I Innledning

Justisdepartementet viser til rundskriv G-52/97 om ny lov om pass. Departementet har i dag fastsatt forskrifter til passloven. Passforskriften følger som vedlegg til dette rundskrivet.

Tidligere praksis og retningslinjer vil i stor utstrekning videreføres.

Forskriften, med unntak av § 5 første og annet ledd om fingeravtrykk i pass, trer i kraft 1. januar 2000.

II Kommentarer til de enkelte bestemmelser

§ 1 Personlig fremmøte

Passøker skal som hovedregel møte personlig hos passmyndigheten ved søknad om pass. Når særlig grunner foreligger kan det gjøres unntak fra kravet om personlig fremmøte. Det er en uttrykkelig forutsetning at identitetskontrollen likevel kan foretas på betryggende måte.

§ 2 Søknaden

Bestemmelsen innebærer ingen endringer i forhold til dagens praksis.

§ 3 Underskrift

Passøknaden skal undertegnes av søkeren i nærvær av den som tar i mot søknaden. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet i § 1 om personlig fremmøte. Kravet om underskrift skal være med på å sikre at passet utstedes til rett person.

Kravet om at søknaden og eventuelt passboken skal undertegnes gjelder ikke den som ikke kan skrive sitt navn, enten dette skyldes et handicap eller at søkeren ikke har lært å skrive.

Departementet har fastsatt en nedre aldersgrense på 10 år for når et barn anses gammelt nok til å undertegne søknad/passbok. Det avgjørende er ikke om barnet faktisk kan skrive navnet sitt, men om det har utviklet en personlig håndskrift som kan være med på å sikre identifisering.

Dersom passøker ikke kan skrive sitt navn, eller er under 10 år, skal det angis «Not able to sign» i feltene for undertegning. Foreldre skal etter dette ikke underskrive på vegne av sine barn. Foreldre med foreldreansvar må dog gi sitt samtykke til passutstedelse ved å gi sin underskrift i passøknaden, jf. § 3 fjerde ledd.

§ 4 Fotografi

Kravene til fotografiet er motivert ut fra at fotografiet skal være best mulig egnet til identifisering. Bakgrunnen for at fotografiet bør være tatt i halvprofil slik at såvel nesens profil som formen på ett av ørene synes, er at passøkerens karakteristika da fremkommer best mulig. Normalt vil disse karakteristika forbli uendret gjennom passets gyldighetstid.

Når det gjelder bruk av hodeplagg på fotografiet, har departementet i rundskriv G-83/82 og G-4/85 gitt Sikher og muslimer anledning til på nærmere bestemte vilkår å bruke turban på passfotografiet. Forskriftene åpner for at også andre kan bruke hodeplagg på passfotografiet, dersom det foreligger særskilte grunner. Det er et krav at hodeplagget ikke tildekker noe av ansiktet eller mer av hodet enn det som er nødvendig.

§ 5 Fingeravtrykk

Av hensyn til en best mulig identifisering av barn, er det stilt krav om fingeravtrykk i pass til barn under 8 år. Det vil, spesielt ved kontroll av spedbarns pass, være vanskelig å foreta en sikker identitetskontroll på bakgrunn av fotografiet. Fingeravtrykk vil derfor være av stor betydning ved utstedelse av pass til barn. Bestemmelsen vil likevel ikke tre i kraft før departementet bestemmer det. Ikrafttredelsen forutsetter bl.a. at man har funnet frem til tilfredsstillende tekniske løsninger med fingeravtrykk i maskinlesbare pass.

Når det gjelder passøkere som på grunn av sin religiøse overbevisning ikke vil la seg fotografere, kan det utstedes pass med fingeravtrykk i stedet for fotografi. Passøker må i slike tilfelle gjøres uttrykkelig oppmerksom på faren for at utenlandske myndigheter ikke godtar pass uten fotografi.

Departementet har besluttet at det ikke lenger skal være krav om fingeravtrykk i sjømannspass.

