Forslag til endringer i kapittel 6 i forskrift om målenheter og måling

Nærings- og handelsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i kapittel 6 i forskrift om målenheter og måling av 20. desember 2007 nr. 1723.

Kostnadene for Justervesenets lovregulerte virksomhet er finansiert gjennom gebyrer fastsatt i forskrift om målenheter og måling. Gebyrer som tas for Justervesenets kontroll og godkjenning skal finansiere selve kontrolloppgaven og i tillegg utvikling, oppdatering og administrasjon av denne.

I 2011 har flere forhold påvirket gebyrenes dekningsgrad og fordeling av kostnader. Beregninger basert på registreringer i Justervesenet viser at det er behov for flere endringer i gebyrene for kontroll av måleredskaper. For nærmere beskrivelse av forslagene, se vedlagte høringsnotat utarbeidet av Justervesenet, samt utkast til forskriftsendring.

Vi ber om at merknader til forskriftsendringen sendes til Nærings- og handels­departementet på e-postadresse postmottak@nhd.dep.no innen 15. desember 2011.

Med hilsen

Emma C. Jensen Stenseth

avdelingsdirektør

Cecilie Bakke Dueled

seniorrådgiver 

1 INNLEDNING
Forslag til endring i kapittel 6 i forskrift 20. desember 2007 nr. 1721 om målenheter og måling sendes med dette på høring. Endringer i forskrift om målenheter og måling fastsettes av Nærings- og handelsdepartementet med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid § 31. Høringsnotatet er utarbeidet av Justervesenet.

Dette høringsnotatet omhandler forslag til følgende endringer:
• En generell økning av gebyrer for kontroll der gjennomsnittlige reisekostnader inngår
• En vesentlig økning av gebyret for kontroll av taksametre
• Innføring av kombinasjonsgebyr for kontroll og godkjenning av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere
• Innføring av adgang til å ilegge gebyr ved manglende oppmøte
• Innføring av adgang for Justervesenet til å frafalle gebyr i det enkelte tilfelle

Endringsforslagene har som hensikt å oppnå dekning av Justervesenets kostnader ved kontroll og å unngå kryssubsidiering mellom de pliktsubjekter som underlegges kontroll.

I dette notatet gis en redegjørelse for dagens situasjon, behovet for endringer, hovedinnholdet i forskriftsforslaget samt økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.

I tillegg til endringene som foreslås i denne høringen, vil gebyrene bli justert i samsvar med generell prisvekst.

2 DAGENS SITUASJON
Kostnadene for Justervesenets lovregulerte virksomhet er finansiert gjennom gebyrer fastsatt i kapittel 6 i forskrift om målenheter og måling med hjemmel i lov om målenheter, måling og normaltid § 31. Gebyrer som tas for Justervesenets kontroll og godkjenning skal finansiere selve kontrolloppgaven og i tillegg utvikling, oppdatering og administrasjon av denne. Forskrift om målenheter og måling inneholder ingen bestemmelse om adgangen til å frafalle gebyr og adgangen til å ilegge kontrollgebyr der pliktsubjektet unnlater å møte opp til avtalt kontroll.

I 2010 ble det foretatt vesentlige endringer i gebyrstrukturen og i fordelingen av gebyrer mellom kontrollene av ulike typer måleredskap. Bakgrunnen for denne endringen var at gebyrene ikke gjenspeilet de faktiske kostnadene ved den enkelte type kontroll, og at dette medførte kryssubsidiering mellom kontroller av ulike typer måleredskap. Samtidig så man at gebyrstrukturen var unødvendig detaljert. Endringen resulterte i at gebyrene for kontroll ble redusert for en betydelig del av måleredskapene, mens gebyrene ble økt for andre typer måleredskaper.

I gebyrene som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2011, er det for de fleste instrumentkategorier fastsatt et gebyr per kontroll av måleredskap (kontrollgebyr). Kontrollgebyrene ble beregnet som produktet av gjennomsnittlig timekostnad per kontroll av type måleredskap og gjennomsnittlig tidsbruk ved kontroll av denne instrumentkategorien. Justervesenets kontroll av måleredskaper foregår i hovedsak ved at Justervesenets kontrollører reiser rundt og kontrollerer måleredskapene ved hjelp av måletekniske tester der måleredskapene er installert. I den beregnede timekostnaden per kontroll inngår derfor en gjennomsnittlig reisekostnad per kontrollerte måleredskap.

Justervesenet har erfart at det blir stadig vanskeligere å rekruttere og beholde kontrollører, og at dette i stor grad skyldes at arbeidet innebærer mye reising og mange overnattinger borte fra hjemmet. Kontrollen av måleredskaper har medført et reisemønster for Justervesenets kontrollører som vanskelig kan opprettholdes i dagens samfunn. I 2011 har Justervesenet derfor gjennomført flere interne tiltak, som skal gjøre det enklere for kontrollørene å velge å reise hjem etter endt arbeidsdag.

Forskrift om krav til taksametre trådte i kraft 1. januar 2010 med overgangsordning for taksametre som allerede var i bruk frem til 1. januar 2012. Forskriften innebærer at alle taksametre skal ha en gyldig samsvarsvurdering og at installasjonen av taksametrene skal være kontrollert og godkjent av Justervesenet innen 1. januar 2012, og at taksametrene deretter skal kontrolleres årlig. I 2011 har derfor Justervesenet påbegynt kontroll av taksametre.

3 BEHOVET FOR ENDRINGER
3.1 Generelt
I 2011 har flere forhold påvirket gebyrenes dekningsgrad og fordeling av kostnader. For å avdekke eventuelle skjevfordelinger av gebyrer eller manglende kostnadsdekning, har Justervesenet i første halvår i 2011 foretatt mer detaljerte registreringer enn det som har vært gjort tidligere. Beregninger basert på disse registreringene viser at det er behov for flere endringer i gebyrene for kontroll av måleredskaper.

3.2 Kostnadsdekning - økte reisekostnader per kontroll
De interne tiltakene som Justervesenet har gjennomført i 2011 for å gjøre det enklere for kontrollørene å reise hjem etter endt arbeidsdag, har medført at flere reiser hjem fremfor å overnatte i det området hvor kontrollen utføres. En konsekvens av denne endringen er at det blir mer reising per kontroll og dermed høyere gjennomsnittlige reiseutgifter grunnet kostnader knyttet til økt reisetid. Dersom disse kostnadene skal dekkes av gebyrer, må gebyrene økes tilsvarende økningen i gjennomsnittlig reisekostnad per kontroll.

3.3 Kostnadsdekning – for lave gebyr for kontroll av taksametre
Justervesenet er nå i gang med å utføre installasjonskontroller av taksametre. Registreringer frem til nå viser at den gjennomsnittlige kostnaden ved kontroll av et taksameter overstiger det gebyret som er fastsatt for slik kontroll. Dagens gebyrer er i stor grad basert på de beregninger som ble gjort i forbindelse med Justervesenets utredning om krav til taksametre som ble ferdigstilt i 2007. På utredningstidspunktet hadde man ingen erfaring med kontroll av taksametre og kostnadene ble derfor anslått på et meget usikkert grunnlag.

Det er etter Justervesenets vurdering flere årsaker til at kostnadene for kontroll av taksametre blir høyere enn det som ble lagt til grunn i utredningen. En av årsakene er at selve kontrollen tar lengre tid enn det som var estimert. En annen årsak er at det i utredningen ble lagt til grunn av løyvehavere skulle fremstille drosjene for kontroll ved Justervesenets lokaler, mens det i praksis viser seg å være mer hensiktsmessig å gjennomføre kontrollen hos og i nærheten av monteringsverkstedene.  Dette fordi det muliggjør bistand av montører til å komme til plomberinger og fordi testingen foretas ved hjelp av oppmålte referansestrekninger. En slik gjennomføring av kontrollen innebærer dessuten at gjennomsnittlig tapt inntekt for løyvehaverne reduseres i forhold til om de måtte møte opp i Justervesenets lokaler. Dette medfører imidlertid at Justervesenets kontrollører må reise til monteringsverkstedene og dette øker Justervesenets reisekostnader i forhold til hva som ble estimert i utredningen.

