Kort høringsfrist: forslag til forskriftsendring – midlertidig videreføring av forsøksordning for mer effektiv felling av jerv

• Midlertidig videreføring av prøveordning for jerv

1. Innledning

Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst. Det foreslås at bestemmelsene i   §§ 29a og 34 om adgang til å bruke kunstig lys ved åtejakt på jerv og adgang til å benytte elektronisk overvåking av fangstbås for jerv, midlertidig gjeninnføres. Bestemmelsene gjaldt etter sin ordlyd t.o.m. 15. februar 2018.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslagene. Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar som du finner nedenfor. Ved tekniske problemer kan innspill, med referanse 14/3238, i stedet sendes på e-post til postmottak@kld.dep.no.

Høringsfristen er innen utgangen av mandag 8. oktober 2018. Departementet beklager den korte høringsfristen. Ved fastsettelse av høringsfrist er det lagt vekt på at lisensfellingsperioden for jerv trådte i kraft 10. september, og at det her dreier seg om å gjeninnføre bestemmelser som høringsinstansene tidligere har uttalt seg om.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter eller samarbeidende organisasjoner.

Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no.

2. Bakgrunn

Jerv (gulo gulo) er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015. Det betyr at jerv har svært høy risiko for å dø ut fra norsk natur.

Stortinget har fastsatt nasjonale mål for antall årlige ynglinger av ulv, bjørn, gaupe og jerv, altså ungekull for hver rovviltart. Bestandsmålet for jerv er 39 årlige ynglinger av jerv.

Figuren nedenfor viser de regionale bestandsmålene og bestandsstatus i perioden 2015-2017. I 2017 ble det registrert 40 jervekull i Norge før hiuttak. Bestanden er i 2017 beregnet til å bestå av 324 voksne individer.

Oversikt over antall årlige valpekull fordelt på hver forvaltningsregion: 

(Tallene viser antall ynglinger før hiuttak, og i årene 2015-2017 ble det gjennomført henholdsvis 17, 7 og 10 hiuttak)

Jerven i Norge lever først og fremst i fjellområdene langs grensa mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. De senere årene har den også spredt seg og i større grad tatt i bruk de mer lavereliggende barskogområdene, spesielt nedover i Hedmark.

I Skandinavia er populasjonen av jerv delt inn i tre bestander som er genetisk forskjellig fra hverandre. Den sørvestlige bestanden lever vest for Østerdalen i Norge. Øst og nord for Østerdalen lever en stor bestand, som også inkluderer jerv i Nord-Trøndelag, Nordland og det meste av Sverige. Den nordlige bestanden holder til i Troms, Finnmark, nordlige deler av Norrbotten og Nord-Finland.

En stor del av uttakene av jerv skjer gjennom skadefelling og hiuttak. I årene 2015-2017 er henholdsvis 54 %, 43 % og 49 % av alle registrerte døde jerver i Norge avlivet ved skadefelling, hvorav henholdsvis 67 %, 44 % og 47 % av skadefellingene er tilknyttet hiuttak. Skadefelling, og særskilt hiuttak er kontroversielt, samtidig som det er krevende både mht. menneskelige og økonomiske ressurser. Det er derfor et mål å redusere omfanget av skadefelling generelt og hiuttak spesielt, og i stedet effektivisere lisensfellingen. Det vises her til rovviltforliket av 2011, punkt 2.2.10: "Når det gjelder jerv, konstateres det at lisensfelling per i dag ikke fungerer tilfredsstillende. Det skal fortsatt være målsetting om at lisensfelling skal bli hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv, slik at ekstraordinære uttak av ynglelokaliteter over tid kan reduseres til et minimum." På denne bakgrunn sendte Klima- og miljødepartementet på høring ved brev av 20. februar 2015 forslag til endringer i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

Som resultat av høringsinnspillene og andre innspill besluttet departementet å foreta enkelte permanente endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark etc. Disse endringene gjaldt bruk av snøscooter ved uttransportering av åte, åtebu og fangstbås for jerv. Senere er det også åpnet for å tillate snøscooter for å drive tilsyn med jervebås.

Videre besluttet departementet å åpne for, som en midlertidig ordning, bruk av kunstig lys ved åtejakt på jerv, samt elektronisk overvåking av fangstbås for jerv, i prosjektområder for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for dette formål. Formålet med bestemmelsene var at disse tiltakene skulle prøves ut av ulike aktører i ulike områder i en periode frem til 15. februar 2018. Deretter skulle forsøkene evalueres og på bakgrunn av denne evalueringen skulle departementet ta stilling til om adgangen til å benytte kunstig lys ved åtejakt på jerv og elektronisk overvåking av fangstbås for jerv, skulle bli permanent.

I forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst ble det tatt inn en ny bestemmelse med følgende ordlyd: 

"§ 29a. Kunstig lys ved åtejakt på jerv

Fast montert kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på jerv i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Klima- og miljødepartementet kan fastsette vilkår for bruk av kunstig lys.

Avgrensningen av prosjektområdene skjer i samråd med Fylkesmannen.

Bestemmelsene i første ledd gjelder til og med 15. februar 2018."

Videre ble § 34 første ledd til tredje ledd endret til:

"Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hvert døgn. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld.

For jerv kan tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking erstatte fysisk tilsyn i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Det er et vilkår at fangstbåsen ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. Klima- og miljødepartementet kan fastsette ytterligere vilkår.

Bestemmelsene i annet ledd gjelder til og med 15. februar 2018."

Det har vært interesse fra flere hold for å prøve ut ett eller begge de nye virkemidlene og departementet har gitt tillatelse til i alt 10 slike prøveprosjekter.

3. Departementets forslag

Det videre løpet i saken er som nevnt at Miljødirektoratet evaluerer prøveordningene, på bakgrunn av rapporter fra prosjektene o.a. Direktoratet vil gi en faglig anbefaling til departementet i løpet av høsten 2018, om hvorvidt adgangen til å bruke kunstig lys ved åtejakt på jerv og elektronisk overvåking av jervebås bør innføres på permanent basis. I evalueringen må man se på om prøveordningen har ført til mer effektiv lisensfelling. Det er også etiske og sikkerhetsmessige sider som må vurderes.

Departementet har mottatt henvendelser fra flere hold om at det er ønskelig at adgangen til bruk av kunstig lys og elektronisk overvåking i prosjektområdene videreføres, selv om vi nå er i en fase der Miljødirektoratet evaluerer prøveordningen. Departementet er enig i at dette kan være hensiktsmessig, og foreslår å endre forskriften slik at de aktuelle bestemmelsene ikke lenger bare gjelder til og med 15. februar 2018. 

For ordens skyld understreker vi samtidig at dette ikke rokker ved betydningen av evalueringen som skal gjennomføres av direktoratet. Per i dag har ikke departementet tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om adgangen til å bruke kunstig lys ved åtejakt på jerv og elektronisk overvåking av jervebås, bør gjøres permanent eller ikke.

Konkret foreslår departementet at dagens datobegrensning fjernes fra § 29 a og § § 34 slik at bestemmelsene får følgende ordlyd:

"§ 29a. Kunstig lys ved åtejakt på jerv

Fast montert kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på jerv i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Klima- og miljødepartementet kan fastsette vilkår for bruk av kunstig lys.

Avgrensningen av prosjektområdene skjer i samråd med Fylkesmannen."

"§ 34. Krav om tilsyn

Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hvert døgn. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld.

For jerv kan tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking erstatte fysisk tilsyn i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Det er et vilkår at fangstbåsen ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. Klima- og miljødepartementet kan fastsette ytterligere vilkår.

Brukeren plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget i vedkommende redskap.

Bruker av fangstredskap som avliver viltet, plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hver uke. Den som bruker snarer til fangst av rype plikter å føre tilsyn med snarene minst hver andre dag".

Departementet gjør oppmerksom på at både når det gjelder kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåking av jervebås, har det under hele prøveperioden vært knyttet spesielle vilkår til dette, bl.a. av hensyn til erfaringsinnhenting. Siden det for flere prosjekter foreligger begrensede erfaringer, er det hensiktsmessig at disse vilkårene fortsatt gjelder når adgangen til bruk av kunstig lys og elektronisk overvåking gjeninnføres. Vilkårene omfatter følgende når det gjelder kunstig lys ved åtejakt på jerv:

Av hensyn til erfaringsinnhentingen stilles krav om føring av logg for hvert åte der det benyttes kunstig lys. Av loggen skal det framgå avstand fra lys til åte, radius på opplyst areal fra åte, registrert vilt inklusiv jerv på åtet, skutt/påskutt jerv på åtet og hendelsesforløp.

For elektronisk overvåking av jervebås gjelder følgende:

Det må benyttes viltkameraer som er innstilt slik at de sender bilde til jegeren minimum to ganger daglig, morgen og kveld. Dato og tidspunkt skal framgå av bildene.

• Viltkameraene må stilles slik at man lett kan se om båsen er åpen eller lukket, samt at det kan identifiseres hvilke dyr som går inn i fangstbåsen.
• I tillegg til minimum to bilder pr dag skal kameraene ta bilder som sendes jegeren ved bevegelse foran kameraet. Jegeren skal også kunne sende SMS til kameraet slik at det tar bilde av båsen og sender det til jegeren.
• Som supplement til kameraet bør en fellevarsler monteres, som sender varsel til jeger dersom lokket faller ned.
• Det skal umiddelbart gjøres tilsyn med båsen ved teknisk svikt med kamera.
• Alle bilder skal arkiveres sikkert i en logg. Dersom bilde(r) mangler skal det gå klart fram av loggen hva som er årsak og hvilke tiltak som er iverksatt. Loggen skal løpende kunne fremvises på forespørsel fra naturoppsynet. Etter endt lisensfellingsperiode skal loggen rapporteres til Fylkesmannen i sin helhet.
• Ved godkjenning av fangstbåser til jerv skal Fylkesmannen vurdere plasseringen strengt før tillatelse blir gitt. God dekning for sending av bilder fra kameraene er en forutsetning. Videre skal jervebåsen plasseres slik at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold, og uten at fysisk tilsyn tar uforholdsmessig lang tid. Av kontrollhensyn legges det opp til at Fylkesmannen lagrer plassering av fangstbåsene digitalt i et egnet verktøy, og sørger for at naturoppsynet får tilgang til GPS-posisjoner.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene antas ikke å ha vesentlig økonomisk eller administrativ betydning.

5. Forslag til forskriftsendringer

I forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst skal ny § 29a lyde:

"§ 29a. Kunstig lys ved åtejakt på jerv

Fast montert kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på jerv i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Klima- og miljødepartementet kan fastsette vilkår for bruk av kunstig lys.

Avgrensningen av prosjektområdene skjer i samråd med Fylkesmannen."

§ 34 skal lyde:

"§ 34. Krav om tilsyn

Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hvert døgn. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld.

For jerv kan tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking erstatte fysisk tilsyn i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Det er et vilkår at fangstbåsen ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. Klima- og miljødepartementet kan fastsette ytterligere vilkår.

Brukeren plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget i vedkommende redskap.

Bruker av fangstredskap som avliver viltet, plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hver uke. Den som bruker snarer til fangst av rype plikter å føre tilsyn med snarene minst hver andre dag".

Med hilsen

Torbjørn Lange (e.f.)
avdelingsdirektør

Solveig Paulsen
seniorrådgiver

Finansdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmennene

Miljødirektoratet

Rovviltnemndene

Sametinget

Økokrim

Utmarkkommunenes sammenslutning

Kommunesektorens organisasjon

Norges Naturvernforbund

Norges Bondelag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)

Verdens naturfond (WWF) – Norge

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

Foreningen våre rovdyr

Norges Jeger- og Fiskerforbund

Norges Skogeierforbund

Norsk Sau og Geit

Norske Reindriftssamers landsforbund

NORSKOG

Statskog SF

Mattilsynet

NOAH

Aksjonen Rovviltets Røst