I St.meld. nr. 27, Om Kriminalomsorgen pkt. 4.5 Om løslatelse, sies det at dagens prøveløslatelsessystem kan forbedres på en rekke punkter. Stortingsmeldingen nevner særskilt at det er uheldig at innsatte løslates tilnærmet automatisk ved 2/3 tid, at fastsettelsen av tilsyn kan virke tilfeldig og urettferdig, og at oppfølging av brudd på prøveløslatelsesvilkårene ikke er tilstrekkelige.

Fengselsstyret har i den forbindelse besluttet å utferdige et nytt rundskriv som skal erstatte dagens rundskriv Fst 6/88 slik at praksis bringes mer i samsvar med Stortingsmeldingen og den innstrammingen som er drøftet . Rundskrivet omhandler de endringer som det har vært mulig å foreta innenfor dagens regelverk, jf. fengselsloven § 35, 1. punktum jf. fengselsreglementet § 72.11. Forslaget i Stortingsmeldingen om obligatorisk tilsyn for prøveløslatte, korttidsfengsling og beslutningskompetanse ved brudd berøres ikke her. Prøveløslatelsesordningen blir også gjennomgått i arbeidet med ny kriminalomsorgslov.

Fengselsstyret er av den oppfatning at direktørene fortsatt skal ha beslutningsmyndighet vedrørende tidspunktet for prøveløslatelse. En reell mulighet for soning ut over 2/3 tid vil være et nyttig styringsverktøy for direktørene. Rundskrivet gir veiledende retningslinjer for innholdet i direktørens vurdering av løslatelse på prøve, og danner grunnlaget for eventuelle nektelser slik at innsattes rettssikkerhet og mulighet for forutsigbarhet ivaretas.

Etter fengselsloven § 35, 1. punktum jf. fengselsreglementet § 72.11 kan en innsatt som er idømt fengselsstraff løslates på prøve når han har utholdt 2/3 av straffetiden, dog minst 2 måneder. Løslatelse på prøve tilstås ikke hvis omstendighetene gjør løslatelsen utilrådelig, eller den innsattes forhold under frihetsberøvelsen taler imot det.

Hovedregelen skal fortsatt være prøveløslatelse ved 2/3 tid, men løslatelsen skal være en integrert del av fullbyrdelsen. Det innebærer at det i hvert enkelt tilfelle skal foretas en konkret, individuell vurdering av hvorvidt løslatelse på prøve bør innvilges, og hvilke vilkår som skal gjelde i prøvetiden. Det innebærer også at forberedelsen av løslatelsen blir en viktig del av det fengselsfaglige arbeidet.

Retningslinjer for skjønnsutøvelsen

Det skal foretas en helhetsvurdering av om prøveløslatelse skal innvilges. For å sikre en ensartet praksis skal følgende momenter legges til grunn i vurderingen av om det foreligger omstendigheter som gjør løslatelsen utilrådelig.

1. Prøveløslatelse skal normalt ikke finne sted dersom innsatte er anmeldt for en eller flere handlinger som har resultert i en tiltalebeslutning eller begjæring om forhørsrettspådømmelse fra påtalemyndigheten, og som etter loven har en høyere strafferamme enn 1 års fengsel. Anmeldelsen bør normalt ikke referere seg til forhold som ligger lenger tilbake i tid enn 2 år regnet fra tidspunktet for når innsatte har utholdt 2/3 av straffetiden.
3. Prøveløslatelse tilstås som regel ikke dersom innsattes adferd under soningen taler imot det, jf. fengselsreglementet § 72.11, 7. ledd. Det skal særlig legges vekt på om innsatte har gjort seg skyldig i dokumentert, vedvarende dårlig oppførsel, gjentatte eller grove disiplinærbrudd. Enkeltstående forhold bør normalt ikke alene føre til at prøveløslatelse nektes med mindre forholdet anses særlig grovt. Forhold begått tidlig i soningen tillegges mindre vekt. Disiplinærbrudd begått under permisjon eller annet midlertidig fravær fra anstalten eller i institusjon hvor innsatte er plassert etter fengselsloven §§ 12 eller 32, skal inngå i vurderingen. Brudd på fengselsreglementets bestemmelser som er anmeldt, omfattes av pkt. 1.
5. Innsatte som har begått straffbare forhold i prøvetiden ved mer enn to tidligere prøveløslatelser, løslates ikke ved 2/3 tid hvis forholdene ligger mindre enn 2 år tilbake i tid, regnet fra 2/3 tid, og domfelte soner en dom på mer enn 1 års fengsel.
7. Hvis domfelte unnlater å møte til soning til angitt tid, er dette et viktig moment ved vurderingen av om det er tilrådelig å løslate domfelte ved 2/3 tid. Særlig gjelder dette hvis domfelte må pågripes og bringes til anstalten av politiet. Prøveløslatelse på dette grunnlaget kan bare nektes dersom det fremgår klart av domfeltes innkalling at unnlatelse av å møte kan medføre at prøveløslatelse ved 2/3 tid nektes. Domfelte som møter selv, men mindre enn to uker for sent til soning omfattes ikke av dette punktet.
9. Selv om vilkårene i pkt. 1 - 4 er oppfylt, kan innsatte likevel løslates på prøve dersom det foreligger særlige forhold som gjør det sterkt urimelig ikke å løslate innsatte.
11. Motsetter innsatte seg uttrykkelig å bli løslatt på prøve, jf. fengselsreglementet § 72.11, 7. ledd kan direktøren unnlate å løslate innsatte dersom innsattes standpunkt har en akseptabel grunn, f.eks. velbegrunnet frykt for å begå ny kriminalitet i påvente av at tilsyn, arbeid/skole eller bolig etableres. I denne vurderingen bør innsattes kriminelle løpebane være et viktig moment. Videre må det være klart at prøveløslatelsen vil finne sted innen rimelig tid sett hen til gjenstående soningstid. Direktøren kan ikke la være å løslate innsatte som motsetter seg å bli løslatt fordi han/hun har mottatt endelig vedtak om utvisning.
13. For innsatte som er idømt straff og sikring, og som ved statsadvokatens første gangs sikringsbeslutning besluttes sikret i medhold av strl. § 39 nr. 1 e, gjelder hovedregelen om prøveløslatelse ved 2/3 tid.

Ovennevnte oppregning er ikke uttømmende. I helhetsvurderingen av hvorvidt prøveløslatelse skal innvilges eller ikke, må det sentrale punktet være hvorvidt prøveløslatelse totalt sett fremstår som tilrådelig. Momenter som tillegges vekt i vurderingen er om innsatte har en forhistorie og/eller adferd som tilsier at det er en reell fare for at det snarlig begås ny kriminalitet. Det skal legges spesielt vekt på om innsatte har mange forutgående domfellelser, såkalt "gjengangerkriminalitet". I denne vurderingen bør også domfeltes adferd, vilje og evne til endringer inngå som et viktig moment.

Beslutningsmyndighet

Direktøren beslutter tidspunktet for når prøveløslatelsen av innsatte skal finne sted. Beslutningsmyndigheten kan ikke delegeres til daglig leder. Fengselsreglementet § 72.11, 5. ledd vil således få følgende ordlyd:

" § 72.1. Løslating fra fengselsstraff.

§ 72.11. Løslating på prøve etter fengselsloven § 35 første ledd.

En innsatt som er dømt til fengselsstraff, kan løslates på prøve når han, medregnet mulig varetektsopphold, har utholdt to tredjedeler av straffetiden, dog minst 2 måneder. Flere idømte fengselsstraffer som fullbyrdes i sammenheng, regnes sammen ved beregningen av tidspunktet for prøveløslating.

En innsatt som er dømt til fengselsstraff i mer enn 18 år, kan løslates på prøve når han har vært fengslet i minst 12 år.

Subsidiær frihetsstraff utholdes alltid uavkortet. Prøveløslating på idømt fengselsstraff som utholdes i forbindelse med subsidiær frihetsstraff, settes i verk når den subsidiære frihetsstraff er utholdt, eller boten er oppgjort på annen måte.

Fengselsstyret avgjør spørsmålet om prøveløslating hvis den innsatte etter fullbyrdelsen av fengselsstraffen kan undergis sikring eller forvaring.

Ellers avgjøres spørsmålet om prøveløslating av direktøren.

Løslating på prøve bør i alminnelighet ikke finne sted hvis den gjenstående straffetid blir mindre enn 14 dager.

Løslating på prøve tilstås ikke hvis omstendighetene gjør løslating utilrådelig, eller den innsattes forhold under frihetsberøvelsen taler imot det. Løslating på prøve tilstås som regel heller ikke hvis den innsatte ikke ønsker å blir løslatt på prøve.

Spørsmålet om å tilstå prøve etter fengselsloven § 35 annet ledd avgjøres av Fengselsstyret, jf. § 22.18.

Endret ved rundskriv Fst 11/85, Fst 8/87, Fst 6/88 og Fst 4/99".

Fengselsreglementet § 12.1, 4. ledd får følgende ordlyd:

" § 12.1. Anstaltens ledelse.

Anstalt i fengselsvesenet ledes av direktør som Kongen utnevner, jf.

§§ 21.2 og 21.3. Etter Justisdepartementets bestemmelse kan en direktør bestyre flere anstalter i et distrikt.

Avgjørelsene etter dette reglement treffes av direktøren hvis de ikke uttrykkelig er lagt til annen myndighet utenfor anstalten eller til annen tjenestemann ved anstalten.

Direktøren kan overlate til tjenestemenn ved anstalten å treffe avgjørelse i henhold til dette reglement så langt dette er naturlig eller hensiktsmessig. I de tilfelle hvor han har delegert sin myndighet, skal han holde seg underrettet om de beslutninger som blir truffet.

Direktøren kan ikke overlate til andre å treffe beslutningene etter følgende reglementsbestemmelser: §§ 33.2, 35.4 første ledd for så vidt angår refselser etter 35.2, pkt. b - d, 35.7 annet ledd, 36, 57.6, 59.9 tredje ledd, 61.7, 61.8, 61.9, 62.7 første og tredje ledd, 63.4, 63.5, 63.7, 64.5 annet ledd, 64.6, 65.2, 65.3, 72.11, 72.12 og 88 annet ledd i.f.

Gjøremål som tilligger direktøren, og som ikke er omhandlet i dette reglement, fastsettes nærmere i instruks som Fengselsstyret gir.

Endret ved rundskriv G-184/80, Fst 13/86, Fst 6/91 og Fst 7/92. Endret ved rundskriv Fst 11/93 og Fst 4/99".

Saksbehandlingsregler

Direktørens vedtak i sak om prøveløslatelse etter fengselsloven § 35 skal foreligge i god tid før innsatte oppnår 2/3 tid. Før direktøren tar stilling til spørsmålet om prøveløslatelse i de tilfellene hvor det foreligger anmeldelse for nye forhold, skal politiet kontaktes. Vedtaket om løslatelse skal utformes med forbehold, slik at innsatte gis et forhåndsvarsel om eventuelle forhold som kan få konsekvenser for tidspunktet for løslatelse på prøve. Dersom innsatte er anmeldt for nye straffbare forhold, skal direktøren informere politiet om det nøyaktige løslatelsestidspunktet så snart som mulig.

Erfaringer viser at den første tiden etter løslatelsen er den mest kritiske i forhold til tilbakefall. Direktøren må vurdere hvilke innsatte som kan ha behov for tilsyn for å motvirke ny kriminalitet. Dersom det er aktuelt å etablere tilsynsordning skal Kif kontaktes for vurdering av tilsyn og vilkår.

Vurderingen av hvilke vilkår som skal settes for domfelte skal være individuell og konkret i forhold til innsattes kriminalitet. Man minner i denne forbindelse om fengselsloven § 40 om adgangen til å endre prøvevilkår og prøvetidens lengde.

Beslutter direktøren å nekte innsatte løslatelse på prøve, skal løslatelses-spørsmålet vurderes på nytt av direktøren senest innen 2 måneder etter at løslatelsen i medhold av fengselsloven § 35 skulle ha funnet sted. Det skal fremgå av direktørens vedtak når den fornyede vurderingen vil finne sted. Direktøren skal i den fornyede vurderingen bl.a. legge vekt på domfeltes vilje til å endre adferd i anstalten, samt påtalemyndighetens og domstolenes forventede fremdrift i henhold til eventuelle anmeldte forhold. Dersom det etter dette tidspunkt fortsatt er grunnlag for å nekte innsatte løslatelse på prøve, skal spørsmålet vurderes fortløpende av direktøren.

Direktørens avgjørelse kan påklages til Fengselsstyret etter de vanlige reglene. Det bør derfor tilstrebes å treffe avgjørelsen i god tid, slik at klageadgangen blir reell. Soning utover tidspunktet for løslatelse på prøve i medhold av fengselsloven § 35 skal påføres domfeltes soningsattest.

Med dette rundskrivet utgår tidligere rundskriv Fst 6/88. Rundskrivet og endringen av fengselsreglementet § 72.11, 5. ledd og § 12.1 trer i kraft umiddelbart.

Man ber om at de innsatte gjøres kjent med rundskrivet.

Av hensyn til forutberegnelighet for innsatte skal rundskrivet praktiseres lempelig for de innsatte som har mindre enn to måneder igjen til forventet løslatelse.

Med hilsen

Erik Lund-Isaksen

ekspedisjonssjef

Elisabeth Barsett

underdirektør

Saksbehandler:

Kristin Bugge Lyså

førstekonsulent

(cc: Lovtidende, Lovdata)