Forslag om overføring av avholdspliktregler til vegtrafikkloven, jernbaneloven og forslag om opphevelse av avholdspliktloven

Høringsinstanser

Forslag om overføring av avholdspliktregler til vegtrafikkloven, jernbaneloven og forslag om opphevelse av avholdspliktloven

Samferdselsdepartementet sender med dette på høring vedlagte notat med forslag om å videreføre og oppdatere aktuelle avholdspliktbestemmelser i avholdspliktloven til henholdsvis vegtrafikkloven (punkt 2 i notatet) og jernbaneloven (punkt 3 i notatet). Departementet foreslår samtidig å oppheve lov 16. juni 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel (avholdspliktloven) i sin helhet.

Samferdselsdepartementet foreslår samtidig å innskjerpe promillegrensen på jernbanesektoren fra 0,5 til 0,2 promille for den som tjenestegjør som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, samt å innføre forbud mot etterfølgende alkoholnytelse mv. Vi gjør oppmerksom på at kabelbaner anses som jernbane i denne sammenheng, og omfattes av avholdspliktbestemmelsene.

Høringsliste følger vedlagt. Vi ber om at adressatene selv vurderer om det er behov for å forelegge høringsnotatet for underliggende etater og organer. Høringsnotatet er tilgjengelig på departementets elektroniske informasjonstjeneste, Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge (ODIN) på adressen: http://www.odin.dep.no/sd/norsk/dok/hoering/bn.html.

Det er ønskelig at høringsuttalelsene i tillegg til vanlig papirversjon oversendes på e-post til adressen: grete.mathisrud@sd.dep.no

Høringsfristen er 4. juli 2005.

Med hilsen

Lov 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, heretter kalt avholdspliktloven, fremstår nå som en til dels uoversiktlig, fragmentert og utdatert lov. Formålet med avholdspliktloven er å styrke trafikksikkerheten. Loven skal beskytte personer og gods mot den særlige risiko som yrkesmessig transport kan medføre.

Avholdspliktloven inneholdt opprinnelig regler om avholdsplikt for personer som bl.a. tjenestegjorde innenfor forskjellige sektorer som luftfart, sjøtransport, forsvaret, jernbanevirksomhet og vegtransport. I dag inneholder avholdspliktloven kun avholdspliktregler for de to sistnevnte transportsektorer, etter at reglene for de øvrige områder er opphevet og overført til sektorlovgivningen.

På luftfartsområdet er avholdspliktreglene nedfelt i luftfartsloven, ved lov 4. mai 2001 nr. 18 om endringer i luftfartsloven.

På skipsfartens område er avholdspliktreglene for fører av skip som brukes i næring, nedfelt i sjøloven jf. lov 25. juni 2004 nr. 52 om endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv.

Avholdspliktreglene for militært personell er nedfelt i ny lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret.

Lovstrukturutvalget uttalte om avholdspliktloven i NOU 1992:32:

” Utvalget mener generelt at regler som angår en type virksomhet, bør samles mest mulig. Dette taler for at reglene om avholdsplikt tas inn i de lover som regulerer de virksomheter plikten gjelder.”

Det har derfor lenge vært ønskelig med en opprydding i dette regelverket ved at reglene revideres og overføres til sektorlovgivningen.

På denne bakgrunn foreslår Samferdselsdepartementet i dette høringsnotatet, å oppheve avholdspliktloven i sin helhet og å videreføre og oppdatere aktuelle avholdspliktbestemmelser til henholdsvis vegtrafikkloven og jernbaneloven.

Samferdselsdepartementet foreslår samtidig å innskjerpe promillegrensen på jernbanesektoren til 0,2 promille for den som tjenestegjør som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, samt forbud mot etterfølgende alkoholnytelse mv. Departementet foreslår også hjemmel i jernbaneloven til å foreta alkotest, utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse.

Samme promillegrense og avholdspliktregler vil dermed gjelde for yrkestransportører m.fl. av luftfartøy, større skip, jernbane og motorvogn. Dette vil bidra til en enhetlig og konsekvent rettstilstand for yrkestransportører m.fl. uavhengig av transportmiddel.

Hensikten med å videreføre og å oppdatere avholdspliktreglene i lovforslaget, er å styrke trafikksikkerheten og beskytte personer og gods mot den særlige risiko som yrkesmessig transport og ruspåvirket transport kan medføre.

2. AVHOLDSPLIKTREGLER PÅ VEGTRAFIKKOMRÅDET

2.1 Bakgrunn

I forbindelse med arbeidet med senkingen av promillegrensen i vegtrafikkloven, jf. Ot.prp. nr. 26 (1999-2000), ble det diskutert om man skulle oppheve avholdspliktloven og overføre bestemmelsene til vegtrafikkloven. Behovet oppstod særlig fordi lovendringen medførte misforhold mellom de to lovene, med promillegrense på henholdsvis 0,5 og 0,2 promille.

Samferdselsdepartementet konkluderte med at en revisjon av avholdspliktloven og innarbeiding av lovens bestemmelser i vegtrafikkloven, ville forsinke arbeidet med senking av promillegrensen for motorvogn. I proposisjonen ble det imidlertid varslet at en slik revisjon ville bli gjennomført på et senere tidspunkt.

2.2 Gjeldende rett

Formålet med avholdspliktloven er å styrke trafikksikkerheten.

På vegtrafikkområdet gjelder loven for personer som fører motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, jf. avholdspliktloven § 1 bokstav d). Forbudet gjelder i tjenestetiden og et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner, jf. avholdspliktloven § 1 bokstav d) første og andre ledd.

Med tjenestetid forstås tidsrommet fra den tid da vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet slutter. Lovens forbud gjelder som nevnt også 8 timer før tjenestetiden begynner. Et unntak fra 8 timers regelen gjelder dersom ”det blir nødvendig å benytte stedfortreder og det ikke kan gis denne så langt varsel”, jf. avholdspliktloven § 1 andre ledd.

Forbudet gjelder i likhet med vegtrafikkloven § 22, alle typer alkoholholdige drikker og annet berusende eller bedøvende middel. Det er likevel gjort unntak for øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol, dvs. såkalt lettøl.

Etter avholdspliktloven § 7 annet ledd er det også forbudt, i tjenestetiden å ha større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon. Dette gjelder selv om alkoholnytelsen har funnet sted mer enn 8 timer før tjenesten begynte. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse utelukker ikke straff.

Det følger av avholdspliktloven § 2 at motorvognfører som ellers regelmessig kjører i yrkesmessig trafikk, også rammes av lovens forbud selv om han er utenfor tjenesten, f. eks en bussjåfør som bruker bussen i fritiden. Avholdspliktloven omfatter ikke kjøring av privatbil utenfor tjenesten.

Forsettlig og uaktsom overtredelse av avholdsplikten er straffbar og straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Overtredelsen ansees som forseelse, jf. avholdspliktloven § 7 første ledd.

Det er fastsatt et særskilt medvirkningsansvar for hotell- og restaurantbransjen. Avholdspliktloven § 8 rammer den som under utøvelse av næring, ved å drive herberge eller bevertningssted, eller den som tjenestegjør der, medvirker til overtredelse av forbudet i § 1 og § 2. Etter denne bestemmelsen vil medvirkning typisk foreligge dersom en servitør ved et hotell eller en restaurant oppfordrer en lastebilsjåfør til å nyte alkohol kort tid før tjeneste, når han vet eller burde vite at lastebilsjåføren snart skal på jobb. Medvirkning som nevnt i avholdspliktloven § 8, straffes med bøter og i gjentagelsestilfelle med bøter og fengsel i inntil 3 måneder.

2.3 Fremmed rett

Ingen land innenfor EU har særskilte regler om avholdsplikt for yrkessjåfører, bare promilleregler og regler for ruspåvirket kjøring.

2.4 Forslag til lovendringer
2.4.1 Avholdspliktens subjekter

Avholdsplikten retter seg mot yrkesmessig transport av personer og gods, med det formål om å øke trafikksikkerheten. Allmennpreventive hensyn tilsier at passasjerer som f.eks. reiser med drosje eller buss har krav på trygghet for at sjåføren ikke kjører i beruset tilstand.

Vegtrafikklovens bestemmelser om ruspåvirket kjøring omfatter enhver som kjører, eller prøver å kjøre, motorvogn i påvirket tilstand eller med 0,2 promille i blodet.

På bakgrunn av fokus både nasjonalt og internasjonalt på ruspåvirket kjøring som ulykkesårsak og trafikksikkerhetsproblem, kan det reises spørsmål om å utvide avholdsplikten til å omfatte alle førere av motorvogn. Avholdspliktlovens forarbeider fra 1936 omtalte likeledes nevnte problemstilling; ” Forholdende ligger etter departementets oppfatning slik an at vektige grunner taler for at det pliktmessige avhold fra alkoholnytelse efter hånden blir utvidet til å omfatte alle førere av motorvogn.”

Departementet konkluderte imidlertid den gang med at dette ev. måtte skje skrittvis, og på bakgrunn av høringsuttalelser ble det bestemt at avholdspliktloven kun skulle gjelde for yrkessjåfører.

Departementet viser til at avholdsplikten i andre transportgrener er begrenset til personer som i næring har ansvar for befordring av passasjerer og gods. Med henvisning til at vegtrafikkloven har strenge straffebestemmelser om ruspåvirket kjøring generelt, foreslår departementet at den særlige avholdsplikten i samsvar med gjeldende rett også fremover bare skal gjelde for yrkessjåfører.

2.4.2 Avholdspliktreglenes virkeområde i tid

Avholdsplikten gjelder i tjenestetiden og i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Under henvisning til at det i dag er en slik tidsgrense for yrkestransportører innen veg-, luft-, jernbane- og skipsfart, foreslås dagens 8 timers grense videreført.

Departementet foreslår å klargjøre begrepet ”i tjenestetid” i lovutkastet. Begrepet defineres som det tidsrommet fra den tid da vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet slutter.

Tjenestetiden kan være påbegynt selv om den tjenestepliktige ikke har startet selve transporten. Det er derimot en forutsetning at den tjenestepliktige har påbegynt arbeid som stillingen forutsetter. Eksempelvis yrkessjåføren som møter til arbeid og mottar orientering om oppdraget, laster varer, klargjør transportmiddelet m.v. En hvilende sjåfør ombord på en buss eller en lastebil hvor det er to sjåfører som kjører skiftevis vil også omfattes av lovens begrep ”i tjeneste”. Pauser, hvile, lunsj mv. i løpet av en arbeidsdag faller inn under lovens begrep ”i tjeneste”. Dersom den avholdspliktige møter frem på arbeidsstedet, men forlater arbeidsstedet før handlinger som nevnt ovenfor er foretatt faller derimot utenfor lovens begrep. Vedkommende har ikke påbegynt det arbeid som stillingen krever.

Tjenestetiden er slutt når arbeidet slutter i henhold til lovutkastets definisjonen av tjenestetid. Tjenestetiden er slutt når den avholdspliktige har avsluttet transporten og nødvendig etterarbeid, som f.eks klargjøring av motorvognen, rapportering til ledelsen, er avsluttet. Tjenestetiden kan altså være avsluttet på nevnte tidspunkt, selv om den arbeidsrettslige arbeidstiden ennå ikke er slutt.

Dersom det ikke foreligger noen forhåndsfastsatt tjenestetid, f.eks en trailersjåfør som kjører langtransport, er tjenestetiden slutt når dagens arbeid 1Rt. 1980 s.1344 er slutt. Dvs. ved at selve transporten er avsluttet og nødvendig etterarbeid er foretatt. Alkoholnytelse etter avsluttet arbeid er kun straffbart dersom det er brudd på vegtrafikkloven § 22 annet ledd om etterfølgende alkoholnytelse eller brudd på bestemmelsen om forbud mot å nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel mer en 8 timer før neste dags tjeneste begynner.

Avholdspliktlovens forbud gjelder som nevnt 8 timer før tjenestetiden begynner. Bruk av alkohol og narkotika mv. kan ha en nedbrytende virkning på arbeidsevnen selv ved inntak lang tid før tjenestetiden begynner og representerer dermed en risiko for trafikksikkerheten. Fra tidligere motiver til avholdspliktloven fremgår det at lovgiver har fastsatt at avholdslikt også skal gjelde i deler av yrkestransportørenes fritid for å begrense det farepotensial som person- og godsbefordring representerer. Departementet foreslår å videreføre dagens 8 timers grense under henvisning til at det i dag er en slik tidsgrense for yrkestransportører innen veg-, luft-, jernbane- og skipsfart.

Et unntak fra 8 timers regelen gjelder dersom ”det blir nødvendig å benytte stedfortreder og det ikke kan gis denne så langt varsel”. Departementet foreslår å videreføre unntaket for stedfortredere fra 8 timers regelen, på bakgrunn av at en unntaksfri regel vil innebære en unødvendig innstramming av dagens rettstilstand. Det kan oppstå prekære situasjoner hvor det er nødvendig med en stedfortreder for å utøve tjenesten. Unntaket må ikke strekkes lenger enn at 8-timers regelen gjelder kun for nødvendige stedfortreder. En stedfortreder må sies å ha avholdsplikt fra det tidspunkt han, mottar og aksepterer et varsel om tjeneste 2Johann Giertsen Pliktmessig avhold s. 66-67.

Avholdspliktens utstrekning i tid kan skape enkelte tolkingsproblemer. Tilfeller der den avholdspliktige har nytt alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i 8-timersperioden, men har bestemt seg for å fratre sin kommende tjeneste, vil etter departementets syn ikke rammes av forbudet, såfremt fratreden er gjennomført. Departementet viser til at hensikten er å hindre at folk tiltrer sin tjeneste når de i løpet av et visst tidsrom har nytt alkohol og at ovennevnte tilfeller av den grunn ikke rammes av forslaget til ny lovtekst.

Departementet foreslår ikke å videreføre avholdspliktlovens § 2 og § 7 annet ledd annet punktum, om avholdsplikt for yrkessjåfører som utenfor tjenesten transporterer personer eller gods med motorvognen som ellers benyttes i tjenesten. Bestemmelsene synes strenge og uhensiktsmessig. Departementet foreslår å begrense avholdspliktreglene til å gjelde yrkessjåfører i tjenestetiden og 8 timer før tjenestetiden begynner.

2.4.3 Avholdspliktlovens geografiske virkeområde

Brudd på avholdspliktlovens bestemmelser gjelder i ”riket” enten overtrederen er norsk eller har utenlandsk nasjonalitet. Dette følger av straffeloven § 12 første ledd nr. 1. Avholdspliktloven omfatter også handlinger begått med motorvogn registrert i et annet land. En overføring av straffebestemmelsene i avholdspliktloven til vegtrafikkloven medfører ingen endring i avholdspliktens geografiske virkeområde.

Verken avholdspliktlovens ordlyd eller forarbeider omhandler spørsmålet om lovens anvendelse 3Se Johan Giertsen: Pliktmessig avhold s. 109 på Svalbard. Avholdspliktlovens formål og behovet for å skape en særlig trygghet ved person- og godstransport trekker i retning av at avholdspliktloven bør gjelde på Svalbard. Det følger av vegtrafikkloven § 1 fjerde ledd at vegtrafikkloven gjelder på Svalbard og Jan Mayen. Ved en overføring av avholdspliktbestemmelsene for vegtransport til vegtrafikkloven, vil avholdspliktreglene også gjelde for Svalbard og Jan Mayen. Departementet ser ingen grunn til å foreslå unntak fra vegtrafikklovens geografiske virkeområde.

2.4.4 Avholdspliktregler og promillegrensen i vegtrafikkloven

Det er flere forskjeller og likheter mellom avholdspliktloven og promillebestemmelsene i vegtrafikkloven. Avholdspliktloven har samme formål om å øke trafikksikkerheten som vegtrafikklovens promillebestemmelser er grunnet på. Avholdsplikt bestemmelsene er ytterligere begrunnet ut i fra et tillitssynspunkt. Passasjerer som benytter offentlige transportmidler har krav på trygghet om at sjåføren ikke er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i tjenesten. Loven skal som nevnt beskytte personer og gods mot den særlige risiko som yrkesmessig transport kan medføre.

For yrkestransportører som er underlagt regler om avholdsplikt, supplerer promillegrensen avholdsplikten, da avholdspliktloven § 1 bokstav d er strengere enn forbudet mot promillekjøring i vegtrafikkloven § 22 første ledd. Avholdspliktregelen pålegger forbud mot i det hele tatt å nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, i tjenestetiden og 8 timer før tjenesten tar til. Ved å sette straff for alkoholnytelse rykkes fullbyrdelsestidspunktet frem sammenlignet med kravet som følger av vegtrafikklovens § 22 første ledd ” å føre eller forsøke å føre motorvogn” i påvirket tilstand. I forhold til vegtrafikklovens promillebestemmelser er selve alkoholnytelsen en straffri forberedelseshandling 4Johan Giertsen – Pliktmessig avhold s. 17. Avholdspliktloven er derfor eneste hjemmel for straff ved alkoholnytelse i tjenestetiden uten at føring eller forsøk på føring av motorvogn har foregått, eksempelvis hvor en yrkessjåfør nyter alkohol i pausen mellom kjøringen og pågripes av politiet før føring av motorvogn er gjenopptatt.