Justervesenet har utarbeidet en høring med forslag til enkelte endringer i forskrift om krav til taksametre for å legge til rette for en mer kostnadseffektiv gjennomføring av både installasjonskontroll og ordinær periodisk kontroll av taksametre. Til tross for dette, er det behov for en vesentlig økning av gebyrene for taksameterkontroll for at Justervesenets kostnader ved denne kontrollen skal dekkes av gebyrene.

3.4 Kryssubsidiering – automatiske vekter og flerdimensjonsmålere
Justervesenets registreringer viser at det er forholdsvis store variasjoner i tidsbruk ved kontroll av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere. Tatt i betraktning av at kontrollgebyret for disse instrumentkategoriene er basert på en relativ høy gjennomsnittlig timekostnad, vil store variasjoner i tidsbruk medføre at det kan bli urimelig kryssubsidiering mellom brukerne av slike måleredskaper.

Årsaken til at det er store variasjoner i Justervesenets tidsbruk ved kontroll av disse instrumentgruppene er i hovedsak at begge disse instrumenttypene benyttes innenfor svært ulike typer industrier og produksjonsprosesser og de vil derfor variere i størrelse og utforming. Variasjoner i antall måleredskap per bedrift, plassering av måleredskapene og graden av tilrettelegging for kontroll påvirker også Justervesenets tidsbruk per kontrollerte måleredskap.

Ettersom det er så store variasjoner i tidsbruk på stedet at et fast kontrollgebyr i for liten grad gjenspeiler de faktiske kostnadene ved den enkelte kontroll av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere, er det behov for en endring av gebyrene for slik kontroll.

3.5 Kryssubsidiering – ved manglende oppmøte
I de fleste tilfeller foretar Justervesenet kontrollen av måleredskaper der måleredskapet er installert ved at man reiser rundt til bedriftene. For noen typer måleredskaper foretas derimot kontrollen ved Justervesenets lokaler eller på annet avtalt sted. Dette gjelder blant annet for taksametre og andre måleredskap som er påmontert kjøretøy.

De fleste måleredskaper er underlagt en godkjenningsordning og Justervesenet har mulighet til å planlegge kontrollen slik at denne blir mest mulig effektiv. Når det er planlagt og satt av tid til kontroll, vil det sjelden være mulig for kontrolløren å benytte tiden og kontrollutstyret til annet gebyrpliktig arbeid dersom pliktsubjektet unnlater å møte til kontroll. Ved kontroll utenfor Justervesenets lokaler har man i tillegg utgifter til reise og frakt av normaler til kontrollstedet. Etter Justervesenets vurdering vil derfor Justervesenets kostnader være tilnærmet de samme dersom pliktsubjektet unnlater å møte til kontroll, som om kontrollen blir gjennomført.

Dersom de pliktsubjektene som ikke møter til pålagt kontroll ikke betaler kontrollgebyr, vil kostnadene knyttet til dette indirekte bli fordelt på de øvrige pliktsubjektene som betaler kontrollgebyr. Dette vil innebære en urimelig kryssubsidiering.

Manglede oppmøte forekommer i dag ved kontroll av gjennomstrømningsmålere på tankbiler og vekter på renovasjonsbiler, men det er grunn til å anta at dette problemet vil bli større ved kontroll av taksametre da det fra og med 2012 skal kontrolleres ca. 8000 taksametre årlig. Ved et så stort antall kontroller vil selv en liten andel manglende oppmøte kunne medføre store kostnader som må fordeles via gebyr.

Slik forskrift om målenheter og måling er utformet i dag, fremstår det ikke klart hvem som skal belastes kostnadene Justervesenet har når pliktsubjektene unnlater å møte til pålagt kontroll. For at Justervesenets kostnader skal dekkes av den som genererer kostnadene, er det behov for å presisere at ordinære kontrollgebyr må betales også ved manglende oppmøte til pålagt kontroll.

3.6 Kryssubsidiering – adgang til å frafalle gebyr
Ettersom alle gebyrene for Justervesenets kontroll er basert på gjennomsnittsbetraktninger, vil det alltid kunne forekomme tilfeller der det foreligger spesielle omstendigheter som medfører at gebyrene blir urimelig høye i forhold til de faktiske kostnadene ved kontrollen.

Selv om det er Justervesenets erfaring at det sjelden vil være behov for å frafalle gebyr utover de tilfellene som berøres av de endringene som foreslås i denne høringen, bør forskriften innebære en adgang for Justervesenet til å frafalle gebyr, helt eller delvis, i særlige tilfeller.

4 HOVEDINNHOLDET I ENDRINGSFORSLAGET

4.1 Generell økning av gebyrer for kontroll
For at gebyrene for Justervesenets kontroll skal dekke økningen i Justervesenets reisekostnader ved kontroll, foreslås det at alle gebyrer der gjennomsnittlige reisekostnader inngår, økes tilsvarende økningen i reisekostnadene. Fordi gebyrenes størrelse er avhengig av gjennomsnittlig tidsbruk per type kontroll/redskap vil ikke økningen i kroner bli den samme for de ulike typene instrument/kontroll. Økningene som foreslås vil utgjøre 15 prosent av dagens gebyrer for kontroll.

4.2 Økning av gebyr for kontroll av taksametre
For at gebyrene for kontroll av taksametre fullt ut skal dekke Justervesenets kostnader ved denne type kontroll, foreslås det at gebyret for kontroll av taksameter økes med ca. 40 prosent. I denne økningen inngår også økte gjennomsnittlige reisekostnader som beskrevet i pkt. 4.1.

4.3 Kombinasjonsgebyr for kontroll og godkjenning av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere
For at gebyrene i større grad skal gjenspeile de faktiske kostnadene ved den enkelte kontroll av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere, foreslår Justervesenet at gebyrene som skal dekke kostnader som direkte eller indirekte er avhengige av tidsbruk på stedet, knyttes til den faktiske tidsbruken ved kontroll. For å dekke kostnader som er uavhengige av tidsbruk ved kontroll, foreslås det at det videreføres et gebyr per kontrollerte måleredskap.

Kostnader forbundet med tid brukt på reising, er i liten eller ingen grad avhengig av tidsbruk på stedet ved den enkelte kontroll. Det foreslås derfor at disse kostnadene beholdes som gebyr per kontrollerte måleredskap. De øvrige kostnadene som skal dekkes av gebyrer er etter Justervesenets vurdering direkte eller indirekte avhengig av tidsbruken på stedet, og bør derfor relateres til den faktiske tidsbruken på stedet.

Basert på disse vurderingene og de beregninger som ligger til grunn for dagens kontrollgebyr, foreslås følgende kombinasjonsgebyr for kontroll av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere:

Kr 3 350 per kontroll + kr 1 560 per time. Timegebyret beregnes ut fra den tiden Justervesenet bruker på kontrollen på stedet. Tiden regnes fra ankomst til avreise.

I det foreslåtte gebyret per kontroll inngår også økte gjennomsnittlige reisekostnader som beskrevet i pkt. 4.1. I timegebyret inngår ikke reisekostnader, og dette gebyret berøres derfor ikke av økningen i gjennomsnittlige reisekostnader.

4.4 Kontrollgebyr ved manglende oppmøte til pålagt kontroll
Det foreslås at det tas inn en bestemmelse om at det skal betales ordinære kontrollgebyr ved manglende oppmøte til pålagt kontroll. Med pålagt kontroll forstås kontroll som bruker av måleredskapet er pålagt å få gjennomført i henhold til forskrift eller enkeltvedtak.

4.5 Adgang for Justervesenet til å frafalle gebyr i det enkelte tilfelle
Justervesenet foreslår at det i forskrift om målenheter og måling tas inn en adgang for Justervesenet til å frafalle gebyr i det enkelte tilfelle. Adgangen til å frafalle gebyr, helt eller delvis, foreslås begrenset til tilfeller der gebyrene blir sterkt urimelig tatt i betraktning Justervesenets kostnader ved kontrollen.

5  ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Forslaget om en generell økning av alle gebyr der gjennomsnittlige reisekostnader inngår innebærer at Justervesenets utgifter til lovregulert kontroll i større grad dekkes. Forslaget innebærer økte kostnader for de aller fleste som er underlagt kontroll med hjemmel i lov om målenheter, måling og normaltid. Det antas at økningen vil få minimal betydning for den enkelte bedrifts økonomi.

Forslaget innebærer en vesentlig økning av gebyrene for kontroll av taksametre. For løyvehaverne vil økning i kroner bli 865 per år, og det er grunn til å tro at endringen ikke vil innebære noen vesentlig økonomisk konsekvens for den enkelte løyvehaver. I Justervesenets utredning om krav til taksametre ble det lagt til grunn at det var betydelig usikkerhet knyttet til de estimerte kostnadene for kontroll, og det fremgår at avvik fra de estimerte kostnadene ikke vil endre konklusjonen i utredningen. Det vil likevel være naturlig å se hen til at kostnadene er høyere enn antatt når ordningen om noen år skal evalueres i henhold til utredningsinstruksen.

Forslaget om innføring av kombinasjonsgebyr for kontroll og godkjenning av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere vil medføre mindre kryssubsidiering mellom brukerne av disse instrumentkategoriene ved at den enkelte bruker i større grad belastes de faktiske kostnader som kontrollen genererer. Forslaget innebærer en reduksjon i gebyrene for kontroll og godkjenning av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere der Justervesenets tidsbruk på stedet er mindre enn gjennomsnittlig tidsbruk, og en økning av gebyrene der Justervesenets tidsbruk er over gjennomsnittet. Hos de bedriftene der kontrollen er svært tidkrevende, vil gebyrene bli langt høyere enn dagens gebyrer, men de vil i større grad gjenspeile de faktiske kostnadene ved denne kontrollen. De totale gebyrinntekter ved Justervesenets kontroll og godkjenning av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere forandres ikke av dette endringsforslaget.

Justervesenets mulighet til å gjennomføre en kostnadseffektiv kontroll er i mange tilfeller avhengig av at bruker av måleredskapet legger til rette for kontrollen. Forslaget om kombinasjonsgebyr for kontroll og godkjenning av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere vil innebære et incentiv for pliktsubjektene til å legge til rette for kontroll. Tilretteleggingen kan for eksempel bestå i at personell og utstyr stilles til disposisjon, eller at produksjonen stanses eller tilpasses for å muliggjøre gjennomføring av måleteknisk testing. Det er særlig i de bedriftene der automatiske vekter inngår i produksjonsprosesser eller i kompliserte målesystemer, at Justervesenet har behov for at det legges til rette for kontroll. Vanligvis vil dessuten tilrettelegging være mest kostbart i slike bedrifter, og behovet for et incitament for tilrettelegging vil derfor være størst i disse tilfellene.

En annen konsekvens av forslaget om kombinasjonsgebyr for kontroll og godkjenning av automatiske vekter og flerdimensjonsmålere vil være at Justervesenet får noe høyere administrasjonskostnader ved at tidsbruk på stedet må registreres. Da kombinasjonsgebyret delvis består av et timegebyr, er det dessuten en viss risiko for at endringen kan medføre et uheldig press på Justervesenets kontrollører i utførelsen av den lovregulerte kontrollen, noe som kan gå utover kvaliteten.

Forslaget om å ta inn en bestemmelse om at det skal betales ordinære kontrollgebyr ved manglende oppmøte til pålagt kontroll, medfører at det blir klarere at kostnadene skal belastes det pliktsubjektet som genererer kostnadene. Forslaget innebærer økte utgifter for dem som unnlater å møte til pålagt kontroll. Forslaget innebærer at man unngår fremtidig kryssubsidiering ved at øvrige pliktsubjekter må dekke kostnader Justervesenet kan få ved manglede oppmøte til taksameterkontroll.

Forslaget om Justervesenets adgang til å frafalle gebyr i det enkelte tilfelle antas å få liten praktisk konsekvens. Endringen vil gjøre det enklere å unnlate fakturering av gebyrer som er urimelig belastende i forhold til de kostnader som genereres. Det anses som svært usannsynlig at det vil være behov for utstrakt bruk av en slik adgang til å frafalle gebyrer og endringen antas derfor ikke å få konsekvenser for Justervesenets budsjettoppnåelse.

6 FORSKRIFTSFORSLAG

FOR-2007-12-20-1723 Forskrift om endring i forskrift om målenheter og måling
Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid.

I

I forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling kapittel 6 gjøres følgende endringer:

§ 6-1 tredje ledd skal lyde:
Det skal betales gebyr uavhengig av resultatet av kontroll eller søknadsbehandling. Dersom bruker unnlater å fremstille et måleredskap til pålagt kontroll hos Justervesenet eller på annet sted, skal det likevel betales gebyr fullt ut.

§ 6-1 nytt fjerde ledd skal lyde :
 Dersom størrelsen på et gebyr er svært urimelig tatt i betraktning Justervesenets kostnader ved kontrollen, kan Justervesenet helt eller delvis frafalle gebyret.

§ 6-2 andre ledd skal lyde:
Følgende gebyrsatser gjelder for kontroll og godkjenning av måleredskaper:

Tabell 11. Gebyrsatser for kontroll og godkjenning av måleredskaper
Måleredskap  Kapasitet  Kontrollgebyr (kr)
Små gjennomstrømningsmålere  Opptil 60 l/min  770
Mellomstore gjennomstrømningsmålere  Fra 60 l/min til 400 l/min  1 510
Store gjennomstrømningsmålere  Over 400 l/min  5 540
Små ikke-automatiske vekter  Opptil 500 kg  1 020
Mellomstore ikke-automatiske vekter  Fra 500 kg til 5 000 kg  2 520
Store ikke-automatiske vekter  Over 5 000 kg  7 430
Taksameter  Alle  2 880

§ 6-2 nytt tredje ledd skal lyde:

 For automatiske vekter og flerdimensjonsmålere skal det betales kr 3 350 i kontrollgebyr i tillegg til kr 1 560 per time Justervesenet bruker på kontrollen på stedet. Det skal betales kr 390 per påbegynte kvarter.

§ 6-4 andre ledd skal lyde:

        For kontroll- og tilsynsaktiviteter, herunder behandling av godkjenninger, som ikke omfattes av § 6-2 og som nødvendiggjør reisevirksomhet, skal det betales et gebyr på kr 3 300 per time Justervesenet bruker på å utføre aktiviteten på kontrollstedet. Det skal betales kr 830 per påbegynte kvarter. Dersom reise- og oppholdsutgifter kan knyttes til en ansvarlig, skal det i tillegg til timegebyret betales nødvendige reise- og oppholdsutgifter etter Statens reiseregulativ.

§ 6-4 tredje ledd skal lyde:
Dersom reise- og oppholdsutgiftene ikke kan knyttes til en ansvarlig, kan Justervesenet bestemme at det skal betales et gebyr på kr 3 840 per time i stedet for timegebyret som angitt i annet ledd. Det skal i slike tilfeller betales kr 960 per påbegynte kvarter.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

Statsministerens kontor

Arbeidsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Finansdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kulturdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

Bedriftsforbundet

Bensinforhandlernes bransjeforening

Energi Norge

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Konkurransetilsynet

KS Bedrift

Landsorganisasjonen i Norge

NELFO

NITO

NHO Mat og Bio

Norges råfisklag

Norges Taxiforbund

Norsk Industri

Norsk petroleumsinstitutt
Næringslivets hovedorganisasjon

Senter for statlig økonomistyring

Språkrådet

Toll- og avgiftsdirektoratet

Virke