Justisdepartementet har ikke fastsatt regler i medhold av passforskriften § 5 siste ledd.

§ 6 Innlevering av pass

Bestemmelsen er en videreføring av dagens praksis om at en person bare skal ha ett pass. I tilfelle der passøker er avhengig av innstemplet visum og oppholdstillatelse i tidligere utstedt pass, kan dette beholdes etter utlevering av nytt pass, om nødvendig uten å bli makulert. Justisdepartementet antar imidlertid at det i de fleste tilfelle vil være tilstrekkelig ved makulering ikke å gjennomhulle de viseringssider der visa er innstemplet.

Dersom passet er tapt skal det fylles ut tapsmelding og redegjøres for hva som er gjort for å få passet tilbake. Dersom passet er ødelagt må passøker gi en forklaring på hvordan dette er skjedd.

§ 7 Dokumentasjon for identitet og statsborgerskap

Det er av helt vesentlig betydning ved utstedelse av norsk pass å sørge for at passet gir uttrykk for passinnehaverens korrekte identitet. Det er således påkrevet å benytte ressurser til å sikre tilstrekkelig kontroll av søkers identitet. Hvilke krav som må stilles, må til en viss grad veies opp mot hensynet til rask publikumsbehandling.

Forskriften § 7 angir hvilken dokumentasjon som skal sikre at pass utstedes til rett person. Kravene er ikke de samme ved første gangs utstedelse som ved fornyelse.

Det er i forskriften gitt klare regler om hvilken dokumentasjon som kreves, men passmyndigheten må til en viss grad selv vurdere når den har god nok sikkerhet for at passøker er den hun eller han gir seg ut for å være.

Ved fornyelse av pass ikke senere enn 3 måneder etter gyldighetstidens utløp er det tilstrekkelig med fremleggelse av det tidligere passet.

Ved første gangs utstedelse av pass og ved fornyelse senere enn 3 måneder etter gyldighetstidens utløp, skal passøkeren dokumentere sin identitet med gyldig førerkort eller med annet minst like sikkert identitetskort påført bilde og fødselsnummer. Passmyndigheten kan i slike tilfelle i tillegg kreve at søkeren fremlegger fødsels- eller dåpsattest. I tillegg til nevnte dokumentasjon bør passmyndigheten også kreve at passøker fremlegger skriftlig forsikring fra en myndig norsk person om at passøkers opplysninger er korrekte. Den som leverer forsikringen må være til stede ved identitetskontrollen og må dokumentere sin egen identitet ved gyldig norsk pass. Bestemmelsen bør imidlertid praktiseres med kulanse frem til Justisdepartementet har fått informert publikum om de nye retningslinjene.

Ved søknad om pass til umyndige stilles samme krav til legitimasjon for den som møter sammen med den umyndige som for passøkeren.

Dersom passøker ved vigsel har endret sitt navn og navneendringen ikke fremgår av fremlagt dokumentasjon, kan passmyndigheten kreve at søkeren fremlegger vigselsattest. Dersom utenlandsk vigselsattest fremlegges, og navneendringen ikke er ført inn i folkeregisteret, bør passøker henvises til folkeregisteret for utstedelse av ny fødselsattest.

Dersom passøker ved navnebevilling har endret navn uten at dette fremgår av godkjent legitimasjon, skal navnebevillingen fremlegges.

Tidligere utenlandske statsborgere skal fremlegge statsborgerbrev som dokumentasjon på sitt norske statsborgerskap.

Hvis mulig, skal det fremlegges dokumentasjon som viser søkerens fødselssted dersom dette er utenfor riket.

I de tilfelle hvor passøker bor eller oppholder seg i utlandet kan passmyndigheten kreve at det fremlegges erklæring fra bostedslandet på at passøker ikke har ervervet statsborgerskap i dette landet. Dette er spesielt aktuelt dersom det er tvil om vedkommende har ervervet slikt statsborgerskap. Dersom slik erklæring ikke kan skaffes, kan passmyndigheten kreve at passøker legger frem en egenerklæring på at vedkommende ikke har ervervet nytt statsborgerskap.

§ 8 Passutstedelse til barn under 18 år

Denne bestemmelsen er en presisering av passloven § 4 om at pass ikke skal utstedes uten samtykke av den eller de som har foreldreansvaret. Det må legges frem dokumentasjon som viser hvem som har foreldreansvaret. Dersom foreldrene er eller har vært gift, er foreldreansvaret delt. Det vil i slike tilfelle være tilstrekkelig at det fremlegges vigselsattest. Dersom foreldreansvaret er fastsatt ved dom, vedtak eller avtale, skal dette bekreftes ved at det fremlegges kopi av dom, vedtak eller avtale, eller eventuelt en utskrift fra folkeregisteret.

Dersom foreldrene ikke er gift, skal foreldreansvaret dokumenteres ved en utskrift fra folkeregisteret.

Dersom en annen enn foreldrene er verge for barnet det søkes pass for, skal vergeoppnevnelsen bekreftes ved dom eller lignende.

§ 9 Fødselsnummer

Fødselsnummer er passøkers fødselsdato med tillegg av personnummer. Departementet har tidligere uttalt at personnummeret bør oppgis, men at rubrikken kan stå åpen. Da man anser personnummeret som en viktig del av grunnlaget for identifisering av passinnehaver, har departementet besluttet at hele fødselsnummeret skal innføres i passet.

Dersom fødselsnummer ikke er tildelt, kan søkeren eller passmyndigheten fremsette krav om dette overfor Sentralkontoret for folkeregistrering.

§ 10 Kontroll av passøkerens opplysninger

Justisdepartementet understreker viktigheten av at den fremlagte dokumentasjonen og fotografiet undersøkes nøye. Dokumentasjonen skal undersøkes med tanke på ekthet. Opplysninger skal kontrolleres opp mot DSP.

§ 11 Ekstrapass

Denne bestemmelsen er en videreføring av departementets praksis fastsatt i retningslinjer i rundskriv G-42/81. Mer enn ett ekstrapass kan utstedes dersom passøker kan dokumentere at han eller hun har behov for det. Departementet vil understreke at det også i andre tilfeller enn når det foreligger tjenstlige grunner kan utstedes ekstrapass. Det kan f.eks være behov for ekstrapass ved besøk til familie i utlandet.

Det sentrale edb-baserte passregisteret som er i ferd med å bli opprettet i forbindelse med innføring av maskinlesbare pass kan foreløpig bare registrere ett ekstrapass. I politidistrikter som utsteder maskinlesbare pass, må ytterligere ekstrapass inntil videre utstedes som nødpass.

§ 12 Fellespass

Denne bestemmelsen er en videreføring av tidligere praksis. Departementet understreker viktigheten av at hvert enkelt reisemedlem medbringer eget identitetskort med fotografi. Reiselederen må videre gjøres oppmerksom på at vedkommende selv er ansvarlig for å undersøke med myndighetene i det eller de land gruppen skal reise til hvorvidt fellespass aksepteres som gyldig reisedokument.

§ 13 Gyldighetstid for pass

De fastsatte bestemmelser om gyldighetstiden for pass til barn er i overensstemmelse med forskrift av 19. juni 1997 nr. 624 som oppheves ved ikrafttredelsen av denne forskriften. Gyldighetstiden for pass til barn under 5 år skal være 2 år, for pass til barn mellom 5 og 10 år skal gyldighetstiden være 3 år og for pass til barn mellom 10 og 16 år skal gyldighetstiden være 5 år.

Etter barneloven § 43 a fjerde ledd kan ikke den av foreldrene som ikke har foreldreansvar reise til utlandet med barnet uten samtykke fra den som har foreldreansvar. Etter barneloven § 43 fjerde ledd annet punktum kan retten gi den av foreldrene som ikke har foreldreansvar tillatelse til utenlandsreise med barnet når det er åpenbart at barnet vil komme tilbake. Barnets pass skal i slike tilfelle gis en gyldighetstid som er påkrevet for å gjennomføre reisen, med mindre forelderen med foreldreansvar samtykker i utstedelse av pass med gyldighetstid som fastsatt i forskriften § 13 første ledd. Departementet viser for øvrig til rundskriv G-15/98 pkt. 4.

Dersom passinnehaver i løpet av passets gyldighetstid antas å kunne miste sitt norske statsborgerskap, skal passets gyldighetstid begrenses slik at det får gyldighetstid frem til det tidspunkt hvor vedkommende antas å kunne miste sitt statsborgerskap.

For en del personer som har søkt og fått innvilget norsk statsborgerskap kan det ta noe tid før de blir løst fra sitt tidligere statsborgerskap. Norsk statsborgerskap vil i slike tilfeller gis på vilkår av at vedkommende innen en bestemt tid blir løst fra sitt tidligere statsborgerskap. I slike tilfeller kan passets gyldighetstid begrenses ned til ett år.

Ekstrapass gis gyldighetstid for den tid det er dokumentert behov for slikt ekstrapass, dog ikke utover 2 år.

Gyldighetstiden for nødpass og fellespass begrenses til det tidsrom som er nødvendig for å gjennomføre reisen.

Etter forskriften § 13 syvende ledd kan passmyndigheten, som et alternativ til passhindring, begrense passets gyldighetstid i den utstrekning som finnes påkrevet. Dette er en ny bestemmelse og representerer en mellomløsning mellom å treffe vedtak om passhindring etter passloven § 5 tredje ledd e, jf. § 7 første ledd e fordi passøker tidligere ikke har oppbevart pass betryggende.

Justisdepartementet legger til grunn at det vil kreves noe mindre for å utstede pass med begrenset gyldighetstid etter forskriftens § 13 syvende ledd enn å treffe vedtak om passhindring etter de ovennevnte bestemmelser i passloven. Det vises til passloven § 5 siste ledd om at passhindring ikke må vedtas uten at forholdsmessigheten er nøye vurdert. Utstedelse av pass med begrenset gyldighetstid er langt mindre inngripende enn vedtak om passhindring. Justisdepartementet finner således grunn til å understreke at forskriftens § 13 syvende ledd er knyttet opp til de kriterier som er fastsatt i passloven og at forskriftens § 13 syvende ledd bare vil få betydning ved vurdering av forholdsmessigheten.

Bestemmelsen om at passmyndigheten kan forlenge gyldighetstiden for pass med inntil 3 måneder er i overenstemmelse med tidligere passinstruks og dagens praksis.

Følgende rundskriv vil ved forskriftens ikrafttredelse oppheves:

G-42/81 av 10. februar 1981 om ekstrapass. G-83/82 av 11. mars 1982 om passfotografier for indere som tilhører Sikhreligionen. G-4/85 av 9. januar 1985 om muslimers bruk av hodebekledning på passfoto. G-140/92 av 19. oktober 1992 om forlengelse av gyldighetstiden for pass. G-170/92 av 9. desember 1992 om utstedelse av pass til barn av ugifte mødre.

III Forslag om nytt passgebyr

Justisdepartementet har overfor Stortinget fremmet forslag om endring av passloven og rettsgebyrloven. Dersom forslagene vedtas av Stortinget vil passgebyrene med virkning fra 1. januar 2000 være kr. 360 for voksne og kr. 150 for barn under 16 år. Justisdepartementet vil komme tilbake til dette så snart Stortinget har tatt stilling til lovforslagene.

• linkdoc012005-994015#docForskrifter om pass (passforskriften)

Etter fullmakt

Magnar Aukrust
avdelingsdirektør

Steinar Talgø
underdirektør

Saksbehandler:

Unni Norum
førstekonsulent

Lagt inn 11. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen