G-09/2012 – Ikrafttredelse – endring i utlendingsforskriften – plikt til å inneha Schengenstandardisert oppholdskort, grenseboerbevis mv.

Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda
Nr.	Vår ref	Dato
G-09/2012	201200212	6.7.2012

G-09/2012 – Ikrafttredelse – endring i utlendingsforskriften – plikt til å inneha Schengenstandardisert oppholdskort, grenseboerbevis mv.

 

1.              INNLEDNING

Justis- og beredskapsdepartementet har gjort endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr.1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Endringene trer i kraft 15. august 2012.

Endringene slår fast at det er plikt til å legge frem oppholdskort som dokumentasjon på lovlig oppholdstillatelse, plikt til å ta vare på oppholdskortet og en plikt til å melde fra om tap av kort. Når kortet er tapt har utlendingen plikt til å anskaffe nytt kort.

Det er også gjort endringer i adgangen for russiske borgere fra Barentsregionen til å drive torghandel uten oppholdstillatelse. Adgangen til slik torghandel utvides til inntil to uker per måned, men likevel ikke mer enn 28 dager per kalenderår. Videre endres varigheten av innreisevisum etter utlendingsforskriften § 3-13 første ledd fra syv dager til inntil 90 dager.

2.             BAKGRUNN

Gjennom Schengen-samarbeidet ble det i 2002 innført ensartet dokumentasjon for opp-holdstillatelse i form av en oppholdsetikett som ble limt inn i utlendingens reisedokument, jf. rådsforordning (EF) nr. 1030/2002. I rådsforordning (EF) nr. 380/2008, som gjør endringer i 2002-forordningen, ble det vedtatt at dagens oppholdsetiketter skal erstattes av et oppholdskort som inneholder elektronisk lagret biometri i form av fotografi og fingeravtrykk. Dette innebærer at alle som får oppholdstillatelse i Norge får utstedt et Schengen-standardisert oppholdskort med biometri. Nye regler i utlendingsloven og utledningsforskriften for gjennomføring av ordningen med oppholdskort ble satt i kraft 20. mai 2012, mens nye regler for gjennomføring av ordningen om grenseboerbevis, ble satt i kraft 29. mai 2012.

Formålet med å innføre biometri i Schengen-standardiserte oppholdskort var at det skapes sikrere dokumentasjon for at utlendingen har oppholdstillatelse. Det blir dermed vanskeligere å forfalske en oppholdstillatelse eller å benytte et reisedokument med oppholdsetikett som tilhører andre. Dette vil kunne bidra til å forebygge og bekjempe ulovlig innvandring og ulovlig opphold.

Regler om Schengen-standardiserte oppholdskort er inntatt i utlendingsloven. I § 64 a synliggjøres bruk av oppholdskort. Lovens § 100 a gir hjemmel for opptak og lagring av biometrisk personinformasjon (fotografi og fingeravtrykk) i oppholdskortet. Bestemmelsen regulerer også adgang til innsyn, retting og sletting av informasjon i oppholdskortet. Lovens § 100 b gir hjemmel for å innhente biometrisk personinformasjon til kontroll av fremlagt oppholdskort, samt regler om sletting av slik informasjon i denne forbindelse. I § 108 er det inntatt regler om straff for å hindre misbruk av oppholdskortet.

Den 2. november 2010 ble avtale om grenseboerbevis mellom Norge og Russland undertegnet, heretter kalt grenseboerbevisavtalen, og 29. mai 2012 trådte avtalen og regelverket knytte til den i kraft. Innbyggerne i grensenære områder på norsk og russisk side kan etter søknad få utstedt et grenseboerbevis. Innehavere av grenseboerbevis som bor i det norske grenseområdet gis tillatelse til innreise og opphold – hver gang i inntil 15 dager – i grenseområdet i Russland. På samme måte gis innehavere av grenseboerbevis som bor i det russiske grenseområdet, tillatelse til å reise inn og oppholde seg – hver gang i inntil 15 dager – i grenseområdet i Norge. Grenseboerbevisene som utstedes av norske myndigheter til russiske borgere, utstedes som standardiserte oppholdskort. Det vises for øvrig til G-3/2012 datert 11. mai 2012 om ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften i forbindelse med innføring av Schengen-standardiserte oppholdskort og grenseboerbevis.

Underveis i arbeidet med regelverksendringene som er nevnt ovenfor, fant departementet behov for å innføre ytterligere bestemmelser i utlendingsforskriften om oppholdskort og grenseboerbevis. Disse fremgår av departementets høringsbrev datert 19. mars 2012, og danner grunnlag for endringer som nå er vedtatt.

3.              NÆRMERE OM ENDRINGENE

3.1         Plikt til å fremlegge oppholdskort mv.

Ordningen med oppholdskort forutsetter at det skal gjelde en plikt for utlendingen til å dokumentere lovligheten av oppholdet, ved å legge frem oppholdskortet for kontrollerende myndigheter. Det ble også forutsatt i lovproposisjonen, Prop. 59 L (2011-2012), at en slik plikt skulle presiseres i forskriften, og denne plikten gjennomføres nå ved ny § 12-16. Overtredelse av plikten er gjort straffbar ved en tilføyelse i straffebestemmelsen i § 18-13 annet ledd.

Plikten til å fremlegge oppholdskort som dokumentasjon for oppholdstillatelsen vil gjelde i de tilfeller det er hjemmel for å kreve dokumentasjon på lovlig opphold. Dette vil være ved alminnelig utlendingskontroll etter utlendingsloven § 21, kontroll ved grensepassering etter utlendingsloven § 15 og i forbindelse med behandling av sak et-ter utlendingsloven.

3.2         Plikt til å ta vare på oppholdskortet, melde fra ved tap, innlevering mv.

I lovproposisjonen ble det forutsatt at det gis en forskriftsbestemmelse om at utlending som får utstedt oppholdskort, plikter å ta vare på dokumentet så det ikke kommer uvedkommende i hende, og at vedkommende plikter å melde fra dersom kortet går tapt eller på annen måte kommer bort. Dette gjennomføres ved ny § 12-17, og overtredelse av plikten til å melde fra om tap, og plikten til å anskaffe et nytt kort, er gjort straffbar ved en tilføyelse i straffebestemmelsen i § 18-13 annet ledd.

Utlendinger som forlater landet er ikke pliktig til å levere inn oppholdskortet før avreise. Dette fordi utlendingen vil kunne trenge dokumentasjon på lovlig opphold ved transitt på reisen.

3.3         Russiske torghandlere

Adgangen for russiske borgere fra Barentsregionen til å drive torghandel uten oppholdstillatelse utvides til inntil to uker, men likevel ikke mer enn 28 dager per kalenderår, jf. nytt 1-1 syvende ledd. Det gjelder fortsatt et vilkår om at det foreligger samtykke til å drive torghandel fra vedkommende kommune, og det er meldeplikt for politiet. Videre vil torghandleren ha behov for visum, eventuelt grenseboerbevis der det er aktuelt. Forslaget er blant annet begrunnet i et ønske om å legge til rette for samarbeid over grensene i nord.

3.4         Utvidet varighet av innreisevisum til utlending som er innvilget oppholdstillatelse i Norge

I høringsbrevet ble det foreslått å utvide varigheten av innreisevisum (såkalt D-visum) fra 7 dager til inntil 120 dager. Begrunnelsen for forslaget var å sikre at utlendinger som innvilges oppholdstillatelse for en kortere periode, har tilstrekkelig dokumentasjon for lovlig opphold mens oppholdskortet produseres og sendes til vedkommende. Utlendingen kan for eksempel ha behov for å foreta reise til andre Schengen-land, eller foreta reiser ut av Schengen-området for så å returnere til Norge.

Etter innspill i høringsrunden er det besluttet at innreisevisumets varighet bare skal kunne økes til inntil 90 dager. Det må avgjøres i praksis hvor langt tidsrom det er hensiktsmessig og nødvendig å gi innreisevisum for, samt vurdere om tidsrom for innreisevisum bør differensieres utfra ulike praktiske behov for ulike søkergrupper. Rett til å arbeide i perioden fra registrering hos politiet til oppholdskortet mottas dokumenters ved å fremvise vedtaket fra utlendingsmyndighetene. For utlending som skal være i Norge i mindre enn 90 dager vil det ikke være aktuelt å utstede innreisevisum av lengre varigheten enn den innvilgede oppholdstillatelsen. Videre understrekes det at utlendingen fortsatt vil ha plikt til å møte for politiet innen en uke etter innreise, jf. utlendingsloven § 19, jf. utlendingsforskriften § 4-22.  Det minnes om at brudd på denne plikten kan straffes i henhold til utlendingsloven § 108 annet ledd.

3.5         Tekniske endringer- ny bestemmelse om grenseboerbevis

Grenseboerbevisavtalen er inntatt som vedlegg 19 til utlendingsforskriften. Avtalen omhandler de nærmere vilkår for grenseboerbevis. I ny § 3-1 a er avtalens mest sentrale vilkår for innvilgelse av grenseboere inntatt. Dette for å synliggjøre vilkårene.

Det vil være mulig for grenseboere å inneha både Schengen-visum og grenseboerbevis. Fordi det vil være ulike rutiner ved innreise, og grunnlagene gir ulike rettigheter, må grenseboeren før innreise velge om han eller hun vil benytte grenseboerbeviset eller visum som innreisegrunnlag til Norge. Det fremgår derfor av bestemmelsen om grenseboerbevis at det er en forutsetning for å benytte seg av de rettigheter som grenseboerbevis gir, at grenseboeren har benyttet grenseboerbeviset som innreisegrunnlag ved grensepasseringen. I følge avtalen er eneste godkjente grensepasseringssted Storskog. Dette fremgår klart av ny § 3-1 a annet ledd.

Det er foretatt en endring i § 3-1 bokstav n om unntak fra visumplikt for personer med grenseboerbevis, ved at det er tatt inn en henvisning til den nye generelle bestemmelsen om grenseboerbevis for å tydeliggjøre hvilke rettigheter det her er snakk om.

 

Med hilsen

 

Birgitte Ege (e.f.)
fung. ekspedisjonssjef

                                                                   Anne Kari Braathen
                                                                   seniorrådgiver

 

 

Vedlegg: Endringsforskrift

 

Kopi m/vedlegg:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet
Utenriksdepartementet
Politidirektoratet