2 Norges digitale status
Norge har gjennom de siste årene gjennomgått en omfattende digital transformasjon. I dag lever vi i praksis i et gjennomdigitalisert samfunn. Norge har en godt utbygd kommunikasjonsinfrastruktur, og de aller fleste har tilgang til høyhastighets bredbånd.
OECD Digital Government Index16 vurderer innsatsen som er gjort av myndighetene for å sikre det nødvendige grunnlaget for digital transformasjon av offentlig sektor. I 2023 er Norge rangert på en 4. plass blant OECD-landene. Norge ligger i front på mange områder, eksempelvis brukerrettet digitalisering.17 Også i andre internasjonale rangeringer ligger Norge langt fremme, men ikke på topp.18
Det er fortsatt mange områder der det er et stort potensial for å utnytte mulighetene for gevinster i digitaliseringen bedre. Rikets digitale tilstand viser blant annet at vi ikke er kommet langt nok i gjennomføringen av digitaliseringsstrategien for offentlig sektor for 2019–2025. Flere andre rapporter og undersøkelser viser at vi trenger å fornye og effektivisere eksisterende løsninger. Vi må også bli bedre til å utnytte det potensialet som ligger i data og å hente ut gevinster av digitaliseringstiltak. Dette støttes av funn fra Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen.19
Det finnes en rekke utredninger som viser at utviklingen innenfor KI, og særlig generativ KI, har et stort verdiskapingspotensial. Både offentlig sektor og næringslivet må bli enda bedre til å utnytte potensialet som ligger i muliggjørende teknologier som KI og 5G. En undersøkelse fra Riksrevisjonen i 202320 viser at statlige og statseide virksomheter utforsker mulighetene KI gir for å forbedre tjenester og effektivisere arbeidsprosesser. Mange av virksomhetene har startet KI-prosjekter, men det er fortsatt et fåtall som har kommet dit at de har løsninger som er i praktisk bruk.
Vi har heller ikke kommet så langt som ønsket i arbeidet med sammenhengende, brukerrettede tjenester, selv om undersøkelser21 viser at økende tverrsektorielt samarbeid gir resultater. For at digitaliseringen av offentlig sektor skal lykkes, er vi avhengig av at tilliten til offentlig sektor er høy. Både IT i praksis for 202322 og Innbyggerundersøkelsen for 202423 peker på at tilliten til offentlig sektor er under press. Den trenden må snus.
Skal Norge lykkes med den digitale omstillingen er vi helt avhengig av at næringslivet lykkes. I Norge er over 90 prosent av bedriftene små sammenliknet med de fleste land i Europa. Det er derfor utfordrende for disse å henge med i den digitale omstillingen. Det kan blant annet skyldes manglende kompetanse og tilgang på risikoavlastende finansiering. Et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og gode rammevilkår må til for å lykkes med den digitale omstillingen for næringslivet i årene fremover.
Alle bør ha muligheter til å være med i det digitale samfunnet. Nye ulikheter i samfunnet kan oppstå om deler av befolkningen ikke får tilgang til digitale tjenester, ikke evner å delta digitalt eller er digitalt sårbare. Dette gjelder om lag 850 000 personer i dag. Vi må derfor bekjempe digitalt utenforskap.
Barn og unge vokser opp i et samfunn der digitale medier har en stor plass. Digitaliseringen kan utfordre oppvekst- og læringsmiljøet deres. Det er særlig viktig å ivareta barns person- og forbrukervern, og retten til beskyttelse mot skadelig innhold. Det også viktig å forhindre overgrep på nett og være oppmerksom på effektene bruk av digitale medier kan ha på barn og unges mentale helse.
Til sist utfordrer både den raske teknologiske utviklingen og den geopolitiske situasjonen vår sikkerhet og beredskap. Nasjonalt digitalt risikobilde 202324 fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) beskriver tydelig en usikker og uforutsigbar situasjon der avanserte teknologier åpner opp for nye trusler og sårbarheter. Vi skal trygge og sikre Norge i den digitale utviklingen.
OECDs analyser om digitaliseringen i Norge
OECD har på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gjennomført analyser om digitalisering i offentlig sektor og i samfunnet for øvrig, og kommet med anbefaling for å styrke arbeidet.
Boks 2.1 OECDs vurdering av digitaliseringen i offentlig sektor25
OECD anbefaler å styrke styringen og samordningen av digitaliseringspolitikken, å sørge for mer helhetlig prioritering av investeringer i digitaliseringsinitiativ, og å styrke arbeidet med et digitaliseringsvennlig regelverk. De peker på at det trengs bærekraftige styrings- og finansieringsmodeller for nasjonale fellesløsninger, og de ser et potensial for mer deling og bruk av offentlige data. Videre anbefaler de en mer strategisk og samordnet tilnærming til bruk av KI i offentlig sektor. Å få EUs KI-forordning raskt gjennomført i norsk rett er også viktig. Endelig mener OECD at vi bør satse enda mer på brukskvalitet og brukerinvolvering i utviklingen av offentlige digitale tjenester.
Boks 2.2 OECDs vurdering av digitaliseringen i samfunnet26
OECD anbefaler at Norge blir bedre til å ta i bruk nye teknologier og utvikle digital kompetanse for økt innovasjon og konkurransekraft. Digitaliseringen av små og mellomstore bedrifter må styrkes. Oppmerksomheten må rettes mot tilgang på digital kompetanse, som må utvikles blant både eksisterende og fremtidige arbeidstakere. Det må satses ytterligere på digital innovasjon, tilgang til risikokapital og tiltak for å understøtte fremveksten av digitale oppstartsbedrifter, særlig med tanke på skaleringsmuligheter. OECD anbefaler å legge bedre til rette for å øke delingen av data både innad i næringslivet og mellom offentlig og privat sektor. Husstander og bedrifter bør sikres tilgang til høyhastighetsbredbånd, også utenom sentrale strøk. Det må også jobbes målrettet for å inkludere de gruppene som opplever digitale barrierer og digitalt utenforskap. For at Norge fortsatt skal holde seg i front, mener OECD at digitaliseringspolitikken må utvikles og gjennomføres på en fleksibel og samordnet måte.
OECDs analyser og anbefalinger samsvarer godt med kunnskapsgrunnlaget ellers. Undersøkelser på digitaliseringsområdet fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) tegner et liknende bilde.
Drivkrefter og trender som påvirker digitaliseringen
Drivkrefter i samfunnet, som teknologiutvikling, klimaendringer, migrasjon, pandemier, geopolitisk sikkerhet og andre forhold, skaper utfordringer og usikkerhet. Dette påvirker hvordan samfunnet digitaliseres. Å identifisere drivkrefter hjelper oss til å være rustet for fremtiden, selv om utviklingen tar uventede retninger. Digdir og Teknologirådet har beskrevet drivkrefter og teknologiske trender som kan påvirke det norske samfunnet mot 2030.27
Figur 2.1 Drivkrefter og trender mot 2030
Drivkreftene og trendene endrer seg raskt, og nye kommer til. Den høye endringstakten gjør at vi må følge samfunnsutviklingen tett. OECD anbefaler at alle land arbeider med innsikt om fremtiden.28 Regjeringen har derfor opprettet et digitaliseringsforum der utviklingen i trender og samfunnet for øvrig drøftes årlig, blant annet med partene i arbeidslivet. I tillegg må forvaltningen bygge kapasitet og kompetanse for å kunne skaffe seg innsikt i viktige utviklingstrekk og trender.