2.4.5 Departementets forslag

Avholdspliktloven fra 1936 er som nevnt formet ut fra hensynet om å øke trafikksikkerheten. De særskilte avholdspliktreglene for yrkestransportørene synes velkjent for aktørene i vegtransportnæringen. Loven håndheves av politi og domstolene. I motsetning til promillegrensen gjelder avholdsplikten 8 timer før tjenesten tiltres, samt i tjenestetiden. Departementet er av den oppfatning at reglene om pliktmessig avhold for yrkessjåfører antas å ha en holdningsskapende effekt som forsterker og supplerer vegtrafikklovens bestemmelser om ruspåvirket kjøring.

Departementets foreslår at aktuelle avholdspliktregler vedrørende vegtransport overføres til vegtrafikkloven. Begrunnelsen for å videreføre avholdspliktlovens regler i veitrafikklovgivningen er å fremme trafikksikkerhet og bidra til et enhetlig lovverk om avholdsplikt for yrkessjåfører i de forskjellige transportsektorene. For vegtrafikk foreslås avholdspliktreglene nedfelt i vegtrafikkloven Kap IV som regulerer krav til fører av kjøretøy m.m.

2.4.6 Håndheving og straff

Departementet foreslår at dagens regler videreføres ved at politiet som fører kontroll med promillebestemmelsene samtidig fører kontroll med at avholdsplikten overholdes. Politiets hjemmel til å utføre alkotest, utåndingsprøve og blodprøve etc. følger av vegtrafikklovens § 22 bokstav a.

3. AVHOLDSPLIKTREGLER FOR JERNBANEVIRKSOMHET

3.1 Innledning

På bakgrunn av at promillegrensen for fører av motorvogn ble endret fra 0,5 til 0,2 promille med virkning fra 1. januar 2001, ba NSB BA (nå AS) i brev 31. juli 2001 Samferdselsdepartementet om at det ble foretatt en vurdering av om avholdspliktlovens regler bør harmoniseres med kravene i vegtrafikkloven, i tillegg til kravet om pliktmessig avhold 8 timer før tjenesten begynner. Jernbaneverket tok opp det samme spørsmålet i brev av 7. desember 2001 og ba departementet initiere en harmonisering av disse promillegrensene så snart som mulig.

På bakgrunn av at departementet har påtatt seg arbeidet med å foreta en koordinert opphevelse av avholdspliktloven og overføring av de gjenstående områder til sektorlovgivningen, har dette arbeidet tatt noe tid. Det vises ellers til omtalen under punkt 1.

3.2 Gjeldende rett på jernbaneområdet

I henhold til avholdspliktloven § 1 første ledd bokstav b må den som tjenestegjør som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, ikke nyte alkohol, med unntak av øl som inneholder mindre enn 2,50 volumprosent alkohol, eller annet berusende eller bedøvende middel i tjenestetiden. Det samme gjelder i 8 timer før tjenestetiden begynner, med mindre det blir nødvendig å bruke stedfortreder og det ikke kan gis denne så langt varsel, jf. § 1 tredje ledd. Overtredelse av forbudet straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år og regnes som forseelse, jf. § 7 første ledd. Likt med overtredelse av forbudet i § 1 regnes at noen som er nevnt i § 1 bokstav b, i tjenestetiden har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon, selv om alkoholnytelsen har funnet sted mer enn 8 timer før tjenesten begynte. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse utelukker ikke for straff, jf. § 7 annet ledd. Som det fremgår av punkt 2.2 er det fastsatt et særskilt medvirkningsansvar for hotell- og restaurantbransjen.

Av avholdspliktloven § 7 tredje ledd fremgår det at bestemmelsene i vegtrafikkloven § 31 om straff får tilsvarende anvendelse på personer nevnt i § 1 bokstav b. Bestemmelsen er ikke blitt oppdatert i takt med endringene i veitrafikkloven om mer nyanserte reaksjoner ved promillekjøring. Bestemmelsen foreslåes derfor opphevet og ikke videreført i jernbaneloven, se nærmere omtale under punkt 4.

I avholdspliktloven § 3 er det inntatt en hjemmel om at bestemmelsene i vegtrafikkloven om adgang for politiet til å fremstille motorvognførere til undersøkelse av lege og om dennes adgang til å ta blodprøve, får tilsvarende anvendelse på den som har stilling nevnt i § 1 bokstav b. Bestemmelsen inneholder derimot ikke hjemmel til å ta alkotest (foreløpig blåseprøve) eller utåndingsprøve, med mindre vedkommende samtykker, på grunn av manglende samordning mellom endringene i vegtrafikkloven § 22 a og avholdspliktloven.

Nærmere forskrifter om hvilke personer som går inn under § 1 bokstav b) fastsettes av Kongen, jf. § 4 bokstav b. Slik forskrift er fastsatt ved kgl.res. 6. august 1993 nr. 782. Av forskriften fremgår det at alt personale ved jernbaner, sporveier, tunnelbaner og forstadsbaner for befordring av personer eller gods, som utfører eller kan settes til å utføre arbeid som angår sikring av personers liv og helse ved fremføring av rullende materiell går inn under avholdspliktloven § 1 første ledd bokstav b.

