Fritidsavtale og vikaravtale - Kommentarer

Som følge av at prestene har en særlig uavhengig stilling og en arbeidstid som ikke er timeregulert, er det gjort et arbeid for å legge til rette for å harmonisere antall arbeidsdager for prester med antallet som gjelder for andre statlige arbeidstakere.

I lys av dette ble det med virkning fra 1. april 2001 inngått ny særavtale om presters fridager mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og berørte tjenestemannsorganisasjoner. For å normalisere prestenes arbeidsuke til det som gjelder for andre yrkesgrupper, ble partene enige om at prestene skulle ha fri to dager i uken. Det er videre fastsatt at dersom tjenestelige grunner er til hinder for uttak av to fridager i uken, kan en av disse, og inntil 24 dager i løpet av et kalenderår, avspaseres på et senere tidspunkt. Avspasering av oppsparte fridager skal skje når tjenesten tillater det, og etter samtykke fra prosten eller den som er bemyndiget.

En ytterligere tilnærming av prestenes arbeidsvilkår til det som gjelder for øvrige yrkesgrupper, vil finne sted dersom tjeneste utført på hellig- og høytidsdager (1. nyttårsdag, Skjærtorsdag, Langfredag, 2. påskedag, 2.pinsedag, 1. mai, 17. mai, Kristi Himmelfartsdag, 1. juledag og 2. juledag,) kompenseres ved fridager (enten i forkant eller i ettertid). Selv om det i bispedømmene ikke er etablert som noen fast ordning å kompensere prester for tjeneste utført på nevnte dager, antar departementet at dette likevel i en viss grad praktiseres når forholdene ligger til rette for det. Etter det vi forstår vil dette variere mellom bispedømmene og være avhengig av den arbeidsmessige situasjonen for vedkommende prest i tiden rundt nevnte hellig- og høytidsdager. Det er en intensjon at antall arbeidsdager for prester i løpet av et år ikke avviker fra det som gjelder for andre statlige arbeidstakere, og vi anmoder om at tjeneste utført på nevnte dager søkes kompensert med fridager innenfor de rammer som krav til forsvarlig tjenestetilbud setter. Selv om det kan by på utfordringer, ber vi likevel om at det i arbeidsplanene for prestene tas hensyn til – og innarbeides – fridager som kompensasjon for tjeneste utført på hellig- og høytidsdager. Tilsvarende ber vi om at disse dagene inngår i beregningen av antall opparbeidede fridager som prester ikke har fått avspasert i oversikten som bispedømmerådene oversender departementet hvert år.

Etter gjeldende fridagsavtale skal prestene har fri to dager i uken. Ut fra dette legger departementet til grunn at dersom en prest har gudstjeneste på en hellig- eller høytidsdag som faller sammen med en av prestens ukentlige fridager, så blir vedkommende kompensert for dette i dag. Etter det vi har fått opplyst har de fleste prester mandag som fast fridag. Dette innebærer at prester som har avholdt gudstjeneste 2. påskedag og 2. pinsedag sannsynligvis har fått kompensert denne tjenesten med en fridag allerede i dag i samsvar med fridagsavtalens bestemmelser om to fri dager i uken. Tilsvarende antar vi har vært tilfelle når 1. juledag, 2. juledag, 1. nyttårsdag, 1. mai og 17. mai faller på dager som opprinnelig var fridager for presten. Dersom 1. juledag, 2. juledag, 1. nyttårsdag, 1. mai og 17. mai faller på en søndag skal gudstjeneste denne dagen heller ikke nå inngå i beregningen av dager som kan avspaseres. Når det gjelder Skjærtorsdag, Langfredag og Kristi Himmelfartsdag vil gudstjeneste på disse dagene, i motsetning til det som gjelder i dag, nå gjennomgående inngå i beregningen av dager som kan avspaseres.
 

Om vikaravtalen

1. februar 2008 ble det inngått særavtale om honorarsatser for enkelttjenester og om særskilt godtgjøring i eget tjenestedistrikt. Med virkning fra 1. mars 2012 endres satsene til:

Gudstjeneste ved prest	kr 2 675
Gudstjeneste ved andre	kr 2 140
Begravelse ved prest	kr 2 140
Begravelse ved andre	kr 1 925
Vigsel	kr 1 925

 

Satsene vil heretter bli regulert 1. januar hvert år i samsvar med regulering av satser i beredskapsavtalen.

Vi minner også om klausulen i vikaravtalen som åpner for at prester kan få kompensert merarbeid innenfor eget tjenestedistrikt. Det framgår av avtalen at vilkåret for kompensasjon er at slik pålagt tjeneste ikke inngår i arbeidsplanen og at prestens samlede tjeneste får et vesentlig omfang utover normalarbeidstiden. I henhold til avtalen er det prosten som etter en konkret vurdering beslutter om vilkåret er oppfylt.

Kompensasjonen kan ytes som særskilt godtgjøring med utgangspunkt i prestens daglønn eller i form av fritid. Tilsvarende kan tjeneste på dager som etter ovenstående kan kompenseres med fridager, i stedet kompenseres med særskilt godtgjøring.

 

Med hilsen Ellen Ur (e.f.)

fung. avdelingsdirektør Ole Bernt Langset seniorrådgiver