Høring - forslag om fortsatt allmenngjøring av Industrioverenskomsten/ VO-delen i skips- og verftsindustrien

• Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien

HØRING – FORSLAG OM FORTSATT ALLMENNGJØRING AV INDUSTRIOVERENSKOMSTEN/VO-DELEN I SKIPS- OG VERFTSINDUSTRIEN

Med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. legger Tariffnemnda med dette frem forslag til fortsatt allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien på høring.

Det følger av allmenngjøringsloven § 7 andre punktum at allmenngjøringsforskrifter opphører å gjelde dersom partene i avtalen ikke har fremsatt krav om nytt vedtak innen en måned etter at tariffavtalen er avløst av en ny avtale. Landsorganisasjonen i Norge (LO) fremmet krav om fortsatt allmenngjøring i brev 19. mai 2014. Det innebærer at den eksisterende allmenngjøringsforskriften gjelder frem til Tariffnemnda treffer nytt vedtak, jf. allmenngjøringsloven § 7.

Begjæringen om allmenngjøring

I begjæringen er det vist til at skipsfartsindustrien fortsatt har gode konjunkturer som innebærer stor aktivitet og store ordrereserver. Dette gir stor etterspørsel etter arbeidskraft, og innslaget av utenlandsk arbeidskraft er fortsatt høyt og til dels stigende.

Både det forhold at tilbudet av utenlandsk arbeidskraft er betydelig, og at arbeidsgiverne velger å benytte seg av det, har i følge begjæringen betydning for risikoen for sosial dumping. Utenlandske arbeidstakere er oftere villige til å akseptere lav lønn ettersom denne uansett vil være høyere enn det de ville tjent i hjemlandet.

I begjæringen er det også vist til regjeringsplattformen fra 2013 hvor det fremgår at ”Regjeringen vil fortsette arbeidet mot sosial dumping ved å styrke Arbeidstilsynet, evaluere tiltakene mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk og vurdere nye tiltak. Allmenngjøringsordningen skal videreføres.”

Det er også vist til to av Holden III-utvalgets enstemmige hovedkonklusjoner (NOU 2013: 13):

”13 Arbeidsinnvandringen skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen. Omfanget av arbeidsinnvandring bestemmes i stor grad av mulighetene for innvandrere til å få jobb i Norge. Slik vil det trolig også være i tiden framover. Arbeidsinnvandringen følger som en konsekvens av det felles europeiske arbeidsmarkedet, og at det går så mye bedre i norsk økonomi enn i mange andre land. Forskjellen i levestandard og arbeidsledighet taler for at mange europeere vil ønske å komme til Norge for å søke arbeid også i årene framover. Arbeidsinnvandringen har avhjulpet flaskehalsproblemer i arbeidsmarkedet og dermed dempet lønnspresset i økonomien. Gevinsten ved arbeidsinnvandring, både for innvandrerne selv og det norske samfunnet, avhenger imidlertid av at de kommer og forblir i produktive jobber. Høy innvandring kan gjøre det mer krevende å opprettholde organisasjonsgraden og at vanlige standarder følges i arbeidsmarkedet.

14 Selv om myndighetene ikke kan styre arbeidsinnvandringen fra EØS-land direkte, bør det tilgjengelige handlingsrommet brukes for å bidra til at innvandringen fungerer best mulig. Det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover. Allmenngjøringsinstituttet spiller en viktig rolle ved å motvirke svært lave lønninger i en del bransjer, men kan også ha problematiske sider. Myndighetene og partene bør løpende vurdere om allmenngjøringsordningen fungerer tilfredsstillende. Også gode kontrollordninger under Arbeidstilsynet og andre relevante instanser som politiet og skatteetaten, og godt samspill mellom instansene, er viktig.”

Begjæringen viser også til ”Verftsdommen” (Rt. 2013 s. 258) som gjennomgår sammenhengen mellom lavlønnskonkurranse og betydningen slik konkurranse har for den norske arbeidslivsmodellen, herunder frontfagsmodellen.

Arbeidstilsynets statistikk for tilsyn mot sosial dumping i bygg, verft og landbruk for perioden 2012 til og med første kvartal 2014 viser at det ble gjennomført 62 tilsyn innenfor verftsindustrien og gitt 82 reaksjoner. Reaksjonsprosenten er oppgitt å være 68 %.

I tillegg har LO og Fellesforbundet registrert at en betydelig andel av bransjen fremdeles unnlater å betale utenbystillegget på 20 % av timesatsen og at det trekkes betydelige beløp i reiser, kost og losji av den minstelønnen som er fastsatt i forskriften. Dette gjennomføres i følge begjæringen ved at det etableres egne selskap der det kun ansettes utenlandske arbeidstakere og hvor det hevdes at disse har blitt ”inntatt (ansatt) på arbeidsstedet”.  I denne sammenheng er det vist til Høyesteretts beskrivelse og karakterisering av denne utviklingen i Verftssaken (174); ”[..]Etter det som er opplyst for Høyesterett kan det ligge nær å se det slik at de ordninger bemanningsselskapene har etablert, ikke innebærer noen annen realitet enn at de tidligere utsendte arbeidstakerne mister tilleggene sine. Jeg finner i så fall grunn til å stille spørsmål ved den rettslige holdbarheten av et slikt arrangement."

I begjæringen er det også vist til at Fellesforbundet på bakgrunn av utviklingen har reist søksmål for Arbeidsretten mot en bedrift for overtredelse av reisebestemmelsene i Industrioverenskomsten/ VO-delen som omhandler arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig. Det er gjort gjeldende at selskapet har opptrådt tariffstridig ved ikke å ha betalt utenbystillegget, ikke ha sørget for avtale om tilfredsstillende kost- og losjigodtgjøring i oppdragsperioden og ikke sørget for fri hjemreise. Søksmålet omhandler i særlig grad omfangsbestemmelsen i overenskomsten og unntaket som er gitt for ”arbeidstakere som blir inntatt på arbeidsstedet”.

Alt i alt legger LO til grunn at det fortsatt vil være behov for allmenngjøring som et nødvendig tiltak for å oppnå likeverdige lønns- og arbeidsvilkår mellom innenlandsk og utenlandsk arbeidskraft innenfor verftsindustrien.

Tariffnemndas merknader

Tariffnemnda vil presisere at den ikke har tatt stilling til om vilkårene for fortsatt allmenngjøring foreligger i denne saken. Nemnda har likevel besluttet å sende utkast til forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/ VO-delen for skips- og verftsindustrien, på høring i tråd med LOs begjæring. Begjæringen og høringsuttalelsene vil deretter danne grunnlag for Tariffnemndas vedtak i saken.

Høring

Høringssaken er lagt ut på internett: https://www.regjeringen.no/nb.html?id=763915

Tariffnemnda ber om at høringssaken blir forelagt underliggende etater, medlemsorganisasjoner og andre som kan ha interesse av å avgi høringsuttalelse.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Ingrid Finsland (22 24 85 82) eller Bodil Stueflaten (22 24 69 31).

Skriftlige merknader til Tariffnemndas forslag kan sendes på e-post til postmottak@asd.dep.no eller vanlig post til nemnda innen fredag 19. september 2014.

Med hilsen

Johan Kr. Øydegard

Tariffnemndas leder

Vedlegg

Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien.

Fastsatt av Tariffnemnda ………… med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. § 3

Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1. Grunnlaget for allmenngjøring

Forskriften er fastsatt på grunnlag av Industrioverenskomsten/VO-delen 2014-2016 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Industri på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og Fellesforbundet på den annen side.

§ 2. Virkeområde og gjennomføringsansvar

Forskriften gjelder fagarbeidere, spesialarbeidere og hjelpearbeidere som utfører produksjons-, montasje- og installasjonsarbeid i skips- og verftsindustrien.

Med fagarbeider menes arbeidstaker med offentlig godkjent fag- eller svennebrev eller tilsvarende kompetanse som formelt kan likestilles med fag- eller svennebrev innenfor det fagfelt arbeidstaker utfører arbeid.

Med spesialarbeider menes arbeidstaker som er fylt 18 år og har fått slik øvelse at vedkommende selvstendig og under eget ansvar kan betjene utstyr og maskiner eller utføre annet spesialarbeid som er et nødvendig ledd i produksjonen.

Med hjelpearbeider menes arbeidstaker som ikke fyller vilkårene for spesialarbeider, dvs. arbeidstaker som utfører enklere arbeid i produksjonen.

Forskriften gjelder ikke lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag som nevnt i første ledd skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres.

Kap. II. Lønns- og arbeidsvilkår

§ 3. Lønnsbestemmelser  

Arbeidstakere som utfører produksjons-, montasje- og installasjonsarbeid i skips- og verftsindustrien, jf. § 2, skal ha en lønn per time på minst:

a) kr. 160,15 for fagarbeider

b) kr. 152,85 for spesialarbeider

c) kr. 145,64 for hjelpearbeider.

Med unntak for arbeidstakere som blir inntatt på arbeidsstedet skal det for arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, betales et tillegg per time på:

a) kr. 32,03 for fagarbeidere

b) kr. 30,57 for spesialarbeidere

c) kr. 26,97 for hjelpearbeidere.

På arbeidsplasser med skiftarbeid skal det betales et tillegg per time på:

a) For toskiftarbeid (36,5 timer pr. uke):

1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: intet

2. skift: kr. 17,69

For skiftarbeid etter kl. 14.00 på dager før søn- og helligdager: kr. 37,79

Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften: kr. 54,19

Enhver time utover kl. 24.00 betales med tillegg som for 3. skift.

b) For treskiftarbeid (35,5 timer pr. uke):

1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: intet

2. skift: kr. 18,23

3. skift: kr. 27,13

For skiftarbeid etter kl. 14.00 på dager før søn- og helligdager: kr. 38,89

Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften: kr. 55,71.

c) For helkontinuerlig treskiftarbeid (33,6 timer pr. uke):

1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: intet

2. skift: kr. 19,32

3. skift: kr. 26,66

For skiftarbeid etter kl. 14.00 på dager før søn- og helligdager: kr. 41,06

Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften: kr. 58,87

Ved omregning fra ordinær arbeidstid, 37,5 timer pr. uke, til avvikende arbeidstidsordninger, brukes følgende tabell:

fra 37,5 timer – 36,5 timer: 2,74 %

fra 37,5 timer – 35,5 timer: 5,63 %

fra 37,5 timer – 33,6 timer: 11,61 %.

§ 4. Regulering av lønn i forskriftens virketid

Satsene i § 3 skal endres i samsvar med nye reguleringssatser som måtte følge av eventuelle tariffrevisjoner mv.

§ 5. Arbeidstid

Den ordinære arbeidstid må ikke overstige 37,5 timer pr. uke.

Ved skiftarbeid gjelder følgende grenser:

-       toskriftsordninger:                 36,5 timer pr. uke i gjennomsnitt

-       treskiftsordninger:                 35,5 timer pr. uke i gjennomsnitt

-       helkontinuerlig skift:              33,6 timer pr. uke i gjennomsnitt

Andre arbeidstidsordninger kan avtales i samsvar med reglene i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern kap. 10.

§ 6. Godtgjøring for overtid

Det skal betales et tillegg for arbeid utover ordinær arbeidstid med 50% av timesatsen i § 3 første ledd. For arbeid utover ordinær arbeidstid i tidsrommet mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 og på søndager og helligdager skal det betales et tillegg på 100% av timesatsen i § 3 første ledd.

§ 7. Utgifter til reise, kost og losji

For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke nødvendige reiseutgifter ved arbeidsoppdragets begynnelse og slutt, og for et rimelig antall hjemreiser.

Før arbeidsgiver sender arbeidstaker på oppdrag utenfor sitt hjemsted, skal det være avtalt ordninger vedrørende kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men fast diettsats, betaling etter regning e.l. kan avtales.

§ 8. Arbeidstøy

Arbeidsgiver holder nødvendig arbeidstøy og vernefottøy tilpasset årstiden og arbeidsplassen.

Kap. III. Fravikelighet m.m.

§ 9. Fravikelighet

Forskriften kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstaker samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og arbeidsvilkår etter avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet.

Kap. IV. Ikrafttreden m.m.

§ 10. Ikrafttreden og opphør

Forskriften trer i kraft…….

Forskriften opphører å gjelde 1 måned etter at Industrioverenskomsten/VO-delen mellom LO og NHO 2014-2016 blir avløst av ny tariffavtale eller hvis Tariffnemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring av tariffavtalen.

Forskrift 22. mars 2013 nr. 381 om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien oppheves straks.

• Finansdepartementet
• Justis- og beredskapsdepartementet
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• Nærings- og fiskeridepartementet
• Utenriksdepartementet
• Arbeidstilsynet
• Petroleumstilsynet
• Landsorganisasjonen i Norge
• Fellesforbundet
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
• Akademikerne
• Unio
• Næringslivets Hovedorganisasjon
• Norsk olje og gass
• NHO Sjøfart
• Norsk Industri
• Virke
• Maskinentreprenørenes Forbund
• Arbeidsgiverforeningen Spekter
• Norges Rederiforbund
• KS
• UiO v/Institutt for privatrett