3.3 Fremmed rett

Det er i EU ikke fastsatt felles bestemmelser som regulerer avholdsplikt eller promillegrense for jernbanepersonell med sikkerhetsansvar. Departementet er heller ikke kjent med at det i Europa finnes bestemmelser om avholdsplikt for jernbanepersonell, bare promillebestemmelser og bestemmelser om narkotiske stoffer. Departementet har derfor valgt å omtale bestemmelsene i Sverige og Danmark på dette området.

Sverige

Etter den svenske jernbaneloven (2004:519) som gjelder jernbaneinfrastruktur og jernbanemateriell samt utøvelse og organisering av jernbanetrafikk, er det fastsatt en promillegrense på 0,2. Det fremgår av kapittel 10 § 2 i loven at den som fører et maskindrevet rullende materiell på jernbane (tog) etter å ha fortært alkoholholdige drikker i en så stor mengde at alkoholkonsentrasjonen under eller etter kjøringen går opp til minst 0,2 promille i blodet eller 0,1 milligram per liter i utåndingsluften, dømmes til bøter eller fengsel i høyst seks måneder. Tilsvarende straff idømmes når det er påvist narkotiske stoffer i blodet, med unntak av når narkotikaen er foreskrevet av lege eller annen autorisert reseptutsteder. Til samme straff dømmes også den som fører et maskindrevet tog, og som er så påvirket av alkohol eller annet middel, at det kan antas at han ikke kan fremføre toget på en sikker måte.

Ved grove overtredelser økes strafferammen til fengsel inntil 2 år. Alkoholkonsentrasjon på minst 1,0 promille i blodet eller 0,50 milligram per liter i utåndingsluften, ansees som grovt.

For jernbanepersonell som utfører sikkerhetsrelaterte oppgaver uten å være fører av toget, gjelder etter svensk rett en mer skjønnsmessig promillegrense. Avgjørende er om vedkommende er så påvirket av alkohol eller annet middel at det kan antas at vedkommende ikke kan utføre sine oppgaver på en betryggende måte. Straffen er satt til bøter eller fengsel i inntil to år.

De samme reglene som gjelder for promillegrense m.v. for fører og annet sikkerhetspersonell ved jernbane i tradisjonell forstand, gjelder også for fører og annet sikkerhetspersonell ved tunnelbane, jf. den svenske loven (1990:1157) om sikkerhet ved tunnelbane og sporveg, samt for fører av sporvogn i henhold til lov (1951:649) om straff for visse trafikkovertredelser.

Sverige har således ikke regler om avholdsplikt for togførere, men regler om promillegrense på 0,2 samt forbud mot narkotiske stoffer i blodet for førere av tog, herunder førere av tunnelbane og sporvogner. En mer skjønnspreget promillebestemmelse gjelder for jernbanepersonell som utfører sikkerhetsrelaterte oppgaver.

Danmark

Den danske jernbanesikkerhetsloven (nr. 336 av 1. mai 1996 med senere endringer) § 5 a, bestemmer at personer som utfører sikkerhetsklassifiserte funksjoner ikke må utføre eller forsøke å utføre disse funksjonene, når vedkommende har nytt alkohol eller tatt andre bevissthetsforstyrrende midler i et så stort omfang at vedkommende er ute av stand til å gjøre tjeneste på fullt ut betryggende måte, eller dersom vedkommende har en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,20 promille eller derover. Det samme gjelder i tilfelle sykdom, svekkelse, overanstrengelse, mangel på søvn eller lignende årsaker som medfører at vedkommende må anses å være ute av stand til å utføre sikkerhetsklassifiserte funksjoner. Det er videre forbudt å la noen utføre sikkerhetsklassifiserte funksjoner dersom vedkommende befinner seg i en tilstand som ovenfor nevnt. (En form for medvirkningsansvar).

Politiet kan fremstille personer for utåndingsprøve ved mistanke om alkohol, eller medikamentpåvirkning. Videre kan politiet fremstille personer til blod- eller urinprøve, ved mistanke om alkohol eller medikament-påvirkning, når vedkommende ikke er i stand til eller nekter å delta i en utåndingsprøve. Politiet kan også i særlige tilfelle fremstille vedkommende til undersøkelse hos en lege. Det danske Jernbanetilsynet kan midlertidig inndra retten til å utføre sikkerhetsklassifiserte funksjoner, såfremt det under utøvelsen av tjenesten skjer vesentlig tilsidesettelse av gjeldende regler og krav. Strafferammen for overtredelse er fengsel inntil to år, mens bøter kan anvendes under særlig formildende omstendigheter.

Danmark har således ikke regler om avholdsplikt, men en promillegrense på 0,2 samt forbud mot påvirkning av bevissthetsforstyrrende midler for alt personell som utfører sikkerhetsklassifiserte funksjoner ved jernbanen. Danmark har i tillegg forbud mot å utføre slike funksjoner, dersom vedkommende p.g.a. sykdom mv. er ute av stand til å utføre disse.

3.4 Forslag til senking av promillegrense på jernbaneområdet og videreføring av avholdspliktsbestemmelsene i avholdspliktloven i jernbaneloven mv.

Departementet foreslår å senke promillegrensen fra 0,5 til 0,2 promille for førere og ansatte ved driftsavdeling ved jernbane. Dette vil bringe promillegrensen for jernbanepersonell bedre i samsvar med den lovgivning som gjelder for andre transportgrener, jf. punkt 1 foran. Forslaget vil også medføre at reglene om promille mv. blir mer lik den som gjelder i Sverige og Danmark.

Departementet foreslår å videreføre avholdsplikten som gjelder 8 timer før tjenesten begynner. Dette er i samsvar med det som bl.a. gjelder på luftfartsområde. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.4.5 for så vidt gjelder de hensyn som gjør seg gjeldende for en slik avholdsplikt.

