Hovedmål og prioriteringer

Forsvaret er først og fremst et instrument for å sikre norske sikkerhetspolitiske interesser. Dette skjer både hjemme – gjennom operativ militær tilstedeværelse, myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehåndtering, spesielt i nordområdene, og ute – gjennom deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner, først og fremst i regi av FN og NATO.

For å styrke Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, og derved bidra til å ivareta ovennevnte interesser, vil regjeringen videreføre den moderniseringen av Forsvaret som ble igangsatt av Stoltenberg I- regjeringen ved fremleggelsen av St.prp. nr. 45 (2000-2001). Den langsiktige omleggingen av Forsvaret vil bli videreført, samtidig som de overordnede prioriteringene i Soria Moria-erklæringen – herunder målsettingen om et høyt nivå på Forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge – vil bli ivaretatt. Målene for omstillingen, som ble fastlagt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), ligger fast. Regjeringen vil skape et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt forsvar, som samlet sett kan håndtere et bredt spekter av oppgaver, på kort varsel og i alle relevante områder.

Personell er Forsvarets viktigste ressurs. Det vil derfor bli lagt stor vekt på å sikre at Forsvaret har en kompetanse-, grads-, alders- og kjønnsstruktur som er optimal i forhold til organisasjonens behov. Regjeringen vil spesielt prioritere rekruttering av kvinner, både på grunnplanet i organisasjonen og ikke minst i lederstillinger. Praktiseringen av verneplikten skal tilpasses Forsvarets behov. Departementet vil underlegge ordningen med rekruttering til krigsskolene av sivile uten grunnleggende befalsutdanning, tett oppfølging. Ved gjennomgangen av Forsvarets lønnssystem skal prinsippene i hovedtariffavtalen og arbeidsmiljøloven følges.

Regjeringen ser på nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen vil, som ett ledd i satsingen på nordområdene, styrke Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i nord. Forsvarets tilstedeværelse skal derfor holdes på et høyt nivå i Nord-Norge. Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking, ressurskontroll, beredskap og maritimt redningsarbeid skal styrkes. Denne satsningen konkretiseres allerede i dette budsjettforslagt gjennom en betydelig satsning på økt operativ virksomhet i nord innenfor både sjø-, luft- og landstyrkene (se mer konkret omtale i kapittelgjennomgangen nedenfor).

Norsk sikkerhet trygges best gjennom et godt internasjonalt samarbeid, og gjennom aktiv og systematisk innsats i sentrale internasjonale organisasjoner og direkte mot våre allierte og alle våre naboland. FN og NATO utgjør hovedpillarene i vår sikkerhetspolitikk.

Regjeringen vil legge vekt på å forebygge konflikter, og vil arbeide aktivt for å styrke den internasjonale rettsorden. Deltakelse i internasjonale operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat. Det skal være en høy terskel for bruk av militær makt.

Det er i Norges interesse å ha en FN-ledet verdensorden. Regjeringen vil derfor arbeide for et kraftig styrket FN, herunder aktivt støtte opp om reformprosessen. I denne sammenheng vil vi samarbeide med nærtstående land i arbeidet for å modernisere og styrke FN, inkludert FNs arbeid med fredsoperasjoner. Samtidig vil Norge øke deltakelsen i FN-operasjoner, med særlig vekt på Afrika. Det er innledet samtaler med de øvrige nordiske land om et eventuelt samarbeid på dette området. Dialog med FN om organisasjonens behov er også startet. I den sammenheng omprioriterer dette budsjettet ressurser som Bondevik II-regjeringen ønsket å benytte til deltagelse i Irak, til deltagelse i FN-operasjoner i Afrika (se gjennomgang av kapittel 1792 nedenfor). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag i denne sammenheng.

Regjeringen vil videreføre Norges engasjement i NATO, som en hjørnesten i norsk sikkerhetspolitikk. Norge vil støtte aktivt opp om reformarbeidet i NATO, med særlig vekt på å skape en mer strømlinjeformet og tidsriktig organisasjon, der konsensusprinsippet og de kollektive forsvarsforpliktelsene fortsatt står sentralt. Organisasjonen bør samtidig benyttes aktivt til å videreutvikle transatlantisk dialog, samt styrke partnerskap, fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging. Den NATO-ledede operasjonen i Afghanistan, International Security Assistance Force (ISAF), forblir hovedsatsingsområdet for norsk militær deltakelse i utlandet. Regjeringen vil styrke norsk innsats gjennom å bidra med 3-4 F-16 fly for en tre-måneders periode i første halvdel av 2006. Det norske engasjementet i Operation Enduring Freedom i Afganistan vil avsluttes i januar 2006, i samsvar med erklæringen fra Soria Moria. Tilsvarende vil regjeringen ikke fornye engasjementet for stabs- og opplæringsoffiserene i NATOs treningsmisjon i Irak.

Vår deltagelse i operasjoner på Balkan (KFOR og ALTHEA), i den NATO-ledede anti-terror operasjonen Active Endeavour i Middelhavet, samt ulike observatørmisjoner, videreføres.

Som et ledd i intensiveringen av vårt internasjonale samarbeid, vil regjeringen arbeide aktivt for å øke samarbeidet med allierte og andre innenfor materiellanskaffelser, drift, vedlikehold, logistikk, utdanning, trening og øving. Regjeringen anser dette som en sentral del av arbeidet for å drive Forsvaret mer kostnadseffektivt. Samtidig er det en velegnet strategi for å skape sterkere internasjonalt samarbeid generelt.

Regjeringen vil foreta en gjennomgang av Norges forpliktelser når det gjelder norske styrker i forhold til NATO- og EU-oppdrag. Generelt vil regjeringen legge vekt på å bygge videre på og styrke den kompetanse Norge har opparbeidet innenfor fredsbevarende operasjoner, med det hovedsiktemål å trygge stabilitet og sikkerhet for den berørte sivilbefolkningen.

Regjeringen vil gjennomgå rutinene for innkjøp av forsvarsmateriell med sikte på å sikre en innkjøpspolitikk som best mulig bidrar til gjenkjøpsavtaler, og samsvarer med norske utenriks-, sikkerhets- og handelspolitiske mål. I denne sammenheng vil regjeringen foreta en grundig vurdering av Forsvarets deltagelse i Joint Strike Fighter- og Eurofighter-programmene, med spesielt sikte på å bringe på det rene hvorvidt gevinstene for norsk industri av denne deltagelsen står i forhold til Norges bidrag. En slik gjennomgang vil bli foretatt i nære konsultasjoner med andre interessenter det er naturlig å samarbeide med.

Regjeringen vil gjennomføre tiltak for å bedre økonomistyringen i Forsvaret, og vil komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen 2006 med en stortingsmelding om denne saken. Stortingets finansielle rammer skal holdes, og regjeringen vil rette et klart og kontinuerlig fokus mot behovet for forsvarlig forvaltning i forsvarssektoren. Nye, store materiellinvesteringsprosjekter skal gjennomgås i forbindelse med den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Regjeringen vil også foreta en helhetlig gjennomgang av erfaringene med nedbemanning, privatisering, offentlig/privat partnerskap og anbud samt horisontal samhandling i Forsvaret. Regjeringen vil også gjennomgå bruken av eksterne konsulenter i Forsvaret, og tilstrebe en mer restriktiv holdning til hvilke typer oppgaver konsulenter skal løse i forsvarssektoren.

Departementet vil videreføre vurderingene av Forsvarets logistikkorganisasjon/Tungt vedlikehold (FLO/TV) sin fremtidige organisering og tilknytningsform, og blant annet vurdere nærmere mulige organiseringsformer som statlig aksjeselskap og forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

I juni 2004 nedsatte Bondevik II-regjeringen et interdepartementalt utvalg for å se på hele statens bygge- og eiendomsvirksomhet i militær og sivil sektor. Det vises til omtale av dette under omtalen til Moderniseringsdepartementet.