Instruks om ileggelse av bestemt oppholdssted og meldeplikt for personer som er utvist av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, men vernet mot retur

Politidirektoratet
Postboks 8051 Dep
0031 OSLO

 

1.   INNLEDNING

Justis- og beredskapsdepartementet viser til lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og Justis- og beredskapsdepartementets alminnelige instruksjonsrett. Begrensningene i instruksjonsadgang som følger av utlendingsloven §§ 76 og 128 kommer ikke til anvendelse på instruksen.

Denne instruksen gjelder anvendelsen av utlendingsloven § 105 d (meldeplikt/bestemt oppholdssted) overfor personer som er utvist av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, men er vernet mot utsendelse etter lovens § 73. Instruksen omfatter også utlending som er utvist etter utlendingsloven av 1988 fordi de utgjør en trussel mot rikets sikkerhet. Rikets sikkerhet er en grunnleggende nasjonal interesse.

2.   BAKGRUNN

Utlendingsloven § 105 første ledd bokstav d slår fast at personer hvis eneste grunnlag i Norge er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73 (såkalt non-refoulement), kan pålegges bestemt oppholdssted. I Ot. prop. 75 (2006 - 2007) avsnitt 5.9.3 understrekes det at § 105 ikke er en hjemmel for fengsling, men innebærer at utlendingen kan pålegges å bo for eksempel på et mottak eller i en bestemt kommune eller fylke. Det presiseres at dette kan skje uavhengig av om vedkommende er gitt oppholdstillatelse etter lovens § 74 eller ikke.

Pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted etter § 105 første ledd bokstav d er nærmere regulert i utlendingsforskriften § 18-12. Det fremkommer her at slike pålegg kan besluttes dersom vedkommende utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Videre er det presisert at det kan pålegges både meldeplikt og bestemt oppholdssted, jf. § 18-12 annet ledd. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd at pålegg om bestemt oppholdssted blant annet kan gå ut på at utlendingen skal bo på en bestemt adresse, f.eks. et mottak e.l., eller i en bestemt kommune, politidistrikt eller annet naturlig avgrenset sted. Pålegget kan også gå ut på at utlendingen pålegges å oppholde seg i en bestemt kommune, politidistrikt eller annet naturlig avgrenset område.

3.    FORMÅL OG VURDERING

Formålet med å pålegge bestemt oppholdssted og eventuelt meldeplikt overfor personer som er utvist av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, er blant annet å gi politiet bedre mulighet for kontroll med utlendingen og begrense mulighetene til å samarbeide med og drive rekruttering til miljøer som kan utgjøre en sikkerhetstrussel.

Departementet vil sikre at politiet gjør aktiv bruk av hjemmelen for å pålegge bestemt oppholdssted og meldeplikt, og i pkt. 4 nedenfor er det derfor fastsatt at det som hovedregel skal gis slikt pålegg.

Med grunnlag i formålet med instruksen er det også fastsatt at pålegg om bestemt oppholdssted som hovedregel skal gjelde oppholdssted utenfor de større byene og omegn. Dette gir mer oversiktlige forhold, mindre rekrutteringsgrunnlag og reduserte muligheter for kontakt med miljøer og personer – herunder tilreisende fra inn- og utland – som kan utgjøre en fare for samfunnet.

Formuleringen «som hovedregel» innebærer at det skal skje en konkret vurdering. Unntak vil for det første gjelde dersom et pålegg, herunder pålegg om oppholdssted utenfor de store byene, i den konkrete saken vil vanskeliggjøre politiets arbeid og dermed virke mot sin hensikt.

Videre kan det forekomme unntakstilfeller hvor et pålegg ikke vil være forenlige med utlendingsloven § 99, som slår fast at et tvangsmiddel bare kan brukes når det er tilstrekkelig grunn til det og ikke når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep. Det vises i denne sammenheng også til utlendingsforskriften § 18-12 siste punktum, som slår fast at «det angitte oppholdsstedet skal ikke begrense bevegelsesfriheten mer enn det som er nødvendig for å ivareta de hensyn som begrunner pålegget». I vurderingen av hva som anses som «tilstrekkelig grunn» etter § 99, anser departementet det som saklig å legge vekt på behovet for å få en viss kontroll med personen pålegget gjelder – blant annet for å avverge den risikoen vedkommende kan representere. Det samme gjelder hensynet til at norske myndigheter lettere skal få tak i vedkommende ved behov.

Departementet understreker at det er tale om personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, og at det dermed må svært tungtveiende grunner til for at pålegg om bestemt oppholdssted og eventuelt meldeplikt vil være uforholdsmessig. 

Departementet nevner for øvrig at brudd på pålegg om bestemt oppholdssted/meldeplikt etter utlendingsloven § 105 er straffbart etter utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a. 

4.   INSTRUKS

1. Departementet instruerer om at personer som er utvist fordi de utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, men som er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73, som hovedregel skal pålegges bestemt oppholdssted, eventuelt også meldeplikt.
2. Når det gis pålegg om bestemt oppholdssted må plassering vurderes særskilt ut fra sakens art. Det skal som hovedregel pålegges oppholdssted utenfor de større byene og omegn. 

Med vennlig hilsen
Thor Arne Aass
ekspedisjonssjef 

Knut Fosli
avdelingsdirektør

Kopi til

Utlendingsdirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste