G-02/2017 – Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – tilknytningskrav i saker om familieinnvandring

Justis- og beredskapsdepartementet har gjort endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften, utlf.). Ny § 9-9 utdyper utlendingsloven (utl.) § 51 tredje og fjerde ledd om at en søknad om familieinnvandring kan avslås dersom familielivet kan utøves i et trygt land som familien samlet sett har sterkere tilknytning til.

1.             INNLEDNING

På bakgrunn av forslag i Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) vedtok Stortinget å innføre et tilknytningskrav for rett til familieinnvandring, jf. utl. § 51 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsen gjelder referansepersoner som har oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av beskyttelsesbehov, men som ennå ikke har fått permanent oppholdstillatelse. Forskriftens § 9-9 regulerer nærmere vurderingen av tilknytning til et trygt og tilgjengelig tredjeland, samt unntak fra tilknytningskravet.

2.             TRYGT TREDJELAND

Det er en forutsetning for avslag etter utl. § 51 tredje ledd at landet familien henvises til å leve sammen i, er trygt. Dette innebærer at referansepersonen eller søkeren ikke risikerer forfølgelse i det aktuelle landet, jf. utl. § 28 første ledd bokstav a, eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utl. § 28 første ledd bokstav b. Det bemerkes at tilknytningskravet ikke gjelder dersom familielivet må utøves i en flyktningleir, jf. utlf. § 9-9 tredje ledd bokstav a.

Det aktuelle landet må «respektere flyktninger og asylsøkeres grunnleggende rettigheter». Landet må følgelig også være trygt i den forstand at personer ikke blir returnert til forfølgelse. En indikasjon på at landet respekterer flyktninger og asylsøkeres grunnleggende rettigheter kan f.eks. være at det har undertegnet og etterlever FNs flyktningkonvensjon og lignende folkerettslige avtaler, eller at det har utøvd en praksis over lengre tid som viser dette. Den humanitære situasjonen i landet er ikke relevant for vurderingen av om landet kan anses som trygt, men det vil være et moment i vurderingen av hvorvidt det i en konkret sak skal gjøres unntak fra tilknytningskravet, jf. punkt 5.

Det aktuelle landet må være tilgjengelig gjennom trygg og lovlig innreise. Dette innebærer at referansepersonen og ev. medfølgende barn må ha, eller vil kunne få, nødvendige reisedokumenter og ev. innreisevisum mv. til landet de skal utøve familielivet i. Det innebærer også at familien må kunne passere grensen til det aktuelle landet og ev. transittland uten å risikere å bli sendt videre til forfølgelse.

3.             KRAV TIL OPPHOLDSGRUNNLAG I HJEMLAND/TREDJELAND

Bestemmelsen stiller ikke krav til at søkeren har oppholdstillatelse i landet familien har tilknytning til. Unntaksvis kan det tenkes å være tilstrekkelig at familien kan utøve familieliv i et land uten formell oppholdstillatelse der. Dette forutsetter at familien vil bli behandlet som innvandrere med oppholdstillatelse, herunder ha tilgang til grunnleggende rettigheter, som skolegang for barn på lik linje med andre barn i det aktuelle landet, tilgang til arbeidsmarkedet og helsetjenester mv.

Det må foreligge en reell mulighet for familien, herunder felles barn eller særkullsbarn som referansepersonen har omsorg for og bor fast med i Norge, til å kunne bosette seg i landet. Dette innebærer at regelverket må åpne for at familiemedlemmene vil kunne få  formell oppholdstillatelse eller lignende status i landet, men det kreves ikke at norske myndigheter kan fastslå at en søknad om familiegjenforening e.l. vil bli innvilget i tredjelandet. For at søknaden skal kunne avslås på dette grunnlaget, må imidlertid norske myndigheter sannsynliggjøre at det er et realistisk alternativ for familien å kunne fortsette familielivet i det aktuelle landet.

4.             TILKNYTNINGSKRAVET

Det skal foretas en vurdering av familiens tilknytning til det aktuelle landet sammenlignet med tilknytningen til Norge, bl.a. med vekt på familiens botid, språk, utdannelse, arbeid, slektninger og nettverk. Opplistingen i bestemmelsens første ledd er ikke uttømmende. Botid som asylsøker – både i Norge og i tredjelandet – er relevant. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i den konkrete vurderingen av tilknytningskravet. Det må legges mer vekt på barns tilknytning gjennom oppholdstid, enn voksnes. Tilknytningskriteriene skal bare vurderes dersom det eksisterer et trygt land som det er realistisk at familien kan utøve familielivet i, jf. bestemmelsens første ledd. Dette innebærer at det kun skal brukes ressurser på å vurdere tilknytningskravet i saker hvor det er grunn til å anta at dette kan få avgjørende betydning for sakens utfall.

5.             UNNTAK FRA TILKNYTNINGSKRAVET OG SKJØNNSVURDERINGEN

Bestemmelsen er en skjønnsmessig «kan»-regel. Unntak fra tilknytningskravet kan gjøres i særlige tilfeller. Dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, skal det kun være en snever adgang til likevel å innvilge søknad om familieinnvandring.

Denne adgangen kan benyttes i særlige tilfeller der en anvendelse av bestemmelsen vil få meget urimelige konsekvenser og vil kunne stride mot våre internasjonale forpliktelser, herunder FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 8. Dette vil f.eks. være aktuelt dersom referansepersonen og ev. medfølgende barn i Norge ved en henvisning til å utøve familielivet i det aktuelle landet vil komme i en situasjon som ville kvalifisert for oppholdstillatelse i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 38. Innvilgelse etter en skjønnsmessig vurdering kan særlig være relevant i saker som omfatter barn. I slike saker skal hensynet til barnets beste være grunnleggende. Det må vurderes om barnets tilknytning til Norge, behov for stabilitet, helsesituasjon mv., holdt opp mot bl.a. barnets fremtidige omsorgssituasjon og den sosiale og humanitære situasjonen i landet det er aktuelt å henvise til, tilsier at det vil være urimelig å kreve at familielivet utøves der.

6.             OVERGANGSBESTEMMELSER OG IKRAFTTREDELSE

Tilknytningskravet skal gjelde søknader om familieinnvandring som er innlevert etter at endringene i utl. § 51 og utlf. § 9-9 trer i kraft. Endringene trer i kraft 1. juli 2017.

 

Med hilsen

Terje Sjeggestad e.f.
ekspedisjonssjef

Nina E. D. Mørk
avdelingsdirektør

 

 

Vedlegg:        Endringsforskrift