesentlige endringer i foretakets risikoprofil.

§ 27. Risikostyringsfunksjonen

(1) Hvis forsikringsforetaket benytter en intern modell for beregning av kapitalkravet, skal den uavhengige kontrollfunksjonen med ansvar for risikostyring (risikostyringsfunksjonen) ha ansvar for

1. utforming og bruk av modellen,
2. uavhengig testing og etterprøving av modellen,
3. dokumentasjon av modellen og av eventuelle påfølgende endringer av denne,
4. analyser av modellen og utarbeidelse av resultatrapportering, og
5. rapportering til styret og ledelsen om modellens funksjon, forslag til forbedringer og om status for eventuelle utbedringer.

§ 28. Aktuarfunksjonen

(1) Den uavhengige kontrollfunksjonen med ansvar for aktuarfaglige oppgaver (aktuarfunksjonen) skal utføres av personer som har kunnskap om forsikringsteknisk og finansiell matematikk på et nivå som står i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten av risikoene i virksomheten og som kan godtgjøre at de har relevant erfaring med gjeldende faglige standarder.

(2) Aktuarfunksjonen skal

1. samordne beregningen av forsikringstekniske avsetninger,
2. sikre at metoder, modeller og forutsetninger i beregningen av forsikringstekniske avsetninger er hensiktsmessige,
3. vurdere om dataene som benyttes i beregningen av forsikringstekniske avsetninger er tilstrekkelige og av nødvendig kvalitet,
4. sammenlikne beste estimat mot foretakets erfaringer,
5. informere styret og ledelsen om hvorvidt beregningen av forsikringstekniske avsetninger er pålitelige og tilstrekkelige,
6. etterprøve forenklede beregninger av beste estimat som er basert på tilnærmede verdier (approksimasjoner) og individuelle vurderinger av meldte skadetilfeller (saksavsetninger).
7. uttale seg om foretakets retningslinjer for tegning av forsikringer,
8. uttale seg om foretakets gjenforsikringsordninger er tilstrekkelige, og
9. bidra til effektiv gjennomføring av risikostyringssystemet, særlig med hensyn til risikomodelleringen som danner grunnlaget for beregningen av solvenskapitalkravet og egenvurderingen av foretakets kapitalbehov.

§ 29. Melding om brudd på kravene til egnethet

(1) Forsikringsforetak skal gi særskilt melding til Finanstilsynet i tilfeller der personer som nevnt i finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd er skiftet ut fordi de ikke lenger oppfyller kravene til egnethet i loven § 3-5.

Kapittel 7. Kapitalkravstillegg

§ 30. Kapitalkravstillegg

(1) Hvis forsikringsforetak anvender volatilitets- eller matching-justering eller benytter overgangsbestemmelse for forsikringstekniske avsetninger, kan Finanstilsynet pålegge foretaket å ha høyere ansvarlig kapital dersom foretakets risikoprofil avviker vesentlig fra forutsetningene lagt til grunn for forannevnte justeringer eller overgangsbestemmelse.

(2) Solvenskapitalkravene som anvendes i beregningen av risikomarginen, skal ikke omfatte kapitalkravstillegg som er pålagt med hjemmel i finansforetaksloven § 14-13 tredje ledd bokstav c.

Kapittel 8. Forsikringsforetak med svekket finansiell stilling

§ 31. Plan ved manglende oppfyllelse av kapitalkravene

(1) Ved manglende oppfyllelse av solvenskapitalkravet eller minstekapitalkravet skal forsikringsforetaket uten ugrunnet opphold legge frem en gjenopprettingsplan. Planen skal godkjennes av Finanstilsynet.

(2) Planen skal være realistisk og minst inneholde følgende opplysninger:

1. anslag over administrasjonskostnader, herunder løpende generelle kostnader og provisjoner,
2. anslag over inntekter og utgifter for direkte forsikringsvirksomhet samt mottatt og avgitt gjenforsikring,
3. prognose for balansen,
4. anslag over de økonomiske midlene som skal dekke forsikringstekniske avsetninger, solvenskapitalkrav og minstekapitalkrav, og
5. det samlede gjenforsikringsprogrammet.

§ 32. Dispensasjon fra solvenskapitalkravet

(1) Forsikringsforetak kan gis dispensasjon fra solvenskapitalkravet i inntil seks måneder når dette er nødvendig for å gjenopprette solvenssituasjonen. Finanstilsynet kan forlenge dispensasjonen i inntil tre måneder eller i særskilte tilfeller gi lengre frist for å oppfylle solvenskapitalkravet.

Kapittel 9. Informasjon til markedet

§ 33. Forsikringsforetakets årlige rapport om solvens og finansiell stilling, systemer og rutiner for offentliggjøring mv.

(1) Forsikringsforetaket kan i sin årlige offentlige rapport om solvens og finansiell stilling henvise til opplysninger som er offentliggjort i henhold til lov eller forskrift.

(2) Foretaket skal ha systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av informasjonsplikten etter finansforetaksloven § 14-12. Foretaket skal i tillegg ha retningslinjer som skal bidra til å sikre at informasjon som offentliggjøres er hensiktsmessig.

(3) Rapporten om foretakets solvens og finansielle stilling skal godkjennes av styret før den offentliggjøres.

§ 34. Unntak fra kravet til offentliggjøring av informasjon

(1) Finanstilsynet kan gjøre unntak fra kravet i finansforetaksloven § 14-12 om offentliggjøring av informasjon for enkelte opplysninger hvis

1. offentliggjøring vil gi foretakets konkurrenter betydelige og urimelige konkurransefortrinn, eller
2. opplysningene er underlagt taushetsplikt.

(2) Hvis foretaket gis tillatelse til ikke å offentliggjøre visse opplysninger, skal foretaket avgi en begrunnet erklæring om dette i sin rapport om solvens og finansiell stilling.

(3) Første ledd gjelder ikke for opplysninger om foretakets kapitalforhold.

Kapittel 10. Rapportering til Finanstilsynet

§ 35. Systemer og rutiner for rapportering til Finanstilsynet

(1) Forsikringsforetaket skal ha systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av foretakets rapporteringsforpliktelser til Finanstilsynet. Foretaket skal i tillegg ha styregodkjente retningslinjer som skal bidra til å sikre at informasjon som oversendes Finanstilsynet til enhver tid er hensiktsmessig.

§ 36. Begrensninger i rapporteringsfrekvens

(1) Finanstilsynet kan gjøre unntak fra kravet om kvartalsvis rapportering for forsikringsforetak hvis

1. innrapporteringen av opplysningene vil være uforholdsmessig sett i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten av de risikoer som knytter seg til foretakets eller gruppens virksomhet, og
2. opplysningene oversendes Finanstilsynet minst årlig.

§ 37. Unntak fra rapporteringskrav

(1) Finanstilsynet kan gjøre unntak fra kravene i den regelmessige tilsynsrapporteringen eller gjøre helt unntak fra krav om å sende inn detaljerte oppgaver (post-for-post-rapportering) hvis

1. rapporteringen av opplysningene vil være uforholdsmessig sett i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten av de risikoer som knytter seg til virksomheten,
2. rapporteringen av de aktuelle opplysningene ikke er nødvendig for et effektivt tilsyn med foretaket,
3. unntaket ikke undergraver stabiliteten av de berørte finansielle systemer i EØS, og
4. foretaket kan fremlegge opplysningene på forespørsel.

Kapittel 11. Forsikringsgrupper

§ 38. Virkeområde

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder

1. forsikringsforetak som er morselskap til eller har deltakerinteresser i eller er underlagt felles ledelse med minst ett annet forsikringsforetak, og
2. forsikringsforetak der morselskapet er et holdingforetak i finanskonsern i EØS.

(2) Finanstilsynet kan bestemme at regler i dette kapittelet også skal gjelde forsikrings-foretak der morselskapet er et holdingforetak i finanskonsern eller et forsikringsforetak utenfor EØS og for morselskap som nevnt i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c.

(3) Som deltakerinteresser regnes foretak som har direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmene eller kapitalen i et annet foretak.

(4) Finanstilsynet kan beslutte at foretak som anses å utøve dominerende innflytelse over et annet foretak på annen måte enn gjennom eierandeler, skal anses som morselskap.

(5) Finanstilsynet kan beslutte at foretak som gjennom stemmeretter eller kapital anses å utøve vesentlig innflytelse over et annet foretak, skal anses å ha deltakerinteresser selv om eierandelen er lavere enn 20 prosent.

