Forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.11.2007

Vår ref.:

 

Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette ut høringsnotat om forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Bakgrunn

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) varslet Helse- og omsorgsdepartementet at det vil sende forslag om nødvendige lovendringer på høring.
I Soria Moria-erklæringen heter det at regjeringen vil ”foreta forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse”.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005–2006) ba komiteen om at «.. regjeringen Stoltenberg følge(r) opp regjeringen Bondeviks arbeid ved å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om rettighetsfesting av BPA. Komiteen mener at utgangspunktet for valg av modell må være å oppnå større kommunal likhet med hensyn til hvem som får BPA, og at målsettingen om større valgfrihet og brukerinnflytelse oppnås.»
Stortinget fattet følgende vedtak:
”XII.  Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA).»

Innholdet i forslaget

Forslaget innebærer å endre sosialtjenesteloven slik at alle som fyller de alminnelige vilkårene for å motta praktisk bistand og opplæring, og som har behov for omfattende tjenester, får en rett til å få hele eller deler av denne tjenesten organisert som BPA. Videre foreslås det at en bruker som innvilges BPA skal ha rett til å bestemme arbeidsgivermodell og hvem som skal være assistent.

Forslaget vil stimulere kommunene til å organisere praktisk bistand på nye måter og bidra til større valgfrihet og brukermedvirkning.

Retten til å få organisert praktisk bistand som BPA foreslås avgrenset til brukere som har et omfattende behov for tjenester. Dette samsvarer med dagens retningslinjer som presiserer at det forutsettes at bistandsbehovet er så omfattende at det mer hensiktsmessig kan ivaretas gjennom BPA enn gjennom mer tradisjonelle omsorgstjenester. Ved et lite bistandsbehov vil det ikke foreligge tilsvarende behov for BPA.

Forslaget innebærer videre at retten til å velge BPA ikke skal være begrenset til bestemte funksjonshemminger eller diagnoser. I utgangspunktet legges det heller ikke opp til at retten skal være begrenset av alder. Samlet sett vil forslaget bidra til å utjevne kommunale forskjeller på hvem som får tjenestene organisert som BPA. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

BPA finansieres av kommunene gjennom de frie inntektene. I tillegg er det etablert et øremerket stimuleringstilskudd som skal dekke kommunens utgifter knyttet til rekruttering og opplæring. En lovendring vil innebære en utvidet plikt for kommunene til å kunne tilby praktisk bistand organisert som BPA. Pliktens innhold er imidlertid begrenset til en alternativ organisering av tjenestetilbudet. Endringen vil ikke medføre noen endringer i vilkårene for retten til tjenester eller omfanget av tilbudet. Det legges derfor til grunn at de foreslåtte endringene ikke innebærer økte kostnader. Det foreslås ingen endringer i finansieringsform.

Særlige spørsmål

Departementet er takknemlig for innspill til alle punktene i høringsnotatet, men ber spesielt om kommentarer til følgende spørsmål:

1. I hvilken grad vil de foreslåtte endringene føre til at et større antall brukere vil ønske tjenestene organisert som BPA? Fra hvilke grupper (type funksjonshemming, diagnose, alder) vil dette særlig skje? Hva vil være omfanget på den praktiske bistanden (tjenesteomfanget) til disse gruppene?
Hvordan kan dette påvirke de økonomiske og administrative konsekvensene av ordningen (for kommunen, og for staten)?

2. Bør kommunen eller brukeren bestemme arbeidsgiverforholdet?
Bør brukeren bestemme hvem som skal være assistenter?

3. Uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret, er det i utgangspunktet brukeren som skal ha arbeidslederansvaret for assistenten. Bør kommunen, pårørende eller hjelpeverge ha arbeidslederansvar dersom brukeren selv ikke er i stand til å ivareta dette?

Høringsuttalelser sendes til Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo, eller elektronisk til postmottak@hod.dep.no. Høringsfrist er satt til 1. november 2007.


Departementet ber om at høringsinstansene i nødvendig utstrekning forelegger saken for underliggende etater og medlemsorganisasjoner. Høringssaken ligger tilgjengelig til nedlastning på www.regjeringen.no. Vi ber om tilbakemelding dersom dette høringsbrevet bør forelegges instanser som ikke står på høringslisten.

Eventuelle henvendelser kan rettes til førstekonsulent Hanna Norum Resløkken, e-post: hnr@hod.dep.no eller tlf. 22 24 80 63.

Med vennlig hilsen


Andreas Disen e.f.
ekspedisjonssjef

Hanna Norum Resløkken
førstekonsulent

Høringsinstanser

Afasiforbundet i Norge  
ADHD-foreningen  
Ananke, Støtteforeningen for mennesker med tvangslidelse 
Andebu Døvblindesenter
Angstringen  
Arbeidsgiverforeningen NAVO 
Autismeforeningen i Norge  
Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem 
Barnehabilitering
Barneombudet  
Cerebral Parese-foreningen 
Datatilsynet 
Den norske lægeforening 
Departementene  
Døvblindesenteret i Nord-Norge
Eikholt
Fagrådet for psykiatri  
Fagforbundet  
Fagrådet inne rusfeltet i Norge 
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere 
Flerfaglig FellesOrganisasjon  
Foreningen for Muskelsyke 
Foreningen for kroniske smertepasienter  
Foreningen for blødere i Norge 
Forskningsstiftelsen Fafo  
Frambu
Frelsesarmeens sosialtjeneste 
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)  
Fylkeskommunale eldreråd
Fylkesnemnder for sosiale saker
Fylkesrådene for funksjonshemmede
Handels-og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Helseansattes yrkesforbund
Helsetjenestens Lederforbund
Helse- og sosialombudet i Oslo 
Helsetilsynet i fylkene
Huseby Kompetansesenter
Hørselshemmedes Landsforbund 
Kirkens bymisjon  
Kommuneansattes fellesorganisasjon
Kommunale eldreråd
Kommunale råd for funksjonshemmede
KS  
Landets fylkesmenn / Sysselmannen på Svalbard
Landets kommuner
Landets regionale helseforetak
Landets høyskoler (m/sos.fagl. utdannelse)
Landets pasientombud
Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende 
Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP)  
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke  
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte  
Landsorganisasjonen (LO)  
Mental helse Norge  
Multippel Sklerose Forbundet i Norge
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi – NK
Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens  
Nasjonalt kompetansesenter for autisme – Autismenettverket
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten  
NAV  
Nevromuskulært kompetansesenter – NMK
Norges Blindeforbund  
Norges Diabetesforbund  
Norges Døveforbund  
Norges Fibromyalgi Forbund 
Norges Handikapforbund  
Norges Parkinsonforbund  
Norges Røde Kors  
Norsk ergoterapeutforbund 
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Osteoporoseforening 
Norsk Psykiatrisk Forening 
Norsk Revmatikerforbund  
Norsk senter for cystisk fibrose – NSCF
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Fysioterapeutforbund 
Norsk helse- og sosiallederlag 
Norsk pasientforening  
Norsk pensjonistforbund  
Norsk psykologforening  
Norsk sykepleierforbund  
Norske Kvinners Sanitetsforening 
Norsk Tjenestemannslag (NTL) 
NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) 
PARAT  
Pårørendesenteret   
Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)  
Rådet for psykisk helse  
Sametinget  
SAFO (Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner)
Senter for samfunnsforskning (SEFOS)
Senter for sjeldne diagnoser(SSD)
SINTEF-Helse  
Skådalen Kompetansesenter
Sosialtjenestemennenes Landsforbund
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsetilsyn  
Statens institutt for rusmiddelforskning
Statens råd for funksjonshemmede
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
TRS kompetansesenter
Tuberøs-Sklerose kompetansesenter – TS-KS
ULOBA    
Vestlandet Kompetansesenter
Voksenhabilitering
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund