GI–02/2012 Instruks om endring av utvisningspraksis for søkere som får sin asylsøknad avslått etter utlendingsloven § 32

Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep 0032 OSLO
Nr.	Vår ref	Dato
GI – 02/2012	201107897	21.05.2012
GI – 02/2012 Instruks om endring av utvisningspraksis for søkere som får sin asylsøknad avslått etter utlendingsloven § 32

 

1. Innledning
Departementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 76 andre ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolking, skjønnsutøving og prioritering av saker.

Formålet med denne instruksen er å endre utvisningspraksis i saker der eneste grunnlag for utvisning er at personen har nektet for å ha søkt beskyttelse, søkt visum eller avgitt fingeravtrykk i et annet land og søknad om beskyttelse samtidig er avslått etter utlendingsloven § 32 første ledd (saker som nektes realitetsbehandlet i Norge fordi søkeren har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, eller kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet).

2. Bakgrunn
Etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a kan en utlending utvises når han grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i utlendingsloven, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket. Etter dagens praksis utvises alle utlendinger som feilaktig har nektet for å ha søkt beskyttelse, søkt visum eller avgitt fingeravtrykk i et annet land etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a. Disse anses for å ha «gitt vesentlige uriktige eller åpenbart villedende opplysninger».

UDI har i brev av 3. november 2011 foreslått at praksis endres slik at man går bort fra å fatte utvisningsvedtak der søknad om beskyttelse er avslått etter utlendingsloven § 32 første ledd og der eneste grunnlag for utvisning er at personen har nektet for å ha søkt beskyttelse, søkt visum eller avgitt fingeravtrykk i et annet land. UDI mener at endringen vil frigi ressurser fra disse utvisningssakene som vil kunne korte ned den totale saksbehandlingstiden i sakene. Kortere saksbehandlingstid vil igjen kunne føre til raskere uttransport av personer som får avslag, og dermed frigjøre mottaksplasser og -midler som igjen vil komme asylsøkerne som skal få sin søknad realitetsbehandlet i Norge til gode.

Departementet samtykker til UDIs forslag. Effektivitetshensyn kan i noen særlige tilfeller begrunne at man unnlater å utvise, og dette kan særlig være aktuelt der de allmennpreventive hensynene ikke gjør seg sterkt gjeldende. Det er etter departementets vurdering grunn til å anta at utvisning i disse sakene har liten allmennpreventiv effekt. Det er sjeldent søkerne selv som opplyser om de forhold som fører til at sakene behandles etter Dublinforordningen. Det er primært de rutinemessige fingeravtrykkssøkene i Eurodac som avslører om en utlending har oppholdt seg i et annet land som deltar i Dublinsamarbeidet. Med innføringen av VIS, vil man i tillegg enkelt kunne sjekke om visum er utstedt av et annet Schengenland. Departementet legger til grunn at endringen vil gi en betydelig effektiviseringsgevinst. 

3. Instruks
Departementet instruerer om at der søknad om beskyttelse behandles etter utlendingsloven § 32 første ledd, kan UDI unnlate å utvise utlendingen dersom eneste grunnlag for utvisning er at personen har nektet for å ha søkt beskyttelse, søkt visum eller avgitt fingeravtrykk i et annet land.

Instruksen gjelder kun for søknader om beskyttelse som blir avslått etter utlendingsloven § 32 første ledd, det vil si saker som nektes realitetsbehandlet i Norge fordi søkeren har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, eller kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet eller av en annen nordisk stat, eller som har hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt, og hvor utlendingen vil få en søknad om beskyttelse behandlet. Utvisningspraksis i søknader om beskyttelse som realitetsbehandles i Norge etter de ordinære reglene, herunder utlendingsloven § 28 og § 38, forblir uendret av denne instruksen.

Praksisendringen innebærer ikke en generell oppmykning av praksis i utvisningssaker. Den gjelder kun for de tilfellene der eneste grunnlag for utvisning er at personen har nektet for å ha søkt beskyttelse, søkt visum eller avgitt fingeravtrykk i et annet land som deltar i Dublinsamarbeidet. Andre brudd på utlendingsloven, som for eksempel forsøk på å manipulere fingeravtrykk, bruk av falske dokumenter, straffbare handlinger og de øvrige utvisningsgrunnlagene som følger av utlendingsloven § 66, skal det fremdeles reageres med utvisning uavhengig av hvilken bestemmelse en søknad om beskyttelse behandles etter.

Departementet presiserer at endringen av utvisningspraksis som følger av denne instruksen, ikke er til hinder for at UDI kan opprette utvisningssak ved en senere anledning dersom nye omstendigheter skulle tilsi det. Departementet presiserer også viktigheten av at UDI fortsatt foretar en konkret vurdering i hver enkelt sak av hvorvidt det skal opprettes utvisningssak, sett hen til hvilke overtredelser utlendingen har begått.

4. Evaluering
Departementet ønsker at det foretas en evaluering av ordningen innen ett år. Evalueringen vil bli initiert av departementet.

 

Med hilsen

Thor Arne Aas e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                      Birgitte Ege
                                                                      avdelingsdirektør

 

 

Kopi:
Utlendingsnemnda
Utenriksdepartementet
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Politidirektoratet
Politiets utlendingsenhet
NOAS