§ 39. Unntak fra virkeområdet

(1) Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke foretak som nevnt i § 38 første ledd som selv er datterforetak til et annet forsikringsforetak eller annet holdingforetak i finanskonsern med hovedkontor i en EØS-stat.

(2) Finanstilsynet kan bestemme at reglene i dette kapittel ikke får anvendelse for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie forsikringsforetak også eier annet finansforetak, hvis holdingforetaket er underlagt tilsvarende regler på gruppenivå.

(3) Finanstilsynet kan bestemme at et foretak ikke skal omfattes av gruppetilsynet når

1. foretaket har forretningskontor i en tredjestat der det foreligger rettslige hindringer for overføring av nødvendige opplysninger,
2. foretaket har ubetydelig interesse med hensyn til formålene med gruppetilsynet, eller
3. innlemmingen av foretaket ville være uhensiktsmessig eller villedende med hensyn til formålene for gruppetilsyn.

§ 40. Tilsyn med undergruppe

(1) Finanstilsynet kan beslutte at bestemmelsene om

1. gruppesolvens,
2. risikokonsentrasjon og gruppeinterne transaksjoner og
3. risikostyring og internkontroll

helt eller delvis også skal få anvendelse for forsikringsforetak som selv er datterforetak til et annet forsikringsforetak eller annet holdingforetak i finanskonsern med hovedkontor i annen stat i EØS.

(2) Finanstilsynet kan bestemme at beregning av gruppesolvens skal foretas etter en metode og ved bruk av en intern modell som er godkjent i annen EØS-stat.

§ 41. Gruppesolvens

(1) Ved beregningen av gruppesolvens skal holdingforetak som omtalt i § 38 første ledd bokstav b, anses som et forsikringsforetak.

(2) Bestemmelsene gitt i eller i medhold av finansforetaksloven § 14-8 første ledd og §§ 14-9, 14-10 og 14-14 første ledd skal oppfylles på gruppenivå.

§ 42. Konsolideringsregler mv.

(1) Gruppesolvensen skal beregnes i samsvar med finansforetaksloven § 18-2 og prinsippene i annet ledd samt §§ 43 til 47. Hvis regnskapsmessig konsolidering ikke anses hensiktsmessig, kan Finanstilsynet bestemme at gruppesolvensen helt eller delvis skal beregnes etter en alternativ metode.

(2) Finanstilsynet kan fastsette prosentandelen som skal inngå ved konsolidering for foretak med felles ledelse og for foretak som er omfattet av gruppetilsyn etter § 38 fjerde og femte ledd.

§ 43. Eliminering av intern finansiering av ansvarlig kapital

(1) Verdien av eiendeler i et foretak innenfor en gruppe som representerer finansiering av tellende ansvarlig kapital i et forsikringsforetak i gruppen, skal trekkes fra ved beregning av gruppesolvens.

§ 44. Overførbarhet av ansvarlig kapital

(1) Ansvarlig kapital i et tilknyttet foretak som etter Finanstilsynets vurdering ikke kan gjøres tilgjengelig for å dekke solvenskapitalkravet på gruppenivå, kan bare inngå i beregningen av gruppesolvens i den utstrekning kapitalen kan dekke solvenskapitalkravet i det tilknyttede forsikringsforetaket.

(2) Tegnede, men ikke innbetalte, kapitalandeler som dekker solvenskapitalkravet i et tilknyttet forsikringsforetak, kan inngå i beregningen av gruppesolvens med mindre de utgjør mulige forpliktelser for et annet forsikringsforetak i gruppen.

§ 45. Bruk av beregningsmetoder

(1) Gruppesolvensen skal omfatte alle foretak som inngår i en gruppe. Mellomliggende holdingforetak skal i denne sammenheng anses som forsikringsforetak slik at reglene gitt i eller i medhold av finansforetaksloven §§ 14-8 første ledd, 14-9 og 14-10 får tilsvarende anvendelse for det mellomliggende holdingforetaket.

(2) Hvis et tilknyttet forsikringsforetak har sitt hovedkontor i annen EØS-stat, skal beregningen ta hensyn til solvenskapitalkravet og den tellende ansvarlige kapitalen som er fastsatt i denne staten med mindre annet er fastsatt av Finanstilsynet.

(3) Hvis et tilknyttet forsikringsforetak har sitt hovedkontor i stat utenfor EØS, skal reglene i første ledd gjelde med mindre annet er fastsatt av Finanstilsynet.

(4) Hvis et tilknyttet foretak er verdipapirforetak eller finansforetak som ikke er forsikringsforetak eller pensjonsforetak skal gruppesolvensen beregnes etter metode 1 eller metode 2 i Anneks I til direktiv 2002/87/EF (konglomeratdirektivet), med mindre Finanstilsynet beslutter at det skal gjøres fradrag for verdien av deltakerinteressen i den ansvarlige kapitalen for gruppen.

(5) Hvis det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon om foretak som skal inkluderes i beregningen av gruppesolvens, skal den balanseførte verdien av investeringen trekkes fra i den ansvarlige kapitalen som kan inngå i gruppesolvensen. Urealiserte gevinster tilknyttet slik investering skal ikke inngå i ansvarlig kapital.

§ 46. Metode for beregning av gruppesolvens

(1) Solvenskapitalkravet på gruppenivå basert på konsoliderte data skal beregnes etter standardmetoden eller en godkjent intern modell for gruppen.

(2) Gruppens konsoliderte solvenskapitalkrav skal minst beløpe seg til summen av den forholdsmessige andelen av minstekapitalkravet for foretak som inngår i gruppen.

(3) Minstekravet i henhold til annet ledd skal dekkes av ansvarlig kapital fra kapitalgruppe 1 og 2. Prinsippene i §§ 42 til 45 får tilsvarende anvendelse. Reglene i finansforetaksloven § 14-14 første ledd gjelder tilsvarende.

§ 47. Kapitalkravstillegg på gruppenivå

(1) Hvis gruppens konsoliderte solvenskapitalkrav ikke gir et tilfredsstillende bilde av gruppens risikoprofil, kan Finanstilsynet pålegge kapitalkravstillegg i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av finansforetaksloven § 14-13 tredje ledd.

§ 48. Tilsyn med grupper som har sentralisert risikostyring

(1) Forsikringsforetak som er datterforetak av et annet forsikringsforetak, kan underlegges særskilt gruppetilsyn etter EØS-regler som svarer til artikkel 238 og 239 i direktiv 2009/138/EF hvis følgende vilkår er oppfylt:

1. Systemet for risikostyring og internkontroll i morselskapet dekker virksomheten i datterforetaket og morselskapet anses å utøve forsvarlig virksomhetsstyring i datterforetaket.
2. Morselskapet har fått tillatelse til å rapportere egenvurderingen av risiko og solvens samlet.
3. Morselskapet har fått tillatelse til å utferdige én rapport om solvens og finansiell stilling.

(2) Søknad skal sendes tilsynsmyndigheten for datterforetaket. Finanstilsynet skal behandle søknader fra morselskap med datterforetak som er hjemmehørende i Norge og fremlegge denne for Finansdepartementet for endelig avgjørelse.

§ 49. Rapportering om risikokonsentrasjon og transaksjoner innenfor en gruppe

(1) Forsikringsforetak som nevnt i § 38 første ledd skal minst årlig avgi en rapport til Finanstilsynet om enhver signifikant risikokonsentrasjon på gruppenivå samt alle signifikante transaksjoner mellom forsikringsforetak i gruppen og transaksjoner som er gjennomført med en fysisk person med nære forbindelser til gruppen. Særlig signifikante transaksjoner skal meldes uten ugrunnet opphold.

(2) Finanstilsynet kan bestemme hvilke typer risikoer og hvilke typer transaksjoner en bestemt gruppe under enhver omstendighet skal rapportere, herunder unnta foretak fra rapporteringsplikt etter første ledd.

§ 50. Risikostyring og internkontroll på gruppenivå

(1) Bestemmelser gitt i eller i medhold av finansforetaksloven §§ 13-5 til 13-8 skal oppfylles på gruppenivå.

(2) Finanstilsynet kan tillate at egenvurderingen av risiko og solvens på gruppenivå samordnes med vurderingen i et datterforetak i gruppen og rapporteres i ett felles dokument som inneholder alle vurderinger. Tillatelse til å sende en felles egenvurdering medfører ingen lempinger i det enkelte forsikringsforetaks plikt til å sikre at kravene til egenvurdering er oppfylt.

§ 51. Rapportering til markedet

(1) Bestemmelsene gitt i eller i medhold av finansforetaksloven § 14-12 skal oppfylles på gruppenivå.

(2) Finanstilsynet kan tillate at det utarbeides en samlet rapport som skal inneholde opplysninger om gruppens solvens og finansielle stilling samt opplysninger om ethvert datterforetak i gruppen, som skal identifiseres individuelt.

(3) Hvis en samlet rapport som nevnt i annet ledd ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger om et datterforetak og utelatelsen anses som vesentlig, kan Finanstilsynet kreve at datterforetaket offentliggjør de nødvendige tilleggsopplysninger.

§ 52. Offentliggjøring av gruppestruktur

(1) Foretak som nevnt i § 38 første ledd skal årlig offentliggjøre den juridiske foretaksstrukturen samt ledelses- og organisasjonsstrukturen, herunder en beskrivelse av alle datterforetak, vesentlige tilknyttede virksomheter og betydelige underavdelinger i gruppen.

Kapittel 12. Gjennomføring av kommisjonsforordning

§ 53. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) 2015/35

(1) Finanstilsynet kan fastsette forskrift som tilsvarer reglene i kommisjonsforordning (EU) 2015/35 av 10. oktober 2014 om supplerende regler til direktiv 2009/138/EF (Solvens II-direktivet), med nødvendige tilpasninger.

Kapittel 13. Ikrafttreden, overgangsbestemmelser mv.

§ 54. Ikrafttreden

(1) Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

(2) Finanstilsynet kan fra dato for fastsettelsen av forskriften her fatte vedtak om godkjenning av

1. supplerende kapital, jf. finansforetaksloven § 14-9 annet ledd og nærmere regler i forskrift fastsatt av Finanstilsynet,
2. klassifisering av kapitalposter etter § 6 sjette ledd,
3. bruk av foretaksspesifikke parametere etter § 8 tredje ledd,
4. bruk av full eller partiell intern modell etter § 10 første ledd og § 11 første ledd,
5. spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko, jf. finansforetaksloven § 2-12 fjerde ledd og nærmere regler i forskrift fastsatt av Finanstilsynet, og
6. bruk av overgangsbestemmelsen for forsikringstekniske avsetninger i § 56.

(3) Finanstilsynet kan fra dato for fastsettelse av forskriften her fatte vedtak om anvendelsen av reglene om forsikringsgrupper, jf. §§ 38 og 39.

§ 55. Unntak for forsikringsforetak under avvikling

(1) Finanstilsynet kan unnta forsikringsforetak som ikke inngår nye forsikringsavtaler etter 1. januar 2016, fra reglene gitt i eller i medhold av finansforetaksloven §§ 13-5 annet ledd, 13-6 sjette ledd, 13-8 og 14-7 til 14-12.

(2) Unntak kan ikke gis til foretak som er del av en gruppe, med mindre alle foretak i gruppen er under avvikling.

§ 56. Forsikringstekniske avsetninger

(1) Finanstilsynet kan godkjenne at livsforsikringsforetak frem til og med 31. desember 2031 reduserer verdien av forsikringstekniske avsetninger etter finansforetaksloven § 14-8. Reduksjonen skal tilsvare en andel av differansen mellom

1. forsikringstekniske avsetninger for livsforsikringsvirksomheten beregnet etter reglene i finansforetaksloven § 14-8 med forskrifter, etter fradrag for beløp som kan innkreves i henhold til gjenforsikringsavtaler og fra spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko, og
2. summen av premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond beregnet etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 3 med forskrifter,

for de tilfeller der beløpet nevnt i bokstav a er større enn beløpet nevnt i bokstav b.

(2) Differansen i første ledd kan beregnes for likeartede risikogrupper.

(3) Den maksimale reduksjonen etter første ledd skal avtrappes lineært ved begynnelsen av hvert år, fra 100 prosent 1. januar 2016 til 0 prosent 1. januar 2032.

(4) Reduksjonen i første ledd skal ikke være større enn at livsforsikringsforetakets forsikringstekniske avsetninger minst tilsvarer det laveste av beløpet nevnt i første ledd bokstav a og beløpet nevnt i første ledd bokstav b.

(5) Beløpet i første ledd bokstav a skal beregnes med en volatilitetsjustering, hvis forsikringsforetaket benytter en slik justering.

(6) Differansen i første ledd skal beregnes på nytt ved utgangen av hvert år. Finanstilsynet kan etter søknad eller ved pålegg fastsette hyppigere beregning.

(7) Hvis forsikringsforetaket ikke oppfyller solvenskapitalkravet uten bruk av overgangsbestemmelsen, skal det umiddelbart informere Finanstilsynet om dette og oversende en plan over tiltak for å sikre at solvenskapitalkravet oppfylles innen 1. januar 2032. Foretaket skal årlig oversende en rapport til Finanstilsynet med beskrivelse av gjennomførte tiltak og fremdrift med hensyn til å oppfylle solvenskapitalkravet innen 1. januar 2032.

(8) Finanstilsynet skal trekke tilbake tillatelsen til å benytte overgangsbestemmelsen hvis den fremlagte rapporten viser at det er urealistisk at foretaket vil oppfylle solvenskapitalkravet ved utgangen av overgangsperioden.

§ 57. Ansvarlig kapital

(1) Ansvarlige lån uten fastsatt løpetid skal inngå i kapitalgruppe 1 frem til og med 31. desember 2025, hvis de er godkjent som tilleggskapital til dekning av inntil 50 prosent av det laveste av solvensmarginkravet og solvensmarginkapitalen ved utgangen av 2015.

(2) Ansvarlige lån med fastsatt løpetid skal inngå i kapitalgruppe 2 frem til og med 31. desember 2025, hvis de er godkjent som tilleggskapital til dekning av inntil 25 prosent av det laveste av solvensmarginkravet og solvensmarginkapitalen ved utgangen av 2015.

§ 58. Solvenskapitalkravet etter standardmetoden

(1) I 2016 og 2017 skal det ikke beregnes solvenskapitalkrav etter standardmetoden for kredittmarginrisiko og konsentrasjonsrisiko for eksponeringer mot stater eller sentralbanker i EØS, hvis disse er denominert i valutaen til en annen EØS-stat. I 2018 skal solvenskapitalkravet for slike eksponeringer beregnes ved å redusere standardparameterne for beregning av kredittmarginrisiko og konsentrasjonsrisiko med 80 prosent. I 2019 skal solvenskapitalkravet for slike eksponeringer beregnes ved å redusere standardparameterne for beregning av kredittmarginrisiko og konsentrasjonsrisiko med 50 prosent.

(2) Forsikringsforetak kan i en overgangsperiode på inntil syv år beregne solvenskapitalkravet for aksjerisiko slik at det for aksjer ervervet den 1. januar 2016 eller tidligere benyttes et vektet gjennomsnitt av

1. standardparameteren for den durasjonsbaserte undermodulen for aksjerisiko og
2. standardparameteren for aksjerisiko uten bruk av denne undermodulen.

Vekten for parameteren nevnt i bokstav b skal øke minst lineært ved begynnelsen av hvert år, fra 0 prosent 1. januar 2016 til 100 prosent 1. januar 2023.

§ 59. Investeringer i verdipapiriserte lån

(1) Utfyllende regler om forsvarlig kapitalforvaltning gitt i forskrift fastsatt av Finanstilsynet gjelder ikke for investeringer i verdipapiriserte lån som er utstedt før 1. januar 2011 og som ikke er tilført nye eksponeringer etter 31. desember 2014.

§ 60. Forsikringsforetak med svekket finansiell stilling

(1) Finanstilsynet kan gi tillatelse til at forsikringsforetak som oppfylte solvensmarginkravet pr. 31. desember 2015, men som ikke oppfyller solvenskapitalkravet i 2016, skal oppfylle solvenskapitalkravet innen 31. desember 2017.

(2) Foretaket skal hver tredje måned oversende en rapport til Finanstilsynet med beskrivelse av gjennomførte tiltak og fremdrift med hensyn til å oppfylle solvenskapitalkravet ved utgangen av overgangsperioden.

(3) Dersom den fremlagte rapporten viser at det ikke har vært signifikant fremgang med hensyn til å oppfylle solvenskapitalkravet, skal Finanstilsynet trekke tilbake tillatelsen gitt etter første ledd.

(4) Forsikringsforetak som oppfylte solvensmarginkravet pr. 31. desember 2015, men som ikke oppfyller minstekapitalkravet, skal oppfylle minstekapitalkravet innen 31. desember 2016.

§ 61. Rapporteringsfrister

(1) I perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2018 gjelder følgende frister for forsikringsforetakets rapporteringsforpliktelser:

1. Opplysninger som forsikringsforetaket skal oversende Finanstilsynet på årlig basis eller sjeldnere, skal oversendes senest
1. 20 uker etter regnskapsåret som avsluttes senest 31. desember 2016
2. 18 uker etter regnskapsåret som avsluttes senest 31. desember 2017
3. 16 uker etter regnskapsåret som avsluttes senest 31. desember 2018.
2. Opplysninger som forsikringsforetaket skal oversende Finanstilsynet hvert kvartal, skal oversendes senest
1. 8 uker etter kvartaler som avsluttes i 2016
2. 7 uker etter kvartaler som avsluttes i 2017
3. 6 uker etter kvartaler som avsluttes i 2018.
3. For forsikringsforetakets offentliggjøring av årlig rapport om solvens og finansiell stilling, jf. finansforetaksloven § 14-12, gjelder fristene i bokstav a) tilsvarende.

(2) For rapportering på gruppenivå forlenges fristene som nevnt i første ledd bokstav a) til c), med 6 uker.

§ 62. Anvendelse av overgangsbestemmelsene på gruppenivå

(1) Bestemmelsene i §§ 56, 57, 58, 59, 60 første til tredje ledd og gjelder tilsvarende for grupper.

§ 63. Oppheving av forskrifter

(1) Følgende forskrifter oppheves fra 1. januar 2016:

1. Forskrift 10. mai 1991 nr. 301 om minstekrav til forsikringstekniske avsetninger og utarbeiding av risikostatistikk i skadeforsikring og gjenforsikring.
2. Forskrift 18. november 1992 nr. 1242 om minstekrav til forsikringstekniske avsetninger og utarbeiding av risikostatistikk i skadeforsikring og gjenforsikring (utfyllende).
3. Forskrift 19. mai 1995 nr. 482 om beregning av solvensmarginkrav og solvens-marginkapital for norske skadeforsikringsselskaper og gjenforsikringsselskaper.
4. Forskrift 19. desember 1996 nr. 3020 om forsikringstekniske avsetninger ved koassuranse i skadeforsikring innen EØS.
5. Forskrift 22. desember 2006 nr. 1616 om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingselskap i forsikringskonsern.
6. Forskrift 17. desember 2007 nr. 1456 om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning.

 

Vedlegg 1 Standardmetoden for beregning av solvenskapitalkravet (SCR)

Ved anvendelse av standardmetoden skal solvenskapitalkravet beregnes på følgende måte:

der 

SCR       =     solvenskapitalkravet beregnet etter standardmetoden,

BSCR     =     basiskravet til solvenskapital beregnet etter standardmetoden,

SCR_OR    =     bidraget til solvenskapitalkravet fra operasjonell risiko beregnet etter standard­metoden og

Adj_{TA_US}  =     justeringen for den tapsabsorberende evnen til forsikringstekniske avsetninger (herunder fremtidig overskuddstildeling) og utsatt skatt.

 

Basiskravet til solvenskapital skal beregnes på følgende måte:

der indeksene i og j har en av følgende verdier: MR, KR, LR, HR eller SR.

Videre er

Korr_ij     =     korrelasjonen mellom risikomodul i og risikomodul j,

SCR_MR    =     bidraget til basiskravet til solvenskapital (BSCR) fra risikomodulen for markedsrisiko,

SCR_KR     =     bidraget til basiskravet til solvenskapital (BSCR) fra risikomodulen for motpartsrisiko (kredittrisiko),

SCR_LR     =     bidraget til basiskravet til solvenskapital (BSCR) fra risikomodulen for livsforsikringsrisiko,

SCR_HR     =     bidraget til basiskravet til solvenskapital (BSCR) fra risikomodulen for helseforsikringsrisiko,

SCR_SR     =     bidraget til basiskravet til solvenskapital (BSCR) fra risikomodulen for skadeforsikringsrisiko

og

SCR_IR      =     bidraget til basiskravet til solvenskapital (BSCR) fra risikomodulen for immaterielle eiendeler.

Korrelasjonen mellom risikomodul i og risikomodul j er gitt ved cellen i rad i og kolonne j i følgende korrelasjonsmatrise: