Omstilling er helt nødvendig

En hovedoppgave for Forsvaret i de nærmeste år, blir å balansere forholdet mellom Forsvarets oppgaver og ressurser, og mellom investeringer i nytt materiell og drift av organisasjonen. For å lykkes må Forsvaret gjennom en omfattende omstilling. Dersom utviklingen på driftsbudsjettet fortsetter som i dag, vil man på sikt kun ha midler for drift og ingen midler til å fornye Forsvaret.

Behovet for et invasjonsforsvar er sterkt redusert etter den kalde krigen. Derimot har andre oppgaver, som internasjonal krisehåndtering, fått langt større betydning. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa tilsier at landene bør samarbeide mer om forsvarsoppgaver. Gjennom et slik samarbeid vil også den enkelte nasjons sikkerhet og suverenitet styrkes i framtiden. Erfaringer fra det siste tiåret har vist at vi i fellesskap med andre land må ha planer klare for å kunne møte utbrudd av mindre regionale væpnede konflikter i, og utenfor Europa. Selv om denne type konflikter ikke finner sted i våre umiddelbare nærområder, har det vist seg at konfliktene også kan få direkte konsekvenser også for oss, som blant annet konfliktspredning, miljøkatastrofer, og flyktningestrømmer. Den økte globaliseringen innebærer at konflikter langt unna Norge likevel kan påvirke økonomiske forhold av betydning for oss. Norge kan bidra til å forhomdre overgrep mot menneskerettigheter, og bidra til stabilitet i konfliktområder. Alt dette er forhold vi må ta hensyn til i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Regjeringen ønsker å ivareta et forsvarspolitisk ansvar tilpasset den til enhver tid rådende forsvars og sikkerhetspolitiske situasjon. Forsvars- og sikkerhetspolitikken må gjenspeile, og svare til de utfordringer landet står overfor nasjonalt og i nærområdene. Innen NATO-alliansen har Norge et selvstendig ansvar for dette. Den rådende sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at vi må vektlegge internasjonal krisehåndtering i framtiden. I en prioritering mot andre samfunnsektorer kan vi ikke vente at budsjettrammen for Forsvaret økes nevneverdig i årene som kommer. Derfor må Forsvaret redusere ambisjonsnivået for enkelte oppgaver for å skape en balanse i budsjettet. Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for effektiv ressursutnyttelse i forsvarssektoren. Blant annet ønsker Regjeringen å skape en forutsigbar økonomisk situasjon for Forsvaret, ved et forsvarspolitisk forlik som gir faste budsjettrammer for Forsvaret i en lengre periode. En slik ordning vil lette den langsiktige planleggingen i Forsvaret slik at ressursene kan utnyttes mer effektivt og helhetlig enn i dag.

Regjeringen vil legge fram sitt syn på den framtidige innretningen av Forsvaret i en langtidsproposisjon tidlig i 2001, for perioden 2002 - 2005. Den vil bygge på den tverrpolitiske innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg og den fagmilitære Forsvarsstudien 2000, som begge ble lagt fram i juni 2000. Prioriteringene for 2001-budsjettet ligger godt innenfor de rammer som ble godkjent av Stortinget i Stortingsmelding nr. 22 (1997-98). De fleste omstillingstiltakene vil bli iverksatt fra 2002.

Forsvarsbudsjettet for 2001 prioriterer i hovedsak de områder og den virksomhet som sannsynligvis vil bestå etter den forestående omstillingen.

På mine besøk rundt i Forsvaret er jeg glad for å møte så stor forståelse for nødvendigheten av å omstille virksomheten. Forsvaret har dyktig og kompetent personell, som er en forutsetning for en omstilling i riktig retning. For en vellykket omstilling er det imidlertid viktig at vi alle arbeider mot det felles mål at vi sitter igjen med et bedre forsvar, som vi alle kan være stolte av å tilhøre.

Den omstilling vi nå har innledet er ikke en ansvarsløs nedbygging av Forsvaret, men en målrettet ombygging. Prosessen må være god, men det må forventes at resultatet også blir det beste slik at Forsvaret kan ikle seg en ny komfortabel drakt i møte med samtiden.

Vi har svært mange flinke og kompetente medarbeidere i Forsvaret, og dette vil gjøre det mulig å omstille Forsvaret i ønsket retning. Men skal vi få dette til er vi helt avhengig av at vi arbeider sammen mot felles mål. Det som er sikkert er at vi må omstille. Der har vi ikke noe valg.

Bjørn Tore Godal

Hovedmål og prioriteringer

BUDSJETTUTVIKLING i forhold til ressursforutsetningene i langtidsmeldingen (Stortingsmelding nr. 22 (1997-98) (i millioner kroner)

Et hovedmål for Regjeringens økonomiske politikk er å bringe pris- og kostnadsveksten i Norge ned på et nivå som hindrer en særnorsk høy rente over lang tid, som kan svekke konkurranseevnen og føre til innstramming i den økonomiske politikken, med omstillingsproblemer og økende arbeidsledighet som resultat.

I Forsvarsbudsjettet foreslås det ingen store endringer i forsvarsstrukturen i 2001. Regjeringen overleverer imidlertid en langtidsproposisjon tidlig i 2001, som skal sikre en omfattende og rask omlegging av Forsvaret i perioden 2002-2005. Konsekvensene av omstillingen vil være at nåværende forsvarsstruktur reduseres ut ifra helhetlige og økonomiske hensyn, og at oppgavenes innhold tilpasses den rådende sikkerhetspolitiske situasjon.

Regjeringen foreslår å bevilge 27,23 milliarder kroner til Forsvaret i 2001. Av dette er det avsatt 1,92 milliarder kroner til internasjonale operasjoner, hvorav 1,85 milliarder kroner er tilleggsfinansiert. Den ordinære forsvarsrammen eksklusive internasjonale operasjoner blir dermed på 25,37 milliarder kroner, fordelt med 17,39 milliarder kroner på drift, og 7,91 milliarder kroner til investeringer. Forsvarsrammen øker reelt med 279 millioner kroner (1,2 %) i forhold til 2000, hovedsakelig grunnet et øremerket tilskudd til nye fregatter. Det ble fra og med 1.1.2000 innført refusjon til statlige organer for utbetalte sykepenger. Dette gjenspeiles ikke i saldert budsjett for 2000 og endringer i budsjett for 2001 blir derfor ikke reelle. Forsvarsdepartementet har derfor justert tallet over til 279 millioner kroner, og ikke 176 millioner kroner som anført i Stortingsproposisjon nr. 1 for 2001.

Omstilling
Budsjettet for 2001 følger i stort opp hovedprioriteringene i siste langtidsmelding om Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, som Stortinget sluttet seg til. Men siden den gang har mange forutsetninger for Forsvarets virksomhet endret seg. Forsvarets ressurssituasjon har tvunget fram en nødvendig gjennomgang av mål og virkemidler og en vesentlig reduksjon av dagens freds- og krigsstruktur. Dette krever en omfattende omstilling som Stortinget må slutte seg til på bakgrunn av den langtidsproposisjon Regjeringen vil oversende i begynnelsen av 2001. Den planlagte virksomheten i Forsvaret som presenteres i budsjettet for 2001, vil være i tråd med rammene av siste langtidsmelding.

Økt helhetstenkning er en avgjørende forutsetning for Forsvaret i framtiden. Tempo og effektivitet vil vektlegges i omstillingsarbeidet, slik at ønsket innsparing kan oppnås så raskt som mulig. Det er likevel slik at man må se innsparing i et helhetlig perspektiv. Det billigste alternativet er med andre ord ikke nødvendigvis det mest lønnsomme over tid. Drift og vedlikehold av materiell, eiendommer, bygg og anlegg utgjør sammen med personellkostnadene hoveddelen av Forsvarets driftsutgifter. Driftsinnsparinger må hovedsakelig foretas innenfor disse kategoriene. Budsjettet for 2001 legger ikke opp til å prioritere avdelinger som sannsynligvis vil utgå i framtidig struktur. Så langt det er forenlig med overordnede sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, vil Regjeringen søke å begrense negative konsekvenser ved omstilling av virksomheten.

Prioriterte avdelinger og oppgaver
2001-budsjettet gir høyest prioritet til avdelinger som skal delta i internasjonale operasjoner, grensevaktavdelinger og H M Kongens garde når det gjelder utstyr og trening. Deretter vil kampfartøyer, kampfly og 6 divisjon prioriteres. Kystvaktens virksomhet til havs vil prioriteres. Redningshelikoptertjenestens virksomhet videreføres på samme nivå som for 2000.

Helhetlig styring
Forsvaret vil i framtiden satse på helhetlig styring for å effektivisere fredsorganisasjonen. Blant annet vil flere administrative IT-systemer-, og ledelseselementer samles. Også logistikkvirksomheten skal slås sammen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Investeringer og materiell
De viktigste investeringene i 2001 vil være fregatter og tilhørende prosjekter, IT-infrastruktur og prosjekter som anses nødvendig for deltakelse i internasjonale operasjoner. Det planlegges at valg av leverandør og inngåelse av kontrakt på enhetshelikoptre skjer i 2001. Det planlegges anskaffelse av brukte Leopard 2A4 stridsvogner som vil gi Hæren materiell som anses nødvendig for deltakelse i internasjonale operasjoner. Termineringen av den planlagte anskaffelsen av nye kampfly til erstatning for F-5 og tapte F-16, har gitt noe større handlefrihet for Forsvaret i en periode. Dagens oppdaterte F-16 kampfly må likevel på sikt erstattes. Det er nødvendig med en fornyet gjennomgang av MTB-våpenets funksjon og plass i det nye Forsvaret.

Operativ evne
Forsvaret skal ha en reaksjonsevne, stridsevne og utholdenhet som gjør det i stand til å reagere fleksibelt og effektivt. Forsvarets operative evne er blant annet avhengig av øvelses- og treningsnivået, materiellkvalitet, logistisk støtte og ledelse.

Øving
Øvelsesvirksomheten i 2001 vil bli prioritert for de strukturelementer som mest sannsynlig vil bestå i framtiden. Norge skal i 2001 delta i NATOs krisehåndteringsøvelse CMX, mellom NATO som organisasjon og de enkelte landene. Blant de høyest prioriterte øvelsene i 2001 er den databaserte artikkel 5-øvelsen Certain Benefit, som vektlegger å trene ledelse selementene. Nordic Peace blir den viktigste "In the spirit of Pfp"-øvelsen i 2001. Øvelsen vil bli lokalisert til Troms. Norge kommer trolig til å være vertsnasjon for færre store NATO-øvelser framover. Den neste store allierte øvelsen i Norge vil først finne sted i 2002 i forbindelse med Battle Griffin og Strong Resolve.

Foto: FRM

Sikkerhetspolitiske hovedtrekk og deltagelse i internasjonale operasjoner

Foto: FRM

NATO er fortsatt den mest sentrale støttespilleren for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norge må derfor bidra til et fortsatt sterkt NATO, både politisk og militært. Norge støtter den videre utviklingen av NATO.

Innsatsen i KFOR vil bli høyt prioritert i 2001. NATO-hovedkvarterene i Norge og Danmark vil fra april til oktober 2001 sammen lede KFOR-hovedkvarteret i Kosovo. Sjefen for hovedkvarteret vil være øverstkommanderende for stridskreftene i Sør-Norge. Dette oppdraget vil stille vårt personell overfor store militære utfordringer, samtidig som det vil heve vår kompetanse innenfor internasjonale operasjoner og være et viktig bidrag til europeisk krisehåndtering. Innsatsen i KFOR begrenser imidlertid muligheten for nye FN-oppdrag, med mindre Norge avslutter andre løpende operasjoner.

Samarbeid i NATO
Tilpasning til nye militære oppgaver er en av de viktigste oppgavene i NATO framover. Men også forholdet til EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, og revisjonen av alliansens styrkestruktur får mye oppmerksomhet. Dette vil få stor betydning for omstillingen av det norske forsvaret. Norges framtidige forsvarsstruktur må innpasses i alliansestrukturen. Denne tilpasningen vil i første rekke gjøres i tråd med de krav som stilles gjennom Defence Capabilities Initiative (DCI). DCI ble etter NATO-toppmøtet i Washington i 1999 en viktig veiviser for å modernisere alliansen, utarbeide plattformer for felles anskaffelser av materiell, og for den videre utvikling av forsvarssamarbeidet i NATO. I tillegg vil DCI spille en rolle for etableringen av en felles europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP).

EU bestemte i desember 1999 å utvikle en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk innenfor unionen. For at EU skulle nå sine styrkemål startet NATO og EU i 2000 et samarbeid som innebærer betydelig støtte fra alliansen. Fra norsk side støtter man aktivt at EU skal kunne trekke på NATOs militære ressurser og planleggingskapasitet for å gjennomføre krisehåndteringsoppgaver i regi av EU.

Det euro-atlantiske partnerskapsrådet (EAPC) og Partnerskap for fred (PfP) danner rammen for NATOs samarbeid med andre land i Europa. Hovedformålet er å styrke det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i Europa, og å integrere østeuropeiske land i euro-atlantisk samarbeid. Erfaringer fra Bosnia og Kosovo, hvor en rekke partnerland deltar, viste at samarbeidet bar frukter. Ikke minst gjelder dette den operative delen. Hovedtyngden av norsk PfP-aktivitet skjer gjennom samarbeid med prioriterte partnerland, spesielt i Baltikum. Det legges spesielt vekt på å knytte dette bilaterale samarbeidet til EAPC/PfP.

Utviklingen av europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk i EU og Norges plass utenfor EU, gjør at samarbeid med våre nordiske naboer får større betydning.

Samarbeidet innefor rammen av Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS) utgjør kjernen i det nordiske forsvarssamarbeidet. Fra høsten 2000 blir dette samarbeidet ytterligere styrket ved etableringen av et fast felles planleggingselement i Stockholm.

For en kyststat som forvalter et havområde som er sju ganger større enn fastlandet, er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse en stor utfordring. Det er derfor viktig at Forsvaret er i stand til å overvåke disse områdene og håndtere episoder og kriser som skulle oppstå. Dette gjelder spesielt i de ressursrike havområdene. I forbindelse med at Schengen-avtalen trer i kraft fra mars 2001 får Forsvaret utvidede oppgaver med hensyn til sjøgrenseoppsyn og oppsyn med grensen mot Russland.

Økonomiske, sosiale og regionale forhold i Russland er fortsatt ustabile. Med utgangspunkt i de forsvarsrelaterte samarbeidsavtaler som ble inngått mellom Russland og Norge på midten av 90-tallet, har dialogen med Russland fått ny giv i løpet av 2000. Norge har i tillegg gitt støtte til et samarbeid for omskolering av overtallige russiske offiserer til sivile oppgaver, fra mars 2000.

Internasjonale operasjoner

Foto: FRM

Regjeringen setter av 1 922 millioner kroner til Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2001. Av dette utgjør 1 850 millioner kroner et tillegg til budsjettrammen.

Norge vil også i 2001 være en aktiv bidragsyter til internasjonale fredsoperasjoner. Den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo, KFOR, blir den viktigste med ca. 45.000 soldater fra om lag 40 ulike land. Det norske bidraget til KFOR består idag av en mekanisert infanteribataljon. NATO-hovedkvarterene i Stavanger og Karup (Danmark) skal danne kjernen i hovedkvarteret i 6 måneder i 2001. Sjefen for KFOR vil da være norsk. Dette betyr omkostninger i forbindelse med ledelse, administrasjon og en rekke støttefunksjoner i hovedkvarteret, i tillegg til bataljonen. Regjeringen anser ledelses-ansvaret som en meget betydelig investering i nasjonal sikkerhet og kompetanse. Prinsippet om tilleggsfinansiering for bruk av Forsvarets kapasiteter utenlands gjelder fortsatt.

Budsjettforslaget for 2001 viderefører hovedsakelig bidragene til Norges KFOR-styrke, selv om støttefunksjonene til stridsgruppen reduseres. Etterretningselementet på Balkan videreføres. Isolert sett er det ikke ønskelig å trekke ut vårt gjenstående bidrag på 40 personell til den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina (SFOR), men Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at Norge må utfase sitt bidrag i løpet av inneværende år slik at det ikke påløper kostnader i 2001. Norges FN-engasjement i 2001 videreføres på samme nivå som i 2000. Med bakgrunn i den eksisterende usikkerheten omkring omfanget av deltakelsen i KFOR, og med sikte på å legge til rette for et hensiktsmessig alliert samarbeid, foreslås det at Regjeringen får fullmakt til å fastsette de militære og budsjettmessige tiltak som er nødvendige for å sikre budsjettrammene.

For å øke Forsvarets evne til å reagere raskt og tilfredsstillende i en krisesituasjon opprettes "Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner". Denne styrken vil gi større valgmuligheter når en krisesituasjon oppstår, og vil også skape større forutsigbarhet i planleggingen av vår deltagelse internasjonalt.

Forsvarets styrkestruktur

Et hovedmål for styrkestrukturen i 2001 er utviklingen av et helhetlig forsvar, hvor de ulike våpengrener og avdelinger er avstemt mot hverandre. Styrkestrukturen må ivareta behovet for handlefrihet slik at Forsvaret kan håndtere endrede forutsetninger, og utføre alle sine oppgaver. Hele fredsorganisasjonen og krigsstrukturen vil bli vurdert i forbindelse med omstillingstiltakene i den kommende langtidsproposisjonen.

Foto: FRM

Landforsvaret
Hærstrukturen som ble etablert i krigsstrukturen fra 1999, vil i hovedsak være den samme i 2001. Hærens hovedbidrag til invasjonsforsvaret utgjøres av 6 divisjon med tre brigader og divisjonens støtteavdelinger. Det settes i tillegg opp tre selvstendige brigader og ca. 20 selvstendige bataljonsenheter for å forsterke invasjonsforsvaret, samt bidra til territorialforsvar, krisehåndtering og suverenitetshevdelse. Divisjonen har ikke fått tilført materiell i den takt og omfang som var forutsatt. I følge forsvarssjefens forsvarsstudie (FS 2000) er det ikke ressursgrunnlag for å investere i materiell til mer enn to brigader for Forsvaret samlet. Divisjonens struktur, og ambisjonsnivået for hva den skal kunne gjøre, må dermed vurderes på nytt. Dette gjelder også de øvrige brigadene og bataljonsenhetene. Stridsevnen i de lavest prioriterte avdelingene kan bli så lav at det må vurderes å redusere antallet, omfordele materiellet og omstrukturere deler av styrkene.

Heimevernets krigsstruktur vil bli videreført. Ressurstilgangen til Forsvaret tilsier at målet om ca. 83 000 heimevernssoldater ikke er realistisk dersom man skal gi personellet den nødvendige årlige trening. Arbeidet med å identifisere innsparingsmuligheter i landforsvarets fredsorganisasjon vil videreføres.

Sjøforsvaret
Hovedbidraget til invasjons- og territorialforsvaret er å sikre sjøtransporterte forsyninger og forsterkninger fra en landsdel til en annen, samt evnen til å beskytte territoriet mot sjølandsetting av styrker. De nye fregattene vil i denne sammenheng spille en vesentlig rolle, og være en betydelig styrking av Sjøforsvarets kapasiteter til havs. Kontrakten om anskaffelse ble underskrevet i juni 2000. Kystartilleriet videreutvikles i mobil og fleksibel retning, særlig ved innfasingen av lette missilbatterier. Videre vurderes det å anskaffe maritime helikoptre og tilrettelegge for deres framtidige basestruktur.

Kystvaktens virksomhet til havs vil prioriteres, men ressurssituasjonen tilsier at øvrig sjømilitært nærvær i våre havområder vil måtte reduseres. Kystvakten har fått nye oppgaver som følge av at Norge er tilsluttet fiskeriregimet Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC). Schengen-avtalen har ført til at Kystvakten har fått nye oppgaver med grenseoppsyn. Det nye kystvaktfartøyet Svalbard forventes levert i 2002, og vil gi Kystvakten evne til oppdrag man idag ikke kan løse. Videre utredes erstatning for Kystvaktens helikoptre, samt ny basestruktur for dem.

Sjøforsvarets organisasjon vil bli tilpasset en redusert regional virksomhet. Den nye distriktsstrukturen vil bli iverksatt fra 1. januar 2001.

Luftforsvaret
Luftforsvarets hovedbidrag til invasjons- og territorialforsvaret er evnen til å oppnå kontroll over et luftområde av begrenset geografisk utstrekning, i et begrenset tidsrom. Kampfly er en forutsetning for å kunne hevde suverenitet i eget luftrom. Kampflyvåpenet, sammen med luftkommando- og kontrollsystemet, hoved- og deployeringsbaser, samt luftvernet, utgjør de viktigste delene av områdeluftforsvaret. Satsingen på mobilitet og fleksibilitet innen alle operative avdelinger videreføres. Tre lette transportfly DHC-6/Twin Otter er foreslått utfaset og 719 skvadron ved Bodø hovedflystasjon nedlagt. Endringer i Luftforsvarets fredsorganisasjon videreføres. Virksomheten konsentreres til færrest mulig stasjoner.

Redningshelikoptertjenesten
Forsvarets redningshelikoptertjeneste ivaretas av 330 skvadron med avdelinger på flystasjonene Banak, Bodø, Ørland og Sola. I tillegg har skvadronen et midlertidig utplassert helikopter på Rygge hovedflystasjon. Virksomheten videreføres i 2001, med nåværende beredskapskrav (1 time). Helikopteret på Rygge vil være på beredskap minimum 85% av tiden. Redningshelikoptertjenesten inngår i Forsvarets krigsstruktur. Organisering av redningshelikoptertjenesten i Norge er til vurdering i Justisdepartementet.

Forsvarets logistikkorganisasjon
Regjeringen har foreslått å etablere Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), som samler det meste av Forsvarets logistikkvirksomhet i en organisasjon. Innsparingen vil ligge på mellom 3,8 og 4,5 milliarder kroner (nåverdi) over en 10 års periode.

STRUKTURENHETER I LANDFORSVARET

*)Hele fredsorganisasjonen og krigsstrukturen vil bli vurdert i forbindelse med omstillingstiltakene i den kommende langtidsproposisjonen.

STRUKTURENHETER I SJØFORSVARET

STRUKTURENHETER LUFTFORSVARET

Investeringer

Oppfølging av forutsatte investeringsplaner vanskeligjøres av et kontinuerlig press på driftsbudsjettet. Dette skyldes blant annet innføring av avanserte våpensystemer og at omstillingstiltak ikke har gitt den forventede effekt. Det er fortsatt et mål at materiellinvesteringene skal skjermes i størst mulig grad, selv om det kan bli vanskelig. I en periode kan det bli aktuelt å øke driftsutgifter-, og redusere investeringsrammen noe for å frigjøre midler til omstilling.

Regjeringen informerte i Stortingsproposisjon nr. 58 (1999-00) om Forsvarets investeringer, om status i arbeidet med Forsvarets investeringsprofil.

Materiell
Anskaffelse av nye fregatter og tilhørende prosjekter går etter planen. Når det gjelder anskaffelse av enhetshelikopter planlegger departementet at valg av leverandør og inngåelse av kontrakt skjer i 2001. Videre planlegges det oppstart av ett nytt prosjekt (Leopard 2A4) som vil gi Hæren materiell som anses nødvendig for deltakelse i internasjonale operasjoner. Termineringen av den planlagte anskaffelsen av nye kampfly til erstatning for F-5 og tapte F-16, har gitt noe større handlefrihet for Forsvaret i en periode. Dagens oppdaterte F-16 kampfly må likevel på sikt erstattes. Det er nødvendig med en fornyet gjennomgang av MTB-våpenets funksjon og plass i det nye Forsvaret. Store materiellanskaffelser bidrar til et fortsatt stort behov for nye byggeprosjekter.

Foto: FRM

Tre store nyanskaffelser er planlagt:

1) Enhetshelikopter, omfatter anskaffelse av helikoptre til de nye fregattene og utskifting av Kystvaktens Lynx-helikoptre.

2) Anskaffelse av inntil 56 brukte Leopard 2 A4, stridsvogner.

3) FISBasis, omfatter felles informasjonssystemer (FIS) og skal dekke hele Forsvaret.

Eiendom bygg og anlegg (EBA)
I 2001 foreslås det å starte opp tre prosjekter over 25 millioner kroner. Det legges vekt på å kun investere på steder der Forsvaret med stor sannsynlighet kommer til å være i framtiden. Forsvarets framtidige organisasjon vil ha færre eiendommer å forvalte, mens de eiendommer som beholdes får flere funksjoner. Utrangering og avhending av fast eiendom som det ikke lenger er behov for, er fortsatt et viktig virkemiddel for å oppnå reduksjoner i driftskostnadene.

NYE VIKTIGE INVESTERINGPROSJEKTER I 2001

VIKTIGE MILEPÆLER I 2001

NYE OG ENDREDE BYGGE- OG ANLEGGSPROSJEKTER I 2001

Personell og verneplikt

Personell er, og vil også i framtiden være, Forsvarets viktigste ressurs. Prinsippet om allmenn verneplikt ligger fast som en av Forsvarets viktigste byggesteiner.

I den kommende omstillingsprosessen vil det være helt sentralt å arbeide for å beholde personell med spesielt viktig kompetanse for Forsvaret. Det personellet som fortsetter i Forsvaret må også bli godt tatt vare på. Det overordnede mål for personellpolitikken i Forsvaret er å ha et høyt motivert personellkorps med tilstrekkelig kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. En slik målsetting står ikke i kontrast til de personellreduksjoner som er varslet i forbindelse med omstillingen i Forsvaret. Tvert i mot vil en organisasjon der målene og ressursene er tilpasset den virkeligheten man ser rundt seg stimulere motivasjonen for Forsvarets ansatte. For det personellet som velger å forlate Forsvaret, foreligger det svært gode avgangsordninger.

Regjeringen vil fortsatt satse på å øke andelen kvinner i Forsvaret. Det er nå utarbeidet en handlingsplan for dette, som vil bli fulgt opp videre i 2001. Arbeidet med å øke andelen av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret vil fortsette. Forsvaret har gode erfaringer med bruk av lærlinger. Målet for Forsvaret er 1000 lærlinger i 2001.

Arbeidet med å rekruttere personell til internasjonale operasjoner vil gis høy prioritet.

Verneplikt
Prinsippet om allmenn verneplikt ligger fast som en av Forsvarets viktigste byggesteiner. Tjenestemønster med henholdsvis tolv og seks måneders førstegangstjeneste videreføres. Hovedtyngden ligger på 12 måneders tjeneste. Ordningen med 9 måneders tjeneste i Kystartilleriet foreslås endret til henholdsvis 12 måneders tjeneste i mobil struktur, og 6 måneders tjeneste i stasjonær struktur. Hoveddelen av personellet vil utdannes etter 12 måneders mønster, fordi det er den mobile strukturen som anbefales opprettholdt. Én vernepliktskontingent vil førtidsdimitteres to til fem uker tidligere enn forutsatt.

Det er beregnet at antall vernepliktige fordelt på kontingent ved første utdanningsdag i 2001 blir ca. 15 100, det vil si ca. 3000 færre vernepliktige i forhold til 2000.

Utdanning
Forsvarets utdanningsvirksomhet skal også i 2001 ha høy prioritet og være rettet mot krigsorganisasjonens kompetansebehov. Samtidig må fredsorganisasjonen tilføres den kompetanse som er nødvendig både for å kunne ivareta Forsvarets fredsoppgaver og for å kunne produsere en troverdig krigsorganisasjon. Forsvarets overordnede målsetting for utdanningspolitikken er å ha et høyt motivert personell med nødvendig og tilstrekkelig kompetanse for å løse pålagte oppgaver og framtidige utfordringer.

Samordning av utdanning og økt bruk av IT må utnyttes videre. Det er nødvendig å vurdere reduksjon av totale opptakskvoter til militære skoler i lys av den kommende omstillingen i Forsvaret.

OVERSIKT OVER PERSONELL I FORSVARET

FØRSTEGANGSTJENESTENS VARIGHET

Foto: FRM

Utgitt oktober 2000 av
Forsvarsdepartementet

Myntgt 1
Postboks 8126 Dep
0032 Oslo

Telefon: 23 09 80 00
Telefaks: 23 09 23 23

Internett: forsvarsdepartementet.no

Trykk: Aktietrykkeriet
Opplag: 103 000
ISBN: 82-7924-022-5