Videre foreslår departementet at det i likhet med bestemmelsen i luftfartsloven § 6-11 første ledd, også innføres forbud mot å utføre tjeneste når vedkommende på grunn av sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak er uskikket til å utføre tjeneste på betryggende måte. Departementet anser at et slikt forbud vil være med på å ivareta sikkerheten ved fremføring av jernbane, og bidra til å unngå ulykker og alvorlige hendelser på jernbaneområde. Det vises i den forbindelse til at også Danmark har en slik regel som gjelder for jernbanepersonell.

På de øvrige transportområder som har avholdsplikt, er det i dag en regel om at etterfølgende alkoholnytelse er straffbar i visse tilfelle. Departementet foreslår at et slikt krav også innføres for jernbanepersonell etter mønster av vegtrafikkloven § 22 annet ledd, luftfartsloven § 6-11 annet ledd, småbåtloven § 33 annet ledd og sjøloven § 143 tredje ledd. Departementet anser at det ikke er grunn til å ha ulike regler her, da de bevistekniske hensyn vil være de samme uansett transportform. Bestemmelsen antas å ha særlig praktisk betydning der politiet foretar pågripelse kort tid etter en ulykke og vedkommende som risikerer å bli straffet etter promillebestemmelsene, hevder å ha drukket alkohol eller inntatt annet berusende eller bedøvende middel først etter at ulykken skjedde.

Bestemmelsene foreslåes tatt inn i jernbaneloven.

3.5 Håndhevelse og straff

Departementet foreslår at politiet gis hjemmel til å utføre alkotest, utåndingsprøve og blodprøve m.v. i forbindelse med kontroll av avholdspliktreglene for jernbanevirksomhet. Dette er en videreføring og utvidelse av bestemmelsen i avholdspliktloven § 3. Departementet foreslår en egen hjemmel i jernbaneloven for slike undersøkelser. Ved utformingen av bestemmelsen har departementet tatt utgangspunkt i tilsvarende bestemmelse i vegtrafikkloven § 22 a, og sjøloven § 145 etter lovendring 25. juni 2004 nr 52. Samtidig gis politiet hjemmel til å foreta kontroller av jernbanedriften med sikte på å avdekke brudd på bl.a. avholdspliktbestemmelsene.

Det foreslås en særskilt straffebestemmelse for brudd på avholdspliktbestemmelsene mv., inntatt i jernbaneloven § 22 annet ledd. Dette er en videreføring av straffebestemmelsen i avholdspliktloven

§ 7 første ledd, samt at det er tatt høyde for tilsvarende straffebestemmelse i vegtrafikkloven § 31.

4. AVHOLDSPLIKTBESTEMMELSER SOM IKKE FORESLÅES VIDEREFØRT

Unntaket i avholdspliktloven § 1 første ledd, for øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol foreslåes fjernet, da unntaket ikke har noen selvstendig betydning og synes overflødig. Unntaket for lavalkoholholdig drikke ble ikke videreført i luftfartsloven, lov om personell i Forsvaret eller sjøloven da avholdspliktreglene for disse yrkestransportørene ble overført til nevnte særlover. En unntaksfri regel på dette punkt synes dessuten enklere å forholde seg til.

Avholdspliktlovens § 2 og § 7 annet ledd annet punktum, om avholdsplikt for yrkessjåfører som utenfor tjenesten transporterer personer eller gods med motorvognen som ellers benyttes i tjenesten, foreslåes opphevet. Bestemmelsene synes strenge og uhensiktsmessige. Utenfor 8 timers regelen gjelder vegtrafikkloven § 22 uavhengig av om yrkessjåføren er i tjeneste eller ikke og uavhengig av hvem som eier kjøretøyet.

Avholdspliktloven § 7 tredje ledd omhandler straffeutmåling etter avholdspliktloven. Straffeutmålingen etter avholdspliktloven har vært knyttet til straffenivået for promillekjøring. Bestemmelsen er ikke blitt oppdatert i takt med endringene i veitrafikkloven med mer nyanserte reaksjoner ved promillekjøring. Bestemmelsen foreslåes derfor opphevet og ikke videreført i sektorlovgivningen. Avholdspliktreglenes strafferamme dvs. bøter eller fengsel inntil ett år gir gode muligheter for en nyansert reaksjon ved brudd på avholdsplikten.

Avholdspliktloven § 7 fjerde ledd - rettighetstap.

Det følger av loven § 7 fjerde ledd at fradømmelse av stilling kan skje ved siden av eller isteden for annen straff. Bestemmelsen ble ved en inkurie ikke opphevet under en revisjon av straffeloven og spesiallovgivningens bestemmelser om rettighetstap. Bestemmelsen foreslåes derfor ikke videreført i vegtrafikkloven og jernbaneloven, da den alminnelige hjemmel for rettighetstap jf. straffeloven § 15 og § 29 nr. 2 dekker behovet for denne type sanksjoner.

Avholdspliktloven § 8 - medvirkningsansvar

Avholdspliktloven § 8 om medvirkningsansvaret for hotell- og restaurantbransjen foreslåes ikke videreført i vegtrafikkloven og jernbaneloven. Det synes unødig å regulere et medvirkningsansvar for personer med liten eller ingen tilknytning til yrkestransport. Medvirkningsansvaret ble av lignende hensyn ikke videreført ved inkorporeringen av avholdspliktreglene i sjøloven og luftfartsloven.

5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Departementet kan ikke se at forslaget om å innarbeide enkelte reviderte avholdspliktbestemmelser i sektorlovgivningen, vil medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser for henholdsvis vegtrafikk eller jernbaneområdet. Lovforslaget om avholdspliktreglene er i utgangspunktet en videreføring og oppdatering av gjeldende rett.

Innskjerpingen av promillegrensen på jernbanesektoren til 0,2 promille, samt innføringen av 6 timers avholdsplikt etter tjenesten i spesielle tilfeller, skal håndheves av politiet.

6. SÆRSKILTE MERKNADER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSER I LOVFORSLAGET

6.1 Merknader til endringer i vegtrafikkloven

Til kapittel IV Fører av kjøretøy m.m.

Det foreslås å ta inn bestemmelsene om avholdsplikt i kapittel IV i vegtrafikkloven som ny § 22 bokstav b.

Utkast til ny § 22 bokstav b

Bestemmelsen viderefører avholdspliktloven § 1 bokstav d) første og tredje ledd. Det følger av avholdspliktloven § 1 første ledd bokstav d at det er forbudt for den som tjenestegjør som fører av motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, i tjenestetiden å nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel.

Straffebestemmelsen til avholdspliktreglene følger av de alminnelige nevnte straffebestemmelsene til vegtrafikkloven. Overtredelse av ny § 22 b i vegtrafikkloven er å anse som en forseelse og straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd.

6.2 Merknader til endringer i jernbaneloven

Bestemmelsene om avholdsplikt mv. foreslås tatt inn i jernbaneloven kapittel II, Godkjenningsordninger, tillatelser m.v. som ny § 6 bokstav a og § 6 bokstav b, da de foreslåtte bestemmelsene er nær knyttet til sikker drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane.

Bestemmelsenes saklige virkeområde vil være det samme som resten jernbaneloven, dvs. at de vil omfatte alle typer jernbane som faller inn under loven. Loven gjelder ”jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel”, jf. jernbaneloven § 1. Dette innebærer at kabelbaner etter gjeldende definisjon omfattes av loven og også vil omfattes av avholdspliktsbestemmelsene, mens taubaner som reguleres i egen lov faller utenfor. Enkelte museums-, hobby- og bruksbaner som ikke utgjør en vesentlig trafikkrisiko, bruksbaner innenfor et avgrenset bedriftsområde og kabelbaner er unntatt fra jernbanelovens krav til tillatelse mv., jf. tillatelsesforskriften av 5. februar 2003 nr. 136 § 1-2. Etter gjeldende rett faller disse inn under jernbanebegrepet i avholdspliktloven, dersom de er ment for ”befordring av personer eller gods”. Hvis en museumsbane frakter for eksempel turister over en viss strekning, tilsier gjeldende regler at personalet omfattes av avholdspliktloven 5Johan Giertsen – Pliktmessig avhold side 27. Utgangspunktet er derfor at slike baner vil falle inn under avholdspliktbestemmelsene. Avholdspliktsbestemmelsene bør etter departementets syn omfatte tilfelle hvor banen krysser offentlig vei, er knyttet til det nasjonale jernbanenettet, eller har et sterkt element av befordring av personer eller gods. Berg- og dalbaner i fornøyelsesparker faller derimot utenfor jernbanelovens virkeområde, da de ikke har ”jernbanevirksomhet” som formål, og vil derfor heller ikke komme inn under avholdspliktsreglene.

Til lovutkastet § 6 a

Første ledd første punktum setter forbud mot å gjøre tjeneste som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane når vedkommende er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller på grunn av sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsaker er uskikket til å utføre tjenesten på en betryggende måte. Bestemmelsen viderefører begrepene ”fører” og ”driftsavdeling” fra avholdspliktloven § 1 bokstav b. Når det gjelder avgrensning og omtale av begrepet tjeneste vises det til omtale under punkt 2.4.2 så langt det passer.

Begrepet fører omfatter alle som fremfører rullende materiell på kjørevei. Det omfatter således fører av motordrevet lokomotiv, tog, sporvogn, arbeidsmaskiner og lignende innretninger.

Tjenestegjøring ved ”driftsavdeling ved jernbane” vil omfatte tjenestegjøring i samband med drift kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet, jf. jernbaneloven § 3. Det er sikkerhetsaspektet som må være avgjørende for hvilke persongrupper som kommer inn under avholdspliktbestemmelsene og deres involvering i selve driften av banen. Begrepet ”driftsavdeling” vil således omfatte de deler av driften som vedrører sikkerheten ved togfremføringen, som for eksempel konduktører, de som utfører trafikkstyring og stasjonspersonale med sikkerhetsoppgaver. Det vil være aktuelt å gi nærmere forskrifter om hvilke persongrupper som kommer inn under dette begrepet. Det kan i den forbindelse være aktuelt å ta utgangspunkt i persongrupper nevnt i forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften) utgitt av Statens jernbanetilsyn. Følgende persongrupper er omfattet av forskriften; den som utfører trafikkstyring, den som fremfører rullende materiell, den som utfører eller leder skifting, den som utfører trafikksikkerhetsoppgaver ombord i tog, herunder beredskapsoppgaver, den som har sikkerhetsansvar ved arbeid og aktivitet i og ved spor, og den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller kjørevei.

I dag omfattes alt personale ved jernbaner, sporveier, tunnelbaner for befordring av personer eller gods, som utfører eller kan settes til å utføre arbeid som angår sikring av personers liv og helse ved fremføring av rullende materiell, jf. forskrift 16. juni 1993 nr. 782. Departementet ser det kan være hensiktsmessig ytterligere å konkretisere hvilke personer som kommer inn under avholdspliktsbestemmelsen i forskrifter, enn det som fremgår av dagens forskrift, særlig når det er åpnet for flere aktører på jernbanenettet, herunder utenlandske utøvere, som ikke nødvendigvis har samme kunnskap om disse reglene som de etablerte norske selskapene.

Første ledd annet punktum viderefører avholdspliktloven § 1 tredje ledd som gjelder avholdsplikt 8 timer før tjenesten begynner, med mindre stedfortreder må benyttes og denne ikke kan gis så langt varsel.

Av første ledd tredje punktum fremgår det at vedkommende i alle tilfelle regnes som påvirket dersom han har en større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft. Bestemmelsen har sin parallell i vegtrafikkloven § 22 annet punktum og skal forstås på samme måte. Av fjerde punktum fremgår det at villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse ikke fritar for staff, jf. tilsvarende bestemmelse i avholdspliktloven § 7 annet ledd i.f.

Annet ledd fastsetter at den som har gjort tjeneste, ikke må nyte alkohol eller ta annet bedøvende middel i de første 6 timer etter tjenesten, når vedkommende forstår eller må forstå at det kan bli innledet politietterforskning vedrørende vedkommendes forhold i tjenesten. Forbudet gjelder ikke når det er tatt blodprøve eller utåndingsprøve, eller politiet har avgjort at det ikke skal ta slike prøver. Bestemmelsen bygger på vegtrafikkloven § 22 annet ledd, luftfartsloven § 6-11 annet ledd, sjøloven § 143 annet ledd og småbåtloven § 22 tredje ledd. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som nevnte bestemmelser.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om hvem som omfattes av avholdspliktsbestemmelsene i paragrafen. Det vil her være aktuelt å konkretisere nærmere hvilke tjenestegrupper som omfattes, og hvilke jernbaner som omfattes i den grad dette kan medføre tvil.

Til lovutkastet § 6 b

Bestemmelsen regulerer politiets adgang til å ta alkotest, utåndingsprøve og blodprøve av person og til å fremstille personen til undersøkelse mv. Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelse i vegtrafikkloven § 22 a og sjøloven § 145. Dette er en videreføring og utvidelse av avholdspliktloven § 3. Bestemmelsen klargjør politiets myndighet til å foreta kontroller av jernbanedriften. Dette vil også utvide politiets kontrollmyndighet for så vidt gjelder fører av trikk/sporvogn som går i gater og veier, og som i dag ikke omfattes av promillebestemmelsene i vegtrafikkloven, men kun av avholdspliktreglene etter avholdspliktloven.

Utkast til endring i jernbaneloven § 22

Avholdspliktloven § 7 første, tredje og fjerde ledd inneholder regler om straff for overtredelse av avholdspliktlovens regelverk, mens jernbaneloven § 22 inneholder regler om straff for overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven. Departementet finner imidlertid at straffebestemmelsen i jernbaneloven § 22, som kun hjemler bøtestraff, ikke er tilstrekkelig når reglene om promillegrense m.v. for jernbanepersonell blir innarbeidet i jernbaneloven. Departementet anser det som hensiktsmessig å videreføre avholdspliktlovens strafferamme på bøter eller fengsel inntil 1 år, jf. avholdspliktloven § 7 første ledd. Straffebestemmelsen foreslås innarbeidet i jernbaneloven § 22 som nytt annet ledd.

Når det gjelder domstolens vurdering av brudd på bestemmelsen i § 6 a, legger departementet til grunn at domstolen ved straffeutmålingen vil se hen til brudd på tilsvarende bestemmelser på bl.a. luftfart, sjø og vegtrafikkområdet.

6.3 Opphevelse av avholdspliktloven

Som følge av at aktuelle bestemmelser om avholdsplikt for yrkestransportører av motorvogn og jernbane m.m. er foreslått innarbeidet i vegtrafikkloven og jernbaneloven, oppheves avholdspliktloven med forskrifter i sin helhet.

6.4 Ikraftsetting

Det overlates til Kongen å fastsette det nærmere tidspunkt for ikraftsetting. Samtidig oppheves avholdspliktloven i sin helhet. Av hensyn til trafikksikkerheten ser departementet det som naturlig å arbeide for snarlig ikraftsetting av loven.

7. LOVFORSLAGET

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

Ny § 22 bokstav b skal lyde:

§ 22 b. Pliktmessig avhold

Den som fører motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, må i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel. Tjenestetiden omfatter det tidsrommet fra den tid da vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet slutter. Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner, med mindre det blir nødvendig å benytte stedfortreder og det ikke kan gis han så langt varsel.

I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 6 bokstav a skal lyde:

§ 6 a. (Pliktmessig avhold, m.v. )

Ingen må gjøre tjeneste som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane når vedkommende er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller på grunn av sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak er uskikket til å utføre tjenesten på betryggende måte. Forbudet gjelder også inntak av alkohol i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner, med mindre det blir nødvendig å benytte stedfortreder og det ikke kan gis stedfortrederen så langt varsel. Har vedkommende større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes vedkommende i alle tilfeller for påvirket av alkohol etter paragrafen her. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.

Den som har gjort tjeneste som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første 6 timer etter tjenesten, når vedkommende forstår eller må forstå at det kan bli innledet politietterforskning vedrørende vedkommendes forhold i tjenesten. Dette forbud gjelder ikke etter at det er tatt blodprøve eller utåndingsprøve, eller politiet har avgjort at det ikke skal tas slike prøver.

Nærmere forskift om hvem som omfattes av paragrafen her fastsettes av departementet.

§ 6 b. (Alkotest, utåndningsprøve, blodprøve)
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en person
- som det er grunn til å tro har overtrådt bestemmelsene i § 6 a,
- som med eller uten skyld er innblandet i jernbaneulykke eller jernbanehendelse, eller
- når det blir krevd som ledd i kontroll av jernbanedriften.
Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i § 6 a er overtrådt, kan politiet fremstille personen for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted for den som nekter å medvirke til alkotest.

Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om undersøkelsene nevnt i paragrafen her.

§ 22. Nytt annet ledd skal lyde:

Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer forbudet i § 6 a, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Overtredelsen anses som forseelse.

Lov 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel oppheves.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.