Dok. 8-forslag om endelig effektuering av UDIs utvisningsvedtak
Tolkningsuttalelse | Dato: 18.03.2005 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Saksnummer: 2005/02238 EO ATV |
Dato: 18.03.2005 |
Dok. 8-forslag om endelig effektuering av UDIs utvisningsvedtak
Vi viser til telefax 18. mars 2005 vedlagt et Dok. 8-forslag (ennå ikke nummerert) om endelig effektuering av UDIs utvisningsvedtak av Faraj Ahmad Nasjumuddin alias Mulla Krekar. Kommunaldepartementet reiser spørsmål om kommunalministeren vil være bundet av forslaget dersom det vedtas av Stortinget.
Forslaget lyder:
”Stortinget ber Regjeringen benytte sin instruksjonsrett ovenfor Utlendingsnemnda for å effektuere vedtaket om utsendelse av Faraj Ahmad Nasjumuddin alias Mulla Krekar umiddelbart.”
Det er lagt opp til at forslaget eventuelt skal vedtas av Stortinget i plenum.
Stortinget kan som utgangspunkt gjennom plenarvedtak pålegge regjeringen å gjøre noe (eller ikke gjøre noe) i saker som det i utgangspunktet er opp til regjeringen å avgjøre, jf. Dok nr. 14 (2002–2003) (Frøiland-utvalget) s. 88 sp. 2 og Innst. S. nr. 270 (2002–2003) s. 29 sp. 1.
Stortinget kan imidlertid ikke ved plenarvedtak gi instrukser som strider mot formell lov. Det følger av at lovvedtak har høyere trinnhøyde enn plenarvedtak, jf. Dok. nr. 14 (2002–2003) (Frøiland-utvalget) s. 90 sp. 2 og Innst. S. nr. 270 (2002–2003) s. 30 sp. 2.
Dette gjelder uansett om den formelle loven inneholder materielle regler, regler om personell kompetanse (regler om hvem som har myndigheten til å treffe avgjørelse i en sak) eller regler om saksbehandlingen.
Stortinget kan dermed ikke gjennom et anmodningsvedtak instruere regjeringen om å opptre i strid med bestemmelser for eksempel utlendingsloven eller forvaltningsloven. Stortinget kan heller ikke gi instrukser om å fatte vedtak som strider mot internasjonale konvensjoner som gjelder som formell norsk lov, slik tilfellet er for eksempel med den europeiske menneskerettskonvensjon med visse tilleggsprotokoller (jf. menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 § 2 nr. 1). Heller ikke statsråden vil være bundet av slike instrukser.