G–04/2012 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – Innhenting av opplysninger fra offentlige organer

Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Politidirektoratet
Utenriksdepartementet

Nr. G-04/2012

Vår ref 201104746

Dato 22.06.2012

 

 

G–04/2012 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – Innhenting av opplysninger fra offentlige organer

 

1. Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet har gjort endring i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften).

Endringene trer i kraft 23.06.2012.

Endringene gir nødvendige hjemler for at utlendingsmyndighetene skal kunne innhente informasjon fra andre offentlige organer etter ul. § 84, slik den lyder etter 23.06.2012.

Forslag til forskriftsendringer ble sendt på høring i brev fra Justisdepartementet av 17.06.2011.

 

2. Bakgrunn

Stortinget har vedtatt en ny § 84 i utlendingsloven, som trer i kraft 23. juni 2012. Bestemmelsen lyder:

§ 84 Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for offentlige organer

Dersom det organet som behandler en sak etter loven her, anser det som nødvendig for opplysning av saken, kan organet, uten hinder av taushetsplikt, pålegge følgende organer å utlevere opplysninger om utlendinger eller andre loven gjelder for:

a) barnevernmyndighetene,

b) kommunene i tilknytning til introduksjonsprogrammet,

c) Statens lånekasse for utdanning,

d) arbeids- og velferdsforvaltningen,

e) ligningsmyndighetene, og

f) politiet.

Kongen skal i forskrift gi nærmere regler om hvilke organer som kan be om opplysninger etter første ledd, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes.

Bakgrunnen for og behovet for lov- og forskriftsendringene fremgår av Prop. 95 L (2011-2012), jf. særlig kapittel 2 og 3. Innhenting av informasjon med hjemmel i ul. § 84 forutsetter at det i forskrift spesifiseres hvilke organer som kan be om opplysninger etter bestemmelsen, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes, jf. bestemmelsens annet ledd. Slik spesifisering fremgår av forskriftsendringens §§ 17-7a til 17-7f.

 

3. Samarbeid med andre etater

Informasjonsutveksling med hjemmel i bestemmelsene krever et godt samarbeid mellom utlendingsforvaltningen og avgiverorganet, slik at utlendingsforvaltningen kan utforme presise anmodninger om informasjon, noe som innebærer minst mulig ressursbruk for begge parter og sikrer at det utleveres mest mulig relevant informasjon. Form og innhold på informasjonsutvekslingen bør i størst mulig grad være avklart på forhånd mellom organene etter definerte kriterier.

Det presiseres i denne sammenheng at listen over offentlige organer i utlendingsloven § 84 omfatter både statlige og kommunale grener av forvaltningen når ikke annet er spesifisert.

 

4. Særlige regler om taushetsplikt

Noen av organene utlendingsforvaltningen gis hjemmel til å innhente informasjon fra, har særlige bestemmelser i lov angående taushetsplikt som presiserer eller avviker fra forvaltningslovens regler. Hvorvidt utlendingsforvaltningen vil bli bundet av de særlige bestemmelsene når de innhenter informasjonen, beror på en tolkning av det aktuelle regelverket.

For ordens skyld presiseres det at der utlendingsforvaltningen har informasjonen fra andre kilder også, for eksempel der det følger av opplysninger gitt av en søker og informasjon innhentes for å ha kontroll med at man har korrekt og oppdatert informasjon, vil de alminnelige reglene om taushetsplikt gjelde.

 

5. Opplysningsplikten gjelder uansett hvem som har rapportert inn opplysningene

Bestemmelsene i utlendingsforskriften pålegger offentlige organer å utlevere informasjon om utlendingen, eventuelt referansepersonen, uavhengig av hvem som har rapportert inn opplysningene til det offentlige organet. Ofte vil det være det offentlige organet selv som har registrert opplysningene, for eksempel vedtak om tildeling av ytelser etter folketrygdloven, eller det kan være utlendingen selv, for eksempel oppgitt navn og adresse til barnevernmyndighetene, men det kan også være andre som har rapportert inn opplysningene, for eksempel arbeidsgivers innrapportering av utlendingens/refe­ran­se­personens inntekt til ligningsmyndighetene. Avgiverorganets opplysningsplikt gjelder uansett hvem som har rapportert inn opplysningene om utlendingen/referanse­personen.

 

6. Informasjon til den informasjonen gjelder

En forutsetning for at den som informasjonen gjelder, skal kunne ivareta sine rettigheter etter loven (blant annet personopplysningsloven), er at vedkommende er kjent med at utlendingsforvaltningen innhenter opplysningene. Det forutsettes derfor at utlendingsforvaltningen informerer den det gjelder på hensiktsmessig måte, der dette er mulig. Dette vil typisk kunne gjøres ved at det informeres om mulig informasjonsinnhenting på søknadsskjemaer og lignende, der utlendingsmyndighetene har hjemmel til å innhente informasjon ved behandlingen av en søknad. Etter forholdene kan det også være relevant å samtidig påpeke at informasjon også kan innhentes etter at søknaden eventuelt er innvilget, for eksempel for å vurdere om en tillatelse bør tilbakekalles.

 

7. Forholdet til politiregisterlovens regler

Departementet viser til at politiet i stor utstrekning kan ha plikt (jf. påtaleinstruksen § 5-13) eller rett (jf. blant annet strpl. § 61c første ledd nr. 6) til å utlevere informasjon. Disse bestemmelsene vil i stor grad videreføres i ny politiregisterlov § 30 og ny politiregisterforskrift §§ 9-6 og 10-14. Politiets plikt eller rett til å gi informasjon vil bestå også når utlendingsforvaltningen anmoder om informasjon, og dette regelverket vil derfor kunne fungere som et supplement til utlendingsloven og -forskriftens regler om informasjonsinnhenting. Det vises til særmerknaden til utlendingsloven § 84 i Prop. 95 L (2011-2012) kapittel 11 (s. 17 annen kolonne) om hvordan de to regelverkene vil virke sammen.

Departementet vil presisere at politiets adgang til å utlevere vandelsopplysninger til politiet som del av utlendingsforvaltningen, er foreslått regulert i ny politiregisterforskrift § 9-5.

 

8. Vandelsopplysninger iht. § 17-7 f

Endringsforskriften § 17-7 f annet ledd fastsetter hva som skal anses som vandelsopplysninger i henhold til bestemmelsen. Første punktum fastsetter at politiets opplysningsplikt omfatter «opplysninger om hvorvidt utlendingen har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. også politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1», dvs. forhold som kan fremgå av en politiattest. Departementet presiserer at dette er en henvisning til innholdet i en politiattest; opplysningene fra politiet skal ikke gis i form av en politiattest. Forskriften fastsetter ikke noen formkrav for opplysningene.

 

Med hilsen
Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef

Birgitte Ege
avdelingsdirektør

 

Vedlegg: Endringsforskriften