Generelt - Spørsmål om adgangen til delt ikraftsetting av lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)

Saksnr. 200209890 EP CER
Dato: 22.11.2002

Spørsmål om adgangen til delt ikraftsetting av lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)

Vi viser til brev 19. november 2002 der Helsedepartementet blant annet ber Lovavdelingen vurdere hvorvidt det er rettslige skranker for å gjennomføre en delt ikraftsetting av loven, eller om dette i så fall forutsetter en lovendring.

Etter utdypende telefonsamtale mellom rådgiver Erik Helstad i Helsedepartementet og fung. lovrådgiver Carl E. Roberts i Lovavdelingen er det presisert at man i tilfelle tenker seg en delt ikraftsetting slik at loven trer i kraft som planlagt 1. januar 2003 for den offentlige helsetjenesten, jf. § 6 andre ledd, mens den ikke trer i kraft til dette tidspunkt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten, og som derfor må tegne forsikring, jf. § 8. Bakgrunnen for at man vurderer slik delt ikraftsetting er at det viser seg vanskelig for de private yterne av helsehjelp å få tegnet forsikring.

Det går frem av pasientskadeloven § 20 at ”loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer”. Dette er den vanlige ordlyden som er brukt i lovbestemmelser som delegerer til Kongen å fastsette ikrafttredelse av en lov, når man ikke har tenkt særskilt på delt ikraftsetting.

Ordlyden er ikke klar, men stenger heller ikke for en løsning med delt ikrafttredelse. Spørsmålet om delt ikrafttredelse er ikke vurdert i forarbeidene til loven.

Lovavdelingen uttalte i en sak fra 1965 (jnr. 390/65 E) at  ”i de tilfeller det på forhånd har vært forutsett et behov for delt iverksetting, har vi pleid å ta inn en uttrykkelig bestemmelse om det i loven. Også uten en slik uttrykkelig bestemmelse har imidlertid synspunktet vært at Kongen kan foreta en delt iverksettelse, når en slik oppdeling ikke antas å være i strid med lovgivers vilje p.g.a. rettsreglenes indre sammenheng.”

Dette synspunktet er også reflektert i veiledningen Lovteknikk og lovforberedelse (utgitt av Justisdepartementets lovavdeling, mars 2000) punkt 7.3.3 på side 110. Det blir her uttalt at ”det trolig er adgang til særskilt ikraftsetting av klart avgrensede bestemmelser dersom:

- det er behov for det, og

- sammenhengen mellom rettsreglene ikke taler mot” (vår kursivering her).

I dette tilfellet var det på forhånd ikke forutsett noe behov for delt ikraftsetting. Behovet har imidlertid meldt seg i ettertid og henger bl.a. sammen med endringer i proposisjonen under stortingsbehandlingen, jf. Innst.O. nr. 68 (2000-2001). Spørsmålet er om det i dette tilfellet er mulig å foreta en iverksetting av klart avgrensede bestemmelser, som ikke har en slik indre sammenheng at det kan antas å stride mot lovgiverviljen å sette i kraft særskilt.

De fleste av lovens bestemmelser gjelder både for skader voldt i den offentlige helsetjenesten og i helsetjeneste utenfor det offentlige. De to ordningene er også omtalt sammen i flere bestemmelser, jf. f. eks. §§ 6 , 9 og 15. Det vil derfor være vanskelig å la klart avgrensede bestemmelser tre i kraft særskilt. Man vil i praksis måtte la loven tre i kraft særskilt for den offentlige helsetjenesten, tidligere enn utenfor den offentlige helsetjenesten. Dette er etter vår mening et så spesielt arrangement at en lovhjemmel for delt ikraftsetting må anses nødvendig. Vi foreslår til overveielse følgende ordlyd i § 20 nytt annet punktum:

”Loven kan settes i kraft særskilt for den offentlige helsetjenesten og for helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten.”

Vi forutsetter at Helsedepartementet selv vurderer hva slags helsehjelp som ikraftsettingen bør kunne utsettes for.