G-12/2011 Ikrafttredelse - endringer i utlendingsforskriften §§ 1-4 og 1-5 (medfølgende familie til diplomater mv)

1. Innledning

Justis- og politidepartementet har gjort endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) §§ 1-4 og 1-5. Endringene trer i kraft 01.12.2011.

Den viktigste endringen er at det ikke lenger kreves at familiemedlemmer av diplomater mv. (jf. forskriftens § 1-5 første ledd, jf. § 1-4 første ledd) må gi avkall på immunitet for å kunne ta arbeid og drive ervervsvirksomhet i Norge.

I tillegg er det foretatt noen mindre endringer:

• det er presisert i forskriftens § 1-4 tredje ledd og § 1-5 tredje ledd at også annen myndighet enn Utenriksdepartementet kan tilmelde og akseptere aktuelle utlendinger, og legge frem erklæring om vedkommendes status,
• det er slått fast i § 1-5 annet ledd at oppholdstillatelse som nevnt i bestemmelsen skal gis dersom det følger av overenskomst med fremmed stat,
• det er presisert i § 1-5 tredje ledd at slik tillatelse opphører når referansepersonens ansettelsesforhold avsluttes (tilsvarende gjelder oppholdstillatelse som nevnt i § 1-5 fjerde ledd).

2. Bakgrunn

Etter utlendingsforskriften § 1-5 første ledd er ektefelle, samboer og forsørget barn av diplomater unntatt fra utlendingslovens krav om oppholdstillatelse for å kunne oppholde seg i Norge ut over tre måneder uten å ta arbeid. Dersom familiemedlemmet ønsker å arbeide i Norge, kan vedkommende søke om oppholdstillatelse med rett til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet, jf. forskriftens § 1-5 annet ledd. I ny utlendingsforskrift, som trådte i kraft 1. januar 2010, ble det inntatt et krav om at medfølgende familiemedlemmer må oppgi sin strafferettslige immunitet for å få slik tillatelse (“[d]ersom det er gitt avkall på immunitet i henhold til Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem for forhold som knytter seg til vedkommendes arbeid eller oppdrag”).

I Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev av 16. februar 2009 ble det nye vilkåret begrunnet slik:

«Den diplomatiske immuniteten bør således ikke utstrekkes til å omfatte handlinger familiemedlemmet foretar seg som ledd i utøvelsen av lønnet arbeid. Dersom vedkommende opptrer klanderverdig i arbeidsforholdet, bør de alminnelige bestemmelser om straffe- og sivilrettslig ansvar, ha anvendelse.»

3. Forslaget i høringsbrevet

De foreslåtte endringene i utlendingsforskriften ble, sammen med diverse andre forslag om endringer i utlendingsloven og -forskriften, sendt på høring 27. april 2011[1]. Fire høringsinstanser uttalte seg, og alle disse støttet i hovedsak de foreslåtte endringene. Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utenriksdepartementet (UD) hadde diverse merknader og forslag knyttet til den praktiske gjennomføringen av forslagene.

Justisdepartementet har på denne bakgrunn gjennomført endringene som foreslått i høringsbrevet.

4. Nærmere om endringene

Avkall på immunitet

Justisdepartementet har i samråd med Utenriksdepartementet kommet til at vilkåret om avkall på immunitet ikke var formålstjenlig. Det er av hensyn til Norges diplomatiske samarbeid med andre stater viktig å legge til rette for at diplomaters familiemedlemmer kan arbeide under oppholdet i Norge. Rekruttering til utenrikstjenesten forutsetter ofte at arbeidstakeren kan ta med familien, og et krav om oppgivelse av immunitet kan medføre problemer med å finne ansatte som ønsker utstasjonering i Norge. Tilsvarende vilkår oppstilles for øvrig ikke i dansk, svensk eller finsk rett.

Justisdepartementet bemerker at oppgivelse av immunitet etter forskriftens § 1-5 annet ledd bare har relevans for straffbare forhold. Det følger av Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem artikkel 37, jf. artikkel 31 nr. 1 bokstav c, at den aktuelle personkretsen ikke kan påberope seg sivilrettslig immunitet for forhold knyttet til yrkesaktivitet. Det bemerkes også at bestemmelsene i utlendingslovens kapittel 13 (EØS-kapitlet) ikke gjelder for diplomater mv. og deres familiemedlemmer, jf. forskriftens § 19-2 første ledd bokstav b. Bortfall av vilkåret vil derfor ha betydning også for familiemedlemmer som er EØS-borgere.

Andre endringer i forskriftens §§ 1-4 og 1-5

Da rett for familiemedlemmer til diplomater mv. til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet i riket unntaksvis kan følge direkte av overenskomst med fremmed stat, har Justisdepartementet presisert i forskriften at det i slike tilfeller skal gis slik tillatelse, jf. § 1-5 annet ledd nytt annet punktum.

Videre har vi presisert i forskriftens § 1-5 tredje ledd første punktum at også annen norsk myndighet enn Utenriksdepartementet kan utstede erklæring som dokumenterer utlendingens status, jf. første ledd, hvoretter også annen norsk myndighet er gitt kompetanse til å motta tilmelding og akseptere utlendingen. Tilsvarende tilføyelse er gjort i forskriftens § 1-4 tredje ledd annet punktum.

Det er videre inntatt i forskriftens § 1-5 tredje og fjerde ledd at tillatelsen uansett opphører samtidig med referansepersonens ansettelsesforhold. Dette for å sikre at familiemedlemmets (avledede) tillatelse ikke gis varighet etter at referansepersonens tilknytningsforhold til riket er avsluttet, da det ikke kan utelukkes at referansepersonens ansettelsesforhold opphører på et tidligere tidspunkt enn forutsatt da familiemedlemmet fikk tillatelsen.

Med hilsen 

Nina E. D. Mørk e.f.
avdelingsdirektør

                                                                                        Sigurd Bårdvik
                                                                                        rådgiver                                                                                                                                       

Lenke til: Endringsforskrift