Fengselsstyret rundskriv Fst 6/97
Jnr. 96/2245 614.5 D UMV/zq 29.12.1997

Fengselsdirektøren
Kontorsjefen
Kriminalomsorg i frihet

Behandling av varetektsinnsatte - herunder særlige tiltak for varetektsinnsatte ilagt restriksjoner

Innledning

Varetektsfengsling er en belastning for dem som rammes. Eneromsopphold (isolasjon) og mangel på menneskelig kontakt kan føre til helseskader. I tillegg medfører pågripelse og etterfølgende fengsling praktiske og akutte problemer i forhold til familie m.v. Varetektsinnsatte som av retten er ilagt brev og besøksforbud eller brev og besøkskontroll (restriksjoner) er spesielt utsatt. Faren for negative og uønskede skadevirkninger er økende dersom varetektsoppholdet blir av lengre varighet.

Fengselsstyret er kjent med at direktørene i stor grad er oppmerksom på den vanskelige situasjonen for varetektsinnsatte ilagt brev og besøksforbud/kontroll. Ulike tiltak er allerede gjennomført i noen fengsler for å avhjelpe og redusere skadevirkninger. Antallet varetektsinnsatte varierer. Praktiske forhold kan begrense iverksettelse av ulike tiltak.

Etter fengselsloven § 14 skal skadelige virkninger av frihetsberøvelsen så vidt mulig forebygges eller bøtes på. Fengselsvesenet må iverksette og prioritere tiltak for å forhindre at skadelige følger av varetektsopphold inntrer.

Fengselsstyret vil i dette rundskriv gi retningslinjer for behandling av varetektsinnsatte. Det fokuseres i pkt. III spesielt på mulige tiltak for å avhjelpe/avdempe skadelige følger av isolasjon og mangel på menneskelig kontakt for de varetektsinnsatte som er underlagt restriksjoner.

Det presiseres at i de tilfelle hvor det er henvist til "politiet" menes formelt påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 55. Det er kun påtalemyndigheten som har kompetanse til å beslutte endring i ilagte restriksjoner. Praktiske henvendelser kan selvfølgelig rettes til politiets tjenestemenn.

I pkt. II gis en kort oversikt over de viktigste gjeldende bestemmelser for varetektsinnsatte.

I pkt. III angis konkrete tiltak og rutiner som direktøren dels skal søke etablert og gjennomført.

Fengselsdirektøren har ansvaret for iverksettelse av tiltakene så langt dette er praktisk mulig innenfor gitte budsjettrammer. Iverksettelse av tiltak/rutiner skal prioriteres høyt og det er viktig at direktøren styrer ressursene slik at oppfølgningen av varetektsinnsatte med restriksjoner blir best mulig. Om nødvendig må direktøren vurdere omprioritering av midler innenfor gitte budsjettrammer.

Utdrag av gjeldende bestemmelser - hovedtrekk

Fengselsvesenet skal forholde seg til og håndheve de forbud/kontrolltiltak retten eller påtalemyndigheten har fastsatt og kan ikke uten forhåndsgodkjennelse fra retten eller politiet endre eller lempe på fastsatte restriksjoner.

Etter fengselsreglementet § 22.5 første ledd skal varetektsinnsatte som hovedregel innsettes i det "nærmeste fengsel" såfremt ikke plassforholdene eller andre grunner gjør det nødvendig eller hensiktsmessig å benytte annet fengsel. Unge innsatte skal settes i et fengsel nær hjemstedet med mindre slik plassering er umulig på grunn av plassmangel eller politiets etterforsking derved i vesentlig grad vanskeliggjøres. Det minnes ellers om bestemmelsen i § 22.5 annet ledd hvor varetektsinnsatte som er ilagt "landsfengselsstraff" - men som ennå ikke har mottatt rettskraftig dom - kan overføres til landsfengsel.

Fengselsloven kap. V og fengselsreglementet kap. 80 har særbestemmelser for personer undergitt varetektsfengsel. Etter fl. § 49 skal innsatte ikke undergis andre innskrenkninger enn de som er nødvendig for å sikre fengslingens øyemed eller for å opprettholde ro og orden i anstalten. Samme bestemmelse er inntatt i fengselsreglementet § 81. Bestemmelsene i fengselsreglementet kap. 50 og 60 får anvendelse på varetektsinnsatte så langt det passer og for såvidt ikke annet følger av kap. 80.

Etter fengselsreglementet § 82 første ledd skal varetektsinnsatte som hovedregel ha adgang til samvær med medinnsatte etter bestemmelsene i § 53, jf. også rundskriv Fst. 12/85. Dette innebærer at disse innsatte skal overføres til ordinære domsavdelinger snarest mulig etter innsettelse og gis de samme tilbud som domsinnsatte med hensyn til fellesskap i fritiden, sysselsetting, lufting, aktiviteter m.v. Direktøren skal prioritere overføring av varetektsinnsatte uten restriksjoner til avdelinger for domsinnsatte såfremt den innsatte ønsker slik overføring. Dersom overføring ikke er mulig skal disse innsatte gis tilsvarende tilbud som domsinnsatte har.

Varetektsinnsatte som ikke ennå er besluttet fengslet, eller som av retten er ilagt brev- og besøksrestriksjoner skal etter fengselsreglementet § 82, annet ledd bare ha adgang til samkvem med andre innsatte dersom politiet samtykker. Fengslet har plikt til å sørge for at disse innsatte ikke gis adgang til fellesskap med en eller flere medinnsatte uten at politiet på forhånd er kontaktet og har gitt sitt samtykke til det.

Bestemmelsene i fengselsreglementet § 53.7 om tilsyn av tjenestemann og helsepersonell gis anvendelse ved utelukking fra fellesskapet etter § 82. annet ledd. Denne bestemmelse vil bli nærmere redegjort for under pkt. III.

Fengselsstyret viser ellers til gjeldende retningslinjer for behandling av barn og ungdom i fengsel - herunder unge varetektsinnsatte - gitt i rundskriv Fst. 12/87. Etter fengselsreglementet § 51.2 skal fengslet rette særlig oppmerksomhet mot unge innsatte og nøye følge den innsattes psykiske og fysiske utvikling og sørge for iverksettelse av nødvendige tiltak for å hindre skade av oppholdet.

III. Tiltak/retningslinjer for å avhjelpe skadelige følger av varetektsopphold - spesielt innsatte ilagt restriksjoner.

Fengselsstyret angir nedenfor tiltak og retningslinjer som kan forhindre/avhjelpe skadelige følger av innsettelse og eneromsopphold.

Varetektsinnsatte uten brev og besøksrestriksjoner skal som hovedregel ha adgang til fellesskap med medinnsatte og få samme tilbud som domsinnsatte snarest mulig etter innsettelsen. (jf. pkt. II sjette avsnitt) Varetektsinnsatte ilagt restriksjoner (og følgelig uten fellesskap med medinnsatte) er spesielt utsatt for skadevirkninger og har størst behov for særlig oppfølgning og tiltak for å dempe skadevirkninger av eneromsopphold. Varetektsinnsatte uten restriksjoner - og som ikke ønsker fellesskap med medinnsatte - vil forøvrig ha samme behov for oppfølgning.

En del av tiltakene har som siktemål å avdekke/avhjelpe praktiske problemer som følge av pågripelse og innsettelse. Disse tiltak får anvendelse på samtlige varetektsinnsatte - også de som ikke er ilagt forbud/kontroll.

Mottak i fengsel

Snarest mulig etter innsettelse skal innsatte gis anledning til samtale med en av fengslets ansatte. Det er spesielt viktig at akutte praktiske problemer som følge av pågripelse og fengsling avdekkes. Den ansatte vil kunne avhjelpe situasjonen ved å bidra til mulige praktiske løsninger - eventuelt formidle problemet til rette instans.

Direktøren bes vurdere å opprette en "kontaktbetjentordning" for varetektsinnsatte i tilfelle hvor dette synes hensiktsmessig for å sikre en forsvarlig oppfølging av innsatte i varetektsperioden. Dette kan spesielt være aktuelt i fengsler hvor antallet varetektsinnsatte til enhver tid er relativt høyt og/eller i tilfelle hvor det kan forventes at oppholdet vil bli av en viss varighet. Ordningen innebærer at en tjenestemann får spesielt ansvar for å ha kontakt med og følge opp en eller flere innsatte. En kontaktbetjentordning bør ha likhetstrekk med den ordning som gjelder for domsinnsatte, men varetektsinstituttets karakter tilsier at oppgavene kan bli av en annen karakter.

Beskjeder/søknader til og fra politiet skal formidles så raskt som mulig.

Varetektsinnsatte skal gis informasjon om fengslet og de regler og rutiner som gjelder. Herunder er det viktig at innsatte gis informasjon om adgangen til å kontakte fengselsprest, helsetjeneste og sosialtjeneste. Fengselsstyret minner om bestemmelsen i fengselsloven § 53 hvor fengslet - etter anmodning - har plikt til å hjelpe en innsatt til å skrive brev til forsvarer, påtalemyndigheten eller dommeren samt hjelp til å sette opp klage til overordnet myndighet.

Varetektsinnsatte med ikke rettskraftig dom skal informeres om adgangen til å søke om foregrepen tvangskraft (soning) etter strpl. § 453.

Utvidet lufting

Etter fengselsreglementet § 61.2 skal innsatte såvidt mulig få oppholde seg i friluft minst en time hver dag. Direktøren bes vurdere utvidet lufting utover 1 time pr. dag for varetektsinnsatte. Innsatte som ikke har fellesskap med medinnsatte skal prioriteres.

Menneskelig kontakt

Varetektsinnsatte ilagt brev og besøksforbud/kontroll undergis et strengere regime enn andre varetektsinnsatte, og det er derfor viktig at tjenestemenn viser en stor grad av imøtekommenhet og yter praktisk hjelp så langt dette er mulig. Fengselsprest, sosialtjeneste og helsepersonell bør kontinuerlig vie disse innsatte særlig oppmerksomhet. Det bør vurderes om det kan avsettes tid til samtaler med innsatte også utenom rutinemessig fastsatte gjøremål. Det forutsettes at vedkommende på forhånd er godt kjent med restriksjonens formål og f.eks. ikke omtaler forhold som kan skade politiets etterforsking.

Kommunikasjon med politiet

Som nevnt er det straffeprosesslovens forutsetning at ilagte restriksjoner ikke skal opprettholdes lenger enn det etterforskingsmessige hensyn tilsier. Fengselsmyndighetene må ha forhåndssamtykke fra politiet i tilfelle hvor det kan være ønskelig med opphevelse/lempning i forbudet/kontrollen.

I praksis hender det ofte at politiet foretar en nyansering av forbudet/kontrollen selv om en varetektsinnsatt er ilagt brev og besøksforbud/kontroll. Politiet kan f.eks. samtykke til besøk fra nærmere angitte personer og at innsatte gis anledning til å se visse TV/radio programmer. Det skjer også at politiet samtykker til fellesskap med medinnsatte - eventuelt et begrenset fellesskap. Lempninger skjer dels etter politiets eget initiativ - og dels etter forespørsel fra fengslet. Det er spesielt viktig at fengslets tjenestemenn eller øvrige ansatte (f.eks helsepersonell) melder fra til ledelsen hvis særlige forhold tilsier at opphevelse/lempning bør skje. I tilfelle hvor etterforskingen trekker ut i tid kan det være grunn til å ta opp spørsmålet om opphevelse/lempning av restriksjoner med politiet - selv om særlige forhold ikke gjør dette påkrevet.

Direktøren må etablere rutiner som sikrer kommunikasjon med politiet i tilfelle hvor det synes særlig påkrevet med opphevelse/lempning av restriksjonene. Hvis det blir gitt samtykke skal politiet bekrefte dette skriftlig.

Fremstillinger

Pågripelse og fengsling medfører ofte akutte praktiske og følelsesmessige problemer i forhold til familie, herunder innsattes barn m.v. Så lenge en person er varetektsfengslet er det politiet som skal samtykke til og gjennomføre eventuelle fremstillinger utenfor fengslet, jf. fengselsreglementet § 89.1.

Fengslets ansatte skal forelegge spørsmålet om innvilgelse av fremstilling(er) for politiet hvor innsatte oppgir et berettiget behov for dette, hvor dette synes formålstjenlig eller vil kunne redusere skadevirkningene (ikke minst psykisk) for den innsatte.

6. Tilsyn av tjenestemann og helsepersonell (herunder lege)

Fengselsreglementet § 53.7 om tilsyn av tjenestemann og helsepersonell gjelder hvor en varetektsinnsatt helt er utelukket fra, eller har vesentlig innskrenket fellesskap. Dette følger av den generelle henvisning til § 53 i fengselsreglementet § 82 første ledd.

Varetektsinnsatte som ikke har fellesskap med medinnsatte skal tilses flere ganger daglig av tjenestemann. Oppmerksomheten skal særlig rettes mot innsatte som det på grunn av helsetilstanden eller forholdene forøvrig er grunn til å frykte kan pådra seg skade under opphold i enerom.

Etter fengselsreglementet § 53.7 annet ledd skal fengselslegen uten ugrunnet opphold underrettes om utelukking eller vesentlig innskrenking i fellesskapet. Fengselslegen skal derfor snarest mulig etter innsettelse informeres om innsettelse av en pågrepet person eller vareteksinnsatt ilagt forbud/kontrolltiltak. Legen bør samtidig få informasjon om forhold som kan ha betydning for vurderingen av helsetilstanden eller eventuelle skadevirkninger av oppholdet. Lege skal tilse innsatte snarest hvis opplysninger tyder på at innsatte er syk eller hvis innsatte eller tjenestemann ber om det. Ved akutt- tilfelle må vanlig legevaktsordning benyttes. Innsatte skal tilses av helsepersonell så lenge innskrenkningen av fellesskapet vedvarer. Det er opp til fengselslegen å bestemme hvordan tilsynet skal gjennomføres. Helsepersonalet skal omgående varsle fengselsledelsen hvis innsattes fysiske eller psykiske helsetilstand tilsier opphevelse/lempning i tiltaket eller iverksettelse av andre tiltak, jf. § 53.7 siste ledd. Fengselsledelsen må deretter omgående underrette politiet om de helsemessige skader tiltaket påfører innsatte og be vurdert om kan lempes på forbudet/kontrollen.

Direktøren må etablere sikre oppfølgingsrutiner i samarbeid med helsetjenesten.

Dersom innsatte ønsker kontakt med privat lege må det legges til rette for dette, jf. fengselsreglementet § 85, første ledd.

Sysselsetting.

Sysselsetting kan redusere skadevirkningene av eneromsopphold. Det er en forutsetning at varetektsinnsatte selv ønsker sysselsetting.

Direktøren bes legge forholdene til rette for at varetektsinnsatte uten fellesskap/innskrenket fellesskap med medinnsatte tilbys sysselsetting, jf. fengselsreglementet § 84 annet ledd. Fremskaffelse av sysselsettingstilbud skal prioriteres høyt. Dette kan dreie seg om enklere arbeidsoppgaver, monteringsarbeid m.v.

Aktiviteter /studier/lesestoff

Aktiviteter av ulik art kan også bidra til å avhjelpe fysiske og psykiske skadevirkninger av eneromsopphold.

Direktøren skal tilrettelegge forholdene slik at tjenestemenn eller andre ansatte ( f.eks. fritidsleder/idrettsleder) kan ta innsatte ilagt restriksjoner med på deltagelse i aktiviteter av ulike slag. (trim, spill m.v.)

Det er viktig at innsatte motiveres og gis adgang til å utføre selvstudier, brevkurs e.l.

Videre skal innsatte- via bibliotektjenesten - gis tilbud om lesestoff som ikke omfattes av et eventuelt forbud.

Fengslet bør forespørre politiet om aktiviteten kan gjennomføres i fellesskap - eventuelt i begrenset fellesskap - med andre innsatte som ikke er varetektsfengslet i samme sak. Politiet må informeres om at en av fengslets tjenestemenn skal være til stede under hele aktiviteten eller om den skal utføres uten tjenestemannens tilstedeværelse. I tilfelle hvor innsatte uttrykker særlig behov for menneskelig kontakt skal politiet forespørres om samtykke.

Direktøren bes vurdere muligheten av å tilby varetektsinnsatte deltagelse i programmer som den innsatte kan ha behov for og dra nytte av. (samtalegrupper, kriminalitetsrelaterte programmer e.l.) Hvis fengslet har tilbud om programvirksomhet bør varetektsinnsatte motiveres til deltagelse. For varetektsinnsatte som er ilagt restriksjoner må politiet på forhånd samtykke til deltagelse hvor programmet skjer i samvær med andre innsatte.

Telefonering

Etter strpl. § 186 første ledd har en pågrepet eller fengslet person rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer.

Fengselsreglementet § 64.9 har bestemmelser om begrensninger på samtalenes varighet og kontrolltiltak. Disse bestemmelser gjelder ikke for telefonsamtaler mellom varetektsinnsatte og forsvarer, jf. fengselsreglementet § 64.9 sjette ledd.

Det er spesielt viktig at fengslet utviser fleksibilitet overfor avvikling av ønskede telefonsamtaler fra varetektsinnsatte slik at de også kan få kontakt med forsvarer utenom vanlig kontortid. I tilfelle hvor en vareteksinnsatt er ubemidlet bør fengslet dekke utgiftene til nødvendige telefonsamtaler med forsvarer.( Det vises her til brev av 20.12.93 fra Fengselsstyret til fengselsdirektørene.)

Brev/besøk

Brev til og fra varetektsinnsatte som er ilagt brev forbud/kontroll skal alltid forelegges politiet for avgjørelse av om det skal utleveres eller sendes, jf. fengselsreglementet § 87. Hvis politiet nekter utlevering eller avsendelse skal fengslet forholde seg til dette. Brev skal oversendes politiet også i tilfelle hvor en varetektsinnsatt er ilagt brevforbud.

Direktøren skal sørge for at oversendelse av brev til politiet for kontroll skjer så raskt som mulig etter at brev er mottatt.

Fengselsmyndighetene må forholde seg til ilagte restriksjoner på besøk, jf. fengselsreglementet § 88. Avvikling av besøk forutsetter derfor forhåndssamtykke fra politiet.

I tilfelle hvor varetektsinnsatte er ilagt besøkskontroll må fengslet snarest mulig etter mottatt ønske om besøk kontakte politiet for å treffe nærmere avtale om gjennomføringen av besøket. (avklaring av hvilken grad av kontroll som skal iverksettes, lengden på besøket m.v.)

I tilfelle hvor varetektsinnsatte er ilagt besøksforbud bør fengslets tjenestemenn forespørre politiet om besøk likevel kan avvikles hvor helsemessige eller andre grunner sterkt taler for det. (f.eks. hensynet til kontakt med ektefelle/barn) Avvikling av besøket forutsetter at politiet ut fra etterforskingsmessige hensyn anser besøk ubetenkelig og gir sitt samtykke. Ved besøk av innsattes barn er det spesielt viktig at fengslet - i samråd med politiet - legger forholdene best mulig til rette ved besøket.

Fengslet kan etter nærmere avtale med politiet avvikle besøket og forestå kontrollen etter gjeldende regler i fengselsreglementet § 64 om besøk. Det må på forhånd avklares med politiet hvilke kontrolltiltak som er nødvendige. Av praktiske grunner avvikles besøkene oftest i fengslet men det hender at politiet avvikler besøk på politikammeret.

Fengslet skal purre på politiet hvor "brev og besøkshenvendelser" ikke er avklart innen rimelig tid.

Visitortjeneste

Etter fengselsreglementet § 64.5 kan faste besøkende gis anledning til å besøke innsatte.

Direktørene bes i samråd med politiet (og aktuelle visitorer) vurdere muligheten for at denne tjeneste også kan tilbys varetektsinnsatte - spesielt de som er ilagt brev og besøksrestriksjoner. En eventuell besøkstjeneste vil forutsette at politiet finner dette ubetenkelig og at varetektsinnsatte selv ønsker slikt besøk.

Samtlige tjenestemenn, helsepersonell og øvrige ansatte bes gjort kjent med innholdet av dette rundskriv.

Etter fullmakt

Erik Lund-Isaksen
ekspedisjonssjef

Kari Meling
underdirektør

Saksbehandler:
Unni Mette Vårdal
rådgiver